Min datter som ble "voksen" så tidlig.

[AnonymBruker]

Min datter som blir 13 år i år bor mest hos sin far. Vi har hatt 50/50 i over 6 år, men i det siste har hun vært mer hos sin far. Faren flyttet ca 15 min unna her vi bor for et par år siden og dattera vår har alle sine venner der han bor selv om hun går på skole like i nærheten av her jeg bor. Hun sa selv sist hun var hos meg at hun skulle ønske hun var aleine hos meg/pappa uten brødrene sine som er 9 og 11 år. Nå har jeg ikke sett henne på 2 uker. Jeg har sendt et par meldinger med henne og hun ringte meg for et par dager siden. Hun visste ikke når hun kom, for nå var hun begynnt på enda en aktivitet i nærområde der faren bor.

Dette er utrolig sårt for meg, men samtidig skjønner jeg henne. Hun er voksen for alderen, hormonene herjer i kroppen hennes og alle vennene hennes bor der. Hver helg er hun på overnatting hos en vennine. Siden meg og faren hennes aldri har klart å samarbeide og snakke sammen er det ekstra vanskelig å ha en tennårings datter sammen. Jeg er ikke enig i hvordan ting blir gjort hos han, men jeg får ikke gjort noe med det. Vi skal på mekling fremover og jeg håper stadig at kommunikasjonen mellom oss skal bli bedre.

Hos oss anbefaler de ikke 50/50, men det har bare blitt sånnt. Faren klarer ikke ha hovedansvaret for alle 3 og det har jeg selvfølgelig ikke lyst til heller. Gutta er hos meg annen hver uke og reagerer ikke på at søsteren er her sammen med oss. Jeg vet at faren er "snillere" enn meg, de har friere tøyler, får mer penger/ting og de reiser mye på ski og er mer aktiv enn det jeg er. Hos meg er det mer rolig. Både me tanke på økonomien, prioteringer og mine verdier som er totalt forskjellig i forhold til faren sine. Jeg ser at min datter er blitt veldig opptatt av det matrialistiske og hun storkoser seg hos sin far.

 

jeg er redd for at forskjellene mellom meg og far vil ødelegge forholdet mellom meg om min datter:( uansett, jeg kan ikke tvinge henne til å komme til meg. Dette har også gjort at jeg føler jeg har gjort en dårlig jobb som mamma, selv om venner og andre sier det er helt vanlig å "miste" sin datter noen år i puberteten, men at de kommer tilbake.

Er det noen som har erfaringer med dette eller som har noen gode råd til meg?

Det gleder meg at jenta mi trives så godt om dagen. Hun har slitt på skolen i alle år, men nå har det snudd. Hun har hatt så stor fremgang og skolen er ikke lenger bekymret for henne. Hun vil gå på ungdomskole i nærområde til far og jeg støtter henne fullt i dette siden alle vennene hennes skal gå der.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 3199e...7b9

[Gjest cheshirecat]

Jenta di er ikke "voksen" hun er tenåring.. Hun trenger fortsatt mora si. 2 uker uten å se mamma synes jeg er lenge. Sett av en mor-datter dag da dere spiser god middag, drar på kino eller leier en film. Vis at du gjerne vil ha mer kontakt og er villig til å prioritere og pleie mor-datter forholdet.  

[Gjest cheshirecat]

..du kan også foreslå at dere starter på en aktivitet fast en dag i uka e.l. Trening eller meld dere på et kurs innenfor et emne hun synes er intressant 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

(...)

Det gleder meg at jenta mi trives så godt om dagen. Hun har slitt på skolen i alle år, men nå har det snudd. Hun har hatt så stor fremgang og skolen er ikke lenger bekymret for henne. Hun vil gå på ungdomskole i nærområde til far og jeg støtter henne fullt i dette siden alle vennene hennes skal gå der.

Anonymkode: 3199e...7b9

Det siste du skriver der er det du bør fokusere på. Jenta di har det godt og trives, Det er så klart vondt å bli "valgt bort", og ingen håper på det (verken fedre eller mødre). Men jeg syns du skal gi henne denne muligheten uten noe mer om og men. Gå i dialog med henne og far, og forsøk å få til en avtale om f.eks 1 dag i uka som er for bare deg og henne, uten brødrene, siden det er noe hun har savnet. Og kanskje litt mer fast samvær for deg en helg i mnd, så dere alle kan være sammen. Og hun vet sikkert at døren er åpen his deg uansett om hun trenger litt mammatid (det kommer nok). 

Etterhvert vil hun sette pris på brødrene sine, men nå er det nok veldig sprik mellom dem. (Har selv en søster som er en del yngre, og selv om vi er veldig gode venner nå hadde vi en periode der vi ikke hadde noe som helst til felles og var bare sammen til middag omtrent, og vi er begge jenter.) 

lykke til!  

Anonymkode: c3e6a...09a

[Elefantenirommet]

Uff, dette var trist å lese. Jeg er enig med hun over her. Vis jenta di at du savner å være sammen med henne og inviter henne med på noe. Ta en tur på kafé eller spør om hun vil bli med på kino. Et eller annet som hun liker. Gi henne følelsen av at du ser henne og at du savner henne. 

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg prøver å ta inntiativ til å finne på noe. Har spørt om hun vil bli me på kino. Har ikke fått svar på meldingen. Det var en dårlig overskrift. Det er bare det at venner betyr alt for henne om dagen og jeg skjønner jo at det er gøyere å være med de. Jeg stiller opp på fotballkamper til ungene og når hun har andre stevner, men ellers føler jeg ikke at hun vil ha meg der.

Anonymkode: 3199e...7b9

[AnonymBruker]

Dette høres jo ut som en lykkehistorie - jenta di trives godt, hun har hatt fremgang på skolen, hun har (tilsynelatende) gode venner, fritidsaktiviteter osv.

Likevel er ting sårt for deg?

Hva er det som er sårt? Stoltheten din? Morsfølelsen? Med tanke på at jenta di har fått det "bedre" ved at hun har vært hos sin far - som har andre verdier enn deg?

Hvorfor skal det ødelegge mellom deg og din datter - at du og hennes far oppfostrer henne på forskjellige måter? Du må jo bare fortsette å være en god og kjærlig mor for henne.

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen, men det kan være at det ikke er noen problemstilling heller - kanskje du bare måtte lufte noen tanker.

Anonymkode: 8372a...3dc

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres jo ut som en lykkehistorie - jenta di trives godt, hun har hatt fremgang på skolen, hun har (tilsynelatende) gode venner, fritidsaktiviteter osv.

Likevel er ting sårt for deg?

Hva er det som er sårt? Stoltheten din? Morsfølelsen? Med tanke på at jenta di har fått det "bedre" ved at hun har vært hos sin far - som har andre verdier enn deg?

Hvorfor skal det ødelegge mellom deg og din datter - at du og hennes far oppfostrer henne på forskjellige måter? Du må jo bare fortsette å være en god og kjærlig mor for henne.

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen, men det kan være at det ikke er noen problemstilling heller - kanskje du bare måtte lufte noen tanker.

Anonymkode: 8372a...3dc

Ts savner jo datteren sin. Datteren prioriterer faren pga større tilgang på penger. 

Anonymkode: c582b...478

[BlendaSensitive]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts savner jo datteren sin. Datteren prioriterer faren pga større tilgang på penger. 

Anonymkode: c582b...478

Jeg leser det ikke sånn.

Jeg tolket det som at det er vennene som er viktigt. Vilket det er i disse årene.

 

TS: Jag har det litt som deg, men jeg ser min eldste enda sjeldnere. Det er sårt og til tider veldig vanskelig, men sånn ble livet.Jeg vet at min har det best hos sin far, kjemien der er mye bedre. V hadde nok gått i klinsj litt vel ofte.

Venner, fritidsaktiviteter og slikt er viktigst noen år, og det er en del av prosessen i å vokse opp. Og jeg husker selv at det var sånn for meg, men senere, ble jeg mer "familiær".

 

At foreldre oppdrar ulikt er ikke uvanlig, selv når de bor sammen. Så lenge det er ansvarlige beslutt, så synes jeg du skal akseptere det.

Tenk alltid hva som er best for din datter, selv om det er sårt for deg.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Jeg trengte nok å lufte tankene ja og det er så mye mer jeg kunnet skrevet. Det siste året har jeg følt at jenta mi har trukket seg mer og mer vekk fra meg, men innimellom har vi hatt god stemning. Klart det er sårt når jenta mi ikke ønsker være her hos oss, men det betyr ikke at jeg jeg er stolt og at jeg tenker på meg selv.  Jeg prøver jevnlig å  ta kontakt med henne, men responsen er laber. Hun var veldig gla når hun ringte meg hin dagen og ja det gleder mammahjerta stort at hun blomster om dagen. 

Siden det ikke går an å få til en dialog med faren. Håper jeg at vi kan få til en avtale på mekling. Jeg vil ikke tvinge henne til å tilbringe tid med meg eller til kontakt, men samtidig synst jeg ikke hun skal få bestemme alt selv. 

 

Siden jeg er aleine og uten nettverk i byen vi bor i, har det ikke vært enkelt å dekke alle barna sine behov og siden guttene er mindre er det lett for at de tar mest plass. Jenta mi har ikke lyst å være med på aktiviteter som vi har vært med på. Jeg har prøvd å få hun me på mye forskjellig, men hun har ønsket være med venner.  

Jeg har vært forbedrett på at en dag kunne det skje at det ble sånn, men det kom litt brått på. Uansett det viktigste er at hun trives så bra.

Anonymkode: 3199e...7b9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts savner jo datteren sin. Datteren prioriterer faren pga større tilgang på penger. 

Anonymkode: c582b...478

Datteren er tenåring. Hennes prioriteter er seg selv, gutter, venner og sosial status. Ingen tenåringer ønsker å tilbringe tid med foreldrene sine eller ekle brødre. Det går over når hun blir voksen. 

Anonymkode: ecb3a...a72

[AnonymBruker]

Ang spm rundt det at forskjellene på meg og far kan være ødeleggende er at jeg er strengere. Både me tanke på grenser og det å gi henne penger. 

Anonymkode: 3199e...7b9

[AnonymBruker]

1 time siden, BlendaSensitive skrev:

Jeg leser det ikke sånn.

Jeg tolket det som at det er vennene som er viktigt. Vilket det er i disse årene.

 

TS: Jag har det litt som deg, men jeg ser min eldste enda sjeldnere. Det er sårt og til tider veldig vanskelig, men sånn ble livet.Jeg vet at min har det best hos sin far, kjemien der er mye bedre. V hadde nok gått i klinsj litt vel ofte.

Venner, fritidsaktiviteter og slikt er viktigst noen år, og det er en del av prosessen i å vokse opp. Og jeg husker selv at det var sånn for meg, men senere, ble jeg mer "familiær".

 

At foreldre oppdrar ulikt er ikke uvanlig, selv når de bor sammen. Så lenge det er ansvarlige beslutt, så synes jeg du skal akseptere det.

Tenk alltid hva som er best for din datter, selv om det er sårt for deg.

Tusen takk for svar. Det varmet å lese det du skriver. Jeg har snakket med flere som også har fortalt at dattera har bedre kjemi med sin far. Jeg håper jo at vi kan få et bedre forhold på sikt og jeg må bare vise henne at jeg alltid er her for henne, selv om hun sjelden svarer meg på meldinger og at det sjelden passer å snakke i tlf. Jeg var jo sjelden med min mor oppveksten jeg heller. Var innom å spiste, gjorde lekser og sov på den alderen. Men mine foreldre bodde sammen. Sårt er det helt klart og hun er den eneste jenta mi. Vi har alltid hatt et godt forhold frem til ca for 1 år siden. Hun ser ut som en 16 åring og oppfører seg som en fjortis☺️ 

 

Kommentar til en annen AB: Jeg er glad for at barna mine liker å være sammen med sin far og at de er glad i han. Jeg skal ikke gå inn på historien ang vært dårlige forhold og hvordan hans prioteringer er og har vært, men jenta mi har stor fremgang og stråler om dagen, så da kan jeg slappe av uten å bekymre meg for henne. At jeg savner henne og synst det er sårt ja. En blir naturligvis en favoritt for barn når de får det de peker på og blir bortskjemt. Jeg kommer uansett til å ta vare på mine verdier og være like "streng". Barn trenger grenser.

Anonymkode: 3199e...7b9

[Peter007]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min datter som blir 13 år i år bor mest hos sin far. Vi har hatt 50/50 i over 6 år, men i det siste har hun vært mer hos sin far. Faren flyttet ca 15 min unna her vi bor for et par år siden og dattera vår har alle sine venner der han bor selv om hun går på skole like i nærheten av her jeg bor. Hun sa selv sist hun var hos meg at hun skulle ønske hun var aleine hos meg/pappa uten brødrene sine som er 9 og 11 år. Nå har jeg ikke sett henne på 2 uker. Jeg har sendt et par meldinger med henne og hun ringte meg for et par dager siden. Hun visste ikke når hun kom, for nå var hun begynnt på enda en aktivitet i nærområde der faren bor.

Dette er utrolig sårt for meg, men samtidig skjønner jeg henne. Hun er voksen for alderen, hormonene herjer i kroppen hennes og alle vennene hennes bor der. Hver helg er hun på overnatting hos en vennine. Siden meg og faren hennes aldri har klart å samarbeide og snakke sammen er det ekstra vanskelig å ha en tennårings datter sammen. Jeg er ikke enig i hvordan ting blir gjort hos han, men jeg får ikke gjort noe med det. Vi skal på mekling fremover og jeg håper stadig at kommunikasjonen mellom oss skal bli bedre.

Hos oss anbefaler de ikke 50/50, men det har bare blitt sånnt. Faren klarer ikke ha hovedansvaret for alle 3 og det har jeg selvfølgelig ikke lyst til heller. Gutta er hos meg annen hver uke og reagerer ikke på at søsteren er her sammen med oss. Jeg vet at faren er "snillere" enn meg, de har friere tøyler, får mer penger/ting og de reiser mye på ski og er mer aktiv enn det jeg er. Hos meg er det mer rolig. Både me tanke på økonomien, prioteringer og mine verdier som er totalt forskjellig i forhold til faren sine. Jeg ser at min datter er blitt veldig opptatt av det matrialistiske og hun storkoser seg hos sin far.

 

jeg er redd for at forskjellene mellom meg og far vil ødelegge forholdet mellom meg om min datter:( uansett, jeg kan ikke tvinge henne til å komme til meg. Dette har også gjort at jeg føler jeg har gjort en dårlig jobb som mamma, selv om venner og andre sier det er helt vanlig å "miste" sin datter noen år i puberteten, men at de kommer tilbake.

Er det noen som har erfaringer med dette eller som har noen gode råd til meg?

Det gleder meg at jenta mi trives så godt om dagen. Hun har slitt på skolen i alle år, men nå har det snudd. Hun har hatt så stor fremgang og skolen er ikke lenger bekymret for henne. Hun vil gå på ungdomskole i nærområde til far og jeg støtter henne fullt i dette siden alle vennene hennes skal gå der.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 3199e...7b9

Slik er livet. Du har barna kun på lån. Hun er 13 år og skal selv ta avgjørelser som om hvor hun vil bo.

PS.skulle tro det var en mannlig samværsforelder som skrev innlegget. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Peter007 skrev:

Slik er livet. Du har barna kun på lån. Hun er 13 år og skal selv ta avgjørelser som om hvor hun vil bo.

PS.skulle tro det var en mannlig samværsforelder som skrev innlegget. 

Jeg er fullt klar over det og støtter ungene mine uansett. Hvorfor kan ikke damer skrive samme type innlegg? Det er vel ikke gitt at barn som har levd 50/50 av tiden hos begge foreldrene velger å bo hos mor... De helgene hun er hos meg, kjører jeg henne til venner i nærområde til faren, så venner betyr mest for henne nå. Selv om hun ellers trives godt hos sin far.

Anonymkode: 3199e...7b9

[regine]

Dobbeltmoralen lenge leve.....

Det er ganske mange tråder her inne hvor mor er fortvilet fordi barnet/ung tenåring ikke vil til far. Da er det ikke måte på hvor viktig det er at barnet likevel tvinges til å ha samvær med far, og ikke minst hvor stort ansvar mor har for å tilrettelegge for dette. Nå skriver en mor om sin unge tenåring som bare fortsetter å være hos far, og da er det plutselig helt greit at ungen bestemmer alt sjøl. Ingen snakker om at far har noe som helst ansvar for å bidra til at jenta også er hos mor, og ingen kommer inn på at barn faktisk ikke skal bestemme alt sjøl. Samvær med mor er åpenbart langt mindre viktig enn samvær med far.....

Til TS vil jeg si at du bør nok stå på for at datteren din skal være noe mer hos deg. Du skriver at dere skal på mekling, det er jo et bra sted å forsøke å få til en ordning. I tillegg mener jeg at det er ditt ansvar å være framoverlent i din kontakt med datteren, dvs. du er den voksne og må dermed ta ansvar for at dere har kontakt. Selv om hun ikke svarer på meldinger, så fortsetter du selvsagt  å kontakte henne, det samme gjelder med telefonsamtaler. Du må rett og slett vise henne hele tiden at du er der for henne. Og så mener jeg som sagt at dere må få en ordning hvor hun også tilbringer noe tid hos deg - 13-åringer er ikke gamle nok til å ta alle konsekvenser av sine handlinger sjøl. Kan du ikke vurdere om hun kan være hos deg i de periodene hvor guttene er hos faren? Det vil jo gi henne den alenetiden med deg som hun gir uttrykk for at hun ønsker. Det må jo heller ikke være sånn at hun er halve tiden hos deg, jeg er enig i at såpass store barn må få lov til å uttrykke at de ønsker mer stabilitet enn det oftest gir.

skjønner godt at du syns det er en vanskelig og sår situasjon, men jeg mener altså at du kan gjøre noen grep for å endre på det, slik at jenta ikke kan bestemme alt selv, selv om hun selvsagt skal høres. Men det er forskjell på å skulle høres og å få lov til og bestemme helt og holdent!

lykke til!

 

[Peter007]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fullt klar over det og støtter ungene mine uansett. Hvorfor kan ikke damer skrive samme type innlegg? Det er vel ikke gitt at barn som har levd 50/50 av tiden hos begge foreldrene velger å bo hos mor... De helgene hun er hos meg, kjører jeg henne til venner i nærområde til faren, så venner betyr mest for henne nå. Selv om hun ellers trives godt hos sin far.

Anonymkode: 3199e...7b9

Det er bare fint du skriver innlegg som dette. Det tror jeg gjør det lettere for damer å sette seg inn I hvordan samværsforelde har det. Jeg tror damer som er innbitte på at mor eier barna, har lettere for å høre på deg som dame enn menn. Menn er bare drittsekker mot barna blir det ofte argumententert med fra de samme damer. 

Takk for et flott innlegg  

[AnonymBruker]

En trettenåring skal ikke bestemme selv, dere som foreldre må samarbeide og få til faste møter som hun må stille opp på. Venner trenger ikke være med henne fysisk i ALL fritid. De skyper og melder hverandre like greit fordi om hun tilbringer tid hos deg.

 

Du må finne på noe i sammen med henne. Dra henne med deg. En tenåring som blir spurt sier alltid nei vettu..

Jeg ville også være bekymret for henne når hun overnatter hver helg hos venner. Både du og far har da null kontroll på innetid og legging, og hvor de vanker til enhver tid. Har dere god kommunikasjon med vennenes foreldre? 

Gå til familekontoret og få hjelp! Tenåringer trenger begge foreldre uansett. Stå på. Du og henne trenger å få tilbake den gode følelsen!

 

Anonymkode: dd6eb...d37

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En trettenåring skal ikke bestemme selv, dere som foreldre må samarbeide og få til faste møter som hun må stille opp på. Venner trenger ikke være med henne fysisk i ALL fritid. De skyper og melder hverandre like greit fordi om hun tilbringer tid hos deg.

 

Du må finne på noe i sammen med henne. Dra henne med deg. En tenåring som blir spurt sier alltid nei vettu..

Jeg ville også være bekymret for henne når hun overnatter hver helg hos venner. Både du og far har da null kontroll på innetid og legging, og hvor de vanker til enhver tid. Har dere god kommunikasjon med vennenes foreldre? 

Gå til familekontoret og få hjelp! Tenåringer trenger begge foreldre uansett. Stå på. Du og henne trenger å få tilbake den gode følelsen!

 

Anonymkode: dd6eb...d37

Takk for svar. Jeg kjenner ikke foreldrene til  vennninene hennes hos faren. På sist møte nevnte jeg dette, at jeg veldig gjerne ønsker vite hvem hun sover hos og få tlf.nr til mødrene. Eksen sa at de kjente de godt og de bodde like i nærheten. Det hjelper ikke meg og det er fra nå av og fremover det er spes viktig å vite hvor de er og hvem de er sammen med. Desverre siden jeg og faren knapt snakker sammen er dette en ekstra utfordring. Jenta vår er vant til å bestemme og faren sier aldri nei om hun vil sove hos venner. Jeg er som sagt den strenge. Når jeg stiller spørsmål blir hun sur og grinete. Jeg prøvde forklare henne sist hun skulle til en vennine en fredagskveld at jeg ville vite når hun skulle komme hjem, ble hun sur.  Jeg har gitt litt etter pga det anstrengte forholdet vi til tider har hatt, men samtidig er jeg bestemt. 

 

Jeg skal ta dette opp på meklingen. Det er tøfft siden det er kun jeg som er interessert i å snakke sammen og det å bli enig i enkelte grenser... Jeg er iallefall veldig lettet og glad etter sist samtale mer læreren hennes. Siden hun har sitt på skolen helt frem til nå, så det tyder iallefall på at hun har det bra om dagen. Jeg har møtt noen av venninnene hennes og de er noen skjønne jenter.

 

Jeg ble boende i denne byen etter vi gikk fra hverandre kun pga faren er her fra. Det er bare trist at vi ikke kan samarbeide..

 

Anonymkode: 3199e...7b9

[AnonymBruker]

2 timer siden, Peter007 skrev:

Det er bare fint du skriver innlegg som dette. Det tror jeg gjør det lettere for damer å sette seg inn I hvordan samværsforelde har det. Jeg tror damer som er innbitte på at mor eier barna, har lettere for å høre på deg som dame enn menn. Menn er bare drittsekker mot barna blir det ofte argumententert med fra de samme damer. 

Takk for et flott innlegg  

Takk for det. Det er ikke alltid så lett å være foreldre og spes ikke når far og mor er så ulike. Ikke greit å vite hva som er det beste alltid.. Uansett om jeg er totalt uenig i hvordan faren gjør det, får ikke jeg gjort så mye med hans valg og prioteringer. Jeg har et siste håp at mekling kan hjelpe oss. Far er like viktig som mor!

Anonymkode: 3199e...7b9