Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg fødte for seks uker siden. Og jeg gledet meg til fødselen, jeg. Vi var på svangerskapskurs og lærte masse om hvor mye man må spille på lag med sin egen kropp og hvor mye man selv må bidra med og jobbe for å få framgang, og for meg ble det et vendepunkt der jeg begynte å se på fødselen som en utfordring som jeg selv skulle jobbe meg gjennom, ikke bare noe fælt og vondt som skulle "skje" med kroppen min uten at jeg hadde kontroll over det. De siste ukene fram mot fødselen gikk jeg bare og gledet meg til å komme i gang. Og jeg har også i alle år før sett på gravide kvinner og tenkt "Grøss, stakkars henne, tenk på hva hun snart skal gjennom"...

Fødselen gikk kjempefint - sikkert mye fordi jeg var så positivt motivert, men også fordi jeg var heldig og hadde en rask og ukomplisert fødsel. Ikke smertefri! - men mye mindre vondt enn jeg hadde forestilt meg. Riene var veldig tøffe og tiltok med ekstrem fart (hele fødselsprosessen tok litt over fire timer), men det fine er at mellom riene er man stort sett smertefri, så du får pusterom hele tiden (i alle fall fram til slutten, men da begynner man jo å se enden på det). Det verste var nesten å bli sydd etterpå...

Det var ikke gått mer enn en halv time etter fødselen før jeg sa til mannen min at "dette kan jeg gjerne gjøre om igjen". Følelsen da jeg fikk en nyfødt Plonkeliten opp på magen min kan ikke beskrives med ord og er definitivt det aller største jeg har opplevd i hele mitt liv. Jeg kan overleve mye smerte for å få oppleve det en gang til!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg blir provosert når kvinner som har født sitter å forteller sine skrekkhistorier til andre gravide kvinner...Det er en ting å fortelle det til de som ikke er gravid, eller som har vært gjennom det samme selv, men å sitte å smøre på tykt til ei dame som MÅ gjennom det samme, synes jeg er på grensa til slemt! - Ønsker man å høre slike skrekkhistorier, så kan man heller spørre om dem..

jeg er ikke interessert i å høre om å revne, smertehelvete, bruk av tang, slemme jordmødre etc...

Gjest Anonymous
Skrevet

oik, ok men hva skal man gjøre da? pakke det inn finest mulig eller tie om det?

Man trenger selvfølgelig ikke å fortelle detaljert, MEN det var på den måten jeg fikk sjokk, jeg var totalt uforberedt om hva jeg skulle igjennom, så derfor mener jeg at hadde jeg fått all informasjonen om hvor jævlig det var, så hadde det gått mye bedre for min del?

Hvorfor det? jo , fordi på den måten hadde jeg kunnet forestilt meg at det skulle bli helt for jævlig, men når man da fødte, følte man at det ikke gikk så ille!

Tro det eller ei! det er min mening!

Det er derfor mange får sånn sjokk når de er på fødestua, man har jo ikke hørt hvordan det EGENTLIG er!

Og det er litt dårlig gjort på en måte , synes jeg!

hilsen ei som har født og skulle ønsket at jeg fikk høre alle skrekkhistorien, slik at jeg hadde sluppet sjokket med å føde..... :roll:

Gjest Anonymous
Skrevet
oik, ok men hva skal man gjøre da? pakke det inn finest mulig eller tie om det?  

Man trenger selvfølgelig ikke å fortelle detaljert, MEN det var på den måten jeg fikk sjokk, jeg var totalt uforberedt om hva jeg skulle igjennom, så derfor mener jeg at hadde jeg fått all informasjonen om hvor jævlig det var, så hadde det gått mye bedre for min del?

Hvorfor det? jo , fordi på den måten hadde jeg kunnet forestilt meg at det skulle bli helt for jævlig, men når man da fødte, følte man at det ikke gikk så ille!

Tro det eller ei! det er min mening!

Det er derfor mange får sånn sjokk når de er på fødestua, man har jo ikke hørt hvordan det  EGENTLIG er!

Og det er litt dårlig gjort  på en måte , synes jeg!

hilsen ei som har født og skulle ønsket at jeg fikk høre alle skrekkhistorien, slik at jeg hadde sluppet sjokket med å føde..... :roll:

Mener du helt ærlig at du ikke hadde hørt noen skrekkhistorier om fødsel før du fødte selv??? At ingen hadde fortalt deg at det gjuør vondt, at det er noe av det tøffeste en kvinne gjør?

Hvilken bortgjemt liten krok av verden bor du i???

Jeg syntes jeg bare hørte skrekkhistorier jeg, og ble glad de gangene jeg hørte noen som ikke syntes at det var så forferdelig grusomt som alle andre skulle ha det til!

Og for min egen del må jeg si at ja, det gjorde vondt som fy, men jeg gjør det gjerne om igjen for det var og noe veldig spesiellt og veldig fint!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...