Erfaring med en egoistisk barnefar?

[AnonymBruker]

Jeg er gravid for første gang i en alder av 31 år. Det er rart hvordan man begynner å se partneren i et annet lys med en gang testen er positiv. 

Før har jeg satt pris på at han løper og holder seg i form. Men nå ser jeg at han blir grinete og kaller seg feit hvis han ikke får løpt en uke. Han går ofte på vekta og hater seg selv når han spiser dårlig mat. Han kan fyre seg opp hvis vi skal noe, slik at han ikke får løpt. Han kjører sitt eget løp, med alt han vil gjøre. Det er helt greit det, men han kan bli forbannet hvis mine planer kommer i veien for hans. Ikke at det er så ofte. 

Jeg er redd han ikke kommer til å legge fra seg dette når barnet kommer. Mulig jeg er litt overhormonell om dagen:) (og til dere som vil si  dette skulle du tenkt på før du fikk barn med han", vel nå har det skjedd, så la oss gå ut ifra det.) 

Anonymkode: 3e440...992

[AnonymBruker]

Kanskje det er lurt å snakke litt sammen om det nå, da? Hvordan dere tenker det blir når barnet kommer. Begge vil måtte sette egne behov og hva man har lyst til tilside. Han må kunne avlaste deg, f.eks. Anbefaler at dere snakker om dette før fødsel slik at dere kan være et team, du får bare sette hardt mot hardt. Babytiden ER utfordrende for forholdet dersom man ikke er et team, jeg var helt avhengig av mannen min sin støtte og hjelp de første ukene. 

Anonymkode: d18ed...7bb

[Gjest Marillia]

Kjøp en joggevogn, og så får du i alle fall løst et problem 😁 fint for far og barn å få litt kvalitetstid sammen og du får gjort litt av dine egne ting uten at det kræsjer med hans treningsbehov (en nyfødt kan nok ikke bli med på joggetur, men til litt senere)

Endret 5. februar 2016 av Marillia

[makkapakka]

jeg håper det ordner seg for deg, barnefaren til mitt barn endret seg ikke og gjennom graviditeten oppførte han seg som hver dag var den siste han levde. Det var som livet var over fordi det var ventet et barn. Det holdt dessverre ikke for oss. Jeg måtte lempe han til slutt. (stakk av når fødselen var i gang) det var vel siste spikeren i kista. 

[AnonymBruker]

Den 2/5/2016 at 15.22, makkapakka skrev:

jeg håper det ordner seg for deg, barnefaren til mitt barn endret seg ikke og gjennom graviditeten oppførte han seg som hver dag var den siste han levde. Det var som livet var over fordi det var ventet et barn. Det holdt dessverre ikke for oss. Jeg måtte lempe han til slutt. (stakk av når fødselen var i gang) det var vel siste spikeren i kista. 

Huff.. Håper han her forandrer seg. Sitter heller med det alene, enn å ha en mann som gir f. Håper faren til ditt barn er en bedre far i dag:)

Anonymkode: 3e440...992

[AnonymBruker]

Den 2/5/2016 at 12.49, Marillia skrev:

Kjøp en joggevogn, og så får du i alle fall løst et problem 😁 fint for far og barn å få litt kvalitetstid sammen og du får gjort litt av dine egne ting uten at det kræsjer med hans treningsbehov (en nyfødt kan nok ikke bli med på joggetur, men til litt senere)

Ja det var lurt! Har ikke tenkt på at det går an å jogge med barnevogn en gang:P Takk for tips. 

Anonymkode: 3e440...992

[MapleSirup]

Kanskje han går igjennom en fase?Litt tidlig midtlivskrise? Tanken på A4 som skremmer ham litt? 

Det å miste friheten sin kan være litt skremmende. Det å ikke lenger kunne stikke på joggetur år han vil, tanken på våkenetter og bli bundet ned?

I såfall går jo dette over etterhvert. Snakk litt med ham og gi han tid.... 

[MapleSirup]

PS: Han er faktisk ikke barnefar.

Det er ikke like lett for alle å engasjere seg i et embryo. Alle klarer ikke se for seg babyen i den andre enden.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gravid for første gang i en alder av 31 år. Det er rart hvordan man begynner å se partneren i et annet lys med en gang testen er positiv. 

Før har jeg satt pris på at han løper og holder seg i form. Men nå ser jeg at han blir grinete og kaller seg feit hvis han ikke får løpt en uke. Han går ofte på vekta og hater seg selv når han spiser dårlig mat. Han kan fyre seg opp hvis vi skal noe, slik at han ikke får løpt. Han kjører sitt eget løp, med alt han vil gjøre. Det er helt greit det, men han kan bli forbannet hvis mine planer kommer i veien for hans. Ikke at det er så ofte. 

Jeg er redd han ikke kommer til å legge fra seg dette når barnet kommer. Mulig jeg er litt overhormonell om dagen:) (og til dere som vil si  dette skulle du tenkt på før du fikk barn med han", vel nå har det skjedd, så la oss gå ut ifra det.) 

Anonymkode: 3e440...992

Hvordan ville du føle det om han sluttet å løpe og ble feit da?

Jeg synes at trening er noe som folk må få lov til å prioritere. Det holder kroppen i form. God ide og kjøpe joggevogn. 

Anonymkode: 94590...490

[Peter007]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gravid for første gang i en alder av 31 år. Det er rart hvordan man begynner å se partneren i et annet lys med en gang testen er positiv. 

Før har jeg satt pris på at han løper og holder seg i form. Men nå ser jeg at han blir grinete og kaller seg feit hvis han ikke får løpt en uke. Han går ofte på vekta og hater seg selv når han spiser dårlig mat. Han kan fyre seg opp hvis vi skal noe, slik at han ikke får løpt. Han kjører sitt eget løp, med alt han vil gjøre. Det er helt greit det, men han kan bli forbannet hvis mine planer kommer i veien for hans. Ikke at det er så ofte. 

Jeg er redd han ikke kommer til å legge fra seg dette når barnet kommer. Mulig jeg er litt overhormonell om dagen:) (og til dere som vil si  dette skulle du tenkt på før du fikk barn med han", vel nå har det skjedd, så la oss gå ut ifra det.) 

Anonymkode: 3e440...992

Men har dette noe med at han skal bli far?  Han er ikke far enda . Spørsmålet er vel mer om mannen var slik før du ble gravid. 

Var han det,  hvorfor ble du gravid når du misliker hans væremåte så sterkt nå?

[AnonymBruker]

Mannen min var også veldig opptatt av trening og egentid. Ganske egoistisk til tider, og satte som regel sine egne behov først. Nå som vi har fått barn er han blitt mye bedre, og finner større glede i å være sammen med dattera vår enn å dra på trening. Det tok litt tid, under graviditeten tenkte jeg akkurat som deg, men når den lille kommer vil nok mye endre seg. Kanskje tar det noen måneder etter barnet er født, for den første tida er det mye mamma og baby i fokus, men etter hvert blir det nok bra. Synes ikke du skal bekymre deg før du veit åssen det blir  

Anonymkode: 1cb31...7e6

[AnonymBruker]

Den 2/5/2016 at 17.24, AnonymBruker skrev:

Hvordan ville du føle det om han sluttet å løpe og ble feit da?

Jeg synes at trening er noe som folk må få lov til å prioritere. Det holder kroppen i form. God ide og kjøpe joggevogn. 

Anonymkode: 94590...490

Det har da virkelig ikke noe med det å gjøre! Supert at han trener. Vi er spoty begge to. Men Måten han reagerer på når han ikke får trent og utbruddene når han føler han har lagt på seg en kilo bekymrer meg. Jeg har venninner som har fått barn, og jeg ser jo at man ikke kan leve det samme livet som før. Man må faktisk sette noe til side og samarbeide. Jeg er redd jeg blir sittenede her hjemme, mens han bare er opptatt av sitt eget utseene. 

Anonymkode: 3e440...992

[skruf]

Hvorfor kan han ikke bare løpe noen ganger i uka da? Det er vel ikke noe som tilsier at han ikke kan det selv om du er gravid og etter at baby har kommet til verden? 

Det at han blir irritabel hvis han i det hele tatt ikke får kommet seg ut for å trene i løpet av ei uke har jeg forståelse for. Det er ikke sikkert det er pga noen kilo opp, men rett og slett rastløshet og uro i kroppen over å ikke få trene som man er vant til. Trener selv 4-5 dager i uken, og jeg kjenner på uro i kroppen hvis noe kommer i veien sånn at det går endel dager uten at jeg løper. Da kan jeg fort bli irritabel.. Det er ikke pga jeg tvangsmessig MÅ løpe, men pga kroppen er så vant til å løpe at jeg blir rastløs av det. Trening er godt for kropp og sjel.