Når den vanskelige svigermoren er din egen mor

[AnonymBruker]

Det er stadig tråder her inne om de vanskelige svigermødrene, men hva gjør man når denne svigermoren er ens egen mor? Jeg har dessverre havnet i en slik situasjon. Min mor har en litt vanskelig personlighet i utg.pkt (bl.a er hun litt unyansert og har vanskelig for å se en sak fra flere sider), men har tidligere hatt et greit forhold til min mann. Nå har hun bestemt seg for at han har all skyld i en spesiell situasjon, og det er umulig å få henne til å endre syn...eller dvs, hun sier ag hun har gjort det, men det et veldig tydelig at det ikke stemmer. Problemet er at hun er vanskelig på en litt "usynlig" måte og det et derfor vanskelig å konfrontere henne med det. En periode var det mer åpenlyst, men da jeg reagerte med å trekke meg unna og begrense kontakten, endret hun atferd. Et eksempel på hvordan hun oppfører seg nå, er at hun f.x kan ringe meg og så be meg hilse til barna, uten å nevne min mann, hun spør aldri etter ham når vi snakkes og hun spør aldri ham om noe i hans liv. Et annet eksempel er at hun ved et tilfelle påpekte et trekk ved et av våre barn, og antydet at det var et veldig fremmed trekk som ikke fantes hos noen andre i familiene våre. I og for seg helt greit, men fordi jeg kjenner henne, er jeg helt sikker på at det var et temmelig bevisst forsøk på å antyde ovenfor min mann at han ikke var far til vårt barn (for å skape splid mellom oss). Jeg kan jo ikke bevise at det var det hun mente og hvis jeg tar det opp med henne, kommer hun selvfølgelig til å hevde at det selvfølgelig ikke var det hun tenkte på. Situasjonen er ganske vanskelig fordi det er så anspent stemning og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Det er vanskelig å bryte kontakten med henne, både fordi hun er ei fin bestemor til barnet vårt og fordi hun bor sammen med min far, og han ønsker vi så absolutt å ha kontakt med. Hun har jo dessuten noen gode sider og er jo tross alt moren min. Men jeg føler meg på mange måter veldig mellom barken og veden. What to do??

 

 

Anonymkode: 13ab1...91f

[AnonymBruker]

Ser ikke noe annet i de eksemplene du dro frem der enn overreagering fra din side. Antageligvis fordi du ikke er objektiv. Ingenting av det der ser jeg noe grunn til å reagere på iallefall.

Anonymkode: 3a3b5...2d8

[AnonymBruker]

Den vanskelige svigermoren er da alltid sin egen mor for en. 

Anonymkode: 5aa7f...211

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser ikke noe annet i de eksemplene du dro frem der enn overreagering fra din side. Antageligvis fordi du ikke er objektiv. Ingenting av det der ser jeg noe grunn til å reagere på iallefall.

Anonymkode: 3a3b5...2d8

Nei, jeg forstår det ut fra det jeg skrev. Litt vanskelig å få fram akkurat hvordan det er uten å bli veldig detaljert , men jeg kan si såpass som at det er flere som har reagert på oppførselen hennes, så jeg tror ikke det handler bare om at jeg ikke er objektiv (noe jeg selvfølgelig ikke er, men hun er jo min egen mor, så det er ikke sånn at jeg rakker ned på min egen svigermor her).

Anonymkode: 13ab1...91f

[AnonymBruker]

Hva med å "usynelig" vise at du forstår hva hun prøver på og "usynelig" sette henne på plass? 

Eks på det du sa, så kunne du svart "Ja, også skal jeg vell hilse til min mann også regner jeg med" 

Og fortell henne ting om din mann uten at hun spør. Vis henne at om hun vil ha med deg å barna å gjøre så har hun med han å gjøre også  

Og når hun nevnte det med barnet så hadde jeg om jeg var deg sakt noe på tull, foreks "Ja, det må være fra postmannen.. Hehe!" Da skjønner hun indirekte at dere stoler mye på hverandre siden du kan tulle om sånt. Om du ikke synes noe sånt ville passet seg, så kan du svare at ja merklig det der med gener at de blandes så pass mye at folk ikke ligner prikk likt på andre i familien  

Du trenger ikke konfrontere henne før hun gjør noe direkte imot din mann. Men vis henne med din instilling tilbake at SÅNN får hun ikke behandle DIN mann! 

Anonymkode: b6e79...8cc

[Kontormus]

Alle svigermødre er "tross alt" den enes mor. Det kommer sjeldent med når det er snakk om mannens...

[AnonymBruker]

Det er tydelig at hun har forandret taktikk, men at intensjonen er den samme. Hun virker ganske manipulerende. Jeg har forholdt meg til en person som pleide å kritisere eller snakke ned en 3. person for å nå til meg. Vet ikke om det er noe sånt med henne og om hun bruker episoden med mannen din til noe slikt. Tenker ift til at hun hintet til at han ikke var far til barna. Ville ha trukket meg litt unna siden det er vanskelig å konfrontere henne og "ta" henne på noe. 

Anonymkode: 588a3...b73

[AnonymBruker]

Det er ikke så vanskelig egentlig:

Du konfronterer henne direkte med spørsmål hver gang hun sier noe du synes er upassende: "Du sier det? Det må du forklare, for jeg skjønner faktisk ikke hva du mener". Hun ønsker jo å la ting ligge litt mellom linjene, og når du spør - så må hun gå i dybden, og det ønsker hun nok egentlig ikke. 

Angående å ikke hilse til ditt eller datt så må du bare overse det.

Men alle utsagn kan du altså konfrontere uten å skape stor diskusjon eller si hva din tolkning er - samtidig som du gjør henne oppmerksom på at "dette skjønner jeg faktisk ikke, nå må du forklare".

Om det gjelder direkte utsagn som er ufine, så tar du det med henne veldig direkte uten å la henne debattere det. "Du sa slik og slik, det aksepterer ikke jeg". Diskuterer hun mer på det, og/eller gjentar det, så tar du det omigjen og sier tydelig at enten kutter hun det ut, eller så må du kutte ut henne. Hennes valg.

Anonymkode: 54686...cd6

[AnonymBruker]

Kansje det hjelper om du sier at du elsker din mann og at du ikke godtar noe hakking på han? Vær direkte bestemt men vennlig. Noen ganger må man sette grenser

Anonymkode: 53293...f3b

[AnonymBruker]

Bryr mannen seg om dette? Ser ikke helt for meg en mann som sitter og sutrer over at svigermor antyder forskjellige ting. 

Anonymkode: a4a56...29b

[Uskyldenselv]

Sånn kan moren min være også, da hun helst ville foretrukket at jeg hadde en annen partner. Jeg sa det til henne direkte at jeg følte at hun var veldig kritisk ovenfor kjæresten min og det var noe jeg følte var ubehagelig og sårende da dette faktisk et menneske jeg elsker. Da sa hun at hun ikke hadde noe imot han direkte, men som mor følte hun at ingen var god nok for døtrene hennes og at det ikke var vondt ment  Så kan være noe sånt moren din føler også, eller muligens sjalusi.