EvaLena Skrevet 1. februar 2016 #1 Del Skrevet 1. februar 2016 Mine foreldre skiltes da jeg var 1 år og jeg kan ikke huske min biologiske far. Jeg vet navnet hans og vet hvor han bor, men i en alder av 47 har jeg ennå ikke snakket med han. Har noen av dere tatt kontakt med en forelder og hvordan gikk det for dere? Jeg får ikke bestemt meg om jeg vil eller ikke. Jeg vet han vil treffe meg, men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal snakke med han om. Mulig vi har noen felles interesser, men hvis vi ikke har det så blir det veldig kleint. Ikke har jeg lyst på noe klem heller, det må føles naturlig fra min side. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Humlemora Skrevet 1. februar 2016 #2 Del Skrevet 1. februar 2016 Jeg har ikke opplevd dette selv, men sitter og hulker over Tore på sporet:P Det er noe fint ved det å finne hverandre når man er i slekt. Det er valg som blir tatt i livet, som man ikke alltid holder ved i senere tid. Da kan det gjerne være vanskelig å ta valget tilbake igjen. Alle fortjener en ny sjanse. Tenk om han vil gi deg masse glede? Hvis ikke, er det jo bare å kutte kontakten igjen? 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #3 Del Skrevet 1. februar 2016 Hvis du ikke tror du vil føle glede eller ubeskrivelig tilhørighet som gjør at det blir naturlig å klemme han, så syns jeg du skal la være å møte han. Anonymkode: 380b2...80f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Blondie65 Skrevet 1. februar 2016 #4 Del Skrevet 1. februar 2016 Jeg tror det kan være nyttig å treffes. Det kan jo være helt kræsj, men da vet du det. Da trenger dere ikke treffes igjen. Eller det kan være at dere finner tonen og holder jevn kontakt. Din innsats i dette er en time av din tid på en kafé. Det er det verdt? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
EvaLena Skrevet 1. februar 2016 Forfatter #5 Del Skrevet 1. februar 2016 Er ikke lett å ta den avgjørelsen, må tenke litt til (kanskje noen år til) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #6 Del Skrevet 1. februar 2016 Storesøsteren min var like gammel som deg da hun traff sin biologiske far, hun grudde seg veldig og var redd det ble helt kræsj. Det gikk forbausende bra, og hun sa det faktisk var morsomt å treffe han; se egne ansiktstrekk og fakter i han. De har egentlig ikke snakket om hvorfor ting ble som de ble, bare fortalte hverandre om livet, hun om sin familie og han om sin familie. Søsteren min har fått god kontakt med sin lillebror. Dessverre døde faren hennes etter noen år, men hun er glad for at de fikk sjansen til å treffes før det var forsent. I dag har hun god kontakt med bror, farens kone og resten av familien. De bor i Sør-Europa og har besøkt hverandre mange ganger. Søsteren min har sagt det hadde vært verdt det om ikke kontakten ble så god, da hadde hun i såfall gjort et forsøk og fått møtt han før det var for sent. Håper du tar kontakt med faren din, tror det kan gi deg sheleri uansett utfall. Anonymkode: 40c1f...ccd 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå