hilli Skrevet 13. oktober 2004 #1 Skrevet 13. oktober 2004 En ny undersøkelse viser at èn av ti lider av alvorlig fødselsangst. Jeg er vel en av disse, selv om jeg ikke er gravid... Tenker på det hver gang jeg ser gravide kvinner. Jeg er ikke klar for å få barn nå, men jeg håper jo at denne angsten skal forsvinne når jeg blir det. Er det noen av dere som har noen erfaringer med fødselsangst? Hvordan takler dere det?
Polly Ester Skrevet 13. oktober 2004 #2 Skrevet 13. oktober 2004 Jeg vet ikke hvor sterk en redsel skal være for å kalles angst, men jeg gruer meg virkelig til fødselen. Selv om jeg har vært igjennom det to ganger før og har vel egentlig hatt relativt lette fødsler. Jeg gruet meg ikke så veldig med førstemann, sikkert fordi ejg ikke visste så veldig hva jeg skulle igjennom. Med andremann gruet jeg meg veldig. Jeg spurte tilogmed jordmor om jeg kunne få keisersnitt, men det får man ikke uten videre. Jeg var med da venninnen min fikk sin unge, og det var en helt pyton fødsel, og etter det gruet jeg meg ikke lenger til min egen noen mnd senere. Jeg tenkte at når hun kom igjennom en så fæl fødsel så klarer jeg det bedre... ingenting kunne være verre enn hennes fødsel, tenkte jeg. Forrige fødsel var kort og vond, veldig vond. Men det var til å holde ut, for å si det sånn.. Jeg gruer meg denne gangen også - for jeg kan sikkert ikke være så heldig å ha to lette fødsler etter hverandre, tenker jeg. Jeg gruer meg veldig - og har ennå noen mnd igjen å grue meg på. Vet ikke hva jeg skal si til trøst. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få bukt med min egen redsel. Men jeg vet at når babyen er født, så husker jeg ikke lenger hvorfor jeg var så redd...
Charmina Skrevet 13. oktober 2004 #3 Skrevet 13. oktober 2004 Jeg har også slitt veldig med fødselsangst! Da jeg fikk mitt forrige barn slet det meg nesten helt ut å gå rundt og være så redd!Men det er heldigvis god hjelp å få på helsestasjonen! Fant en jordmor som virkelig forsto problemet og hun fulgte meg og mannen opp på føden lenge før fødselen for at vi kunne få sett oss skikkelig om og ikke minst snakket med de som jobbet der!Fikk også gratis psykolog på helsestasjonen som jeg kunne snakke med - det hjalp virkelig! Hadde en fantastisk fødsel i etterkant! Nå venter jeg snart nr 2 og er ikke så redd denne gangen.Kvir meg jo til smertene men gleder meg desto mer til det øyeblikket jeg vet vil komme - når jeg får babyen oppå magen min Klems Charmina 29 dager til termin
Engel Skrevet 14. oktober 2004 #4 Skrevet 14. oktober 2004 Tidligere var jeg engstelig for fødselen selv jeg, grudde meg skikkelig til det. Men barn ville jeg jo ha, og da må man jo gjennom det. Nå som jeg er gravid har jeg lest ganske mye om fødselen, og all bekymring er faktisk borte! Jeg gleder meg til fødselen jeg!! Selvfølgelig gruer jeg meg til smertene, men jeg føler at det å føde et barn, vårt barn, overskygger alt det negative. Jeg har også snakket med andre som har født, og alle sier at det var en positiv opplevelse, tiltross for smertene. Og de har god smertelindring også på sykehusene.
RoadQueen Skrevet 14. oktober 2004 #5 Skrevet 14. oktober 2004 Som engel skriv over her fekk eg og angst ved tanken på fødsel tidlegare - lenge sida. På det tidspunktet var tanken at eg vil jo ha barn - ei gong - men ikkje no. Eg må sei at etter kvert som eg har vorte viss på at eg vil ha barn, so har og angsten for fødselen minka. Eg trur eg er meir redd for at det er ein ukjent situasjon, der eg lett kan føla meg utrygg og hjelpelaus og samstundes på ein framand plass med ukjende menneske enn for smerter og sjølve fødselen. Fødselen må eg igjennom, det er greitt, og gler meg til å treffa vårt nye familiemedlem.
Livets datter Skrevet 14. oktober 2004 #6 Skrevet 14. oktober 2004 Jeg er vel en av disse, selv om jeg ikke er gravid... Tenker på det hver gang jeg ser gravide kvinner. Hm... samme her! Hvis jeg noen gang blir gravid, får jeg sikkert panikk! :hår:
-hild Skrevet 14. oktober 2004 #7 Skrevet 14. oktober 2004 Her hvor jeg bor har sykehuset et tilbud om å komme å snakke med jordmor hvis man f.eks gruer seg til fødselen. Jeg synes det er kjempeflott at sykehuset har tatt dette problemet på alvor! Kanskje en ide å sjekke om det finnes noe slikt tilbud andre steder også?
Gjest Tex Skrevet 14. oktober 2004 #8 Skrevet 14. oktober 2004 Jeg skulle så gjerne født for dere alle sammen..... Mine to fødsler står for meg som det vakreste jeg har opplevd, enda jeg siste gang gikk seksten dager over og fødte en gutt på over fire kilo i seteleie..... Kroppen din er skapt for dette
sirka Skrevet 14. oktober 2004 #9 Skrevet 14. oktober 2004 Jeg skulle så gjerne født for dere alle sammen..... Mine to fødsler står for meg som det vakreste jeg har opplevd, enda jeg siste gang gikk seksten dager over og fødte en gutt på over fire kilo i seteleie..... Kroppen din er skapt for dette Det er deilig å lese slike innlegg også, og ikke bare "skrekkhistorier".
Gjest Anonymous Skrevet 14. oktober 2004 #10 Skrevet 14. oktober 2004 Jeg vil si at å føde var vondere enn det jeg hadde forestillt meg på forhand, men så hadde ikke jeg forestillt meg at det skulle være så veldig vondt heller jeg da... Mens ei jeg kjenner som var veldig nervøs og hadde forestillt seg det som helt grusomt, ble overrasket over at det gjorde mindre vondt enn hun trodde! Så sånn sett er ikke det å være redd fødselen så ille! Men når det blir slik en angst at det overskygger gleden over å være gravid, og man ikke klarer å tenke på annet enn fødselen, da er det selvsagt et problem. Men slikt kan man ta opp med jordmor. Og jeg vil bare si at selv om det var vondere enn hva jeg trodde, så var det og noe av det mest spesiellt og fineste jeg har vært med på. Jeg vil ikke ha noe problem med å bli gravid igjen, og ta en fødsel til. Og dessuten, i det øyeblikket barnet kommer ut så forsvinner all smerten som dugg for solen der og da!(gjorde i hvert fall det for meg) Helt utrolig.
zmurfette Skrevet 14. oktober 2004 #11 Skrevet 14. oktober 2004 Oppi hodet mitt er det å føde likestilt med å ta en vanskelig eksamen; man forbereder seg så godt man kan, og så må man bare ta det som det kommer. Kan jo ikke gjøre noe fra eller til når jeg står midt oppi det og da får det bare gå som det går.... Jeg har aldri født før, og ser frem mot fødselen med litt skrekkblandet fryd - det blir jo utrolig spennende å få treffe barnet mitt for første gang. Og selv om det sikkert er vondt og slitsomt å føde så er det jo enda ingen som har blitt igjen der inne, og de fleste som har født fungerer som normalt når det har gått noe tid etter fødselen. Alt i alt tror jeg at fødselen kommer til å gå bra, selv om det sikkert er tøft mens det står på. All erfaring jeg har med smerte tilsier at jeg ikke blir redd smerte jeg vet hva skyldes, og når jeg sitter der og trykker ut ungen min så vet jeg (forhåpentligvis) hva som står på!
Sandra Skrevet 14. oktober 2004 #12 Skrevet 14. oktober 2004 Jeg var ganske redd for fødselen i begynnelsen og midten av svangerskapet. Jeg hadde nok ikke fødselsangst, men gruet meg veldig til smertene og generelt fødselen. Men etter hvert som jeg har kommet nærmere og nærmere termindagen har jeg blitt mer og mer avslappet. Jeg tror det har litt med hvordan kroppen forbereder seg frem til fødsel også, man blir jo sabla lei av å gå rundt og være gravid og vente på babyen som aldri kommer. I all fall den siste måneden når man er som størst og mest klumpete Til slutt nå er jeg så lei, at jeg gjerne gjennomgår smerte for å møte babyen min. Det er nesten så jeg bare venter på å kjenne vondt fordi da vet jeg at nå er det i gang. Hilsen overtidssandra
Gjest Anonymous Skrevet 15. oktober 2004 #13 Skrevet 15. oktober 2004 Jeg har født en gang, og jeg grudde meg ikke noe til fødselen, kanskje litt, men ikke sånn mye... Skal si jeg fikk meg et sjokk! det var det jævligste jeg har opplevd, og jeg trodde jeg skulle besvime av utmattelse og smerte..... men sånn var min fødsel, og ingen fødsler er lik, så man kan ikke gå rundt og grue seg til noe man ikke vet hvordan blir! Det er bare å tenke positive tanker og tenke at dette skal du greie. Pressinga var slitsomt, babyen hadde lagt seg litt på tverr, og jordmor oppdaget det litt sent, synes jeg. Veene husker jeg ikke hvordan var, bare at det knytte seg i hele nedre del av magen, og det var som intense luftsmerter i tarmene... Jeg var redd babyen ikke kom ut, fordi det var så tungt å presse ut, jeg måtte virkelig trå til med ekstrakreftene mine i flere timer egentlig..... Man skulle tro at babyen kunne bare skli ut, men neida, den kan sitte godt fast i livmoren din. Vil bare si til alle som ikke har født at, det blir det tøffeste du muligens opplever, men ta det som en mann! etter fødselen greide jeg knapt å gå på do, jeg følte meg lam, føttene ville ikke reagere slik jeg ville, og jeg prøvde å stavre meg opp på toalettet... vet ikke hvorfor det var sånn, men smertene, og pressinga tok vel på. Jeg måtte i tillegg sy i underlivet, men det kjente jeg ingenting av, heldigvis... bedøvelse er en bra ting.
Hermula Skrevet 15. oktober 2004 #14 Skrevet 15. oktober 2004 Jeg tenker: Fødselen vil sikkert gjøre litt ond, men det går jo over etter et døgn eller to! Pytt pytt! Når andre har klart det skal vel jeg også greie det!
Gjest Polyanna (ikke innlogget) Skrevet 16. oktober 2004 #15 Skrevet 16. oktober 2004 Jeg anbefaler boken "Fødsel uten smerte". Den er litt teoretisk, men veldig veldig fin. Jeg har hatt to fantastiske fødselsopplevelser. Den ene fordi mine egne forventninger, stemningen på fødestuen, og ikke minst riktig smertestillende til riktig tid, klaffet bra, selv om fødselen objektivt sett var en intens greie. Jeg sa 10 minutter etterpå - og underveis, faktisk - at dette kan jeg gjøre igjen når som helst! Andre fødsel var helt fantastisk. Boken "fødsel uten smerte" hadde hjulpet meg til å forberede meg, jeg gikk til fødselen med spenning og forventning, og fødte med hardt arbeid, men nesten ikke smerte, og smil og latter underveis. Helt ærlig, jeg føder heller 10 ganger enn å gå en gang til tannlegen til en vanlig sjekk (og jeg har ikke tannlegeskrekk, altså!)
Gjest Tex Skrevet 16. oktober 2004 #16 Skrevet 16. oktober 2004 Skal si jeg fikk meg et sjokk! det var det jævligste jeg har opplevd' date=' og jeg trodde jeg skulle besvime av utmattelse og smerte..... [/quote'] Jaggu kom du med mye positiv oppmuntring her...... Hva med å moderere seg litt når du vet at det sitter masse jenter som har snev av fødselsangst her inne og leser med tårer i øynene? Tenk deg om litt.........
Bauche Skrevet 18. oktober 2004 #17 Skrevet 18. oktober 2004 Jeg er kjempeheldig! - alle de jeg kjenner som har født barn forteller at det er en flott og spennende opplevelse! Søstra mi (som har 5 unger) definerer fødselen som kjempespennden - enn å få treffe mennesket som du har gått å bært på så lenge! Mora mi sier at svangerskapet er slitsomt på slutten og at fødselen er en lettelse!...(kan omsider bevege seg fort igjen.) Flere av venninnene mine sier at dette gjør deg gjerne om igjen - temmelig kort tid etter fødselen... Jeg gruer meg lite og er redd for at jeg får en negativ opplevelse av den grunn, men jeg tenker som så at det blir jo født utrolig mange unger her i verden, og de fleste føder mer enn én!....Det er sikkert sant som de sier: det er verd det! Jeg tror jeg har villet snakke med jordmor om jeg har opplevd angsttankene komme smygende. De er fagpersoner som bør ta slike ting alvorlig!
hilli Skrevet 18. oktober 2004 Forfatter #18 Skrevet 18. oktober 2004 Jeg syns faktisk at det er bra med litt "realistiske" tilbakemeldinger også. "Alle" vet jo at det er vondt å føde, men noen ganger får jeg følelsen av at det er noe som skal ties ned. Jeg vil ha all informasjon på bordet, og på den måten kunne forberede meg best mulig.
waco Skrevet 18. oktober 2004 #19 Skrevet 18. oktober 2004 hilli....forstår du ikke, her skal vi "skjerme" jentene... la oss ikke snakke om virkeligheten, la oss ikke fortelle om historier som kan gå galt, neida...vi henvender oss til den totale lykke, et slags illusjon om at ALT GÅR BRA....vi legger oss opp til en fasade for omgivelsens skyld og ikke vår egen skyld.... La oss tie og hysje ubehagelige temaer... slik at vi heller kan sole oss i glansen av bedrag og fantasier..... Waco
zmurfette Skrevet 18. oktober 2004 #20 Skrevet 18. oktober 2004 Jeg skjønner ikke helt poenget med skrekkhistorier om fødsel. Alle vet at det er vondt å føde, men akkurat hvor vondt det føles for hver enkelt vet man jo ikke før man er i situasjonen selv. Og hva oppnår man med skrekkhistoriene? At folk blir skittredde for å føde. Er det på noen som helst måte gunstig? Neppe... Som de fleste andre førstegangsgravide så har jeg hørt både historier om fødsel som det rene helvete og fødsel som det mest fantastiske man kan oppleve, samt alle sjateringer i mellom dette. Jeg har allerede lest mye om hva det er som skjer med kroppen når man føder, og synes det er greit å være forberedt, men skrekkhistoriene gidder jeg ikke å høre på. De vil jo på ingen måte gjøre min fødselsopplevelse bedre! Får jeg en helt forjævelig fødselsopplevelse, så får jeg ta det når det kommer. Tror i så fall ikke den blir mindre jævelig av at jeg har hørt bunker av skrekkhistorier på forhånd...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå