AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #1 Skrevet 1. februar 2016 jeg har en lang historie med depresjon, selvskading og sosial angst. det har vært opp og ned siden jeg var 13-14 år. nå er jeg 27. for godt over et år siden fikk jeg barn med samboer. fra graviditeten av roet det seg betraktelig. nå om dagen har jeg det stort sett bra. men av og til, som idag; føles det som om verden min går sønder og sammen. jeg leverer barnet i barnehagen og drar på trening. krangler med samboer per sms, noe som gjør at jeg gir opp hele treningsøkta og kjører til jobb. jeg roper og gråter i bilen. stopper innom hjemme for å skifte, kutter meg, tafatt forsøk på å døyve smerten; ikke gjør det vondt, verken da eller nå. kommer på jobb. dropper morgenmøtet, later som jeg sitter i møte over Skype på mitt eget kontor. kan ikke si "hei" til noen, eller se noen i øynene. det går bare ikke. jeg føler meg elendig. jeg hater meg selv. jeg utsletter meg selv som menneske. jeg har ingen verdi. ingen rett. det er glatt ute og jeg skulle ønske jeg var død. jeg lurer på hvorfor jeg er sånn. hvordan jeg har blitt sånn. hele tiden tenker jeg at ingen bryr seg. ingen kan hjelpe meg. aller minst meg selv. ikke fortjener jeg hjelp heller. dette går ut over min rolle som mor, kjæreste og arbeidstaker. jeg mislykkes på alle punkt. tidligere har jeg gått til psykolog. men jeg har ikke tid nå. vet ikke hvor jeg vil med dette. er bare så ufattelig lei meg for at jeg er så jævla udugelig til dette livet jeg har fått utdelt, men som jeg ikke greier å ta ordentlig vare på. Anonymkode: 229d6...3a2
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #2 Skrevet 1. februar 2016 Hvorfor krangle med kjæresten? Hvorfor ha kjæreste om det ikke er en positiv ting? Anonymkode: b69ae...930
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #3 Skrevet 1. februar 2016 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor krangle med kjæresten? Hvorfor ha kjæreste om det ikke er en positiv ting? Anonymkode: b69ae...930 Det hender seg jo at man krangler med kjæresten. Man er jo to forskjellige mennesker. Anonymkode: 229d6...3a2 1
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #4 Skrevet 1. februar 2016 Du må bare ta deg tid til å få hjelp. Du må prioritere at barnet har rett på en mamma som er trygg og stabil. Anonymkode: 14fd1...bb3 1
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #5 Skrevet 1. februar 2016 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du må bare ta deg tid til å få hjelp. Du må prioritere at barnet har rett på en mamma som er trygg og stabil. Anonymkode: 14fd1...bb3 Jeg forstår jo det. Barnet har all rett. Anonymkode: 229d6...3a2
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #6 Skrevet 1. februar 2016 Jeg ville fokusert på å prøve å få det bedre i hverdagen, starte med små ting. Anonymkode: 04872...f56 1
minister-mio Skrevet 1. februar 2016 #7 Skrevet 1. februar 2016 (endret) 3 timer siden, AnonymBruker skrev: stopper innom hjemme for å skifte, kutter meg, tafatt forsøk på å døyve smerten; ikke gjør det vondt, verken da eller nå. Anonymkode: 229d6...3a2 Dette høres sikkert åpenbart ut og er lettere sagt enn gjort, men det beste hadde vært om du lot være å kutte deg selv. Kunne du gjort det tror du? Jeg syntes liksom greia med selvskading blir å kutte seg fordi man hater seg selv for å så hate seg selv fordi man kutter seg selv, og sånn går det liksom.. i ring. Endret 1. februar 2016 av mini-mio typo
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #8 Skrevet 1. februar 2016 51 minutter siden, mini-mio skrev: Dette høres sikkert åpenbart ut og er lettere sagt enn gjort, men det beste hadde vært om du lot være å kutte deg selv. Kunne du gjort det tror du? Jeg syntes liksom greia med selvskading blir å kutte seg fordi man hater seg selv for å så hate seg selv fordi man kutter seg selv, og sånn går det liksom.. i ring. jeg hater ikke meg selv for at jeg kutter meg. og det går ikke i ring, sånn sett. det blir mer om en måte å aggere på. en slags ventil for trykket som bygger seg opp inni meg. Anonymkode: 229d6...3a2
minister-mio Skrevet 1. februar 2016 #9 Skrevet 1. februar 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: jeg hater ikke meg selv for at jeg kutter meg. og det går ikke i ring, sånn sett. det blir mer om en måte å aggere på. en slags ventil for trykket som bygger seg opp inni meg. Anonymkode: 229d6...3a2 Ja, ok. Jeg mente ikke å anta at du gjorde det, men for meg oppleves det sånn. Men kan du finne noen bedre ventiler vil det være bra tror jeg.
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #10 Skrevet 1. februar 2016 56 minutter siden, mini-mio skrev: Dette høres sikkert åpenbart ut og er lettere sagt enn gjort, men det beste hadde vært om du lot være å kutte deg selv. Kunne du gjort det tror du? Jeg syntes liksom greia med selvskading blir å kutte seg fordi man hater seg selv for å så hate seg selv fordi man kutter seg selv, og sånn går det liksom.. i ring. Selvskading handle ikke nødvendigvis om å hate seg selv. For mange selvskadere er det den eneste måten de klarer å få senket trykket i kroppen, en følelse som sitter på fysisk og psykisk. Det er ikke bare å la være. Anonymkode: a90c3...716
minister-mio Skrevet 1. februar 2016 #11 Skrevet 1. februar 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Selvskading handle ikke nødvendigvis om å hate seg selv. For mange selvskadere er det den eneste måten de klarer å få senket trykket i kroppen, en følelse som sitter på fysisk og psykisk. Det er ikke bare å la være. Anonymkode: a90c3...716 Selvfølgelig, jeg kan bare snakke for meg selv. For meg blir det en spiral liksom, men vet at andre kan ha det annerledes.
Anoia Skrevet 1. februar 2016 #12 Skrevet 1. februar 2016 Kom deg til legen og få ny henvisning til behandling. Du sier du ikke har tid, men dette er rett og slett noe du er nødt til å prioritere, for din egen og familien din sin skyld.
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #13 Skrevet 1. februar 2016 Hvilke diagnoser har du? Hvilke medisiner bruker du? Skjer det du forteller om i pms-perioder eller helt ut av det blå (liten krangel)? Hvorgodt snakker du og kjæresten din sammen? Både om psykdommen din og generell kommunikasjon? Hva er det med en sms-krangel som kan føre til selvskading? Anonymkode: bc1b7...309
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #14 Skrevet 1. februar 2016 2 timer siden, mini-mio skrev: Selvfølgelig, jeg kan bare snakke for meg selv. For meg blir det en spiral liksom, men vet at andre kan ha det annerledes. Er du selvskader? Anonymkode: 8022d...5b0
minister-mio Skrevet 1. februar 2016 #15 Skrevet 1. februar 2016 (endret) ... Endret 2. februar 2016 av mini-mio
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #16 Skrevet 1. februar 2016 Hei. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Vi er på samme alder og jeg har samme fortid/historikk. Fra samme alder. Ha også et barn på samme alder. I sommer fikk jeg nok og begynte på medisiner. Vil si det hjalp en del, blir også utredet for 2. Gang. Kunne det vært noe? Går du på medisiner? Klem ♡ Anonymkode: 3a30c...17c
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #17 Skrevet 1. februar 2016 Dette må du jo bare rydde tid til, behandling altså. Selv om sykdommen ikke styrer hverdagen din i like stor grad nå, så vil jeg tro hverdagsmestring er ferskvare. Mitt inntrykk er iallfall at mange med psykisk sykdom må jevnlig innom hjelpeapparatet for ikke å få tilbakefall. Kanskje kan det hjelpe å se om du finner noen forklaring på hvorfor du har en dårlig periode nå. Er det mye stress, lite søvn eller lignende, så kan det kanskje hjelpe å ta noen grep på de frontene også. At du tenker at du ikke har noen verdi er sykdommen din som prater, du har stor verdi - både i deg selv og for de rundt deg. Du fortener at du tar deg selv på alvor og oppsøker hjelp. Anonymkode: 096f8...ff3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå