Sliter med å holde kontakt med vennene mine

[AnonymBruker]

Jeg har hele mitt liv vært det jeg vil kalle ekstremintrovert. Jeg liker meg best i eget selskap, og har aldri hatt mange venner. Jeg har også slitt med sosial angst, noe som også har bidratt til at jeg nå bare har 2 stk jeg vil kalle vennene mine. 

Før jeg fikk meg kjæreste traff jeg venn nr 1 3-4 ganger å måneden, som regel over kaffe på kafé. Det har kanskje blitt en melding eller to innimellom også. Venn nr 2 har jeg hatt for vane å treffe kanskje en gang annenhver måned, og vi kommuniserer ikke med hverandre utenom å avtale å møtes på denne måten. 

Nå har jeg fått meg kjæreste, og jeg sliter med å finne motivasjon og energi til å holde på de to vennene jeg har... I ukedagene har jeg jobb, trening, og tid med kjæresten, og orker ikke tanken på å gå ut og være sosial. I helgene har jeg husarbeid, søndagsmiddag hos ho mor, og tid med kjæresten, og har mye heller lyst til å prioritere litt tid i sofaen for meg selv. 

Dette synes jeg egentlig er fryktelig dumt. Jeg har ikke lyst til å miste vennene mine. Litt av problemet er at venn nr 1 er litt kjedelig, det er litt plikt over det vennskapet. Vedkommende snakker veldig mye om politikk og samfunnsspørsmål, noe jeg ikke interesserer meg så voldsomt for. Så de treffene blir ofte mye jeg som sitter og nikker og sier ha og ja. Venn nr 2 er mye syk, og pusser opp hus, og prater konstant om dette, og det blir også kjedelig..

Så jeg sliter med motivasjonen! Med all tiden jeg bruker med kjæresten savner jeg egentid, og som introvert er det veldig viktig for meg å få være litt alene for å lade batteriene. Så det å bruke egentiden jeg savner og trenger på venner som jeg for tiden føler er kjedelige og ikke gir meg noe særlig, sitter langt inne. Men jeg har jo ikke lyst å bli venneløs heller..

Noen råd?

Anonymkode: 26283...2c7

[AnonymBruker]

Virker som du er litt nedstemt, at du har lite energi eller muligens er deppa. Hvis disse vennene gav deg noe før, hvorfor gjør de ikke det nå? Du sier de begge er kjedelige, hva er det du liker å snakke om da? Virker som du kanskje ikke interesserer deg så mye for andre? 

Anonymkode: f1cbc...d5a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker som du er litt nedstemt, at du har lite energi eller muligens er deppa. Hvis disse vennene gav deg noe før, hvorfor gjør de ikke det nå? Du sier de begge er kjedelige, hva er det du liker å snakke om da? Virker som du kanskje ikke interesserer deg så mye for andre? 

Anonymkode: f1cbc...d5a

Alt det er nok riktig. Jeg har slitt med depresjoner omtrent hele livet også (noe som henger samme med angsten), og nok litt tung til sinns ofte. Men jeg føler det er introverten i meg som gjør det så vanskelig å prioritere tid til folk jeg ikke føler gir meg noe glede av å være sammen med. Jeg er nok også mindre interessert i folk enn det som er vanlig. Jeg har aldri likt folk noe særlig. 

Jeg liker vel å snakke om "løst og fast", og kan fint like å diskutere nyheter, filmer, bøker, hva man skal i ferien, ting som har skjedd med slekt og venner, etc. Men med vennene mine føler jeg det fort blir en enveisgreie, at de snakker og snakker om sitt, helt uten å ta hensyn til om det er noe jeg finner kjedelig. Venn nr 2 kan snakke i timesvis om sykdommen sin, i detalj, og det er jo det samme hele tiden, hver gang, og det er så kjeedeliig, og jeg er tom for måter å si huffa, det var da lei, ja uff og uff vi får håpe det blir bedre, neimen det var da leit.. Mens venn nr 1 har lange monologer om kommunestyremøter og slikt.. 

Jeg liker bedre å gjøre enn å snakke, og liker godt når venn 2 og jeg har brettspill/filmkveld. Problemet med å invitere til slikt er at det gjerne tar et par-tre timer å komme igang, for vedkommende må snakke så mye om sykdommen sin først.. 

Anonymkode: 26283...2c7

[AnonymBruker]

Det er ofte et problem at jenter forsvinner fra vennindene sine når de får seg kjæreste. Noen fordi de lever i en egoistisk kjæresteboble, og noen fordi de virkelig må ha egentid sånn som deg (og ikke nødvendigvis bruker ALL tiden din med kjæresten). Det er uansett viktig  å huske på vennindene, jeg sliter med det selv av samme grunn som deg, men har prøvd  å spleise vennene mine sånn at vi alle kan henge sammen en fast kveld i mnd med mat/øl/film/standup. Vi har blitt en fin kjerne med hvert vårt liv på hver vår kant men som gjenforenes og er som bestevenner når vi først får til å møtes

Anonymkode: 1cadc...3e9

[AnonymBruker]

Ja, jeg har alltid vært på Den Andre Siden, som den venninnen som ble nedprioritert når vennene mine fikk seg kjærester. Så jeg har alltid vært fast bestemt på å aldri bli slik.Føler jeg møter meg selv litt i døren nå. 

Vi planlegger å flytte sammen i påsken, da blir det kanskje lettere? Da slipper vi ihvertfall kaste bort tid på å reise frem og tilbake til hverandre, og får sett hverandre mer, slik at det kanskje blir mer rom for venninner? Håper jeg ihvertfall.. 

Anonymkode: 26283...2c7