Stopp netthets av bonusmødre!

[AnonymBruker]

4 timer siden, Lou Salome skrev:

 

Har du ikke sett en eneste av de trådene som spør: "Er dette normalt  for barn..." -Å bråke, -å legge seg sent, -å bli kjørt til fritidsaktiviteter, -å ha dårlig hygiene, -å bestemme tv-programmene, -å være dårlig oppdratt, -å svare frekt, -å klenge på far, - å ønske å sove i forledrenes seng, - å ikke kjøpe julegaver til foreldre selv, -å måtte være med familien på ferie, -å få masse oppmerksomhet fra besteforelde, -å  måtte hjelpes med lekser, -å plage små halvsøsken...? Dette er bare noen av de jeg har lest de siste månedene.

Så biologiske barn bråker ikke, -å legge seg sent, -å bli kjørt til fritidsaktiviteter, -å ha dårlig hygiene, -å bestemme tv-programmene, -å være dårlig oppdratt, -å svare frekt, -å klenge på far, - å ønske å sove i forledrenes seng, - å ikke kjøpe julegaver til foreldre selv, -å måtte være med familien på ferie, -å få masse oppmerksomhet fra besteforelde, -å  måtte hjelpes med lekser, -å plage små søsken...?

Anonymkode: 78bef...738

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Så biologiske barn bråker ikke, -å legge seg sent, -å bli kjørt til fritidsaktiviteter, -å ha dårlig hygiene, -å bestemme tv-programmene, -å være dårlig oppdratt, -å svare frekt, -å klenge på far, - å ønske å sove i forledrenes seng, - å ikke kjøpe julegaver til foreldre selv, -å måtte være med familien på ferie, -å få masse oppmerksomhet fra besteforelde, -å  måtte hjelpes med lekser, -å plage små søsken...?

Anonymkode: 78bef...738

Jo, det er jo nettopp det de gjør, men "biologiske mødre" spør ikke på KG om det er normalt, og klager over sin maktesløshet over å få gjort noe med situasjonen. Og stemødre pleier å konkludere allerede i åpningsinnlegget at det er stebarna selv og deres "biologiske" mødre det er noe feil ved siden det har endt opp slik. Og hver gang noen svarer: "Jo, da, helt normalt, skulle bare mangle", så legges det på og legges det på hvor spesielt bortskjemte akkurat disse "bonusbarna" er, og hvor spesielt urimelig moren deres er som har gjort dem slik, og faren stakkars, han er alltid "konfliktsky" og kan ikke klandres.

Anonymkode: a79ab...4e9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er jo nettopp det de gjør, men "biologiske mødre" spør ikke på KG om det er normalt, og klager over sin maktesløshet over å få gjort noe med situasjonen. Og stemødre pleier å konkludere allerede i åpningsinnlegget at det er stebarna selv og deres "biologiske" mødre det er noe feil ved siden det har endt opp slik. Og hver gang noen svarer: "Jo, da, helt normalt, skulle bare mangle", så legges det på og legges det på hvor spesielt bortskjemte akkurat disse "bonusbarna" er, og hvor spesielt urimelig moren deres er som har gjort dem slik, og faren stakkars, han er alltid "konfliktsky" og kan ikke klandres.

Anonymkode: a79ab...4e9

Mange av stemødrene har ikke barn fra før eller har unger med en annen oppdragelse og da er det jo ikke rart at de spør. Hvorfor ikke heller svare på det de spør om i stede for å fly i strupen på de vær gang? De spør jo fordi de lurer. Det er ikke opp til deg å godkjenne problemstillingene de kommer med. Stort sett får de beskjed om å holde seg unna/flytte ut/bare mor og far kan si noe til barna (ergo du kan ikke be ungen pelle seg ut av veien selv om det kommer en trailer)/ du har ødelagt barnas liv/moren gjør ikke noe galt (selv om hun har forsøkt å kjøre over deg med bilen tyve ganger og satt fyr på huset ditt)/ du har null råderett over eget liv/du har null råderett over eget hjem osv. Om det er men som har skylden for å gjøre barnets liv uforutsigbart og utrygt så er det da for pokker far og mor. 

Den ENESTE regelen som faktisk er gyldig (uansett hvem som sier den) er "Mitt hus, mine regler". Så enkelt er det.

Anonymkode: 78bef...738

[Kontormus]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange av stemødrene har ikke barn fra før eller har unger med en annen oppdragelse og da er det jo ikke rart at de spør. Hvorfor ikke heller svare på det de spør om i stede for å fly i strupen på de vær gang? De spør jo fordi de lurer. Det er ikke opp til deg å godkjenne problemstillingene de kommer med. Stort sett får de beskjed om å holde seg unna/flytte ut/bare mor og far kan si noe til barna (ergo du kan ikke be ungen pelle seg ut av veien selv om det kommer en trailer)/ du har ødelagt barnas liv/moren gjør ikke noe galt (selv om hun har forsøkt å kjøre over deg med bilen tyve ganger og satt fyr på huset ditt)/ du har null råderett over eget liv/du har null råderett over eget hjem osv. Om det er men som har skylden for å gjøre barnets liv uforutsigbart og utrygt så er det da for pokker far og mor. 

Den ENESTE regelen som faktisk er gyldig (uansett hvem som sier den) er "Mitt hus, mine regler". Så enkelt er det.

Anonymkode: 78bef...738

Hvem sitt hus sa du? Mener du stemor bestemmer uansett hvem som har flyttet hvor?

[AnonymBruker]

Dette er en høyst aktuell problemstilling i dagens samfunn. Jeg er overbevist om at akkurat denne diskusjonen er viktig å ta tak i. Personen som startet denne tråden forklarer at hun opplever hets ved å være bonusmor. Svarene er tydelig preget av frustrasjon fra begge parter, både mor og "bonus"mor. Denne manglende gjensidige respekten må da være roten til mye unødig smerte for alle parter, ikke minst for barna. 

Anonymkode: 63588...c68

[AnonymBruker]

Jeg var veldig glad i min stemor da jeg vokste opp! Det var hun som tok meg med på ski, lærte meg å sykle og bake. Hun var utrolig kul og sporty. Pappa og mamma var jo også flinke, men jeg merket at min stemor kanskje prøvde litt ekstra. Jeg tror hun var redd for at jeg ikke skulle bli glad nok i henne, det er jo helt feil. Hun har vært i livet mitt fra jeg var tre og frem til nå. Nå er jeg 28 år. Jeg er utrolig taknemlig for min oppvekst, med voksne på hver sin kant som gjorde sitt beste. mamma var alltid mamma, men jeg har et helt spesielt forhold til stemor. Vi er gode venner. Hun holdt på hemmeligheter og var på mitt lag. Opplevde masse støtte i henne. Jeg synes det passer veldig fint å hete bonusmamma, for det har hun virkelig vært for meg. 

Anonymkode: 63588...c68

[AnonymBruker]

Den 1/26/2016 at 15.40, AnonymBruker skrev:

Jeg var veldig glad i min stemor da jeg vokste opp! Det var hun som tok meg med på ski, lærte meg å sykle og bake. Hun var utrolig kul og sporty. Pappa og mamma var jo også flinke, men jeg merket at min stemor kanskje prøvde litt ekstra. Jeg tror hun var redd for at jeg ikke skulle bli glad nok i henne, det er jo helt feil. Hun har vært i livet mitt fra jeg var tre og frem til nå. Nå er jeg 28 år. Jeg er utrolig taknemlig for min oppvekst, med voksne på hver sin kant som gjorde sitt beste. mamma var alltid mamma, men jeg har et helt spesielt forhold til stemor. Vi er gode venner. Hun holdt på hemmeligheter og var på mitt lag. Opplevde masse støtte i henne. Jeg synes det passer veldig fint å hete bonusmamma, for det har hun virkelig vært for meg. 

Anonymkode: 63588...c68

Jeg har samme erfaring faktisk:D Glad pappa møtte henne, for mamma og pappa klarer ikke være i samme rom i fem minutter uten å hyle til hverandre. Glad jeg har sluppet å vokse opp i det. 

Men noe jeg husker som vonde opplevelser var da mamma snakket stygt om stemora mi. Jeg viste fra jeg var veldig liten at mamma ikke likte henne. Jeg var jo glad i stemora mi, men kunne aldri si det til mamma. Da ble hun lei seg eller sint. Jeg turte ikke en gang snakke med stemora mi hvis mamma var tilstede, og følte behov får at mamma ikke måtte vite at jeg og stemora hadde gjort noe sammen. Lot som om jeg synes det var litt kjedelig ovenfor mamma, selv om jeg hadde hatt det kjempe gøy! selv i dag, som jeg bikka tyve unngår jeg å snakke om stemora mi til mamma. Jeg tror det er fordi hun har følt at morsrollen hennes var truet. Stemora min hadde fin jobb, penger osv, mens mamma fikk liksom ikke disse tingene til i livet. Men mamma er alltid mamma som du sier, og jeg er jo mest glad i henne! Vi er jo knyttet på en annen måte. Men hun har gitt meg mye unødig smerte ved å ikke erkjenne stemora mi. 

Anonymkode: 63588...c68

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig med deg i det jeg har uthevet.  Du fikk deg en kjæreste, og barnet fikk en ny voksenperson å forholde seg til, i tillegg til de som allerede er i barnets liv.

.
For å være helt ærlig skjønner jeg ikke helt dette nye fenomenet med at alle roller skal ha en "merkelapp", og da spesifikt en merkelapp med familære titler.

Foreldrenes venner er "tante" og "onkel", foreldrenes kjærester/ektefeller er "ste-/bonus-mor/far", ste-/bonusforeldrenes forelder er "ste-/bonus-besteforeldre" (og oldeforeldre) osv - og alt dette selv om barna har fullt sett av foreldre, besteforeldre, onkler, tanter osv i sine liv.

Alle barn har behov for ansvarlige voksenpersoner i sine liv, og etter min mening, jo flere dess bedre, men jeg klarer ikke se at tittel har sammenheng med rollen som ansvarlig voksenperson.

 

Men hvis dere bor sammen, kjæresten din har vel lov til å snakke til barnet dersom det bevisst bryter reglene?
Eller må kjæresten din rope på deg, forklare hva som har skjedd, slik at du kan snakke til barnet?
 

 

 

 

Anonymkode: c5fa5...991

Han har null oppdragerrolle, og hadde heller ingen alenetid med barnet uten meg (hvorfor skulle han det?) Vi var sammen i tre år. Og selvfølgelig kunne han si fra om noe, akkurat som mine brødre kunne, de er morsomme onkler for barnet, som slipper å styre med regler e.l. Samme med min kjæreste, han ble som en morsom onkel. 

På de tre årene er det "verste" barnet gjorde å glemme og si fra at det dro på biblioteket etter skoletid. Altså ingenting min kjæreste har noe med. Og jeg tror faktisk ikke unger går rundt og bryter regler hele tiden  

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det må da være opp til hver enkelt hva som er årsaken til å sende ungen til sengs så lenge selve motivasjonen er at ungen skal få nok søvn. Du kan ikke bestemme slik over andre.

Anonymkode: 78bef...738

*forelder. Ikke sant? Hvis far i huset ønsker at barnet skal være oppe til 23 og trives med det, hvorfor skal da en stemor tråkke inn der og mene at fars avgjørelse ikke er godkjent? 

 

Anonymkode: 7592c...e0c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har null oppdragerrolle, og hadde heller ingen alenetid med barnet uten meg (hvorfor skulle han det?) Vi var sammen i tre år. Og selvfølgelig kunne han si fra om noe, akkurat som mine brødre kunne, de er morsomme onkler for barnet, som slipper å styre med regler e.l. Samme med min kjæreste, han ble som en morsom onkel. 

På de tre årene er det "verste" barnet gjorde å glemme og si fra at det dro på biblioteket etter skoletid. Altså ingenting min kjæreste har noe med. Og jeg tror faktisk ikke unger går rundt og bryter regler hele tiden  

*forelder. Ikke sant? Hvis far i huset ønsker at barnet skal være oppe til 23 og trives med det, hvorfor skal da en stemor tråkke inn der og mene at fars avgjørelse ikke er godkjent? 

 

Anonymkode: 7592c...e0c

Hvis barna mine lekte med venner, eller vi hadde besøk av barnas søskenbarn, og de gjorde noen rampestreker (som alle barn innimellom gjør) sa jeg i fra selv om jeg ikke har en oppdragerrolle til disse barna.
Det samme gjør jeg om jeg går ute, og oppdager farlig adferd (steinkasting, snøballkasting på biler osv)  Slike ting tas ofte i situasjonen, ikke etterpå.
Av og til er barna også mer lydhøre når andre enn foreldrene sier i fra om ting.

Og vedrørende eksempelet - hvis far trives med at barnet er oppe til 23, og hans kjæreste ikke trives med det samme, hvorfor er det da så uhørt at det diskuteres, alle tas hensyn til, og de kommer frem til en felles ordning som begge kan trives med? 
Dette går under husregler, ikke oppdragelse, og er slike ting vi som foreldre må gjøre når vi er uenige om noe, og hvorfor skal det være annerledes når den ene parten ikke er en forelder, men likevel et likeverdig familiemedlem i husstanden?

---------------

 

Nå er mine barn voksne, og har hele livet bodd sammen med sine foreldre, og jeg ser på meg selv som rimelig nøytral i denne diskusjonen.

Jeg har sett innlegg her inne der innlegg skrevet av fars kjæreste blir lest som fanden leser bibelen, og jeg har sett innlegg der fars kjæreste kritiserer alt mor gjør, og prøver å overta oppdragerrollen for fars barn. 

 

Anonymkode: c5fa5...991

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er jo nettopp det de gjør, men "biologiske mødre" spør ikke på KG om det er normalt, og klager over sin maktesløshet over å få gjort noe med situasjonen. Og stemødre pleier å konkludere allerede i åpningsinnlegget at det er stebarna selv og deres "biologiske" mødre det er noe feil ved siden det har endt opp slik. Og hver gang noen svarer: "Jo, da, helt normalt, skulle bare mangle", så legges det på og legges det på hvor spesielt bortskjemte akkurat disse "bonusbarna" er, og hvor spesielt urimelig moren deres er som har gjort dem slik, og faren stakkars, han er alltid "konfliktsky" og kan ikke klandres.

Anonymkode: a79ab...4e9

Jeg har sett mange tråder der biologiske mødre og fedre tar opp problematikk knyttet til barna, og barnas oppførsel, negativ oppførsel, og lignende eksempler som ble nevnt. Så jeg tenker at konklusjonen din er feil, det er ikke bare stemødre som tar opp slike problem.

Anonymkode: 77013...dd0

[Biloba]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det heter stemor. Det er ingen bonus å ha to hjem og to sett med foreldre man flyttes mellom. 

 

Anonymkode: 9ce96...b23

De to hjemmene og flyttingen mellom dem er det foreldrene som er ansvarlige for, det er de som har gått fra hverandre. Det er ikke nødvendigvis noen fordel å ha to single foreldre å flytte mellom.

Foreldrenes nye partnere kan være en bonus eller en ulempe for barnet, avhengig av om ny partner er en god partner for forelderen og I hvilken grad de tilfører barnets oppvekst noe positivt.

Mange stemødre har også en veldig morslignende rolle. Det har ikke jeg,  stebarnet her var oppi tenårene da vi flyttet sammen, og har selvfølgelig andre behov enn en toåring.

[FantasDick]

8 timer siden, cheshirecat skrev:

"Får så lite alenetid med mannen min" - "signert ste/bonus/bio"(who-gives-a-shit)- mor.

"Får så lite alenetid med mannen min" - signert mor.

Du kan IKKE sammenligne den problemstillinga. Derfor får man også forskjellige svar. En mor som er gift med barnas far er sammen med ungene 24/7. En stemor er sammen med dem annenhver uke, annenhver helg, noe sånt. 

Ergo kan du IKKE sidestille at disse to skal få nøyaktig samme svar hver gang, de er jo i to helt ulike roller. 

Er det hvor mye man tid man tilbringer med barna som avgjør? 

[Elefantenirommet]

Jeg er som sagt både mor og stemor selv. Og barnet mitt har både stemor og stefar, i tillegg til meg og far. 

Det er ikke så nøye for meg hva jeg kalles, men hører barna i huset her som ikke er biologisk mine kaller meg for stemor, kjæresten til pappa eller navnet mitt når de omtaler meg. 

Når jeg omtaler dem til andre sier jeg enten navnene deres eller barna jeg bor med, barna til mannen min, bonusbarna eller stebarna. 

Selv synes jeg egentlig ordet stebarn høres litt trist ut, så det sier jeg nesten aldri, synes bonusbarn er hyggeligere, for de er virkelig en bonus i livet mitt. Stemor synes jeg også høres litt rart ut, for synes det høres ut som "istedenfor mor", men jeg vet jo hva barna mener når de kaller meg stemor, så det gjør meg ingenting at de kaller meg det. De kaller sin stefar for stefar og. Bonusmor/far tror jeg ikke de har i vokabularet sitt, ingen venner av dem bruker det ordet heller. 

Men alle mødre må huske på at ingen kan ta deres plass. Dere er jo MAMMA. Ingen har bedre tittel enn det.  Tror ikke dere trenger føle dere truet selv om barnet deres har en aldri så innpåsliten stemor — hun kan aldri ta din plass. 

Selv føler jeg meg på ingen måte truet av mitt barns stemor. Håper bare hun behandler barnet bra. Blir glad de gangene jeg hører at hun har vært hyggelig. 

Og bare så det er sagt; Har ingen interesse av å prøve å ta plassen til mine stebarns mor. Jeg har mitt eget forhold til dem og er glad for det. Respekterer at hun er moren, og er forsiktig så jeg ikke tråkker henne på tærne. 

[Rotemor]

Jeg forstår ikke hvorfor stemødre sammenligner seg med mødre eller hvorfor mødre føler seg truet av stemødre; jeg tror mye av problematikken ligger her.

Stemødre (som bor med far) er ikke morsaktige skikkelser. De er , ideelt sett, ressurspersoner som et supplement til andre.

Stemødres behov for å markere seg vil naturlig vekke bekymring hos mor. Mor og stemor har ikke valgt å få barn sammen. I 90% av tilfellene her på KG så handler det om utydelige menn, men også markeringsbehov fra kvinnene på begge hold.

Barna blir fort lidende dersom de voksne ikke kjenner sine ansvarsområder eller kontrollerer sine følelser.

Som voksent menneske har man ingen rett til å overprøve andres oppdragelse. Men man har rett til å bidra til opprettholdelse.

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Rotemor skrev:

Jeg forstår ikke hvorfor stemødre sammenligner seg med mødre eller hvorfor mødre føler seg truet av stemødre; jeg tror mye av problematikken ligger her.

Stemødre (som bor med far) er ikke morsaktige skikkelser. De er , ideelt sett, ressurspersoner som et supplement til andre.

Stemødres behov for å markere seg vil naturlig vekke bekymring hos mor. Mor og stemor har ikke valgt å få barn sammen. I 90% av tilfellene her på KG så handler det om utydelige menn, men også markeringsbehov fra kvinnene på begge hold.

Barna blir fort lidende dersom de voksne ikke kjenner sine ansvarsområder eller kontrollerer sine følelser.

Som voksent menneske har man ingen rett til å overprøve andres oppdragelse. Men man har rett til å bidra til opprettholdelse.

Enig

Anonymkode: f56e2...6bf

[MapleSirup]

Jeg tror folk glemmer at stemor er i tillegg til far, ikke til mor... Det er ikke de som deler hjem.

[Elefantenirommet]

36 minutter siden, Rotemor skrev:

 

Stemødre (som bor med far) er ikke morsaktige skikkelser. De er , ideelt sett, ressurspersoner som et supplement til andre.

Hva mener du egentlig med at stemødre ikke er morsaktige skikkelser? Jeg er enig i siste setningen der, men vil jo si at en kvinne som bor i et hjem med barn, som gir barna mat, vasker klær, gir omsorg og tid og kjærlighet til barna. Er den barna spør om å få nye klær av (fordi hun har mer peiling på shopping enn far), kjører barna hit og dit og behandler barna på samme måte som hun behandler sine egne barn. 

Vil jo si de er morsaktige skikkelser. Men de er ikke mor. Bare mamma er mor. 

Og hva så? Hvorfor er dette så sinnsykt viktig å poengtere hele tiden? Jeg kjenner ingen stemødre som tror de er moren til barna. Men vet om fler som behandler barna som sine egne egne. Og godt er jo det!

[AnonymBruker]

Den 1/26/2016 at 20.08, Elefantenirommet skrev:

Hva mener du egentlig med at stemødre ikke er morsaktige skikkelser? Jeg er enig i siste setningen der, men vil jo si at en kvinne som bor i et hjem med barn, som gir barna mat, vasker klær, gir omsorg og tid og kjærlighet til barna. Er den barna spør om å få nye klær av (fordi hun har mer peiling på shopping enn far), kjører barna hit og dit og behandler barna på samme måte som hun behandler sine egne barn. 

Vil jo si de er morsaktige skikkelser. Men de er ikke mor. Bare mamma er mor. 

Og hva så? Hvorfor er dette så sinnsykt viktig å poengtere hele tiden? Jeg kjenner ingen stemødre som tror de er moren til barna. Men vet om fler som behandler barna som sine egne egne. Og godt er jo det!

Godt sagt!

Anonymkode: 63588...c68

[AnonymBruker]

Jeg blir helt satt ut av hva jeg leser her.. jeg har vært bonusmor/stemor i 8 år. Helt siden barnet var 2,5 år. jentungen har vært hos oss femti prosent av tiden hele tiden.

Jeg har skiftet bleier, stått opp på natta, vært hjemme med sykt bonusbarn når far må jobbe, fått alt av barnehagesykdommer, kjørt og hentet i barnehage og skole, hjulpet med lekser, lært henne å lese før skolen, tørket tårene hennes, gitt henne husarrest, tatt henne med på hobbyer og gitt henne alt jeg har av omsorg. Noe annet hadde vært helt unaturlig. Et så lite barn trenger den kjærligheten og omsorgen det kan få. Det hadde ikke vært naturlig for barnet heller. Hun var jo super mottakelig for kjærlighet og hadde masse tillit fra første stund jeg møtte henne. Jeg har aldri følt meg som mor, og vil ikke være mor for henne heller. Men jeg føler meg priviligert som får mulighet til å være en del av oppveksten hennes. 

(Far har også vært med på alt i livet hennes, men jeg ønsket bare å forklare utifra mitt synspunkt)

Det er klart jeg har vært og er en form for morsfigur. en tante, venninne, lærer gjør ikke disse tingene. Det nok på tide å erkjenne at en bonusmor/ stemor er noe mer enn en skikkelise i barnets liv. 

Anonymkode: 63588...c68

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Elefantenirommet skrev:

Hva mener du egentlig med at stemødre ikke er morsaktige skikkelser? Jeg er enig i siste setningen der, men vil jo si at en kvinne som bor i et hjem med barn, som gir barna mat, vasker klær, gir omsorg og tid og kjærlighet til barna. Er den barna spør om å få nye klær av (fordi hun har mer peiling på shopping enn far), kjører barna hit og dit og behandler barna på samme måte som hun behandler sine egne barn. 

Vil jo si de er morsaktige skikkelser. Men de er ikke mor. Bare mamma er mor. 

Og hva så? Hvorfor er dette så sinnsykt viktig å poengtere hele tiden? Jeg kjenner ingen stemødre som tror de er moren til barna. Men vet om fler som behandler barna som sine egne egne. Og godt er jo det!

Du plukker jo ut litt av hva hun sier da....Du tar det ut av sammenheng!

At man velger å vaske klær og alt det andre du nevner gjør en ikke til morsaktig skikkelse! Man er jo en voksen ressursperson.En mann gjør akkurat de samme tingene uten å være morsaktig! (At deres kjønnsrollemønster er fra forrige århundre er ditt valg)

Anonymkode: f56e2...6bf