Min datter som ble "voksen" så tidlig.

[Supernova17]

Dette var utrolig leit å lese. Jeg får helt vondt inni meg. Tårene renner. Jeg har ingen andre gode tips enn at du diskuterer på en fin måte med faren og får høre hans synspunkt. Hun bør muligens ikke være for mye hos han dersom han har for mye allerede.

[Millimani]

En trettenåring har også et eget liv, og er stor nok til å få velge hvor hun helst vil ha "hovedbase" med skilte foreldre. Selvsagt skal hun være hos begge, når det er en avtale. Sånn sett er jo 50/50 en bedre løsning enn f.eks. 60/40. Hun er uansett bare 13 år, og trenger fortsatt klare grenser. Som en lengre opp skriver så er det ikke uvanlig at foreldre oppdrar ulikt, også selv om de bor sammen. Jeg har skilte foreldre selv, og et eksempel er f.eks. at satt jeg i en alder av 11 år og så en film med 15 årsgrense hos mamma, ble det bråk av det. Gjorde jeg det hos pappa så ble det ikke bråk. Jeg fikk bare beskjed om at jeg ikke skulle se thrillere og actionthrillere... 

Skilte foreldre bør klare å samarbeide. Svelge noen konflikter. Barna må ikke lide av at foreldrene ikke bor sammen lenger. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for tilbakemelding til dere to som kommenterte sist. Det gjør vondt i mammahjerte mitt. Jeg har prøvd å diskutere rolig med far i alle år, men det nytter ikke, så håper at mekling kan være en siste mulighet for å få hjelp. Jeg er enig at en 13 åring skal være med å bestemme selv hvor hun vil bo, men ikke at hun skal bestemme alt selv. 

Jeg snakket med en god vennine som er 56 år i kveld som har 2 voksne jenter. Hun tok selv konakt med bv da den yngste jenta hennes var 16 år, da hun ikke klarte håndtere henne. Hun sier at jeg bare la hun få bestemme selv og at en dag kommer hun tilbake. Jeg er enig med henne og må bare prøve holde kontakten oppe å vise henne at jeg er der for henne uten å mase alt for mye, selv om hun ikke svarer meg. 

 

Jeg skal iallefall prøve få til en avtale på mekling med far.

Anonymkode: 3199e...7b9

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg prøver å ta inntiativ til å finne på noe. Har spørt om hun vil bli me på kino. Har ikke fått svar på meldingen. Det var en dårlig overskrift. Det er bare det at venner betyr alt for henne om dagen og jeg skjønner jo at det er gøyere å være med de. Jeg stiller opp på fotballkamper til ungene og når hun har andre stevner, men ellers føler jeg ikke at hun vil ha meg der.

Anonymkode: 3199e...7b9

Det stemmer nok delvis, nettopp fordi hun er tenåring og sosial av seg.

Jeg var omtrent aldri hjemme, og synes alt som foregikk utenfor hjemmet var mest spennende. Gutter, fritidsaktiviteter og alt annet.

Ikke inviter henne i helger bare, men pass på å finne ut hvordan den faste kalenderen hennes er og gjør konkrete avtaler uten å spørre så generelt.

Si at du gjerne vil ha henne med på middag hjemme, snakke med henne - og kanskje ha faste tidspunkter hun må være hjemme for "mamma og datter-tid" i ny og ne. Ikke lenge og ofte.

Sett frem en mobilkurv når dere er sammen(ingen av dere sal sjekke mobiler)- og si at du savner henne, men samtidig forstår at det er masse som er gøy for henne å være med på

Selvsagt synes hun småbrødre er teite og kjedelige, sånn er de fleste i den alderen. 

Jeg ser ikke en grunn til å bekymre seg her utfra det du skrev i HI, selv om jeg selvsagt gruer meg til den dagen selv. Men nå er det engang sånn at barn blir selvstendige voksne de og, og jeg går utfra at du ikke renner ned dørene hos din egen mor

Anonymkode: 728e3...942

[Outlander]

Utifra det du skriver høres det mest ut at hun får lov å gjøre alt hos faren og siden du er strenger blir du nok ikke den første valg for fast bosted.  Detter er dessverre vanskelig å få rette opp siden faren gjør ikke en dritt for å hjelpe å ordne situasjonen.  Så, jeg har ingen råd dessverre, men føler med deg.

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå at dette er vanskelig. Akkurat den alderen der bruker å være vanskelig for de fleste. Man vil gi barna sine rom til oppleve ungdomsårene, og man vil gi de tillit. Samtidig er man spesielt redd for de fordi man har ikke like mye makt og påvirkning. Venner er utrolig viktig, og før man vet det ser man bare deler av jakken deres før de flyr ut av døren. Slik husker jeg at jeg var selv, og mine søsken. Det viktigste mine foreldre gjorde i den perioden var å fortelle meg at hvis det var noe kunne jeg alltid komme til de. Du har som voksen et ansvar selvfølgelig å vite hvor dit barn er, og ha en viss oversikt over hvordan ting går på skole osv. Hvis alt virker normalt og fint er det nok mer ditt problem enn din datter. Altså hvis du har flyttet til et sted der du ikke har noe nettverk er det nok ekstra vondt når datteren din velger deg bort. Jeg vil anbefale deg å skaffe deg noen aktiviteter som kan ta deg bort fra vonde og såre tanker.Det er rart hvor mye positive aktiviteter kan gi deg styrke. Barn vokser opp, og det er jo egentlig en veldig fin ting. 

Jeg ville ha skrevet en melding til henne. Jeg ville sagt noe sånn som at: Jeg vet at du ikke synes jeg er spesielt kul for tiden. Jeg kan av og til være den som setter på bremsene, men jeg gjør det fordi jeg fremdeles har ansvar for deg, og fordi jeg er så veldig glad i deg. Det virker som du har det veldig bra nå, og det er jeg veldig glad for. Pappa og jeg er ikke alltid enig om hvordan ting skal være. Slik kan det være mellom to mennesker. Man tenker og vil forskjellige ting. Har merket at du trives godt hos pappa, og det er veldig fint. Samtidig vil jeg du skal vite at hvis det er noe så kan du komme til meg. Glad i deg. Klem fra mamma.

Rett og slett forklare henne litt hvorfor du er den "slemme" og gi henne en kjærlighetserklæring. Så får du prøve å få til noe med faren. Husk også å velg dine kamper. Du kan kanskje ikke vinne alle, men prøve å få igjennom de tingene du syns er viktigst. Lykke til 

Anonymkode: 9245d...51b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan forstå at dette er vanskelig. Akkurat den alderen der bruker å være vanskelig for de fleste. Man vil gi barna sine rom til oppleve ungdomsårene, og man vil gi de tillit. Samtidig er man spesielt redd for de fordi man har ikke like mye makt og påvirkning. Venner er utrolig viktig, og før man vet det ser man bare deler av jakken deres før de flyr ut av døren. Slik husker jeg at jeg var selv, og mine søsken. Det viktigste mine foreldre gjorde i den perioden var å fortelle meg at hvis det var noe kunne jeg alltid komme til de. Du har som voksen et ansvar selvfølgelig å vite hvor dit barn er, og ha en viss oversikt over hvordan ting går på skole osv. Hvis alt virker normalt og fint er det nok mer ditt problem enn din datter. Altså hvis du har flyttet til et sted der du ikke har noe nettverk er det nok ekstra vondt når datteren din velger deg bort. Jeg vil anbefale deg å skaffe deg noen aktiviteter som kan ta deg bort fra vonde og såre tanker.Det er rart hvor mye positive aktiviteter kan gi deg styrke. Barn vokser opp, og det er jo egentlig en veldig fin ting. 

Jeg ville ha skrevet en melding til henne. Jeg ville sagt noe sånn som at: Jeg vet at du ikke synes jeg er spesielt kul for tiden. Jeg kan av og til være den som setter på bremsene, men jeg gjør det fordi jeg fremdeles har ansvar for deg, og fordi jeg er så veldig glad i deg. Det virker som du har det veldig bra nå, og det er jeg veldig glad for. Pappa og jeg er ikke alltid enig om hvordan ting skal være. Slik kan det være mellom to mennesker. Man tenker og vil forskjellige ting. Har merket at du trives godt hos pappa, og det er veldig fint. Samtidig vil jeg du skal vite at hvis det er noe så kan du komme til meg. Glad i deg. Klem fra mamma.

Rett og slett forklare henne litt hvorfor du er den "slemme" og gi henne en kjærlighetserklæring. Så får du prøve å få til noe med faren. Husk også å velg dine kamper. Du kan kanskje ikke vinne alle, men prøve å få igjennom de tingene du syns er viktigst. Lykke til 

Anonymkode: 9245d...51b

Tusen takk for svar. Det er far som har flyttet fra område vi bosatte oss i da vi flyttet fra hverandre for snart 7 år siden. Ungene går på skole her, men jenta mi har fått mange nye venner der faren og de bor pga en aktivitet hun går på.  

Jenta mi er vanskelig å prate med og det virker som hun er litt bitter på meg uten jeg vet grunnen for dette. Som sagt vi hadde en veldig fin uke da hun var her sist og vi er ikke vant til å ha så mye kontakt den uka hun har vært hos sin far, men merker nå som det går flere uker føler jeg det er lenge med så lite kontakt. Dette er mine følelser og jeg lar ikke de gå ut over noen andre.

 

Jeg skal prøve meg frem med tanke på intiativ og kontaken, så får jeg vente med å ta opp dette med faren på mekling.  

 

Jeg har vært forbedrett  på at ungene kom til dette stadiet, men ikke på at det skulle skje så fort. Hun blir 13 år til høsten. At faren er snillere og at hun derfor trives best hos han har jeg forståelse for. Da er alt mamma sier dumt, når jeg ikke er like "snill".

 

 

Anonymkode: 3199e...7b9

[Peter007]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Det er far som har flyttet fra område vi bosatte oss i da vi flyttet fra hverandre for snart 7 år siden. Ungene går på skole her, men jenta mi har fått mange nye venner der faren og de bor pga en aktivitet hun går på.  

Jenta mi er vanskelig å prate med og det virker som hun er litt bitter på meg uten jeg vet grunnen for dette. Som sagt vi hadde en veldig fin uke da hun var her sist og vi er ikke vant til å ha så mye kontakt den uka hun har vært hos sin far, men merker nå som det går flere uker føler jeg det er lenge med så lite kontakt. Dette er mine følelser og jeg lar ikke de gå ut over noen andre.

 

Jeg skal prøve meg frem med tanke på intiativ og kontaken, så får jeg vente med å ta opp dette med faren på mekling.  

 

Jeg har vært forbedrett  på at ungene kom til dette stadiet, men ikke på at det skulle skje så fort. Hun blir 13 år til høsten. At faren er snillere og at hun derfor trives best hos han har jeg forståelse for. Da er alt mamma sier dumt, når jeg ikke er like "snill".

 

 

Anonymkode: 3199e...7b9

Har du tenkt tanken på at det ikke er slik du tror det er? Du er egentlig inhabil til  å vurdere det hele pga.dette er din datter, og mannen er hennes far. Dine uttalelser her er ned mye følelser, og antageligvis antagelser uten beviser. 

Bare en uttalelse på at far til jenta flyttet herfra området for syv år siden. At dette virker være årsaken til dette. Nå er det fullt lovlig å flytte hvor en vil så lenge en opprettholder et tilfredsstillende tilbud til barna ved DELT bosted. Jeg har forstått det slik at far bor KUN  ca. syv min.unna deg. Dette er kort avstand til orientering. 

Det er en gang slik som tidligere fortalt at datteren velger selv, og du har barna kun på lån. Du hadde et flott hovedinnlegg. Men etter at du har diskutert med dine manne-hatene medsøstre  her på KG. kommer febrilske kommentarer. Det er bare leit å lese. 

Jeg regner med at du ser det slik at barna burde hatt bosted hos deg, og samvær med far. Dette er den gjengse standard oppfatningen blant mange damer I Norge. I Sverige er utgangspunktet annerledes. Altså et land like ved,;og veldig likt Norge. Der er det delt bosted som er hovedsakelig regelen når det lar seg gjøre. Nå et det politikere I Norge som har jobbet for å få dette til her hos oss. Men modningsprosser er ikke der enda. 

Jeg håper du forstår at det er ikke bare mor som bestemmer hvor barnet skal bo etter samlivsbrudd. Far til barna har tatt tak her og sagt fra om dette da det er delt bosted. Du skal være stolt over at din x mann, og han du valgte få barn med stiller opp for barna. Her inne oversvømmes det av tråder der far ikke vil ha kontakt med barna I følge innleggene, men årsaken skrives det skjelden om.

Jeg ser utfordringer er dine egne følelser og ellers er alt greit. Det er vanskelig å takle at datter velger som hun gjør. Psykolog er et forslag om det blir veldig vanskelig for deg.

Det kan tenkes far vil ha deg på noen armlengder avstand. Det kan være fornuftig, da det er slik for deg. Far skal ta seg av barna og ikkje dine behov. Her virker dette bli gjort. Far har ikke noe med å dekke dine kontrollbehov. 

Jeg håper du klarer se dette TS. En sak har alltid flere sider. Noen ser ikke skogen for bare trær.

Lykke til I en vanskelig situasjon for deg  

[AnonymBruker]

1 time siden, Peter007 skrev:

Har du tenkt tanken på at det ikke er slik du tror det er? Du er egentlig inhabil til  å vurdere det hele pga.dette er din datter, og mannen er hennes far. Dine uttalelser her er ned mye følelser, og antageligvis antagelser uten beviser. 

Bare en uttalelse på at far til jenta flyttet herfra området for syv år siden. At dette virker være årsaken til dette. Nå er det fullt lovlig å flytte hvor en vil så lenge en opprettholder et tilfredsstillende tilbud til barna ved DELT bosted. Jeg har forstått det slik at far bor KUN  ca. syv min.unna deg. Dette er kort avstand til orientering. 

Det er en gang slik som tidligere fortalt at datteren velger selv, og du har barna kun på lån. Du hadde et flott hovedinnlegg. Men etter at du har diskutert med dine manne-hatene medsøstre  her på KG. kommer febrilske kommentarer. Det er bare leit å lese. 

Jeg regner med at du ser det slik at barna burde hatt bosted hos deg, og samvær med far. Dette er den gjengse standard oppfatningen blant mange damer I Norge. I Sverige er utgangspunktet annerledes. Altså et land like ved,;og veldig likt Norge. Der er det delt bosted som er hovedsakelig regelen når det lar seg gjøre. Nå et det politikere I Norge som har jobbet for å få dette til her hos oss. Men modningsprosser er ikke der enda. 

Jeg håper du forstår at det er ikke bare mor som bestemmer hvor barnet skal bo etter samlivsbrudd. Far til barna har tatt tak her og sagt fra om dette da det er delt bosted. Du skal være stolt over at din x mann, og han du valgte få barn med stiller opp for barna. Her inne oversvømmes det av tråder der far ikke vil ha kontakt med barna I følge innleggene, men årsaken skrives det skjelden om.

Jeg ser utfordringer er dine egne følelser og ellers er alt greit. Det er vanskelig å takle at datter velger som hun gjør. Psykolog er et forslag om det blir veldig vanskelig for deg.

Det kan tenkes far vil ha deg på noen armlengder avstand. Det kan være fornuftig, da det er slik for deg. Far skal ta seg av barna og ikkje dine behov. Her virker dette bli gjort. Far har ikke noe med å dekke dine kontrollbehov. 

Jeg håper du klarer se dette TS. En sak har alltid flere sider. Noen ser ikke skogen for bare trær.

Lykke til I en vanskelig situasjon for deg  

Vet du hva Peter, du høres veldig bitter ut?

 

Jeg er ikke bitter for at far flyttet ut av skolekretsen (15 min her fra) og senest på møte vi hadde sist sa jeg at jeg ser hvor bra miljøet og de nye vennene hennes der er for henne. Nå orker jeg ikke forsvare alle de andre påstandene du kommer med, men jeg har vært ærlig hele tiden om at ja det er sårt for meg at min datter ikke ønsker å være hos meg. Jeg skylder ikke dette på faren, selv om det hadde vært fint om han kunne samarbeide med meg pga barna vi har sammen. 

 

TS

Anonymkode: 3199e...7b9

[KG deltager]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

En trettenåring skal ikke bestemme selv, dere som foreldre må samarbeide og få til faste møter som hun må stille opp på. Venner trenger ikke være med henne fysisk i ALL fritid. De skyper og melder hverandre like greit fordi om hun tilbringer tid hos deg.

 

Du må finne på noe i sammen med henne. Dra henne med deg. En tenåring som blir spurt sier alltid nei vettu..

Jeg ville også være bekymret for henne når hun overnatter hver helg hos venner. Både du og far har da null kontroll på innetid og legging, og hvor de vanker til enhver tid. Har dere god kommunikasjon med vennenes foreldre? 

Gå til familekontoret og få hjelp! Tenåringer trenger begge foreldre uansett. Stå på. Du og henne trenger å få tilbake den gode følelsen!

 

Anonymkode: dd6eb...d37

Jeg er litt uenig med deg i det med at 13 åringen ikke skal få bestemme selv..

Nå er det venner- det å finne seg selv- hva man vil gjøre  - passe inn i samfunnet -osv som betyr noe for jenta som er midt mellom det å være et barn og bli en voksen.

døgnet begynner å få for få timer til å rekke alt . Behovet for egentid /"borte fra familien- tid" har ikke vært der før nå.. Å påtvinge jenta tid med mor blir da helt feil.. Det er en kjent sak at mamma -som før viste alt og var best i verden nå er den mest forsile dusten som finnes .. Jo mer hun bryr seg jo mer stenges hun ute.. Og så når jenta er biltt en kvinne - da opprettes det gode forholdet igjen.

at jenta kan/ikke kan røyke- droppe ut av skolen- drikke alkohol- gå på narkotika etc DET er ting foreldrene har medbestemmelserett og veiledningsplikt til..

 

[AnonymBruker]

Foresten så har jeg aldri sagt eller påstått av jeg ønsker at barna skal ha fast bosted her hos meg! Jeg synst der er trist at du må trekke inn dine dårlige opplevelser for å prøve å rakke ned på andre sine følelser å komme med personangrep og påstander. Tenk deg om før du spyr ut dine egne tanker og meninger!

Anonymkode: 3199e...7b9

[Peter007]

Hei  Ts. Har du visst om mitt familieforhold har du forstått jeg ikke har grunn til å være bitter. Og er det heller ikke. 

Endret 31. januar 2016 av Peter007

[AnonymBruker]

2 timer siden, KG deltager skrev:

Jeg er litt uenig med deg i det med at 13 åringen ikke skal få bestemme selv..

Nå er det venner- det å finne seg selv- hva man vil gjøre  - passe inn i samfunnet -osv som betyr noe for jenta som er midt mellom det å være et barn og bli en voksen.

døgnet begynner å få for få timer til å rekke alt . Behovet for egentid /"borte fra familien- tid" har ikke vært der før nå.. Å påtvinge jenta tid med mor blir da helt feil.. Det er en kjent sak at mamma -som før viste alt og var best i verden nå er den mest forsile dusten som finnes .. Jo mer hun bryr seg jo mer stenges hun ute.. Og så når jenta er biltt en kvinne - da opprettes det gode forholdet igjen.

at jenta kan/ikke kan røyke- droppe ut av skolen- drikke alkohol- gå på narkotika etc DET er ting foreldrene har medbestemmelserett og veiledningsplikt til..

 

 

2 timer siden, KG deltager skrev:

Jeg er litt uenig med deg i det med at 13 åringen ikke skal få bestemme selv..

Nå er det venner- det å finne seg selv- hva man vil gjøre  - passe inn i samfunnet -osv som betyr noe for jenta som er midt mellom det å være et barn og bli en voksen.

døgnet begynner å få for få timer til å rekke alt . Behovet for egentid /"borte fra familien- tid" har ikke vært der før nå.. Å påtvinge jenta tid med mor blir da helt feil.. Det er en kjent sak at mamma -som før viste alt og var best i verden nå er den mest forsile dusten som finnes .. Jo mer hun bryr seg jo mer stenges hun ute.. Og så når jenta er biltt en kvinne - da opprettes det gode forholdet igjen.

at jenta kan/ikke kan røyke- droppe ut av skolen- drikke alkohol- gå på narkotika etc DET er ting foreldrene har medbestemmelserett og veiledningsplikt til..

 

Hvordan skal mor få fulgt med på om rus blir brukt hvis hun ikke kan få samvær med sitt barn? Det er alltid godt å være to foreldre for å kunne fange opp "fristelsene"

Anonymkode: dd6eb...d37

[Peter007]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan skal mor få fulgt med på om rus blir brukt hvis hun ikke kan få samvær med sitt barn? Det er alltid godt å være to foreldre for å kunne fange opp "fristelsene"

Anonymkode: dd6eb...d37

Dette gjelder ikke bare mødre som ikke har kontakt med barna daglig. 

[AnonymBruker]

I en tråd som ble opprettet nylig, om et barn som ikke ville ha samvær med sin far, var det helt greit at samværet utgikk. Ingen kunne tvinge barnet til å være hos sin far. Det samme gjelder tydeligvis ikke for mødre. Her skal det tvinges samvær med mor. Gud forby at jenta helst vil være hos far, som bor i nærheten av hennes venninner.

Anonymkode: aa21e...9a2

[AnonymBruker]

Jeg har aldri tenkt at jenta mi skal tvinges til å være hos meg eller til å ha kontakt me deg. Jeg fikk meld fra henne i dag. Hun va opptatt med venner og hadde vært på overnatting hele helgen. Hun kommer til meg neste fredag<3

 

Jeg vet at det siste ungdommer ønsker er at vi foreldre maser på de og en dag vil hun nok forhåpentligvis se at jeg bare har ønsket henne kun det beste hele tiden. Jeg kommer til å fortsette til å kontakte henne selv om hun ikke alltid svarer. Et kort svar er bedre enn ingen svar, så håper jeg at vi kan få til at hun kommer her å spiser middag med meg innimellom på dager hun ikke har en aktivitet og når guttene er hos sin far. Det varmer at hun har det så bra om dagen og at hun har funnet 2 aktiviteter hun trives med. Spes siden hun i flere år ikke ønsket delta på noen aktiviteter. Ikke minst at framgangen på skolen er stor for en jente som har slitt de første 6 årene. 

 

Takk for tips, råd og støttende ord. Mekling er iallefall et siste forsøk for at samarbeidet med far skal bli bedre rundt alle barna.

Anonymkode: 3199e...7b9

[KG deltager]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan skal mor få fulgt med på om rus blir brukt hvis hun ikke kan få samvær med sitt barn? Det er alltid godt å være to foreldre for å kunne fange opp "fristelsene"

Anonymkode: dd6eb...d37

Må bare stole på far.. Er en av ulempene m å gå fra hverandre .. Er bare en som er tilstede til en hver tid..

[xinnia]

Forstår veldig at det er sårt for deg, men på den annen side så skal du være litt glad for at jentungen har en far hun kan være hos nå i denne tenåringsperioden.

Kan love deg- mine jenter og jeg var ikke særlig gode venninner når de var på den alderen-og hadde de hatt en far de kunne bodd hos vet jeg faktisk ikke hvem av oss som hadde vært først ute med flyttelasset..

spesielt med hun eldste var det ille- og vi hadde ekstrem dårlig kontakt fra hun var 15 og til  hun nærmet seg 18 år ,da begynte det sakte å komme tilbake.. nå de siste 5 årene har vi  en super herlig kontakt , og vi kan prate om alt og ingenting.. herlig

SÅ bare vær der for datteren din som du er nå, la henne vite at uansett så kan hun ringe, tekste etc - send henne gjerne glad i deg meldinger men ikke mas på henne nå.. så kommer det tilbake.

 

 

[Peter007]

36 minutter siden, xinnia skrev:

Forstår veldig at det er sårt for deg, men på den annen side så skal du være litt glad for at jentungen har en far hun kan være hos nå i denne tenåringsperioden.

Kan love deg- mine jenter og jeg var ikke særlig gode venninner når de var på den alderen-og hadde de hatt en far de kunne bodd hos vet jeg faktisk ikke hvem av oss som hadde vært først ute med flyttelasset..

spesielt med hun eldste var det ille- og vi hadde ekstrem dårlig kontakt fra hun var 15 og til  hun nærmet seg 18 år ,da begynte det sakte å komme tilbake.. nå de siste 5 årene har vi  en super herlig kontakt , og vi kan prate om alt og ingenting.. herlig

SÅ bare vær der for datteren din som du er nå, la henne vite at uansett så kan hun ringe, tekste etc - send henne gjerne glad i deg meldinger men ikke mas på henne nå.. så kommer det tilbake.

 

 

Pluss.

Jeg synes TS, skal ta til seg dette innlegget.

Endret 1. februar 2016 av Peter007

[Luckiness]

Kanskje dere kan bli enig om en felles dag hver uke hun skal være hos deg hvor dere to finner på noe? Det trenger ikke å være hele ettermiddagen og kvelden. Men at dere gjør noe litt hyggelig sammen. Ser en film, går på kino, går en tur, spiller spill, baker, lager mat sammen, lager noe sammen (DIY prosjekter), sminker hverandre, "makeover" av hverandre, shopper (kun dersom det trengs) o.l. 
Kanskje det kan bidra til at hun finner ut at det egentlig er kjekt å være litt med mor innimellom? Tenåringer er jo som de er. Hun synes sikkert det er kjekt å være med deg, men stort sett blir venner prioritert framfor mor og far i den alderen. Men man kan jo prøve seg frem og se om det kan funke. 
Dette kan jo også kanskje hjelpe henne til å se at det ikke bare er det materialistiske i livet som har noe å si. Hygge kreves også for at man skal trives og være tilfreds med livet (hos de fleste får jeg håpe).