Dere med stebarn og 50/50 deling

[AnonymBruker]

Hvordan er deres uke når ungene er hos moren/ faren? Følger partneren ungene med på alle aktiviteter når de er hos andre forelder ? Får dere koble litt ut og være en familie når dere er alene uten stebarna?

Jeg lurer på pga her handler det alt om ungene. Han følger med barna på alle treninger/ aktiviteter hver uke og ofte i helgene. De er 3 stk sånn at det blir en del. Når ungene er hos moren så er han bekymret for de, kjører ofte for å se dem, leverer ting... 

Jeg lever fra dag til dag og føler som jeg ikke har noe liv når de er borte. Det hadde vært lettere hvis de bodde fast her men nå er det som om han bor mellom 2 hjem. Vi er ikke en familie når de er ikke her. Vi har 1 felles barn og jeg føler som han har dårlig samvittighet pga barnet vårt bor med mor og far. 

Anonymkode: fa7e4...ee7

[skruf]

Det er vel normalt at far følger opp alt rundt barna de ukene han har barna... likedan er det vel også normalt at han tenker på barna sine, leverer ting til de og kanskje ser de av og til de uka han ikke har de. 

Man er ikke mamma/pappa bare annenhver uke, man har barna i tankene og kanskje har behov for å se de den uka de er til den andre forelderen også. 

(har selv et barn som er annenhver uke til faren, både far og meg har behov for å ha litt kontakt med henne den uka hun er hos den andre)

[Elefantenirommet]

Når barna hans er hos moren sin er de hos moren sin, da er det ikke noe vi styrer med her. Eneste mannen min gjør ifht dem da er feks foreldremøter. Alt annet tar moren seg av. Uken de er hos oss er det vi som tar oss av alt. Hender barna kommer innom her da, hvis de er i nærheten (de er såpass store og vi bor ikke så langt fra hverandre), det er bare hyggelig. 

[AnonymBruker]

Her er det sånn at når de er hos far, så er de hos far. Når de er hos mor, så hender det at far (og jeg og søsknene) drar til mors bosted for å være med på cup/kamper. Ikke 50/50, men 40/60.

Som noen skriver, man slutter ikke å være forelder selv om barnet er hos den andre. Men dere har et barn sammen som også trenger sin far. Har du snakket med far om dette? Hva sier han?

Anonymkode: 1735e...13e

[Timseh]

Nja, vi har egentlig 50/50, men stebarnet kommer og går som han vil. Han har egen nøkkel, dermed låser han seg inn dersom han vil det. I tillegg trener vi på samme treningssenter, så vi trener ofte sammen og reiser hjem til oss for litt spising etter trening. Nå er han 15 år.

Selv om han er hos mor pleier vi å følge han opp. Mor har ikke bil og vi ønsker at han skal komme trygt hjem til en hver tid, så vi henter han og vennene hans dersom de er ute en sein lørdagskveld og sørger for at de alle kommer seg hjem. Men da kjører vi gjerne guttungen hjem til mor etterpå og ikke til oss. 

Tidligere, da stebarnet var yngre, fulgte alltid en av oss (mor, far eller meg) guttungen til treninger, venner, ball osv selv om det var den andres uke. Vi ønsker også å ha han med på alle ferier vi har dratt på (siden fellesbarna også er med) og har derfor fått "lov" av mor å dra i hennes ferie. Vi er vel egentlig ikke så nøye på samværet, sånn sett. Han drar dit han vil og ønsker. I blant treffes også mor og far (eller jeg og mor, eller mor, far og jeg) for å være med barnet sammen  vi er en litt "rar" familie, kanskje? Men mor og hennes mann kunne gjerne vært med på ferie med oss  

[Sol-2]

Vi følger opp på aktiviteter når de er her og visa versa. Har de glemt noe, leverer vi det eller de henter det selv. Barna vet at de kan komme innom selv om de er hos den andre parten, noe som gjør at vi ofte gjerne ser de i den uken også. 

Hos oss er det viktig at alle parter deltar og følger opp like mye. Barna ønsker gjerne å både la mor og far være med dem på eksempelvis fotballtrening, for å vise hva de kan. 

Vi kjører kun i den andre parts uke, hvis den parten har behov for det.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er deres uke når ungene er hos moren/ faren? Følger partneren ungene med på alle aktiviteter når de er hos andre forelder ? Får dere koble litt ut og være en familie når dere er alene uten stebarna?

Jeg lurer på pga her handler det alt om ungene. Han følger med barna på alle treninger/ aktiviteter hver uke og ofte i helgene. De er 3 stk sånn at det blir en del. Når ungene er hos moren så er han bekymret for de, kjører ofte for å se dem, leverer ting... 

Jeg lever fra dag til dag og føler som jeg ikke har noe liv når de er borte. Det hadde vært lettere hvis de bodde fast her men nå er det som om han bor mellom 2 hjem. Vi er ikke en familie når de er ikke her. Vi har 1 felles barn og jeg føler som han har dårlig samvittighet pga barnet vårt bor med mor og far. 

Anonymkode: fa7e4...ee7

Stebarna dine hører jo til i den familien da  Så hvorfor vil man koble ut da? Er da helt naturlig å delta på treninger og kamper også den uken barna ikke sover hos far. Det vitner jo om en enestående far som er det hele tiden, istedet for å "glemme" de eldste når de er hos mor og kun prioritere fellesbarnet. 

Anonymkode: b5706...e78

[AnonymBruker]

18 minutter siden, HenLu skrev:

Nja, vi har egentlig 50/50, men stebarnet kommer og går som han vil. Han har egen nøkkel, dermed låser han seg inn dersom han vil det. I tillegg trener vi på samme treningssenter, så vi trener ofte sammen og reiser hjem til oss for litt spising etter trening. Nå er han 15 år.

Selv om han er hos mor pleier vi å følge han opp. Mor har ikke bil og vi ønsker at han skal komme trygt hjem til en hver tid, så vi henter han og vennene hans dersom de er ute en sein lørdagskveld og sørger for at de alle kommer seg hjem. Men da kjører vi gjerne guttungen hjem til mor etterpå og ikke til oss. 

Tidligere, da stebarnet var yngre, fulgte alltid en av oss (mor, far eller meg) guttungen til treninger, venner, ball osv selv om det var den andres uke. Vi ønsker også å ha han med på alle ferier vi har dratt på (siden fellesbarna også er med) og har derfor fått "lov" av mor å dra i hennes ferie. Vi er vel egentlig ikke så nøye på samværet, sånn sett. Han drar dit han vil og ønsker. I blant treffes også mor og far (eller jeg og mor, eller mor, far og jeg) for å være med barnet sammen  vi er en litt "rar" familie, kanskje? Men mor og hennes mann kunne gjerne vært med på ferie med oss  

Omtrent sånn er det med oss også. Et av stebarna driver med en særidrett, og her er det stort sett mor og jeg som drar sammen på oppvisninger. (Far og stefar er selvsagt også med noen ganger)  Vi har også et par årlige middager, kunne lett dratt på ferie med henne og mannen. 

Anonymkode: 04b58...070

[Timseh]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Omtrent sånn er det med oss også. Et av stebarna driver med en særidrett, og her er det stort sett mor og jeg som drar sammen på oppvisninger. (Far og stefar er selvsagt også med noen ganger)  Vi har også et par årlige middager, kunne lett dratt på ferie med henne og mannen. 

Anonymkode: 04b58...070

Godt å høre at det er andre som også gjør slikt  jeg tenker det er veldig positivt for barna - og for oss voksne, selvsagt. 

[MapleSirup]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er deres uke når ungene er hos moren/ faren? Følger partneren ungene med på alle aktiviteter når de er hos andre forelder ? Får dere koble litt ut og være en familie når dere er alene uten stebarna?

Jeg lurer på pga her handler det alt om ungene. Han følger med barna på alle treninger/ aktiviteter hver uke og ofte i helgene. De er 3 stk sånn at det blir en del. Når ungene er hos moren så er han bekymret for de, kjører ofte for å se dem, leverer ting... 

Jeg lever fra dag til dag og føler som jeg ikke har noe liv når de er borte. Det hadde vært lettere hvis de bodde fast her men nå er det som om han bor mellom 2 hjem. Vi er ikke en familie når de er ikke her. Vi har 1 felles barn og jeg føler som han har dårlig samvittighet pga barnet vårt bor med mor og far. 

Anonymkode: fa7e4...ee7

Familien hans er jo ikke komplett uten barna, så jeg kan ikke se at det skal være et krav fra deg??

[AnonymBruker]

Vi er også med på kamper, forestillinger osv. Jeg føler bare at vi står i veien og at han liker bedre å være med sine barn enn oss. Jeg har ingenting i mot for at han stiller opp, men jeg føler meg helt alene annenhver uke. Det eneste han snakker om er utfordringer rundt barna, at han ikke har så stor påvirkning som han ønsker, at den ene så trøtt ut, den andre virket sulten osv.

Hva er vits å stifte ny familie hvis man ikke klarer å slappe av og glede seg over hverdagen...

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

[Elefantenirommet]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er også med på kamper, forestillinger osv. Jeg føler bare at vi står i veien og at han liker bedre å være med sine barn enn oss. Jeg har ingenting i mot for at han stiller opp, men jeg føler meg helt alene annenhver uke. Det eneste han snakker om er utfordringer rundt barna, at han ikke har så stor påvirkning som han ønsker, at den ene så trøtt ut, den andre virket sulten osv.

Hva er vits å stifte ny familie hvis man ikke klarer å slappe av og glede seg over hverdagen...

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

Da spør jeg deg; hva er vitsen med å starte en ny familie med en mann som har barn fra før, hvis du ikke også anser barna hans som en del av din familie?

Klart dere kan slappe av og glede dere over hverdagen, men klarer ikke helt å se motsetningen her. 

[AnonymBruker]

Han prioriterer jo åpenbart sin "gamle" familie. Han burde jo virkelig prioritere "gamle" og "nye" likt.

Anonymkode: 1dd9d...cdd

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er også med på kamper, forestillinger osv. Jeg føler bare at vi står i veien og at han liker bedre å være med sine barn enn oss. Jeg har ingenting i mot for at han stiller opp, men jeg føler meg helt alene annenhver uke. Det eneste han snakker om er utfordringer rundt barna, at han ikke har så stor påvirkning som han ønsker, at den ene så trøtt ut, den andre virket sulten osv.

Hva er vits å stifte ny familie hvis man ikke klarer å slappe av og glede seg over hverdagen...

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

Han har jo ikke stiftet ny familie. Han har utvidet den han allerede har. Og man slapper jo ikke av når barna er et annet sted. De fleste foreldre bekymrer seg om barna skal være borte en uke. Samme om de bor med dem fulltid eller ikke. Det er uansett mange flere bekymringer for store barn enn det er for små. 

Stebarna er en like stor del av din familie som fellesbarnet er. Så hver gang du tenker på fellesbarnet kan du gange det med tre siden han har tre fra før, og tenke at han tenker på hver av sine fire barn hver gang du tenker på det ene ditt. 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: b5706...e78

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi er også med på kamper, forestillinger osv. Jeg føler bare at vi står i veien og at han liker bedre å være med sine barn enn oss. Jeg har ingenting i mot for at han stiller opp, men jeg føler meg helt alene annenhver uke. Det eneste han snakker om er utfordringer rundt barna, at han ikke har så stor påvirkning som han ønsker, at den ene så trøtt ut, den andre virket sulten osv.

Hva er vits å stifte ny familie hvis man ikke klarer å slappe av og glede seg over hverdagen...

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

Uff.

Det var vel ikke så stor vits for han å UTVIDE familien sin. Vi får da håpe at det betyr noe for deg. Han elsker alle sine barn like høyt.

Etterhvert vil han slutte å elske deg. Forhold der den ene parten setter seg selv og sin egoisme foran barna avsluttes før eller siden. Da blir du eksen som klager på at han ikke tar seg tid til alenetid med det heeeelt spesielle barnet du har. For de som DU føder er i en særstilling.

Du bør snakke med en familieterapeut om holdningene dine. De suger....

Anonymkode: 77271...b57

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han prioriterer jo åpenbart sin "gamle" familie. Han burde jo virkelig prioritere "gamle" og "nye" likt.

Anonymkode: 1dd9d...cdd

Nei. Han prioriterer alle barna sine. TS sitt barn skal da ikke settes høyere?

Er det slike at for hvert barn man får så blir det forrige mindre verdt??

Anonymkode: 77271...b57

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han prioriterer jo åpenbart sin "gamle" familie. Han burde jo virkelig prioritere "gamle" og "nye" likt.

Anonymkode: 1dd9d...cdd

Hvis det skal være likt så skal jo 3/4 av tiden hans går til de eldste barna, og 1/4 til det minste. Siden han har fire barn og det skal deles likt. 

Anonymkode: b5706...e78

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Han prioriterer alle barna sine. TS sitt barn skal da ikke settes høyere?

Er det slike at for hvert barn man får så blir det forrige mindre verdt??

Anonymkode: 77271...b57

Nei selvsagt ikke. Men jo flere barn man får, jo flere må dele på oppmerksomheten.

Anonymkode: 1dd9d...cdd

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei selvsagt ikke. Men jo flere barn man får, jo flere må dele på oppmerksomheten.

Anonymkode: 1dd9d...cdd

Far bor jo sammen med det ene på heltid og de andre på deltid. Det sier seg selv at han må mer ut av huset i forbindelse med de 3 andre. Det er TS som vil ha mannen mer hjemme. Barnet ar ikke mer behov for Pappaen sin.....Etterhvert vil jo det minste barnet få enromt mye glede av å være med søskenene sine mer og mer.

Særlig ettersom TS blir dumpet om få år-

Anonymkode: 77271...b57

[Engel]

Her er det sånn at far følger opp i hans barneuker, jeg i mine barneuker. I utgangspunktet. Men med 3 unger så er det ikke alltid alt går opp da... Så det hender innimellom at jeg må bidra i hans uker, eller han i mine. Med aktiviteter, treninger, bursdager, kamper så er det MYE som skjer, mye kjøring, så jeg syns ikke det er rart at han må stille opp for barna litt også de ukene han ikke har barna (men antar da at moren gjør det samme når han har barna?). Her har faren vært oppmann på fotballlaget til mellomste, da var det naturlig at han tok seg mye av fotballtreninger og kamper også de ukene barna var hos meg, for han måtte uansett være der. Likevel prøver jeg alltid å stille opp på alle hjemmekampene uansett om det er min barneuke eller ikke. Det betyr kjempemye for barna at vi kommer, og det er det aller viktigste! Jeg syns det er flott at mannen din har omsorg for ungene sine også når de ikke er hos dere TS!

Nå skal det sies at ingen av oss er i noe nytt forhold nå, kanskje vil ting endre seg litt når det skjer. Men jeg håper da inderlig at x-en aldri vil slutte å ønske å følge opp barna sine, det vil i alle fall aldri jeg. Jeg kommer til å stå på sidelinja like mye selv om det kanskje er en ny kjæreste (og nye barn?) der også, og jeg vil forvente at x-en gjør det samme. Men om han har andre ting å gjøre, feks må følge et annet barn på en aktivitet, jobbe e.l. så er det jo helt greit at han ikke er der en gang. Men om han dropper barnas kamper bare "fordi den nye kjæresten vil han skal være hjemme", ja da mister jeg all respekt for han. Og det samme gjelder en evt. ny kjæreste for meg. Om han ikke prioriterer sine barn så hadde det vært fullstendig turnoff for min del.