Hvordan fordeler dere husarbeid?

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har to barn sammen, og jeg føler han bidrar så lite med hus og hjem, og barna for den saks skyld.. 
Han har en krevende jobb, og jobber 06-15 (ofte litt overtid også), og en dag i uken fra 15-23. Hver dag drar han kl 5.30. Jeg står opp kl 06, og skal gjøre både meg selv og to barnehagebarn klar til å være ute av dørene kl 07. Så må jeg levere, og stresse meg til å rekke skolen. Jeg er på skolen frem til 15.35, og har jeg ikke handlet så må jeg gjøre dette på hjemveien. Hvis samboer er ferdig 15, så henter han, men i det vi kommer inn dørene hjemme, så må jeg sette direkte igang med matlaging, og gjerne rydde kjøkkenet etter morningens kaos først. 
Han setter seg ned i sofaen på PCen, og der blir han sittende. Jeg lager mat, rydder etter middagen, leker med ungene, steller de og får gjerne litt hjelp akkurat med leggingen kl 19. Så er det å gå gjennom våte klær, tørke ting og tang, vaske og rydde. Så er det lekser. Jeg føler aldri jeg får slappet av. Han sitter i sofaen fra han kommer hjem til han legger seg, kun avbrutt av å spise. 

Når han jobber 15-23, så får han sove lenge siden meg og ungene må være ute av dørene innen 07, og han står opp, ser tv og bare driver dank. Det ser ut som et bombenedslag når jeg kommer hjem sliten med to slitne og sultne barn. Så jeg må alltid rydde før jeg kan gjøre noe annet. Jeg har aldri klaget, men kun spurt om han kan hjelpe meg litt. Hvertfall rydde etter seg selv. Men det skjer ingen endring. Så blir han sint, fordi han har en så krevende jobb.. Jeg forstår at han er sliten, men syntes min hverdag er ganske slitsom også. Er det for mye å kreve litt hjelp? Tenker litt sånn at om man er to, så er man to. Jeg lever jo som en alenemamma, i tillegg må jeg gå å kjenne på irritasjon og frustrasjon over hans rot og klaging også.. 

Anonymkode: b36ca...706

[AnonymBruker]

flytt ut!

Anonymkode: 4d575...69a

[AnonymBruker]

nei altså seriøst! Du burde ta deg en ferie og så kunne han vært igjen med alt ansvaret. Om man er en familie med flere små unger kan man ikke regne med å bruke tid foran dataen på kveldene. Og når han jobber seint ser jeg ingen grunn til at han ikke kan stå opp om morgenen og hjelpe deg med ungene slik at du for en gangs skyld får en rolig morgen. 

Her må du ta han skikkelig i nakken eller så blir du gående slik resten av livet.

Anonymkode: 4d575...69a

[stan]

Det dagene han jobber sent burde jo han ta ungene i barnehagen, og ordne middag som er klar til du og ungene kommer hjem.

De dagene han jobber sent bør han lage mat og ta klesvask halvparten av dagene. Leke med ungene bør han jo gjøre alle dager, uansett.

 

Det at han har jobb betyr jo ikke at han er fritatt fra å ta vare på seg selv eller familien sin.

[Unika]

Han høres veldig lat ut, jeg hadde aldri godtatt det der. Hvis han bidrar lite i hverdagen burde han hvert fall vaske hele leiligheten, lage middag og ta et par klesvask i helgen så du får slappet av litt. 

[Gjest Juanita]

Skjønner ikke hvorfor du hjelper ham egentlig? Kan han ikke ta våte møkkete klær og matlaging selv?

 

....ja nettopp!!! Han er like mye "selv" som du er.

[AnonymBruker]

For vår del har det vært veldig viktig at det ikke er mine oppgaver han "hjelper til" med, husarbeidet er begges ansvar. Da jeg jobbet mest (for øvrig langt mer enn det du beskriver mannen din gjør) var det han som tok hoveddelen hjemme. Vi har snakket om hva som er viktig og mindre viktig av husarbeid, og har en klar fordeling på de viktigste oppgavene. De mindre viktige, som støvtørking og vindusvask, blir ofte nedprioritert i hverdagen. 

Jeg tror enkelte har vanskeligheter med å se alt husarbeidet som må gjøres. Hva med å sette opp en liste, gå gjennom den sammen, og be han velge hvilke ting han kan tenke seg å bidra med (som en start).

Vi har videre som regel at når barna har lagt seg skal vi bruke minimum et kvarter på å rydde/sette på klesvask/rydde inn eller ut av oppvaskmaskinen osv. før vi kan sette oss i sofaen. Det hjelper! 

Anonymkode: afffa...efd

[AnonymBruker]

Det der ødelegger forholdet på lang sikt! Du må ikke bare spørre han om å "hjelpe litt"! Du må få han til å innse hva det betyr for deg at han ikke hjeper til. Fortell han at selvom han har en krevende jobb, blir også du sliten av din hverdag. Dere må bidra begge to, samarbeide. dere har jo et felles ansvar om hjemmet og barna. jeg og samboer er faktisk relativt flinke. Som regel er det jeg som "lager" maten, mens han liker bedre å rydde og vaske ved siden av meg. Man kan også dele ved at den ene lager middagen og den andre rydder av og vasker opp. Bli enige om hvilke oppgaver dere skal gjøre og hva dere lever best med å gjøre. Jeg fordrar ikke å fjerne hår fra dusjen f.eks - så dette gjør samboeren  

 

jeg er ikke glad i husarbeid i det hele tatt, men prøver å tenke at vi begge to blir mer fornøyde hvis jeg bidrar. det burde din samboer også! 

Anonymkode: 03e0e...948

[AnonymBruker]

Krevende jobb? Jeg vet ikke helt hva du legger i krevende jobb. De fleste mennesker blir veldig sliten når de jobber, og spesielt når man har barn. En person kan ikke bare jobbe, og deretter forvente at partneren skal lage mat, vaske, rydde,og hjelpe barna. Fikk et bilde av deg i hodet der du springer rundt i huset og gjør alt, mens han sitter i sofaen og knapt gidder å flytte beina når du kommer med støvsugeren.

Noen ganger så føler jeg at jeg gjør alt. Når jeg går ut av døren tar jeg alltid med meg søppelposen ved døren, sjekker posten før jeg går ut av porten, mens jeg går på jobb tenker jeg på hva jeg skal ha til middag, når jeg er på vei hjem går jeg innom butikken. og når jeg kommer hjem venter barn, matlaging, klesvask, vasking, rydding og man stuper i seng. Mannen min jobber mer enn meg, og har en mer krevende jobb enn meg. MEN vi har faste ting som han alltid fikser i huset. Så han hjelper til selv om jeg gjør mest. Dessuten hjelper han masse til når det er helg, eller i ferier. Vi er fornøyd med ordningen, men jeg hadde aldri taklet at mannen ikke hjelper til i huset eller med barna. Det at man har en jobb som er slitsom/krevende er ikke en god nok unnskyldning. Alle kan gjøre litt. Men er du helt sikker på at han ikke gjør noe? 

Anonymkode: 7f328...235

[Gjest Marillia]

Jeg leste en eller annen plass om det å lage arbeidsliste over ting som skal gjøres i hjemmet, inkludert hagearbeid, fikse bil, snømåking osv. Man førte opp på listen med hver sin farge, og så så man i slutten av uken hvem som bidro med hva.... 

[AnonymBruker]

jeg forventer at både små og store gjør sitt i huset. Og selvfølgelig når det nå går mye i oppussing så ser jeg det som helt normalt at jeg lager middag mens han avslutter arbeidet. Nå skal ungene være her over en periode og da må vi nok ha en prat om hva som forventes. De første dagene når de kommer fra mor er vanskelige for der slipper de unna alt...

Anonymkode: 4d575...69a

[PrimaDonna_]

Han har en krevende jobb? 
Nei, det er DU som har den krevende jobben! Denne fordelingen hadde jeg aldri gått med på. Han er like mye Far som du er Mor. 

Mens du lager middag kan han gå igjennom klær/ vaske og rydde/ leke med barna. Eller omvendt. 
Når barna da har lagt seg har du mulighet til å sette deg ned med studiene i stedet for å gå løs på alt han ikke har gjort. 

Han forstår kanskje ikke hvor hardt det er å være student? Man er ikke ferdig med skolearbeidet selv om man har kommet hjem, da har man alltids noe lekser man skal gjøre. Dèt har ikke han.