Min datter som ble "voksen" så tidlig.

[AnonymBruker]

Noen ganger har mødre og døtre så dårlig kjemi at det bare er å torturere seg selv å sette opp faste "mammadatter-dater" fordi man føler man bør. Døtre kommer ikke alltid tilbake til mødre selv om mødrene "alltid er der". Man trenger ikke like hverandre selv om man er i slekt.

Anonymkode: c7dfe...bd1

[AnonymBruker]

Hva med å foreslå at venninnene hennes kommer på overnatting hos deg? Prøv heller å tilrettelegge for at hun kan ha det moro hjemme hos deg også.

Det er en grunn til at hun trives bedre hos far. Å dra far til mekling og si at han skal skjerpe seg hjelper lite. Her er det du som må ta tak og sørge for at hun trives mer hos deg.

Anonymkode: 82a4b...8f4

[AnonymBruker]

Når to foreldre har vidt forskjellig syn på oppdragelse og håndtering av hverdag, er det nok ganske så vanlig at tenåringer velger å bo der det er minst mas og kanskje mest åpen lommebok. Jeg opplevde det samme som trådstarter, bare at her var det oppfølging av skolearbeid og krav til å bidra hjemme, samt småting som å gi beskjed om hvor man var, følge en viss form for innetider osv. Det endte opp med at min datter valgte å bo fast hos far et års tid. Etter et år innså hun hvor veien bar, og flyttet tilbake til meg. Et års skolegang måtte taes opp igjen, hvilket var tøft. Nå har det gått mange år, og datteren min har nevnt ved flere anledninger på at hun angret på væremåte og oppførsel, og at hun innser at visse former for rutine og regler er faktisk trygt og godt å ha. 

Under dette året ungikk datteren min meg, og valgte altså letteste vei, det å bo hos far som var sjeldent hjemme og der hun kunne styre fritt uten tilsnakk. Jeg forsøkte å ta henne med ut på cafe, vi gikk på kino osv, men det var lite kontakt det året. Det var veldig sårt for meg, direkte vondt når det kom runder med beskyldninger om at jeg var verdens strengeste og mest urimelige mor osv, men det gikk seg til. Trådstarter har fått mange fine råd, bla det om å la datteren ha overnatting av venninner hos hjemme hos mor osv, prøv dette, men ikke prøv for hardt. Datteren din er midt i livet der venner betyr mye, og foreldre betyr mindre. 

 

Lykke til 

Anonymkode: e8d03...4c2

[AnonymBruker]

Min datter er litt eldre enn din TS  og jeg har ikke sett henne på et halvt år nå. I begynnelsen var tanken at hun har det bra hos faren, men etterhvert så vet jeg ikke om hun har det så bra egentlig. Hun vil overhode ikke prate med meg. Og det har ikke vært ille å bo hos meg. Bare plutselig så ville hun ikke mer. Jeg har sendt henne meldinger innimellom, men er usikker på om jeg skal gjøre det, det kan jo også trigge tanker hun har. Hun skal nå snakke med psykolog og da håper jeg ting ordner seg. Vet at tenåringstiden er vanskelig, men... Det værste er at ettersom hun ikke vil si hvorfor hun har kuttet kontakten (sier det ikke til noen) så kan jeg heller ikke gjøre noe med det. Men nå har hun antageligvis andre problemer enn det din datter har TS. 

Anonymkode: 64589...b78

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min datter er litt eldre enn din TS  og jeg har ikke sett henne på et halvt år nå. I begynnelsen var tanken at hun har det bra hos faren, men etterhvert så vet jeg ikke om hun har det så bra egentlig. Hun vil overhode ikke prate med meg. Og det har ikke vært ille å bo hos meg. Bare plutselig så ville hun ikke mer. Jeg har sendt henne meldinger innimellom, men er usikker på om jeg skal gjøre det, det kan jo også trigge tanker hun har. Hun skal nå snakke med psykolog og da håper jeg ting ordner seg. Vet at tenåringstiden er vanskelig, men... Det værste er at ettersom hun ikke vil si hvorfor hun har kuttet kontakten (sier det ikke til noen) så kan jeg heller ikke gjøre noe med det. Men nå har hun antageligvis andre problemer enn det din datter har TS. 

Anonymkode: 64589...b78

Jeg er ikke ts, men ab over ditt innlegg. Sånn var det med min datter også, hun ville ikke si hva som var galt, og hadde det ikke bra psykisk. Hun følte nok hun ble dratt mellom oss foreldre som slett ikke har hatt noe godt samarbeid. 

Anonymkode: e8d03...4c2

[frustrert70]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke ts, men ab over ditt innlegg. Sånn var det med min datter også, hun ville ikke si hva som var galt, og hadde det ikke bra psykisk. Hun følte nok hun ble dratt mellom oss foreldre som slett ikke har hatt noe godt samarbeid. 

Anonymkode: e8d03...4c2

Takk, det hørtes litt likt ut som hos meg. Eneste forskjellen er at faren og jeg samarbeider ganske godt og vi har stort sett like regler. Håper hun finner ut at det ikke skal være sånn... :-)

[xinnia]

1 time siden, frustrert70 skrev:

Takk, det hørtes litt likt ut som hos meg. Eneste forskjellen er at faren og jeg samarbeider ganske godt og vi har stort sett like regler. Håper hun finner ut at det ikke skal være sånn... :-)

Det tror jeg helt sikkert at hun gjør- vær glad for at jenta har en far som også stiller opp- det er gull verdt!

[AnonymBruker]

Den 1. februar 2016 at 9.00, AnonymBruker skrev:

Min datter er litt eldre enn din TS  og jeg har ikke sett henne på et halvt år nå. I begynnelsen var tanken at hun har det bra hos faren, men etterhvert så vet jeg ikke om hun har det så bra egentlig. Hun vil overhode ikke prate med meg. Og det har ikke vært ille å bo hos meg. Bare plutselig så ville hun ikke mer. Jeg har sendt henne meldinger innimellom, men er usikker på om jeg skal gjøre det, det kan jo også trigge tanker hun har. Hun skal nå snakke med psykolog og da håper jeg ting ordner seg. Vet at tenåringstiden er vanskelig, men... Det værste er at ettersom hun ikke vil si hvorfor hun har kuttet kontakten (sier det ikke til noen) så kan jeg heller ikke gjøre noe med det. Men nå har hun antageligvis andre problemer enn det din datter har TS. 

Anonymkode: 64589...b78

Takk for du deler og til dere andre som har komt mer råd.  Hadde dere også 50/50 tidligere? har det skjedd noe spseielt Som kan ha utløst dette? Hvordan er samarbeidet mellom deg og faren hennes? Føler virkelig med deg.

Det er vondt når man mister kontakten med sin egen datter. Jeg har fått svar på meldinger jeg har sendt i det siste og hun skrev t.o.m at hun var glad i meg en dag jeg skrev dette til henne<3. Hun har ikke tid å komme til oss og jeg maser ikke på henne. Jeg viser at jeg bryr meg. Sprøte henne om hun ville komme en dag eller to før brødrene kommer til helga, men hun hadde planer frem til i dag. Hun har tatt et valg om å bo fast hos far og det kommer jeg til å støtte henne i, men jeg håper at jeg og far en dag kan få en dialog rundt barna og at han også kan motivere henne til å besøke oss slik som jeg motiverer gutta til å være hos han. Jeg har mer grenser og gir ikke så mye penger til de. Hos meg må de hjelpe til her hjrmme om de skal få ukelønn feks. Jenta mi tar kontakt og sender hjerter ol når hun trenger penger.. Det et sårt, men jeg har vært forbetett på dette siden jeg og far har så ulike verdier og tanker om barneoppdragelse. Jeg har klart meg selv siden jeg var liten, mens han fikk alt i opp i hendene frem til han flyttet ut og inn til meg som 25 åring. Jeg flyttet for meg selv som 17 åring og tjrnte mine egne penger fra jeg var 13 år...

Jeg håper at forholdet vårt kan bli bedre med årene, men frykter avstand siden vi møtes så sjelden. Jeg skal prøve å innviter hu med på jentetur og få henne til å ta med venniner til meg, men skjønner jo at de ønsker å være i nærområde der de bor. Ellers vet jeg at hun setter pris på tiden uten brødrene sine. Uansett jeg får ikke påvirket hvordan faren oppdrar henne og legger meg ikke opp i der, selv om det er totalt anerledels enn hvordan jeg ønsker å oppdra barna.

Anonymkode: 3199e...7b9

[AnonymBruker]

Den 30. januar 2016 at 10.17, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg prøver å ta inntiativ til å finne på noe. Har spørt om hun vil bli me på kino. Har ikke fått svar på meldingen. Det var en dårlig overskrift. Det er bare det at venner betyr alt for henne om dagen og jeg skjønner jo at det er gøyere å være med de. Jeg stiller opp på fotballkamper til ungene og når hun har andre stevner, men ellers føler jeg ikke at hun vil ha meg der.

Anonymkode: 3199e...7b9

 

Jeg forsto godt hva du mente med "voksen". Jeg er også skilt med en datter på 13, og hun har nok blitt mer "voksen" av skilsmissen enn hun kanskje hadde vært hvis vi levde som familie fremdeles...

 

Til din trøst: Alle ungdommer er mer opptatt av venner, mobilen, sløve enn å være med foreldrene sine. Det er nok ikke noe spesielt i skilte familier. De har noen år i bobla si, og så kommer de tilbake - HVIS vi voksne ikke har ødelagt relasjonen i mellomtiden med masing, kjefting, krangling etc. 

Jeg synes du virker som en moden og omsorgsfull mor. Fortsett sånn! Vis henne at du er glad i henne og glad for å treffe henne når dere treffes. Foreslå hyggelige ting sammen, selv om hun ikke alltid svarer. 

Anonymkode: 67c2a...cb3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg forsto godt hva du mente med "voksen". Jeg er også skilt med en datter på 13, og hun har nok blitt mer "voksen" av skilsmissen enn hun kanskje hadde vært hvis vi levde som familie fremdeles...

 

Til din trøst: Alle ungdommer er mer opptatt av venner, mobilen, sløve enn å være med foreldrene sine. Det er nok ikke noe spesielt i skilte familier. De har noen år i bobla si, og så kommer de tilbake - HVIS vi voksne ikke har ødelagt relasjonen i mellomtiden med masing, kjefting, krangling etc. 

Jeg synes du virker som en moden og omsorgsfull mor. Fortsett sånn! Vis henne at du er glad i henne og glad for å treffe henne når dere treffes. Foreslå hyggelige ting sammen, selv om hun ikke alltid svarer. 

Anonymkode: 67c2a...cb3

Tusen takk for svar. Min datter er nok også blitt stor tidligere pga skilsmissen. Det er i løpet av de siste 6 mnd hun har vist interesse for å være mer hos far og noe jeg hae synst er greit og sånn det er nå føler jeg hun vil være der hele tiden. Jeg prøver som sagt ta intiativ til å møtes, men det passer aldri. Dette er bakdelen med å gå fra hverandre noe jeg har vært forbedrett på. Det som er trist at jeg og faren ikke snakker sammen. Merker det er like viktig å snakke sammen nå som de blir eldre, men jeg må bare gjøre det beste ut av situasjonen og håpe på at vi får et godt forhold med tiden.

Anonymkode: 3199e...7b9

[AnonymBruker]

Den 30. januar 2016 at 10.17, AnonymBruker skrev:

Dette høres jo ut som en lykkehistorie - jenta di trives godt, hun har hatt fremgang på skolen, hun har (tilsynelatende) gode venner, fritidsaktiviteter osv.

Likevel er ting sårt for deg?

Hva er det som er sårt? Stoltheten din? Morsfølelsen? Med tanke på at jenta di har fått det "bedre" ved at hun har vært hos sin far - som har andre verdier enn deg?

Hvorfor skal det ødelegge mellom deg og din datter - at du og hennes far oppfostrer henne på forskjellige måter? Du må jo bare fortsette å være en god og kjærlig mor for henne.

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen, men det kan være at det ikke er noen problemstilling heller - kanskje du bare måtte lufte noen tanker.

Anonymkode: 8372a...3dc

How Insensitive 🙄😳🍾

Anonymkode: fbd8a...590

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Min datter er nok også blitt stor tidligere pga skilsmissen. Det er i løpet av de siste 6 mnd hun har vist interesse for å være mer hos far og noe jeg hae synst er greit og sånn det er nå føler jeg hun vil være der hele tiden. Jeg prøver som sagt ta intiativ til å møtes, men det passer aldri. Dette er bakdelen med å gå fra hverandre noe jeg har vært forbedrett på. Det som er trist at jeg og faren ikke snakker sammen. Merker det er like viktig å snakke sammen nå som de blir eldre, men jeg må bare gjøre det beste ut av situasjonen og håpe på at vi får et godt forhold med tiden.

Anonymkode: 3199e...7b9

Hvor gammel var deres datter da dere skilte lag? 

Anonymkode: fbd8a...590

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel var deres datter da dere skilte lag? 

Anonymkode: fbd8a...590

Hun var 6 år.

Anonymkode: 3199e...7b9

[AnonymBruker]

Den 30.1.2016 at 10.39, AnonymBruker skrev:

Ts savner jo datteren sin. Datteren prioriterer faren pga større tilgang på penger. 

Anonymkode: c582b...478

Sånn tolker ikke jeg det. Datteren er tenåring, å i den alderen datteren er i betyr venner veldig mye. Kan yenke meg spesielt for ts sin datter som tiligere ikke har funnet seg helt til rette der de bor, men nå har fått mange venner der far bor. Ikke rart at datteren trives best der. I tillegg har datteren småsøsken, og i tenårene er det ikke uvanlig at småsøsken blir sett på som plagsomme. 

Ts skriver også at far ikke stiller så strenge krav, men som en annen sa så har han sikkert andre verdier, og det trenger ikke være negativt. Kan hende at fars verdier matcher datterens person bedre. Kan også hende at kjemien mellom far og datter er bedre enn kjemien mellom mor og datter. 

Hadde situasjonen vært omvendt så hadde far savnet datteren. Når foreldrene ikke bor sammen så er det ofte sånn at en av foreldrene savner. I dette tilfelle mor. 

Anonymkode: 91205...292

[AnonymBruker]

Setter pris på alle som har svart. Jeg vet at jeg er "strengere" enn far og min datter har reagert på dette, spesielt når det kommer til å få penger. Jeg skal ikke gå inn på detaljer rundt faren, men hans verdier er totalt motsatt av mine. Det har resultert at barna er vokst opp med luksus turer, ting etc og som han egentlig ikke har hatt råd til.. Min datter er blitt veldig opptatt av merkekler, ting, luksus hus etc etc og har nok mer kjemi med far pga livstilen hans og verdiene hans ja:) at jenter får nye venner med årene er jo helt vanlig. Jeg er uansett glad for at det går så bra med henne og at hun har fått nye gode venniner der faren bor.

Anonymkode: 3199e...7b9

[AnonymBruker]

Hun bør kunne klare å gi lyd fra seg når moren ber henne med på kino, ikke bare drite i å svare. Håper hun i det minste tar seg bryet med å svare venninnene.

Anonymkode: 687da...849

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun bør kunne klare å gi lyd fra seg når moren ber henne med på kino, ikke bare drite i å svare. Håper hun i det minste tar seg bryet med å svare venninnene.

Anonymkode: 687da...849

Hun har komt seg med tanke på å svare på meldinger i det siste, men jeg er enig med deg. Faren er lik og han snakker aldri om noe. Dette er en ting jeg er bevisst på siden jeg ønsker at barna skal kunne snakke om ting og det å få de til åpne seg opp... Jeg er ikke bitter eller noe, men etter 10 år sammen med faren vet jeg hvordan han er. Jeg har slått meg til ro med at hun har det godt og me det at jeg har liten påvirking med tanke på oppdragelsen når hun ikke lengre bor hos meg.

Anonymkode: 3199e...7b9

[ajarRun]

Egoist. Dersom du ikke klarer å være tolererbar får du la henne være i fred. Å rasjonallisere dine egne personlighetsbrister som prinsipper blir for dumt.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Egoist. Dersom du ikke klarer å være tolererbar får du la henne være i fred. Å rasjonallisere dine egne personlighetsbrister som prinsipper blir for dumt.

Hva mener du? jeg kommer aldri til å slutte å kontakte min datter eller vise at jeg bryr meg om henne!

Anonymkode: 3199e...7b9

[ajarRun]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du? jeg kommer aldri til å slutte å kontakte min datter eller vise at jeg bryr meg om henne!

Anonymkode: 3199e...7b9

Jeg mener at dersom hun ikke ønsker å være hos deg er det avskyelig å bruke rettsvesenet for å tvinge henne. I tillegg er det lite hensiktsmessig da hun neppe kommer til å like deg noe bedre etterpå. Hvis du brydde deg om henne ville du jo ønsket at hun var lykkelig og ikke bare tenkt på deg selv.