Når stesøsken "krangler..."

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg foreslår at dere setter dere ned alle 5 og prater sammen. Fortell hvordan dere opplever det, legg det frem som om det er alle som krangler, ikke legg skylden på noen, og at dere to som foreldre synes det er slitsomt. Spør rett ut om det er sånn dere skal ha det som familie, og om jentene selv synes det er noe hyggelig når det er konstant krangling. Tror også det er viktig å fortelle at alle som bor i samme hus har likedan problem (tenker på krangel om hvem som skal se tv, hvem har spist opp sjokoladen, hvem har tyvlånt sminke osv), både familier med helsøsken, studenter som bor i kollektiv - til og med par som bor alene. Det kan også være lurt å si at dere skjønner at jentene er på vei til å bli store tenåringer, og at de alle har sin mening om det meste. Likedan er det lurt å trekke frem det at dere alle 5 har forskjellige interesser og at man trenger å dyrke egne ting, samtidig som det er fint å ha noe felles. 

Tror det er viktig å fremheve det morsomme dere gjør sammen, de koselige øyeblikkene og gleden dere har i hverandre. Fremhev litt av egenskapene til alle tre jentene og fortell hvor heldige de er som faktisk har hverandre - og at dere er heldige som har de.

 

Jeg er nok eldre enn mange her på KG, og har hatt mange år som mor og stemor. Har vært gjennom det meste, og ser at ved å snakke sammen og inkludere barn og stebarn så kan det gå seg til veldig, veldig bra. Vi hadde mange runder da våre barn var på samme alder, og ettersom årene gikk har de fortalt at de satte stor pris på lik behandling, inkludering i bestemmelser og diskusjoner og at de føler seg som en familie. 

 

Forøvrig synes jeg mannen din virker konfliktsky, og det er viktig at han tar sin del av samtalen og at han skjønner at selv helsøstre som bor i samme hus som mor og far kan krangle like mye - eller mer. Jeg kranglet i alle fall mye mer enn dette med min eldre helsøster, så ille at mor måtte sende oss til bestemor annen hver gang for å få litt avstand mellom oss. 

Anonymkode: 730cb...52c

Takk for godt svar.  Jeg har sagt vi gjerne kan ha "familieråd" for å snakke om dette.. Dette avviser han også lett..

Han er generelt en mann uten særlig lyst eller anlegg for å snakke om ting.. Problemer skal bare skyves under teppet.. Hvordan han tror verden fungerer aner jeg ikke, men ihvertfall ikke slik. Når jeg en gang i mellom manner meg opp til å ta en prat, kan det få to utveier: En: Han gidder ikke prate, og avviser samtalen, eller to: han blir sint. 

Jeg syntes det er trist, for mye kunne vært løst med litt meningsytringer og diskusjoner rundt å løse problemene.

Men å "slå opp" på grunn av at tenåringsdøtre av og til diskuterer syntes jeg er drøyt..

De krangler ikke veldig mye heller, du bare merker på stemningen at de ikke er helt enige...  Det som også er litt av problemet er at jeg blir veldig streng med min egen datter for at det ikke skal bli noe diskusjoner, og for å lette stemningen i huset . Hun er veldig grei å prate med, og prøver å ligge "lavt", men ikke helt sikker på om jeg syntes det blir rettferdig i lengden...

Anonymkode: bf758...ed2

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for godt svar.  Jeg har sagt vi gjerne kan ha "familieråd" for å snakke om dette.. Dette avviser han også lett..

Han er generelt en mann uten særlig lyst eller anlegg for å snakke om ting.. Problemer skal bare skyves under teppet.. Hvordan han tror verden fungerer aner jeg ikke, men ihvertfall ikke slik. Når jeg en gang i mellom manner meg opp til å ta en prat, kan det få to utveier: En: Han gidder ikke prate, og avviser samtalen, eller to: han blir sint. 

Jeg syntes det er trist, for mye kunne vært løst med litt meningsytringer og diskusjoner rundt å løse problemene.

Men å "slå opp" på grunn av at tenåringsdøtre av og til diskuterer syntes jeg er drøyt..

De krangler ikke veldig mye heller, du bare merker på stemningen at de ikke er helt enige...  Det som også er litt av problemet er at jeg blir veldig streng med min egen datter for at det ikke skal bli noe diskusjoner, og for å lette stemningen i huset . Hun er veldig grei å prate med, og prøver å ligge "lavt", men ikke helt sikker på om jeg syntes det blir rettferdig i lengden...

Anonymkode: bf758...ed2

Blås i han, og sett deg ned alene med jentene og ta en prat. Tror ikke jeg engang hadde sagt fra til han, men bare gjennomført familieråd og hør hva jentene selv sier. Har samme erfaring selv med å være strengere med eget barn, tror det er vanlig litt sånn i redsel for å være for streng stemor og å bli beskyldt for å favorisere eget barn. 

Anonymkode: 730cb...52c

[AnonymBruker]

Jeg og lillesøsteren min kranglet og krangler fortsatt så busta fyker når vi må oppholde oss mer enn en helg sammen. Vi er så ulike som trær og fugler. Vi har funnet ut at så lenge vi slipper å se trynet på hverandre så alt for ofte er det veldig hyggelig å skravle en time i telefonen, eller ta en lunsj i blant. 

Det som kan funke er å anerkjenne at de er to forskjellige mennesker som liker forskjellige ting, og oppfatter ting forskjellige, og ikke prøve å presse dem sammen. Så lenge de bare er uenige og ikke hulker seg i søvn hver natt over at de må leve med den "irriterende drittungen til kjæresten til mamma/pappa" , og ikke er generelt usæle mot hverandre bare for å være ekle, så skal det nok gå helt fint. 

Anonymkode: 6fe04...eea

[KG deltager]

Jeg blir litt paff av mannen din.,

alle løsninger avfeier han... Har dere felles barn ? Hvis ikke ville jeg dradd neste gang han mener å slå opp er beste løsningen..

Godt mulig at han har positive egenskaper som ikke kommer frem i tråden, men det høres ut som om han egentlig vil ut- og i hvertfall ikke fortjener å ha en kjæreste...

Dersom dette ikke er en løsning for deg ville jeg snakket med datteren min og eksen og prøvenyttet uke. Tenåringer er ganske selvgående så maner jo ikke så låst som om det hadde vært små barn så friheten mister man ikke på samme måte som før selv om ett barn er i huset..

[AnonymBruker]

Hvs du lanserer et forslag om bytting av uker til hver og en, vil du jo få avdekket hvor dypt dette stikker, og hva de egentlig ønsker av familielivet.

Din mann: Det er jo direkte motstridende at han ikke vil bytte uke for å være alene med deg, men ønsker å gjøre hele forholdet slutt for at hans døtre ikke skal krangle eller føle seg utenfor sammen med din datter. Det betyr vel bare at han syns det er mye styr med barna, og foretrekker at de er her sammen for da drar du lasset, og han har en uke helt "fri" fra familieforpliktelser, ikke "fri sammen med deg". Hvis bare hans døtre var hos dere, måtte han vel følge dem opp og gi dem av sin tid, og det ønsker han tydeligvis ikke. Hvor alvorlig mener han at dere bør gjøre det slutt? Nesten uansett alvorlighetsgrad bør han bli med på en time hos familievernkontor.

Jentene: Når du spør dem hver for seg, vil de jo svare om de ville foretrukket å være hos dere alene, eller i bunn og grunn har det fint sammen. Hvis de ønsker å fortsette slik det er i dag, hva kan dere gjøre for å få litt avstand? Kan et kompopromiss være løsningen, at de er en helg alene, sammen i uken, så bytte for de to på fredag og din datter søndag? Da får dere ikke helgene alene, men barna får litt pusterom. Eller annehver helg sammen, alle uker hver for seg?

Det er jo mannen din som er problemet her virker det som, han kan jo ikke gi jentene og deg et ultimatum sat hvis ikke dere sørger for bedre stemning, flytter han ut med dem.

Anonymkode: b5ba8...aec

[Sølvi88]

Be ham gå til terapi for negativiteten sin, han egner seg tydeligvis ikke til konfliktløsning. Dette kan smitte over på barna også, tenåringer krangler jo med alt og alle hele tiden. Hva hadde han regna med egentlig? 

[AnonymBruker]

Den 28.1.2016 at 15.07, AnonymBruker skrev:

Takk for godt svar.  Jeg har sagt vi gjerne kan ha "familieråd" for å snakke om dette.. Dette avviser han også lett..

Han er generelt en mann uten særlig lyst eller anlegg for å snakke om ting.. Problemer skal bare skyves under teppet.. Hvordan han tror verden fungerer aner jeg ikke, men ihvertfall ikke slik. Når jeg en gang i mellom manner meg opp til å ta en prat, kan det få to utveier: En: Han gidder ikke prate, og avviser samtalen, eller to: han blir sint. 

Jeg syntes det er trist, for mye kunne vært løst med litt meningsytringer og diskusjoner rundt å løse problemene.

Men å "slå opp" på grunn av at tenåringsdøtre av og til diskuterer syntes jeg er drøyt..

De krangler ikke veldig mye heller, du bare merker på stemningen at de ikke er helt enige...  Det som også er litt av problemet er at jeg blir veldig streng med min egen datter for at det ikke skal bli noe diskusjoner, og for å lette stemningen i huset . Hun er veldig grei å prate med, og prøver å ligge "lavt", men ikke helt sikker på om jeg syntes det blir rettferdig i lengden...

Anonymkode: bf758...ed2

Vel, du burde jo heller slå opp på grunn av det du skriver i andre avsnitt her. Hvorfor vil du leve med en slik mann? Hvorfor vil du at ditt barn skal ha en voksenerson i livet sitt som enten avviser en samtale eller blir sint? 

Anonymkode: 20e90...927

[Juniper]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, du burde jo heller slå opp på grunn av det du skriver i andre avsnitt her. Hvorfor vil du leve med en slik mann? Hvorfor vil du at ditt barn skal ha en voksenerson i livet sitt som enten avviser en samtale eller blir sint? 

Anonymkode: 20e90...927

Her er jeg helt enig, og AB her sparte meg for å formulere dette på egne hånd! 

Mannen mangler jo fullstendig nødvendige egenskaper som gjør han skikket til å bo med! 

[minister-mio]

Barna må ikke henge sammen selv om de er jevngamle og bor sammen. La de finne ut av det.