Kresne voksne

[Helena]

Og til teorien om at kresne voksne kun fikk Nugattimat som barn: Feil. Jeg fikk det samme som resten av familien, er den eneste kresne, og har alltid vært det. Foreldrene mine prøvde virkelig, de, men det er faktisk ikke alles kresenhet som er en grille.

Jeg er også kresen, men fikk heller ikke nugattimat som barn. Jeg har aldri likt fiskekaker feks, men måtte likevel spise det som barn. Nå som jeg er voksen forbeholder jeg meg retten til å spise det jeg vil, og unngår derfor bla fiskekaker.

Jeg lager ikke grimaser og kommenterer det dersom jeg blir servert noe jeg ikke liker, unngår heller å forsyne meg, eller lar det ligge igjen, og gjør så lite utav dette som mulig.

[:-) anna]

Men det er jo forskjell på

- å ikke greie å spise

- å ikke like

- å ikke ha lyst til å prøve fordi det ser skummelt ut.

Hva man gjør hjemme hos seg selv eller på restaurant (der man betaler for maten) er en ting, men hva man gjør om man som gjest får servert mat hjemme hos noen, er noe annet.

Jeg har ikke problemer med å skjønne at de fleste har en eller annen ingrediens de ikke greier å få ned. Det er greit. Når jeg inviterer noen på middag spør jeg som oftes om det er noe de ikke tåler (allergisk eller virkelig ikke kan forda.)

Men om det ikke er snakk om mat man kaster opp av eller blir syk av, så mener jeg faktisk at man bør spise det meste når man får det servert.

Jeg blir litt irritert på folk som pirker ut grønnsaksbiter fra gryteretter andre har stått i timesvis og lagd. Det er faktisk uhøflig. (Og man kan faktisk svelge ned sammen med noe annet.) Og om man har sånne problemer med å spise noe mat bør man faktisk si fra til den som lager mat på forhånd. For det er ikke hyggelig når gjestene bare pirker i maten du har tilberedt.

Selv liker jeg dårlig kjøpepizza (etter en episode med omgangssyke) og laks. Men om jeg får det servert så svelger jeg unna - på grunn av min gode oppdragelse.

Og det forventer jeg igrunn at andre gjør også...

For det handler litt om å være voksen.

[Helena]

Jeg blir litt irritert på folk som pirker ut grønnsaksbiter fra gryteretter andre har stått i timesvis og lagd. Det er faktisk uhøflig. (Og man kan faktisk svelge ned sammen med noe annet.) Og om man har sånne problemer med å spise noe mat bør man faktisk si fra til den som lager mat på forhånd. For det er ikke hyggelig når gjestene bare pirker i maten du har tilberedt.

Er det ikke bedre at en gjest plukker ut én ingrediens og dermed står igjen med noe han kan sette pris på og spise seg mett på, enn at han presser i seg litt bare for å være høflig?

Om jeg ikke spiser reker er det rekene og ikke kokkeferdighetene den som har tilberedt retten jeg ikke setter pris på.

[Orthia]

Enig med :-) Anna:

Jeg spiser selvfølgelig hva jeg får servert borte, dvs jeg forsyner meg med så lite som det går an uten at det virker påfallende.

Driver heller ikke ukritisk utplukking på restaurant, på samme måte som jeg følger annen bordskikk også når jeg selv betaler for maten.

Hjemme (og hos nærmeste familie) velger jeg selv.

Jeg er av typen som har ganske mange ingredienser jeg ikke klarer å spise uten å få brekninger. Det har altså ingenting med at jeg ikke tør eller vil smake, eller har fikse ideer.

[Gjest Maikana]

Men det er jo forskjell på  

- å ikke greie å spise

- å ikke like

- å ikke ha lyst til å prøve fordi det ser skummelt ut.

Hva man gjør hjemme hos seg selv eller på restaurant (der man betaler for maten) er en ting, men hva man gjør om man som gjest får servert mat hjemme hos noen, er noe annet.

Jeg har ikke problemer med å skjønne at de fleste har en eller annen ingrediens de ikke greier å få ned. Det er greit. Når jeg inviterer noen på middag spør jeg som oftes om det er noe de ikke tåler (allergisk eller  virkelig ikke kan forda.)  

Men om det ikke er snakk om mat man kaster opp av eller blir syk av, så mener jeg faktisk at man bør spise det meste når man får det servert.  

Jeg blir litt irritert på folk som pirker ut grønnsaksbiter fra gryteretter andre har stått i timesvis og lagd. Det er faktisk uhøflig. (Og man kan faktisk svelge ned sammen med noe annet.) Og om man har sånne problemer med å spise noe mat bør man faktisk si fra til den som lager mat på forhånd. For det er ikke hyggelig når gjestene bare pirker i maten du har tilberedt.  

Selv liker jeg dårlig kjøpepizza (etter en episode med omgangssyke) og laks. Men om jeg får det servert så svelger jeg unna - på grunn av min gode oppdragelse.  

Og det forventer jeg igrunn at andre gjør også...  

For det handler litt om å være voksen.

Jeg velger å sitere hele innlegget til Anna fordi jeg synes det var utrolig bra skrevet, og jeg er enig med hver minste lille detalj her.

Til alle som sier at det er galt å si at man kan lære seg å like alt, først av alt, jeg sa at man kan lære seg å like det meste. Jeg valgte bevisst å ikke skrive alt fordi det selvfølgelig kan hende det er noen ting man ikke kommer til å spise uansett.

Jeg skal fortelle hva som fikk meg til å tenke over denne saken og skrive innlegget til å begynne med:

En venninne av meg spiser ikke frukt fordi hun "liker ikke", og iallefall ikke ananas: bare hun setter tenne i en vil hun "spy" sier hun. Egg spiser hun kun til nøds, og da kun hvis det er stekt, fordi hun "liker ikke". Ikke mange grønnsker og ikke fisk spiser hun heller.

Selv er jeg ikke kresen, men det er selvfølgelig enkelte typer typer mat jeg foretrekker foran andre. Og jeg prøver mer enn gjerne nye ting, fordi jeg vet av erfaring at mat jeg kanskje ikke trodde jeg kom til å like nå er noen av favorittene mine. Sushi f.eks, som jeg har hørt folk avskrive med at "jeg spiser ikke rå fisk", og jeg selv synes så litt mystisk ut, er nå noe av det beste jeg vet.

[Gjest 1111]

Jeg kan ikke under noen omstendigheter spise et smørbrød med smør på. dette har jeg prøvd på så mange ganger, rett og slett fordi det er veldig upraktisk å ikke kunne spise smør. men hver gang jeg prøver så ender jeg bare opp med å brekke meg. veldig pinlig når jeg kommer opp i situvasjoner hvor det blir servert brødskiver/snitter/rundstykker med smør på, da må jeg rett og slett la være å spise. men noen grimaser lager jeg ikke.

[Maetzii]

Regner med at alle dere som mener man kan lære seg å spise det meste, kommer løpende med store smil og hiver innpå når jeg serverer ristede edderkoppbein og lignende delikatesser

[Dru]

Regner med at alle dere som mener man kan lære seg å spise det meste, kommer løpende med store smil og hiver innpå når jeg serverer ristede edderkoppbein og lignende delikatesser

Vet du hva? De fleste hadde faktisk prøvd det. Er man i Kina, så må man jo bare prøve å spise slange. Værballer er ikke så ille som det høres ut som. Og i mange land er insekter en delikatesse. Så man må jo prøve for å sjekke om det er noe i det

[nat26]

Jeg kommenterer aldri at andres mat ser ekkel ut, bryr meg faktisk veldig lite om hva andre spiser, men;

Jeg har en del ting jeg ikke orker å spise, som jeg legger stille og rolig til side om jeg får servert.

Det virker faktisk som den eneste som ikke har noe problem med det er meg selv. (Du måååå smake!! Nei takk, jeg har prøvd å spise reker mange ganger før, og kaster opp hver eneste gang.)

Enig i at det er unødvendig å kommentere hva andre spiser, men da bør det vel gå begge veier?