Et nytt forsøk. Noen tips?

[Engel]

Må bare si tusen takk til alle som kommenterer her, både positive og negative. Jeg et utrolig glad for alle innspill. Dette er vanskelig, og det et mye å tenke på. Og jeg vil jo helst unngå å gjøre noe feil også. Gå inn i noe som ikke kan gå bra.

Når det gjelder vår forrige runde hos terapeut så var det for over 7 år siden. Da hadde vi også gått oss ned i "hverdagshengemyra". Og da var det jeg som utsultet på oppmerksomhet begynte å få følelser for en annen. Uten at jeg gjorde noe som helst med det, for all del. Og det var aldri aktuelt for meg å gå fra mannen. (Skal også sies at der var mye annet som var tøft i livet mitt akkurat da.) Etter en runde hos terapeut begynte vi å snakke skikkelig sammen igjen, forholdet blomstret, og vi valgte å få et barn til også. Men så har vi visst klart å gå oss ned i den myra igjen da. Vi glemmer å jobbe med forholdet. Glemmer å gi hverandre oppmerksomhet og jobbe sammen. Blir slukt av hverdagen. Eller kanskje passer vi bare ikke sammen lengre? Det er vel det vi må finne ut.

Men jeg gjentar igjen, det er ikke aktuelt å bli sammen igjen med mindre det oppstår sterke følelser på nytt, og jeg VET det er gjensidig. Jeg går ikke inn i noe halvlunkent igjen, aldri i verden! Nå er det forresten stor sjanse for at vi finner ut at dette er dødfødt veldig fort. Eller at x-en finner ut at han ikke vil prøve i det hele tatt. Vi får se.

[AnonymBruker]

9 timer siden, Engel skrev:

Må bare si tusen takk til alle som kommenterer her, både positive og negative. Jeg et utrolig glad for alle innspill. Dette er vanskelig, og det et mye å tenke på. Og jeg vil jo helst unngå å gjøre noe feil også. Gå inn i noe som ikke kan gå bra.

Når det gjelder vår forrige runde hos terapeut så var det for over 7 år siden. Da hadde vi også gått oss ned i "hverdagshengemyra". Og da var det jeg som utsultet på oppmerksomhet begynte å få følelser for en annen. Uten at jeg gjorde noe som helst med det, for all del. Og det var aldri aktuelt for meg å gå fra mannen. (Skal også sies at der var mye annet som var tøft i livet mitt akkurat da.) Etter en runde hos terapeut begynte vi å snakke skikkelig sammen igjen, forholdet blomstret, og vi valgte å få et barn til også. Men så har vi visst klart å gå oss ned i den myra igjen da. Vi glemmer å jobbe med forholdet. Glemmer å gi hverandre oppmerksomhet og jobbe sammen. Blir slukt av hverdagen. Eller kanskje passer vi bare ikke sammen lengre? Det er vel det vi må finne ut.

Men jeg gjentar igjen, det er ikke aktuelt å bli sammen igjen med mindre det oppstår sterke følelser på nytt, og jeg VET det er gjensidig. Jeg går ikke inn i noe halvlunkent igjen, aldri i verden! Nå er det forresten stor sjanse for at vi finner ut at dette er dødfødt veldig fort. Eller at x-en finner ut at han ikke vil prøve i det hele tatt. Vi får se.

Jeg tror at til syvende og sist er det eneste du kan gjøre å følge magefølelsen. Klart det er risikabelt men de færreste gode ting kommer uten at man tar noen sjanser.  Det er egentlig bare to ting som kan skje; enten vil dere finne tilbake til hverandre eller ikke. Om dere klarer dere igjennom dette er det jo absolutt verdt det, og om det skulle vise seg å ikke fungere, blir det kanskje lettere for deg å gå videre? 

Anonymkode: d790f...204

[Engel]

Hei

Tenkte jeg skulle oppdatere her, etter at vi snakket sammen på tirsdag.

Eller først kan jeg jo strarte med at jeg gikk inn i samtalen veldig skeptisk, da jeg hadde sjekket litt og sett at han hadde vært aktiv på en av nettdatingsidene. Jeg var derfor innstilt på at han ville gå videre, og var forberedt på det psykisk selv også.

Men, så viser det seg (påstår han i alle fall, og jeg velger å stole på det), at han hadde vært mye inne for å få sagt opp abonnementet sitt der. Det var med bindingstid, noe som igjen førte til at han ikke får slettet profilen sin før den har gått ut. Dette har han prøvd å få til, og eller prøvd å finne ut om det var mulig å sette profilen inaktiv eller noe (få den bort fra oversikten), noe som har vist seg å være vanskelig på den siden. Så fra at jeg trodde han lette etter noen ny, til at han faktisk sa det motsatte i samtalen, han orker ikke tanken på å begynne på nytt med noen ny med det første i alle fall.

Men vi er begge veldig usikre på veien videre, og om det ER mulig å få til dette. Mye har skjedd fra begges sider, det er mange uenigheter som har vært over lang tid, og vanskelig å skille hva som er "roten til problemene" og hva som har oppstått som følger av en evig sirkel av småmissnøyer og hakking på hverandre. Og vi merker fort at straks vi prøver å snakke om det så får vi begge piggene ut og kommer i forsvarsposisjon. Noe som gjør det umulig å komme videre. Så konklusjonen ble at dette trenger vi hjelp til. Så x-en var faktisk enig i at vi skal prøve samlivsterapi igjen. Men med en annen terapeut. Så jeg har allerede bestilt time hos familievernkontoret, får beskjed om når det blir i neste uke. Vet det er minst 4 uker ventetid der da, men det får vi leve med.

Ellers har vi avtalt å prøve å få møttes litt. Noe som ikke er lett pga ungene. Det er ikke lett å møtes hjemme hos hverandre da eldstemann sovner sent, og helt klart ligger med ørene på stilk når det er noen der. Nå overnatter han en del hos kompiser da, så det gir en liten åpning. Og så får vi vel bare benytte barnevakt litt. Tanken er å møtes, gjøre noe hyggelig, snakke litt, men kanskje la fortiden ligge til vi får hjelp. Heller se om vi kan bli "kjent på nytt" på en måte. Og x-en er også enig i at det ikke er aktuelt å bli sammen igjen med mindre det oppstår sterke følelser på nytt, i tillegg til at vi får på plass verktøy til å takle "uenigheter".

Etter samtalen må jeg innrømme at jeg var litt "skuffet" på en måte. Jeg hadde forventet avslutning og å kunne gå videre til noe nytt. Det hadde vært enklere på mange måter. Men nå skal vi istedet gjøre den jobben jeg egentlig har ønsket hele tiden, og se om det faktisk er dødt, eller om det er mulig å redde forholdet. Men nå hadde jeg kommet så langt andre veien at det ble tungt og snu. For at det blir en lang og tung vei å gå er det ikke tvil om. Men etter en dag med tilvenning av tanken igjen, er jeg faktisk positiv til å gjøre det. Jeg er veldig usikker på om det er mulig å redde ekteskapet, men det blir i alle fall en ryddigere avslutning tenker jeg. Og sannsynligvis et bedre grunnlag for godt samarbeid framover.