Mann i dårlig humør pga barna

[AnonymBruker]

Han har barna annenhver uke og jeg har min datter nesten 100 prosent. Den uken barna er hos moren virker han litt deppa enkelte dager. Han har store utfordninger med sønnen sin( han stenger ham ute, flyttet til moren, respektløs mot far,  tar kontakt bare når han trenger noe osv) samboeren min er veldig følelse menneske og det spiser ham opp. Sønnen er 18 år. De to andre barna er greie , men veldig vant til å få sånn som de vil og er veldig lite selvstendige. 

Min datter er vant å hjelpe hjemme, gjøre lekser skikkelig, komme seg selv på aktiviteter og er veldig sosial og selvstendig av seg selv. Jeg har jobbet med de tingene fra hun var liten...

Problemet er at han føler seg som mislykket forelder når han ser hvordan hun er og at vårt felles barn skal vokse på samme måten, med regler og rutiner.

Han og hans eks er mer frioppdragelse og service foreldre. Barna må være fornøyd hele tiden, ikke stresse rundt noe og er veldig kjærlige foreldre som er veldig positivt. Barna blir større og han ser at han har bommet litt på veien.

Jeg ser at alt dette er vanskelig for han og han vet ikke helt hvordan han skal håndtere alle problemstillingene. Ungene føler seg litt jaget nå pga far plutselig begynner å kreve noe og plutselig må de bidra og bli mer konsentrert om skolen og osv. Han er redd at de skal velge moren pga det. 

Jeg føler at det er litt min skyld pga livet hans ble sånn. Han virket mye mer fornøyd før når han bodde alene og barna levde fritt uten noen spesille regler og rutiner. De var små sånn at var mye lettere og hådtere alt.Eldste barnet flyttet ut pga jeg oppdaget at han røykte hasj hjemme ( han røykte i tv stuen)og skulket skole. det ble mye jag for han fordi far skjønte at han må stille noen krav og sette foten ned. 

Noen i lignende situasjon? Hva gjør man som steforelder og er det noe jeg kan gjøre?

Akkurat nå føler jeg at han har det bra når barna er her og  hans banefri uke blir litt tung 

Anonymkode: 909ac...e5b

[AnonymBruker]

Gamle er de andre barna? Virker jo som det er litt sent...

Anonymkode: fd37d...060

[Sølvi88]

Det er aldri for sent, trøst deg med det  Og om det er 50/50 avtale så må de forholde seg til den frem til annen avtale er inngått. Barna vil sette pris på dette senere i livet, prøv å vis de gleden i å samarbeide istede for å la det være en negativ ting med bare mas og kjas.

Du som stemor burde først og fremst vise de å være positiv uansett. Kansje ta med hans barn på det du tar med deres barn på, altså hjemmeoppgavene du tar med fellesbarn på. Og være positiv, istede for å si "jo nå hører du på meg å bretter genseren" så kan du heller si "førstemann til å brette genseren får velge film vi skal se i helgen". Prøv å unngå premier som penger og is osv. Premiene kan være å velge middag, velge film osv. 

Lykke til!

[prill]

Kan sikkert være litt vanskelig for både ungene og faren å skulle endre stil når de er vant til stor frihet. Jeg tror også det er viktig at du og mannen snakker om hvordan dere vil ha det hjemme. Kanskje må du og inngå noen kompromisser og slakke litt på reglene i enkelte sammenhenger? Det er ikke gitt at regler og rutiner alltid er best. 

[AnonymBruker]

Den 30.1.2016 at 18.13, AnonymBruker skrev:

Han har barna annenhver uke og jeg har min datter nesten 100 prosent. Den uken barna er hos moren virker han litt deppa enkelte dager. Han har store utfordninger med sønnen sin( han stenger ham ute, flyttet til moren, respektløs mot far,  tar kontakt bare når han trenger noe osv) samboeren min er veldig følelse menneske og det spiser ham opp. Sønnen er 18 år. De to andre barna er greie , men veldig vant til å få sånn som de vil og er veldig lite selvstendige. 

Min datter er vant å hjelpe hjemme, gjøre lekser skikkelig, komme seg selv på aktiviteter og er veldig sosial og selvstendig av seg selv. Jeg har jobbet med de tingene fra hun var liten...

Problemet er at han føler seg som mislykket forelder når han ser hvordan hun er og at vårt felles barn skal vokse på samme måten, med regler og rutiner.

Han og hans eks er mer frioppdragelse og service foreldre. Barna må være fornøyd hele tiden, ikke stresse rundt noe og er veldig kjærlige foreldre som er veldig positivt. Barna blir større og han ser at han har bommet litt på veien.

Jeg ser at alt dette er vanskelig for han og han vet ikke helt hvordan han skal håndtere alle problemstillingene. Ungene føler seg litt jaget nå pga far plutselig begynner å kreve noe og plutselig må de bidra og bli mer konsentrert om skolen og osv. Han er redd at de skal velge moren pga det. 

Jeg føler at det er litt min skyld pga livet hans ble sånn. Han virket mye mer fornøyd før når han bodde alene og barna levde fritt uten noen spesille regler og rutiner. De var små sånn at var mye lettere og hådtere alt.Eldste barnet flyttet ut pga jeg oppdaget at han røykte hasj hjemme ( han røykte i tv stuen)og skulket skole. det ble mye jag for han fordi far skjønte at han må stille noen krav og sette foten ned. 

Noen i lignende situasjon? Hva gjør man som steforelder og er det noe jeg kan gjøre?

Akkurat nå føler jeg at han har det bra når barna er her og  hans banefri uke blir litt tung 

Anonymkode: 909ac...e5b

Akkurat dette er vel ikke så veldig uvanlig for en 18-åring. Mannen høres litt barnslig ut hvis han blir fornærmet/tar dette personlig...

Anonymkode: 45b03...e82