Snotras dagbok.

[A4-livet]

Troe det er salg på stellevesken på Babyshop nå. Synes jeg så det da jeg var der på mandag. Vi har brukt vår masse. Har fra Oioi med kroker sånn at den kan henges på vogna. Fulgte med masse greier oppi som jeg ikke aner hva er, tror det var no greier til å ha rundt termos og sånn. Jeg trengte egentlig bare noe å stappe bleier, våtservietter og et ekstra skift (til baby og meg) oppi  

[Snotra]

Tusen takk for stelleveskeråd @Weebs, @Marimba og @A4-livet. Da har vi endt opp med å bestille en fra nettet. Jeg klarte det utrolige å få mannen engasjert i saken nå i helga. Han skjønte alvoret når han innså at han også skal bruke den, og at enkelte av stellebagene der ute framstår mer som damevesker enn som praktiske bager.  Så vi klarte å velge ut ei sammen. Hurra! 

Nå er det aller meste på plass altså. Tror vi mangler bleiebøtte, hvis man nå trenger det, og et regntrekk til vogna. Det sistnevnte tror jeg virkelig vi trenger. 

I dag er jeg 35+5. I magen turnes det som aldri før og det er både stas og litt plagsomt. Men sånn er det jo bare. Stort sett en god følelse.  

Ellers har jeg kun 7,5 dag igjen på jobb før permisjon. WTF??? Er det mulig at man har kommet dit allerede?? Altså, jeg ser virkelig fram til å gå ut i permisjon og få litt rolige dager. Men jeg er ikke helt mentalt forberedt på verken fødsel eller det å bli mor. Hjeeeeeelp! Det føles litt som at jeg nå står på kanten av 10-meteren og er i ferd med å bikke utenfor. Det er jo ingen vei tilbake! 

[Illy]

Ei uke igjen til permisjonen er jo utrolig! Jeg kjenner litt sug i magen bare jeg forestiller meg å være der. Men så spennende! Det er ingen vei tilbake, nei. Men det pleier jo å være en veldig god følelse etterpå når man først har hoppet fra 10-meteren da, satser på at det er det samme med dette Så godt at cirka alt er på plass og, da håper jeg du snart kan bruke tida på å slappe av og lade opp

[Ruccula]

Så deilig med permisjon snart også flott at du klarte å jobbe frem til perm start

Nå kan du sove godt og gjøre de siste forberedelsene til den nye sjefen flytter inn 

Jeg synes du er veldig tøff ang fødsel, det virker som du har et sunt og normalt forhold til det ( i motsetning til meg) hehehe 

Så heldig du er som kjenner masse liv hele tiden jeg ble helt frynsete i psyken av at min baby hadde dager hvor hun nesten ikke rørte seg. Var under konstant stress pga det, ble nesten litt manisk. Og det endte jo med at hun måtte fort ut pga at hjertet var for rolig...så min frykt var på en måte reel..  Jeg skal love deg at du myyyyyye heller vil ha litt plagsomt mye liv

[LoveTrain]

37 uker i dag? Tenk at du er kommet så langt da! Nærmer seg med stormskritt  Litt nysgjerrig på stellevesken dere har kjøpt? Jeg fikk tak i en gratis kiwi-veske, men lurer på om den kan være liten til den første tiden. Gikk dere for bleiebøtte? Starter permisjonen i dag, eller jobber du ut uken? Mye spørsmål her 

[Snotra]

37+4

Herregud, da har jeg faktisk permisjon! Enn det, siste dag på jobb i 2018 gjennomført. Det føles virkelig helt merkelig og veldig uvirkelig ut!

Nå er jeg bare veldig spent på hvor lang tid det tar før det skjer noe. Jeg håper faktisk at jeg får noen dager hjemme i ro og mak. Jeg merker at jeg har et sterkt behov for å ikke gjøre noe spesielt akkurat nå. Det har vært en liten innspurt for å få alt på plass av praktiske ting.  

Permisjon, hjelpes... Da sitter jeg her med kaffekopp og en deig som står til heving. Mine mål denne uka er å få baket eller forberedt diverse middager som skal oppbevares i fryseren. Jeg bør vel også ta en skikkelig vaskerunde, men der er ikke motivasjonen på topp. 

 

@Illy Du aner ikke ordet av det før du plutselig nådd permisjonstida selv, Illy. Det er helt utrolig hvor fort tida går mot slutten. Tida fram til uke 12 sneglet seg fram, men så bare økte det og økte det og jeg klarer egentlig ikke helt å henge med mentalt. 

@RucculaJeg har hatt en skremmende opplevelse når det gjelder det å kjenne liv. Det var en lørdag at hun var unormalt rolig, og vi prøvde alt som sto i boka for å få noe liv i magen. Vi hadde akkurat bestemt oss for å ringe føden, da hun plutselig våknet til. Herregud, hvor letta vi ble. Jeg syns også dette er noe av det som stresser meg aller mest med å være gravid. Var virkelig ikke klar over dette på forhånd, at man skal kjenne liv hver dag osv.  

@LoveTrain Vi har også den Kiwi-stelleveska, og den er faktisk ikke så verst plassmessig syns jeg, men samtidig er både jeg og mannen glade i produkter som har flere rom og lommer. Derfor endte vi opp med Skip Hop Dash Signature. Men om det egentlig er nødvendig, det er jo en helt annen sak.  Vi har også skaffet oss bleiebøtte, men det var den gratisvarianten man får mot å utlevere alt av personopplysninger på Barnas Hus. Vi falt for lovnaden om at den skal være luktfri, men ærlig talt tviler vi vel ekstremt på at man slipper lukt. Den framstår langt fra hermetisk når den er ferdig montert for å si det sånn. 

[rainbow_dash]

Gratulerer med permisjon, bare siste innspurt igjen, og nå kan det skje når som helst! 

Bæsjebleier lukter ikke noe spesielt før ungen begynner med fast føde, og det er jo noen måneder til. Vi hadde bare vanlig stor søppelbøtte med lokk før det, og hadde ingen luktproblemer. Nå derimot 💩

[Ruccula]

Lykke til med de siste forberedelsene

[Illy]

Hurra for permisjon! Hvordan kjennes det nå? Tenk at du har den lille jenta i armene når som helst nå!

[Snotra]

Tusen takk for snille hilsener.  

Da er jeg 38+4. Hjelpes meg rett.. Dagene går unna, og det at jeg har hatt permisjon har ikke gjort til at de har gått saktere heller. (Som jeg egentlig trodde.) Tida bare flyr, men så har jeg hatt små prosjekter stort sett hver dag. Fryseren har blitt godt fylt opp for å si det sånn.  

Når det gjelder modningssymptomer så kan jeg vel rapportere om følgende: Av og til småvonde murringer i korsryggen, en god del skikkelige stikkinger/ilinger "opp fra musa" (kanskje på grunn av at hodet festes?), og på fredag kom det en del slim på dopapiret. Men tror ikke det var slimproppen. Det er helt ok for både meg og mannen at det fortsatt drøyer ei stund til.

På lørdag ble jeg overraska med babyshower. Hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få. "Heldigvis" var det en babyshower i min stil. Ingen prinsessesaker eller pastellfarger, og soundtracket de hadde forberedt hørtes ut som at det tilhørte halloween mer enn en før-fødsels-samling. 

Det eneste som bekymrer meg litt nå (sånn bortsett fra fødsel og amming og alt det der), er at hun ene venninna mi som var til stede lørdag var syk. Hun hadde vært syk i en del dager allerede, og trodde derfor ikke hun var smittefarlig. Nå har jeg fått beskjed i dag om at både hun og dattera  ligger "dausjuke" hjemme med påvist influensa. Shit.... Både jeg og mannen blir litt småsvette av dette. Jeg er riktignok vaksinert mot influensa, men den vaksinen dekker jo ganske dårlig i år og mannen er uansett ikke vaksinert.... Usj, kjenner det begynner å klø en del i halsen og jeg føler meg slapp. Håper virkelig det er bare innbilning. 

[LoveTrain]

Så gøy med modningstegn! =D Det er godt å kjenne at kroppen jobber med noe, krysser fingrene for at en moden kropp gir en lettere fødsel 

Høres kjekt ut med babyshower etter din smak. Er nesten litt lei meg for at du ikke bor i nærheten, tror vi kunne gått greit overens i barseltiden uten for mye pastell, kongelige titler og hele den pakken  Er så redd jeg blir plassert i en skikkelig sukkersøt barselgruppe hvor jeg er det rare utskuddet som ikke er "glad nok" i sønnen min til å kalle han en prins eller noe. 

Jeg blir veldig glad hvis du deler litt mattips? Har gått tom for ideer til frysemat.

Når det gjelder influensa har du sikkert googlet selv allerede, men her står det litt om inkubasjonstid og sånt: https://www.fhi.no/sv/influensa/sesonginfluensa/influensa---faktaark-/ . Du har nok uansett noe effekt av vaksinen du fikk, litt verre med mannen.

Endret 5. februar 2018 av LoveTrain
Er dere forresten i mål med utstyr og sånt?

[Gjest Jeey]

På 5. februar 2018 den 18.14, Snotra skrev:

Tusen takk for snille hilsener.  

Da er jeg 38+4. Hjelpes meg rett.. Dagene går unna, og det at jeg har hatt permisjon har ikke gjort til at de har gått saktere heller. (Som jeg egentlig trodde.) Tida bare flyr, men så har jeg hatt små prosjekter stort sett hver dag. Fryseren har blitt godt fylt opp for å si det sånn.  

Når det gjelder modningssymptomer så kan jeg vel rapportere om følgende: Av og til småvonde murringer i korsryggen, en god del skikkelige stikkinger/ilinger "opp fra musa" (kanskje på grunn av at hodet festes?), og på fredag kom det en del slim på dopapiret. Men tror ikke det var slimproppen. Det er helt ok for både meg og mannen at det fortsatt drøyer ei stund til.

På lørdag ble jeg overraska med babyshower. Hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få. "Heldigvis" var det en babyshower i min stil. Ingen prinsessesaker eller pastellfarger, og soundtracket de hadde forberedt hørtes ut som at det tilhørte halloween mer enn en før-fødsels-samling. 

Det eneste som bekymrer meg litt nå (sånn bortsett fra fødsel og amming og alt det der), er at hun ene venninna mi som var til stede lørdag var syk. Hun hadde vært syk i en del dager allerede, og trodde derfor ikke hun var smittefarlig. Nå har jeg fått beskjed i dag om at både hun og dattera  ligger "dausjuke" hjemme med påvist influensa. Shit.... Både jeg og mannen blir litt småsvette av dette. Jeg er riktignok vaksinert mot influensa, men den vaksinen dekker jo ganske dårlig i år og mannen er uansett ikke vaksinert.... Usj, kjenner det begynner å klø en del i halsen og jeg føler meg slapp. Håper virkelig det er bare innbilning. 

Å det nærmer seg virkelig for deg nå😁 Så spennende! 😀 Det er vel godt med permisjon og noen dager alene før babyen kommer tenker jeg! Slapp av å prøv å nyt den siste tiden uten baby 🙊 Hehe

gøy med babyshower da😃 Men synes det var litt dårlig av hun venninen din som var syk å komme jeg da... Burde kanskje skjønt at er man litt syk bare også så oppsøker man ikke gravide, jeg hadde blitt litt grinete hvis hun sa hun var syk når du allerede er med hun.

Før jeg og mannen møter folk, eller jeg venniner så spør jeg alltid om de er friske eller at de hjemme hos de er friske også🙊 Jeg er helt hysterisk rundt tiden her det går så mye, når jeg er gravid. Men satser på at du ikke har blitt smittet da😊 

[Snotra]

På 5.2.2018 den 23.34, LoveTrain skrev:

Så gøy med modningstegn! =D Det er godt å kjenne at kroppen jobber med noe, krysser fingrene for at en moden kropp gir en lettere fødsel 

Høres kjekt ut med babyshower etter din smak. Er nesten litt lei meg for at du ikke bor i nærheten, tror vi kunne gått greit overens i barseltiden uten for mye pastell, kongelige titler og hele den pakken  Er så redd jeg blir plassert i en skikkelig sukkersøt barselgruppe hvor jeg er det rare utskuddet som ikke er "glad nok" i sønnen min til å kalle han en prins eller noe. 

Jeg blir veldig glad hvis du deler litt mattips? Har gått tom for ideer til frysemat.

Når det gjelder influensa har du sikkert googlet selv allerede, men her står det litt om inkubasjonstid og sånt: https://www.fhi.no/sv/influensa/sesonginfluensa/influensa---faktaark-/ . Du har nok uansett noe effekt av vaksinen du fikk, litt verre med mannen.

Ja, det er stas med modningstegn! Men enkelte av symptomene begynner å bli bra ubehagelige også. Men det hører jo med, og verre skal det jo bli.  Ja, det høres virkelig ut som at vi hadde vært perfekt selskap for hverandre i barseltida. Jeg får seriøst helt angst av alt det rosa og blå, og ikke minst de titlene. Hvorfor? Hvorfor må det være sånn at alt skal være så sukkersøtt? Og hvorfor er det så godt som umulig å finne babyklær i grønt, gult, rødt, brunt, orange?? Sukk... Jaja. Det er jo bagateller.

Når det gjelder bakst har jeg så langt laget et gedigent lass med grove, fylte horn (diverse innhold), vanlige boller, pizzasnurrer - grove og fine, grove lunsjmuffins med henholdsvis bacon og brokkoli og skinke, paprika og ost, havrekjeks, kjøttkaker og noe mer jeg ikke kommer på. Skal også fikse kanelboller og skolebrød tenkte jeg.  Også laget jeg trippel porsjon med bolognesesaus - men så fikk jeg senere høre at det ikke var så lurt pga at det er løk i sausen og det tåler neppe ungen. 

 

23 timer siden, Jeey skrev:

Å det nærmer seg virkelig for deg nå😁 Så spennende! 😀 Det er vel godt med permisjon og noen dager alene før babyen kommer tenker jeg! Slapp av å prøv å nyt den siste tiden uten baby 🙊 Hehe

gøy med babyshower da😃 Men synes det var litt dårlig av hun venninen din som var syk å komme jeg da... Burde kanskje skjønt at er man litt syk bare også så oppsøker man ikke gravide, jeg hadde blitt litt grinete hvis hun sa hun var syk når du allerede er med hun.

Før jeg og mannen møter folk, eller jeg venniner så spør jeg alltid om de er friske eller at de hjemme hos de er friske også🙊 Jeg er helt hysterisk rundt tiden her det går så mye, når jeg er gravid. Men satser på at du ikke har blitt smittet da😊 

Ja, både jeg og mannen ble litt irriterte da vi skjønte hvor syk venninna faktisk var. Mannen hadde sagt fra på forhånd at hvis hun var syk så burde hun kanskje holde seg hjemme, men hun ønsket å komme og overvurderte vel sin egen form. Jeg skjønner jo godt at hun ville delta når hun først hadde lagt energi i å forberede masse. Men det gikk heldigvis bra denne gangen. *bank-i-bordet*  Men jeg kjenner igjen tankene rundt det å treffe folk, det skal jo egentlig lite til for at man blir smittet med noe. 

[Snotra]

Hjelpes! I dag er 39+0. Ti dager igjen til termin. Iiiik! 

Begynte faktisk å gråte da jeg var til jordmor i går. Det holder vel på å gå opp for meg at jeg og mannen snart skal få et barn. Og det er kjempeskummelt! Herregud, jeg kan jo absolutt ingenting om unger og babyer.... Mannen er heldigvis myye roligere enn meg, og det er godt å ha han å lene seg på. Men hjelpes... Vi skal bli foreldre!! Det har liksom vært fokus på å faktisk klare å bli gravid, og da det endelig skjedde har det vært fokus på å ta ei uke av gangen og faktisk gjennomføre svangerskapet. Nå står det store for døra, og vi skal få en baby. Hjelpes... 

Så jeg er ganske nervøs for tida. Men jeg gleder meg også, men jeg blir litt på gråten av og til fordi jeg ikke helt skjønner hvordan jeg skal gjøre saker og ting. Alt fra mating til bleieskift framstår for meg som et mysterium. Jeg håper bare at morsinstinktet er så sterkt som jeg tror det er. 

Jordmora mente at slimproppen holder på å å gå, siden jeg opplevde en del slim på fredag, og at det er litt slimete på papiret nesten hver dag. Det er ikke sånn at den MÅ komme i en stor, blodig klump. Den trenger ikke være blodig i det hele tatt. De stikk-smertene jeg har er mormunnen som holder på å modnes og murringene/smertene jeg av og til får i korsryggen tror hun er kynnere. I tillegg er hodet til babyen er festet. Jordmor mente det var umulig å si noe om når det blir fødsel, det kan ta noen dager eller uker. Men kroppen forbereder seg på det som skal skje. Så håper jeg bare at hodet mitt kommer etter ganske raskt.  

[Ruccula]

6 timer siden, Snotra skrev:

Hjelpes! I dag er 39+0. Ti dager igjen til termin. Iiiik! 

Begynte faktisk å gråte da jeg var til jordmor i går. Det holder vel på å gå opp for meg at jeg og mannen snart skal få et barn. Og det er kjempeskummelt! Herregud, jeg kan jo absolutt ingenting om unger og babyer.... Mannen er heldigvis myye roligere enn meg, og det er godt å ha han å lene seg på. Men hjelpes... Vi skal bli foreldre!! Det har liksom vært fokus på å faktisk klare å bli gravid, og da det endelig skjedde har det vært fokus på å ta ei uke av gangen og faktisk gjennomføre svangerskapet. Nå står det store for døra, og vi skal få en baby. Hjelpes... 

Så jeg er ganske nervøs for tida. Men jeg gleder meg også, men jeg blir litt på gråten av og til fordi jeg ikke helt skjønner hvordan jeg skal gjøre saker og ting. Alt fra mating til bleieskift framstår for meg som et mysterium. Jeg håper bare at morsinstinktet er så sterkt som jeg tror det er. 

Jordmora mente at slimproppen holder på å å gå, siden jeg opplevde en del slim på fredag, og at det er litt slimete på papiret nesten hver dag. Det er ikke sånn at den MÅ komme i en stor, blodig klump. Den trenger ikke være blodig i det hele tatt. De stikk-smertene jeg har er mormunnen som holder på å modnes og murringene/smertene jeg av og til får i korsryggen tror hun er kynnere. I tillegg er hodet til babyen er festet. Jordmor mente det var umulig å si noe om når det blir fødsel, det kan ta noen dager eller uker. Men kroppen forbereder seg på det som skal skje. Så håper jeg bare at hodet mitt kommer etter ganske raskt.  

Hvorfor skulle ikke ungen tåle løk?

Det der med at maten går over i morsmelka tror jeg er en myte altså jeg har spist alt mulig hele tiden. Merker ingen forskjell. Det står også noe om det på ammehjelpen sine sider

Ellers så er du jo litt i samme situasjon som meg. Godt voksen og ingen erfaring med babier

Det går bra, min lever fortsatt 

Men det må jeg si, jeg synes ikke det kom så super naturlig altså.. Ihvertfall ikke for meg. Det var ikke som vi så på hverandre, instinktene mine slo inn for fullt og alt "føltes såå riktig" 

Jeg var litt redd for henne de første ukene.  Hun var jo et fremmed lite menneske som jeg ikke helt forstod meg på.. Jeg og mannen stod og så på henne og klødde oss i hodet "hmm hva vil hun nå mon tro" 

Hehe men nå går det mye bedre

Masse lykke til med innspurten Snotra! 

 

[Snotra]

På 8.2.2018 den 17.51, Ruccula skrev:

Hvorfor skulle ikke ungen tåle løk?

Det der med at maten går over i morsmelka tror jeg er en myte altså jeg har spist alt mulig hele tiden. Merker ingen forskjell. Det står også noe om det på ammehjelpen sine sider

Ellers så er du jo litt i samme situasjon som meg. Godt voksen og ingen erfaring med babier

Det går bra, min lever fortsatt 

Men det må jeg si, jeg synes ikke det kom så super naturlig altså.. Ihvertfall ikke for meg. Det var ikke som vi så på hverandre, instinktene mine slo inn for fullt og alt "føltes såå riktig" 

Jeg var litt redd for henne de første ukene.  Hun var jo et fremmed lite menneske som jeg ikke helt forstod meg på.. Jeg og mannen stod og så på henne og klødde oss i hodet "hmm hva vil hun nå mon tro" 

Hehe men nå går det mye bedre

Masse lykke til med innspurten Snotra! 

 

Ooo, hvis det er sant det med at det mor spiser av mat er en myte så blir jeg veldig happy. Begynner virkelig å se fram til å spise hva jeg vil, så jeg ble litt satt ut når jeg plutselig fikk beskjed om at det er mange matvarer som også kan påvirke evt. amming. Må vel lese meg mer opp på saken rett og slett.  

Takk for lykkeønskninger! Jeg sa det til mannen i går at jeg ser virkelig fram til at vi er to stykker som kan vurdere om mini er i live og har det bra eller ikke. Det går nesten ikke en dag uten at jeg bekymrer meg for om det er liv inne i magen eller ikke. Jeg har akkurat fullført nok en sesjon med telling av spark og bevegelser. Selv om det stort sett er supermasse liv hver dag, så blir jeg plutselig kjempenervøs og stressa. Så jeg er glad når vi er to likestilte personer som har ansvaret for å slå fast at ungen har det bra.  

[Snotra]

39+4 og seks dager igjen til termin. Uæææ! Og enda mer uææææææ!! 

Her har det ikke skjedd så mye de siste dagene, annet enn at vaskemaskina fant det for godt å dø. Perfekt timing! Så i helga måtte vi shoppe ny. Får den forhåpentligvis levert i morgen. Grr... Og nå er fryseren full også, så jeg kan ikke bake mer. Hva i alle dager skal jeg ta meg til da? Vaske? Det har jeg jo ikke lyst til... 

 

Av symptomer kan jeg vel notere meg av og til murringer i korsryggen og av og til det jeg tolker til å være kynnere. Altså at magen blir stram og øm. Ellers opplevde jeg i går ettermiddag og kveld at mini i magen tok helt av. Hun bevegde seg noe voldsomt, skikkelig alien-bevegelser på magen, og det var så ømt og av og til skikkelig vondt. Det var nesten som at jeg begynte å lure på om det kunne være enten kynnere eller maserier, men jeg tror det bare var mini som beveget seg så voldsomt at alt av indre organer kom under et voldsomt press. Skikkelig ubehagelig var det ihvertfall. 

 

 

[Tonio]

MammaAmmehjelpen er i det minste på din side!  

Hva kan du spise?

Når barnet er urolig etter ditt matinntak skyldes det oftest helt andre årsaker. Men det er lett å tenke at maten du har spist har skylden, særlig dersom du har inntatt matvarer som ofte omtales når babyen har vondt i magen, som sterke krydder, kål, erter og reker.

[Ruccula]

2 timer siden, Snotra skrev:

Ooo, hvis det er sant det med at det mor spiser av mat er en myte så blir jeg veldig happy. Begynner virkelig å se fram til å spise hva jeg vil, så jeg ble litt satt ut når jeg plutselig fikk beskjed om at det er mange matvarer som også kan påvirke evt. amming. Må vel lese meg mer opp på saken rett og slett.  

Takk for lykkeønskninger! Jeg sa det til mannen i går at jeg ser virkelig fram til at vi er to stykker som kan vurdere om mini er i live og har det bra eller ikke. Det går nesten ikke en dag uten at jeg bekymrer meg for om det er liv inne i magen eller ikke. Jeg har akkurat fullført nok en sesjon med telling av spark og bevegelser. Selv om det stort sett er supermasse liv hver dag, så blir jeg plutselig kjempenervøs og stressa. Så jeg er glad når vi er to likestilte personer som har ansvaret for å slå fast at ungen har det bra.  

Jeg hadde akkurat de samme tankene..Som jeg har sagt før, jeg var helt mentalt utslitt av å være bekymret. Telte spark hele dagen. Det var det verste med hele svangerskapet. 

Jeg følte et enormt tyngende ansvar ved at det var bare jeg som kunne kjenne om noe var galt liksom. 

Utrolig deilig når hun kom ut og vi begge to kunne SE at hun pustet og har det bra!! 

Håper du slipper å gå så mye på overtid

 

[Snotra]

På 12.2.2018 den 11.52, Tonio skrev:

MammaAmmehjelpen er i det minste på din side!  

Hva kan du spise?

Når barnet er urolig etter ditt matinntak skyldes det oftest helt andre årsaker. Men det er lett å tenke at maten du har spist har skylden, særlig dersom du har inntatt matvarer som ofte omtales når babyen har vondt i magen, som sterke krydder, kål, erter og reker.

Tusen takk for sitat. Får vel lese meg mer opp på det nettstedet der. 

 

@Ruccula Ja, det skal virkelig bli deilig å slippe å være alene om usikkerheten. Usikkerheten kommer jo ikke til å forsvinne når ungen er kommet, tvert imot antar jeg, men i det minste blir man ikke like alene.