minister-mio Skrevet 26. januar 2016 #41 Skrevet 26. januar 2016 Enig med deg, men jeg er litt forsiktig med å omtale meg selv som mor til bonusbarna mine da de allerede har en mor men fører dere skjema over tissing? Hvorfor? 1
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #42 Skrevet 26. januar 2016 31 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei det er det ikke! De fleste foreldre ser at barna behøver søvn selv om det er helg, og sender barna til sengs en times tid etter vanlig leggetid, noe som igjen fører til at foreldrene får litt alenetid før de legger seg. Familiekos i den alderen du skriver om er for alle jeg kjenner mellom kl 18 og 22. Det at barneskolebarn ikke skal legge seg før midnatt i helgene er et nytt fenomen hos et lite fåtall her jeg bor i alle fall. Jeg gjetter på at det kan være en kompensasjon for at foreldrene føler at de ser for lite til barna sine i ukedagene, og at de benytter helgene til å ta igjen tapt tid. Anonymkode: c5fa5...991 Eh, nå er det nettopp dette jeg mener da. Det er stemødre her som mener barna ikke skal tilbringe kvelden i stua. Og at en tiåring er oppe til 23 er helt normalt, min 11åring er feks. det. Og vil ikke til far i helgene lenger hvis stemor er hjemme, for da er leggetid gjerne ni-halv ti. Noe som er tidligere enn barnet legger seg når det er skole dagen etter. Husk at barn er forskjellige, noen får den søvnen de trenger samme når de legger seg, noen sover svært godt og har dermed mindre søvnbehov enn andre, og noen kan fint hoppe mellom helgeleggetid og hverdagsleggetid uten trøbbel. Min på 11 har jo vanlig leggetid 21.30 i hverdager, og jeg har en unge som våkner uthvilt halv åtte hver morgen. I klassen til mitt barn praktiserer 31 av 32 sånn leggetid. Både hverdager og helger. Og ja, dette er det snakket om felles, siden barna ofte skal sove over hos hverandre, og for å avtale felles innetid når de leker ute. Anonymkode: 7592c...e0c 2
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #43 Skrevet 26. januar 2016 7 minutter siden, Elefantenirommet skrev: Jeg ser innlegg her inne både fra udugelige stemødre (som aldri burde blitt sammen med en mann med barn) og bitre mødre som ikke tåler at barna deres har fått en ny kvinne i livet å forholde seg til. Og sistnevnte er i flertall. Jeg ser heldigvis også innlegg fra gode stemødre og gode mødre, som på hver sin side prøver å få situasjonen til å fungere. Jeg må si jeg synes det er slitsomt at jeg som stemor må bli tolket i verste mening på alt jeg sier ifht min familiesituasjon. Ser mange mødre hisser seg opp over stemødre her, understreker at barna allerede har en mor og ikke trenger en til. For min del har jeg barn boende 50% her som ikke er mine (har også egne 100%). Halvparten av tiden bor de altså sammen med meg. Fatter ikke at mødre kan mene at det beste ville vært om jeg IKKE behandlet dem som mine egne!? Det er barn! De bor med meg! Og jeg er glad i dem. Klart jeg da behandler dem som mine egne unger. Gir dem tid, mat, klær og kjærlighet. Krangler med dem om husarbeid og har fortrolige samtaler med dem om ting de sliter med. De er min familie. Dette er da mye bedre enn å ha et stort skille og hele tiden tenke på at DETTE ER IKKE MINE BARN! Det MÅ da mødre se!? Og dette går helt fint an uten å tråkke mor på tærne. Det hender jeg sier "Det må du spørre mamma og pappa om, det kan ikke jeg bestemme" og det hender også jeg glatter over ting moren deres har sagt som de kommer til meg og klager over, da sier jeg feks "Det var nok ikke sånn hun mente det, husk at mamma er glad i deg.". Det viktige her er at barna har det bra og at vi har minst mulig drama. Samtidig må det være lov for meg å være et menneske som inni meg også føler ting. Kan synes ting er sårt eller vanskelig. Men likevel ta de rette valgene ovenfor både barn og stebarn. Sånn er det å være mor — og stemor! Hvordan kan du trekke den konklusjonen? Hvorfor tror du at man er bitter uten saklig grunn? Anonymkode: 7592c...e0c 1
Gjest cheshirecat Skrevet 26. januar 2016 #44 Skrevet 26. januar 2016 "Får så lite alenetid med mannen min" - "signert ste/bonus/bio"(who-gives-a-shit)- mor. "Får så lite alenetid med mannen min" - signert mor. Du kan IKKE sammenligne den problemstillinga. Derfor får man også forskjellige svar. En mor som er gift med barnas far er sammen med ungene 24/7. En stemor er sammen med dem annenhver uke, annenhver helg, noe sånt. Ergo kan du IKKE sidestille at disse to skal få nøyaktig samme svar hver gang, de er jo i to helt ulike roller.
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #45 Skrevet 26. januar 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Eh, nå er det nettopp dette jeg mener da. Det er stemødre her som mener barna ikke skal tilbringe kvelden i stua. Anonymkode: 7592c...e0c Leggetider er individuelle, noen barn behøver mye søvn og/eller strenge rutiner, men poenget mitt var at det er ikke bare steforeldre som setter grenser/har leggetid for barn i helgene, slik du har hevdet i to innlegg nå. Biologiske foreldre har også det, på lik linje med fosterforeldre, adoptivforeldre, og andre som har ansvar for barn. Anonymkode: c5fa5...991 2
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #46 Skrevet 26. januar 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Leggetider er individuelle, noen barn behøver mye søvn og/eller strenge rutiner, men poenget mitt var at det er ikke bare steforeldre som setter grenser/har leggetid for barn i helgene, slik du har hevdet i to innlegg nå. Biologiske foreldre har også det, på lik linje med fosterforeldre, adoptivforeldre, og andre som har ansvar for barn. Anonymkode: c5fa5...991 Ja, men ikke med grunn i at foreldrene skal ha tid alene Bestemmer man leggetiden ut fra barnets behov er det en ting, men en stemor som vil at barnet skal legges tidligere fordi de aldri får kjærestetid er en gjenganger her inne. Og i alle trådene kommer det frem flere "grunner" etterhvert, da legges det til at barnet trenger jo søvnen, det blir sutrete dagen etter osv. Mens det i utgangspunktet er stemors behov for alenetid med mannen som er grunnlaget for ønsket om at barna skal i seng tidligere. Anonymkode: 7592c...e0c 1
Lou Salome Skrevet 26. januar 2016 #47 Skrevet 26. januar 2016 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Nå føler jeg at du snakker ut ifra egen erfaring. Jeg har ikke lest tråder hvor noen har klaget over stebarna sine og grenser. Det er i hvert fall ikke et stort tema her inne. Viktig å ikke dra alle over en kam. mamma er jo selvfølgelig mamma. Aldri hatt noen betenkeligheter ved det. TS. Anonymkode: 63588...c68 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Øh, du er inne på KG du også ja? Jeg tror 90% av trådene her startet av stemødre handler om stebarn som ikke legger seg i tide, stebarn som ikke gjør nok husarbeid og stebarn som ikke gidder noenting. Typiske overskrifter: "Barna sitter oppå oss hele tiden" "Får ikke kjærestetid" "Barna bråker så mye" etc etc etc etc etc. Anonymkode: 7592c...e0c Har du ikke sett en eneste av de trådene som spør: "Er dette normalt for barn..." -Å bråke, -å legge seg sent, -å bli kjørt til fritidsaktiviteter, -å ha dårlig hygiene, -å bestemme tv-programmene, -å være dårlig oppdratt, -å svare frekt, -å klenge på far, - å ønske å sove i forledrenes seng, - å ikke kjøpe julegaver til foreldre selv, -å måtte være med familien på ferie, -å få masse oppmerksomhet fra besteforelde, -å måtte hjelpes med lekser, -å plage små halvsøsken...? Dette er bare noen av de jeg har lest de siste månedene. 1
KatyP Skrevet 26. januar 2016 #48 Skrevet 26. januar 2016 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Du omtaler deg selv likevel som bonus"mor" - som om barnet behøver to mødre, der du liksom er det ene.🤔😡😡😡😤😒😑☹️☹️🙄🙄😮 Anonymkode: 46c3e...39b Barnet behøver ikke to mødre. Men nå er nå verden slik at folk skiller seg/ går fra hverandre og får nye partnere. Og det er en gave for barnet at pappas/mammas nye kjæreste ønsker å være en så stor del av barnets liv at han/hun kaller seg bonusmor/far. Det er ikke snakk om å ta plassen til noen andre eller overgå. Det er snakk om å ønske å være en del av barnets liv og å være glad i det. 9
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #49 Skrevet 26. januar 2016 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, men ikke med grunn i at foreldrene skal ha tid alene Bestemmer man leggetiden ut fra barnets behov er det en ting, men en stemor som vil at barnet skal legges tidligere fordi de aldri får kjærestetid er en gjenganger her inne. Og i alle trådene kommer det frem flere "grunner" etterhvert, da legges det til at barnet trenger jo søvnen, det blir sutrete dagen etter osv. Mens det i utgangspunktet er stemors behov for alenetid med mannen som er grunnlaget for ønsket om at barna skal i seng tidligere. Anonymkode: 7592c...e0c Vet du, som mor har jeg aldri hatt problemener med å si at "nå er det leggetid for dere, og nå vil pappa og jeg ha litt kjærestetid alene" hvis barna har vært uvillige til å legge seg til avtalt leggetid en kveld. Barna prioriteres frem til leggetid, etter dette er det vår tid. Det at vi også prioriterer hverandre er kanskje en av grunnene til at våre barn ikke har steforeldre, og vi ikke har stebarn? Og i den virkelige verden har jeg heller aldri hørt at det å ønske å ha kjærestetid sammen med sin partner er noe grusomt. Tvert i mot sier de fleste foreldre at dette er noe de også praktiserer. At dette er noe grusomt og forferdelig som kun steforeldre kan finne på å si, det har jeg kun opplevd her inne. Du kan gjerne synes det er feil å ønske en time på kvelden alene uten barn, men ikke bare fordi det er en stemor som sier det. Anonymkode: c5fa5...991 10
regine Skrevet 26. januar 2016 #50 Skrevet 26. januar 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Dere er helt utrolige! Når jeg leser tråden er det tydelig å se hvem som har en barnefar som har funnet seg en ny kjæreste. Så mye bitterhet har jeg aldri sett maken til! Jeg er helt enig TS! Godt at noen setter fokus på dette. Det er ikke greit å holde på sånn som dette. umodent. Anonymkode: 63588...c68 Dette er standard herksketeknikken stemødre bruker når de møter kritikk eller uenighet her inne. Det også stemødre bør lære seg, er at det er ikke "hets" når noen uttrykker uenighet eller kritikk. Det betyr ikke at man er "slem" eller "bitter" fordi om man mener stemor uttrykker holdninger og meninger som er uforståelige. Jeg forstår heller ikke dette store behovet for å omtale seg selv som bonusmor/mamma. Som flere har påpekt: barnet har en mamma. I tillegg: for svært mange barn er du ingen bonus. Jeg syns det er sympatisk at nye partnere omtaler partners barn som "bonusbarn" der brukes ordet "bonus" riktig, siden de da åpenbart oppfatter disse barna som en bonus. Men omvendt?? 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Synes ikke det er så rart jeg. Det som typisk skjer når det kommer en stemor inn i bildet: 1. Stemor vil vise seg fra sin beste side og stiller med middager og husarbeid. 2. Stemor blir etterhvert sliten av dette, og føler hun gjør all jobben i heimen. 3. Når stemor først ønsker å gå over til en mer rettferdig fordeling har mannen allerede blitt godt vandt med at stemor tar seg av hus og barn, og orker ikke gjøre noe med det. 4. Stemor prøver å snakke med barna selv, uten resulatat, siden hun ikke er mor. 5. Stemor kommer inn på KG og klager over barna, istedet for far, som har satt henne i den situasjonen. En stefar kommer sjelden inn i noe hus og tar over husarbeid, matlaging etc. De gangene det er problemer med en stefar er det hvis han selv har barn, og da er det nettopp de problemene over her, eller at han prioriterer sine barn og gir blanke i stemor sine. Mor pleier selv å ta ansvar for seg og sine. I vår situasjon har vi en stemor som er supersjalu på meg og tror jeg er ute etter å få tilbake eksen hele tiden. Resultatet er en stemor som hater mitt barn, fordi det minner om meg. Og en tafatt far som tillater at stemor behandler barnet hans på denne måten. På min side derimot var det ikke noe problem da jeg fikk kjæreste. Han var bare kjæresten min, ikke stefar til barnet. Punktum. Aldri om jeg hadde lagt noe ansvar over på han, hverken ift barnevakt eller hvordan han var mot barnet. Jeg satte reglene, var han uenig kunne han ta det opp med meg, ikke barnet. Og jeg lyttet faktisk. Men sa klart fra at stua er for alle, og jeg sender da aldri barnet i seng for å kunne ha kjærestetid. Anonymkode: 7592c...e0c Dette er bare så utrolig godt beskrevet!!!! Akkurat sånn det ser ut til å være hos 90% av stemødrene som skriver inn her. 2
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #51 Skrevet 26. januar 2016 Den 1/26/2016 at 10.13, Elefantenirommet skrev: Jeg ser innlegg her inne både fra udugelige stemødre (som aldri burde blitt sammen med en mann med barn) og bitre mødre som ikke tåler at barna deres har fått en ny kvinne i livet å forholde seg til. Og sistnevnte er i flertall. Jeg ser heldigvis også innlegg fra gode stemødre og gode mødre, som på hver sin side prøver å få situasjonen til å fungere. Jeg må si jeg synes det er slitsomt at jeg som stemor må bli tolket i verste mening på alt jeg sier ifht min familiesituasjon. Ser mange mødre hisser seg opp over stemødre her, understreker at barna allerede har en mor og ikke trenger en til. For min del har jeg barn boende 50% her som ikke er mine (har også egne 100%). Halvparten av tiden bor de altså sammen med meg. Fatter ikke at mødre kan mene at det beste ville vært om jeg IKKE behandlet dem som mine egne!? Det er barn! De bor med meg! Og jeg er glad i dem. Klart jeg da behandler dem som mine egne unger. Gir dem tid, mat, klær og kjærlighet. Krangler med dem om husarbeid og har fortrolige samtaler med dem om ting de sliter med. De er min familie. Dette er da mye bedre enn å ha et stort skille og hele tiden tenke på at DETTE ER IKKE MINE BARN! Det MÅ da mødre se!? Og dette går helt fint an uten å tråkke mor på tærne. Det hender jeg sier "Det må du spørre mamma og pappa om, det kan ikke jeg bestemme" og det hender også jeg glatter over ting moren deres har sagt som de kommer til meg og klager over, da sier jeg feks "Det var nok ikke sånn hun mente det, husk at mamma er glad i deg.". Det viktige her er at barna har det bra og at vi har minst mulig drama. Samtidig må det være lov for meg å være et menneske som inni meg også føler ting. Kan synes ting er sårt eller vanskelig. Men likevel ta de rette valgene ovenfor både barn og stebarn. Sånn er det å være mor — og stemor! Kunne ikke vært mer enig! Anonymkode: 63588...c68
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #52 Skrevet 26. januar 2016 Den 1/26/2016 at 10.15, mini-mio skrev: Enig med deg, men jeg er litt forsiktig med å omtale meg selv som mor til bonusbarna mine da de allerede har en mor men fører dere skjema over tissing? Hvorfor? Vi førte skjema i den prosessen han skulle slutte å bruke bleie. Når han ikke tisset på seg fikk han en stjerne og "godt jobba" på tisseskjema:) Anonymkode: 63588...c68
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #53 Skrevet 26. januar 2016 Noen av dere mødre som kommenterer her inne må være ganske usikker på dere selv i morsrollen hvis dere føler dere truet av at noen kaller seg stemor eller bonusmor.. Dere burde jo heller være så trygge i rollen som mor at dere ikke bryr dere nevneverdig over fars nye samboers tittel. Er det ikke flott at far har funnet seg en dame som er glad i barnet ditt og stiller opp i de ukene du ikke er der? Det har aldri vært et tema å ta fra dere det å være mamma, men vi må jo gjøre det som føles riktig ovenfor bonusbarnet. Vi er jo noe for dem under oppveksten. Hva skal vi kalles da? Samme for meg hva vi kalles, men det kan vel ha en fin klang? jeg har egne barne sammen med samboeren. Det ville ikke falt meg inn å behandle bonusbarnet mitt anderledes fordi mora ønsker at jeg skal elske barnet litt mindre, i frykt for at barnet skal ta feil av bonusmor og mor. Her blir alle behandlet likt. Jeg har vært bonusmamma åtte år, fra guttungen var to år. Han fortjener å ha det like godt, og bli elsket like høyt som mine barn. Anonymkode: 63588...c68 12
MapleSirup Skrevet 26. januar 2016 #54 Skrevet 26. januar 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Synes ikke det er så rart jeg. Det som typisk skjer når det kommer en stemor inn i bildet: 1. Stemor vil vise seg fra sin beste side og stiller med middager og husarbeid. 2. Stemor blir etterhvert sliten av dette, og føler hun gjør all jobben i heimen. 3. Når stemor først ønsker å gå over til en mer rettferdig fordeling har mannen allerede blitt godt vandt med at stemor tar seg av hus og barn, og orker ikke gjøre noe med det. 4. Stemor prøver å snakke med barna selv, uten resulatat, siden hun ikke er mor. 5. Stemor kommer inn på KG og klager over barna, istedet for far, som har satt henne i den situasjonen. En stefar kommer sjelden inn i noe hus og tar over husarbeid, matlaging etc. De gangene det er problemer med en stefar er det hvis han selv har barn, og da er det nettopp de problemene over her, eller at han prioriterer sine barn og gir blanke i stemor sine. Mor pleier selv å ta ansvar for seg og sine. I vår situasjon har vi en stemor som er supersjalu på meg og tror jeg er ute etter å få tilbake eksen hele tiden. Resultatet er en stemor som hater mitt barn, fordi det minner om meg. Og en tafatt far som tillater at stemor behandler barnet hans på denne måten. På min side derimot var det ikke noe problem da jeg fikk kjæreste. Han var bare kjæresten min, ikke stefar til barnet. Punktum. Aldri om jeg hadde lagt noe ansvar over på han, hverken ift barnevakt eller hvordan han var mot barnet. Jeg satte reglene, var han uenig kunne han ta det opp med meg, ikke barnet. Og jeg lyttet faktisk. Men sa klart fra at stua er for alle, og jeg sender da aldri barnet i seng for å kunne ha kjærestetid. Anonymkode: 7592c...e0c Dette er også slik jeg opplever mange av probleminnleggene på KG:
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #55 Skrevet 26. januar 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvordan kan du trekke den konklusjonen? Hvorfor tror du at man er bitter uten saklig grunn? Anonymkode: 7592c...e0c Det er stor forskjell på å være bitter for noe man selv har opplevd og å bruke den opplevelsen for å putte så mange mennesker i en boks. At noen opplever en pappa som driter i ungene og samvær med egne barn, betyr ikke at alle fedre driter i det. At noen opplever en ekskone som aktivt prøver å hindre samvær for å komme bedre ut økonomisk, betyr ikke at alle ekskoner gjør det. At noen har opplevd at læreren mobbet en elev i klassen, betyr ikke at alle lærere mobber. Det er i alle tilfellene forståelig at noen er såre eller bitre eller lei seg, fordi de eller noen de er glad i har vært utsatt for urettferdighet. Anonymkode: e8de3...6d2
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #56 Skrevet 26. januar 2016 5 timer siden, AnonymBruker skrev: På min side derimot var det ikke noe problem da jeg fikk kjæreste. Han var bare kjæresten min, ikke stefar til barnet. Punktum. Aldri om jeg hadde lagt noe ansvar over på han, hverken ift barnevakt eller hvordan han var mot barnet. Jeg satte reglene, var han uenig kunne han ta det opp med meg, ikke barnet. Og jeg lyttet faktisk. Men sa klart fra at stua er for alle, og jeg sender da aldri barnet i seng for å kunne ha kjærestetid. Anonymkode: 7592c...e0c Jeg er helt enig med deg i det jeg har uthevet. Du fikk deg en kjæreste, og barnet fikk en ny voksenperson å forholde seg til, i tillegg til de som allerede er i barnets liv. . For å være helt ærlig skjønner jeg ikke helt dette nye fenomenet med at alle roller skal ha en "merkelapp", og da spesifikt en merkelapp med familære titler. Foreldrenes venner er "tante" og "onkel", foreldrenes kjærester/ektefeller er "ste-/bonus-mor/far", ste-/bonusforeldrenes forelder er "ste-/bonus-besteforeldre" (og oldeforeldre) osv - og alt dette selv om barna har fullt sett av foreldre, besteforeldre, onkler, tanter osv i sine liv. Alle barn har behov for ansvarlige voksenpersoner i sine liv, og etter min mening, jo flere dess bedre, men jeg klarer ikke se at tittel har sammenheng med rollen som ansvarlig voksenperson. Men hvis dere bor sammen, kjæresten din har vel lov til å snakke til barnet dersom det bevisst bryter reglene? Eller må kjæresten din rope på deg, forklare hva som har skjedd, slik at du kan snakke til barnet? Anonymkode: c5fa5...991 2
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #57 Skrevet 26. januar 2016 For meg virker det mer som det er en del stemor-innlegg som vitner om manglende erfaring med barn/tenåringer og uvitenhet enn at det bare er surt oppgulp fra stemødre. For de som ikke har barn selv oppfattes selvsagt barns naturlige lek som voldsom støy innimellom, og stemødre som selv har små barn aner lite om hvordan en hormonell tenåring faktisk kan være. Jeg synes ikke det er rart at stemødre lurer på diverse ting som de rett og slett ikke er vant til. Om jeg hadde som barnløs flyttet sammen med en mann som hadde en datter som min egen - hadde jeg nok regelrett blitt sjokkert over oppførselen hennes. På samme måte som om jeg flyttet sammen med en mann som hadde en datter stikk motsatt av min egen, mulig jeg hadde lurt på om hun hadde problem og bare satt stille på rommet i stedet for å suse rundt som min datter. Jeg tenker det er like mange gode bonusmødre som mødre, og like mange mindre gode mødre som bonusmødre. Det er lettere å få hodet kappet av her inne som ond stemor enn som spørrende mamma. Anonymkode: 05e31...603 6
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #58 Skrevet 26. januar 2016 15 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei! Jeg har vært bonusmor nå i fire år, og venter mitt første barn i juni. Jeg har fulgt kvinneguiden tett i tre år, og har fått mange gode råd. Det var et stort steg å bli sammen med en mann med barn fra før. Barnet var 3 år da jeg møtte samboeren min. I prossessen der jeg skulle lære meg bleieskift, lage barnemat og tisseskjema, har jeg vært helt avhengig av tips på KG. Det har vært utrolig godt og ikke føle seg alene. En helt ny verden med økonomi, samarbeid og forpliktelser åpnet seg. Prossessen har vært utrolig lærerik og fin. Men.. ved flere anledninger har jeg kalt meg selv mor fremfor bonusmamma på KG. Jeg har nemlig opplevd at jeg får svar på spørsmål hvis jeg er mamma, men blir regelrett skjelt ut og hetset av enkelte hvis jeg signerer "bonusmamma". Dette går igjen i andre tråder også, der det er en bonusmor som lurer på noe. Jeg har lest at folk blir kalt bitch, grådig, selvopptatt, hjernedød, slem osv.. Ofte blir en bonusmor fortalt at hun ikke har noe med dette å gjøre, at hun bare skal holde seg unna det som angår barnet (skrekk og gru). Det er noen konstruktive tilbakemeldinger selvsagt, men det er noen nettroll her inne som har et alvorlig problem med oss bonusmødre. Dette er veldig synd og ikke minst sårende. Vi er vanlige folk vi også, som gjør så godt vi kan. Bonusmamma Anonymkode: 63588...c68 Jeg synes hetsen går igjen i veldig mange innlegg her inne uavhengig av emnet. Det er en del nettroll her som skriver kun for å provosere. Jeg skriver ikke selv innlegg lenger. Uansett hvilket tema jeg tok opp, enten jeg snakket om egne barn, stebarn, sykdom, hva jeg skulle ha til middag. Ja hva som helst, så var trollene der. Anonymkode: b4507...846 2
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #59 Skrevet 26. januar 2016 5 timer siden, AnonymBruker skrev: For min del er det sjelden selve situasjonen eller saken som gjør at jeg reagerer, men måten stemødre skriver om stebarna sine på. Og ikke minst det ekstreme behovet for å slippe unna stebarna. Og det kan jeg faktisk forstå, jeg hadde da ikke orket å ha mine nieser eller nevøer i sofaen med meg hver kveld jeg heller, mens jeg synes det bare er koselig med mine egne barn. Og den setningen jeg nettopp skrev nå, den nekter stemødrene for Det gjør det litt vanskelig å diskutere, for stemødrene svarer da at "de ville aaaaldri tillatt det med egne barn heller", og det er vel omtrent det samme jeg sa for noen år siden, og det samme jeg sa før jeg fikk barn selv. Ettersom barna vokser opp velger man hvilke ting som er viktig, og hvilke ting man kan være sløv på. Med andres barn så holder jeg regler fullstendig, med mitt barn kan jeg jo fint si en kveld at "ja, bare sitt oppe en halvtime lenger du". Hvorfor skal da stemødre nekte for at de behandler stebarna annerledes enn de ville gjort med sine egne? Så og si de fleste mødre har en forestilling om hvordan ting skal være før de får barn, og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier alle må legge til side noen av dem ettersom barna vokser opp. Å forvente alenetid i stua med mannen en lørdag kveld med barn på 9-10 år + er noe bare stemødre gjør. For dem er barna forstyrrelse. For mødre så er barna noe som hører til på lørdagskosen. Og det er forståelig, bare for å presisere det, men hvorfor nekte for det? Anonymkode: 7592c...e0c De DRØFTER EN HJEMMESITUASJON. Selvsagt vil det negative da også skrives selv om det gjelder stebarna. Det går faktisk ann å svare på det stemoren spør om i stede for å fly i strupen på henne fordi hun i følge dine øyne ordlegger seg feil. Jeg må inrømme at jeg tilbringer mere tid inne her enn det jeg burde, men jeg har aldri sett at stemødre skriver noe spesielt stygt om stebarna sine. Og selv om du behandler barna annerledes kan du ikke ta det for gitt at andre også gjør det. De aller fleste prøver faktisk så godt de kan å behandle barna likt selv om de har enorme begrensninger når det gjelder stebarna siden man ikke får lov til å si noe. Ett barn trenger nok søvn. Det gjør faktisk barnet uansett om det er stebarn, biologisk barn, nabobarn eller tantebarn. Og det er uansett om det er helg eller lørdagskos eller søndagskos. Du ilegger faktisk en hel gruppe med mennesker en mening som kun er i ditt hode. Det er ingen belegg for å hevde noe sånn så jeg forstår ikke hvorfor det er ett behov for å gjøre det heller. Selv om man faktisk mener at en unge på 10-11 ikke har noe å gjøre oppe 23 om kvelden så gjør ikke det automatisk at man prøver å bli kvitt stebarnet, at stebarnet er i veien eller at man er sjalu eller at moren til stebarnet er teit. Det betyr rett og slett at man mener at barnet faktisk trenger søvn. Jeg forstår ikke det enorme behovet her inne til å ilegge ord i munnen på trådstartere som er steforeldre og kverulere rundt alt de sier til at de hater stebarn og moren til ungen. De aller fleste gangene har faktisk ikke tråpdstarterne en skjult agenda, men de drøfter hjemmesituasjonen. Og da synes jeg det minste vi kan gjøre er å faktisk svare på det de spør om i stede for å bedrive flisespikkeri og prøve å transformere dem til uempatiske hatere. Anonymkode: 78bef...738 8
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #60 Skrevet 26. januar 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja, men ikke med grunn i at foreldrene skal ha tid alene Bestemmer man leggetiden ut fra barnets behov er det en ting, men en stemor som vil at barnet skal legges tidligere fordi de aldri får kjærestetid er en gjenganger her inne. Og i alle trådene kommer det frem flere "grunner" etterhvert, da legges det til at barnet trenger jo søvnen, det blir sutrete dagen etter osv. Mens det i utgangspunktet er stemors behov for alenetid med mannen som er grunnlaget for ønsket om at barna skal i seng tidligere. Anonymkode: 7592c...e0c Det må da være opp til hver enkelt hva som er årsaken til å sende ungen til sengs så lenge selve motivasjonen er at ungen skal få nok søvn. Du kan ikke bestemme slik over andre. Anonymkode: 78bef...738 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå