Dere som ikke fikk barn - angrer dere?

[AnonymBruker]

Hverken jeg eller samboer har noe ønske om barn, og vi har aldri hatt det noen av oss. Jeg har alltid egentlig regnet med at det ville snu og at jeg også ville få lyst på barn etterhvert som jeg ble eldre. Nå er jeg 32 år og lysten er fremdeles ikke tilstede. Vi har vært sammen i mange år, eier hus og har stabile jobber så alt er sånn sett på plass.

Vi satt og diskuterte dette litt her en dag og er egentlig enige om at vi har det veldig fint slik vi har det nå, men hva om vi angrer senere når det er for sent? Tanken på å bli de gamle barnløse med 39 katter er litt skremmende

Så... Dere som ikke fikk barn... Angrer dere? Nå tenker jeg på dere som tok valget om å ikke få barn av en eller annen grunn....

Anonymkode: 0fe80...7b6

[Gjest Stringfellow1]

 nei, jeg angrer ikke.

[Rosalie]

Nei.

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 2ebaa...46a

[spinelli]

Har jeg også lurt på, godt å høre svarene

[AnonymBruker]

Jeg er ufrivillig singel og ønsker meg barn, og jeg er snart 35 ... Folk som er i min situasjon må bare lære oss å leve med det. Men du tenkte kanskje mer på de som er i et godt forhold og har alt på plass, og som ikke ønsker seg barn før det er for sent?

Anonymkode: a2ebc...b19

[AnonymBruker]

Nei, ingen av oss angrer, tvert imot.

Anonymkode: 68c5c...079

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ufrivillig singel og ønsker meg barn, og jeg er snart 35 ... Folk som er i min situasjon må bare lære oss å leve med det. Men du tenkte kanskje mer på de som er i et godt forhold og har alt på plass, og som ikke ønsker seg barn før det er for sent?

Anonymkode: a2ebc...b19

TS her:

Tenkte mest på de som bevist har tatt valget og ikke få barn. Sånn som meg hvor ALT ligger tilrette for det men jeg velger alikevel å la være. Er bare redd for å angre når jeg blir 70  men samtidig så kan jeg jo ikke få barn fordi jeg kanskje kommer til å angre en gang....

Tusen takk for svar alle sammen!

Anonymkode: 0fe80...7b6

[AnonymBruker]

Om man er frivillig barnløs så har man jo tatt et veloverveid valg, så da angrer man vel ikke. De som er frivillige barnløse er jo veldig klare på det, ihvertfall de jeg har snakket med og lest om. 

Anonymkode: efe51...e08

[AnonymBruker]

Aldri angret et sekund. Aldri hatt lyst på barn. Og synes livet som barnløs er deilig.

Anonymkode: 1c720...f01

[AnonymBruker]

Valgte bort både barn og katter, og har aldri angret på noen av delene

Anonymkode: c23d6...27a

[AnonymBruker]

Nei, og har hverken barn, hunder eller katter, kun en mann. Aldri hatt noe behov for å "ha" noe som helst, liker å kun ha ansvar for meg selv:)

Anonymkode: f0be4...0ce

[AnonymBruker]

TS her: Tusen takk for svar alle sammen  Det var deilig å lese! Jeg blir gjevnlig fortalt at jeg kommer til å angre så fort jeg blir for gammel

Anonymkode: 0fe80...7b6

[AnonymBruker]

De fleste som svarer her er jo for unge til å svare på om de evnt angrer. Tenker man må være  rundt 50 før man faktisk svarer på det. 

Anonymkode: 20c60...8de

[AnonymBruker]

Overhodet ikke.

Anonymkode: 2e4cf...789

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste som svarer her er jo for unge til å svare på om de evnt angrer. Tenker man må være  rundt 50 før man faktisk svarer på det. 

Anonymkode: 20c60...8de

De som er frivillig barnløse ved pensjonistalder eller eldre er kanskje mer passenede... Eller kanskje dem som er på dødsleiet.

Selv er jeg usikker på om jeg ønsker flere barn. I utgangspunktet ønsket jeg ikke barn, men da 'ulykken' var ute så hadde jeg ikke noe såkalte gode grunner til å abort. Det er helt anderledes å ha barn enn hva jeg hadde forestilt meg. Da heldigvis til det bedre.

MEN, skal barnet få søsken eller ei.

Vil jeg angre valget jeg ender opp med? What to do??

Anonymkode: f4467...1b7

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her: Tusen takk for svar alle sammen  Det var deilig å lese! Jeg blir gjevnlig fortalt at jeg kommer til å angre så fort jeg blir for gammel

Anonymkode: 0fe80...7b6

La meg gjette, de som sier det har barn selv og kan ikke forestille seg at noen velger annerledes.

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste som svarer her er jo for unge til å svare på om de evnt angrer. Tenker man må være  rundt 50 før man faktisk svarer på det. 

Anonymkode: 20c60...8de

Godt gjort å komme frem til det når ingen har oppgitt alderen sin. Hilsen "rundt 50".

Anonymkode: c23d6...27a

[AnonymBruker]

Jeg var veldig redd for at jeg skulle angre. Så for meg at jeg kom til å få en slags tomhet i livet eller noe, men jeg var bare aldri klar. Angrer faktisk ikke i det hele tatt og klarer ikke se for meg livet med barn. Det virker også som jeg har det mye bedre og er mer fornøyd enn en god del av mine venner med barn. De er ofte veldig slitne og nesten det eneste de snakker om er barna. Jeg elsker at jeg kan gjøre det jeg vil når jeg vil. Jobbe mye hvis jeg vil, trene når det passer meg, reise, dra rett fra jobb og til neste aktivitet eller bare være en helg på sofaen. Kunne ikke tenke meg å bytte det i noe som helst. 

Anonymkode: 353d4...245

[AnonymBruker]

Jeg er 23 år og ønsker meg egentlig ikke barn. Jeg ønsker bare å leve ett godt og romantisk liv sammen meg min samboer. Ønsker meg ikke barnestress og hverdager det jeg er helt utslitt, selv om kanskje barnet hadde vært verdt det. Jeg er glad i barn, jobber i barnehage - men synsdet er utrolig deilig å dra hjem fra jobb og tenke at jeg slipper å ta med meg disse barna hjem, ta helg uten barn, og dra på ferie uten å tenke på barn. Samboer sier han ikke har et sterkt barneønske, men kunne godt tenke seg en. Jeg kunne også tenke meg en, uten at ønsket er så stort. Vil han ha barn, og det er viktig for han - så er jeg med på å få ett barn. Men får vi ikke barn, er jeg sikker på at jeg ikke vil angre når det er for sent. For da har jeg levd ett godt liv, men en god jobb , med mange flotte barn som kun er mine på jobb, og en fantastisk samboer som virkelig brus seg og som jeg er utrolig glad i. Det er det viktigste for meg. Skulle jeg velge mellom disse 2 alternativene: 

1 : leve ett liv med en kjæreste , med gnist i forholdet og der vi har det bra sammen og har et utrolig bra sexliv - uten barn.

2:  leve ett liv med barn. Der du er tatt av hverdagsstress, glemt å sette pris på partneren din. Ett destruktivt forhold der vi ikke bryr oss om hverandre. 

 

Jeg hadde glatt valgt alternativ 1 

Anonymkode: 0cc76...069

[AnonymBruker]

Jeg skulle aldri ha barn. Men ble gravid på p-piller 2 ganger, første gangen tok jeg abort. Andre gangen så klarte jeg ikke å ta abort. Og det å ha barn, var bedre enn jeg trodde. Så vi fikk et barn til og. Og selv om jeg elsker barna mine utrolig høyt, og nå ikke kan tenke meg livet uten de. Så hadde jeg nok fått et bra liv uten de og. Men man tar de med på mye av det man selv ønsker, og nå er barna blitt store. Og jeg starter å leve mitt liv, mer og mer. Og hvis jeg fikk velge igjen fra start, så tror jeg at jeg hadde valgt å ikke få barn.

Anonymkode: 6f7f8...4f7