Hvordan skal man løse problemene mellom ekser som har barn sammen, men krangler uavbrutt.

[AnonymBruker]

Altså..:

Hvor mange av dere har ikke gått igjennom samlivsbrudd med barn...

Noen av dere ble forlatt, andre forlot ektefellen. Noen var utro , andre mistet følelser. Noen forelsket seg fort etter bruddet, andre kommer seg "aldri" videre..  

Det blir "krig" .. Man hersker, bruker barna som psykologer, ødelegger samvær, terroriserer med meldinger og telefonsamtaler, sprer rykter og så videre....

Mange vil ikke, og skjønner ikke at dette gjør noe med barna..  Og det er ikke sikkert  de vil ta DIN side av saken når de blir voksne..

For ungene lærer også å skjønne at det er to sider av saken. Kanskje de til og med tar avstand til den som har skapt mest uro..

Nye partnere kommer naturligvis i  begges liv etterhvert, men noen håndterer også dette veldig forskjellig..

 

Så det jeg lurer på er: Nå man har et høyt konfliktnivå med eksen, og FVK og andre ting er forsøkt uten hell.. Hva gjør man da?

 

Anonymkode: 7d995...ab2

[pompdelux]

Minimum med kontakt...? 

Er det egentlig noe annet alternativ tenker jeg. Evt benytte mellommenn i overlevering av barn, kontakt igjennom en annen nøytral person.

 

[AnonymBruker]

hadde minimum kontakt inntil jeg hadde begravd stritsøksen. Ofte var overlevering ved samvær via barnehagen eller offentlig på kjøpesenter bare for å unngå bråk. Så etter lang nok tid, et par år tok det meg var jeg over hele krigen og var likegyldig til hvem barnefaren var. Da først kunne vi begynne å samarbeide

Anonymkode: 286d9...5ab

[AnonymBruker]

Minimum kontakt! Ved overlevering av barna blir barna sendt på skolen av den ene og hentet av den andre, da har man spart seg for et møte hver uke. Evt bruke mellommenn. Og de nye partnerene bør være bevist på komplikasjonen og innstille seg på å trå imellom vær gang anledningen byr seg. Legge krangelen død med en gang, ikke la seg provosere, ikke provosere. Bare legge krangelen død.

Anonymkode: ad0c3...dd5

[AnonymBruker]

Deler litt erfaring:)

Samboeren min har et elendig forhold til eksen sin. De klarer bare ikke sammarbeide om noe. De har en sønn sammen på syv år. Jeg begynner å bli ganske lei. De oppfører seg som to drittunger rett og slett. Barnet kommer i hvert fall ikke først her, det er deres uoppgjorte fortid med utroskap, politianmeldelser og drit som skjedde for fem år siden. Det får meg jo til å tenke på om jeg ønsker barn med min samboer, tilfelle vi skulle få det sånn som dem. Han er jo en helt annen med meg! Men det var han sikkert med henne også en gang:P Folk forandrer seg. Vår løsning på det hele var i hvert fall at barnet ble hentet i barnehage (nå skole), slik at de slapp å møtes. Nå har ikke mor SFO, så det hender oftest at jeg kjører ungen dit annenhver mandag morgen. Mor ønsker mer kontakt med meg, men jeg må jo ærlig inrømme at det er lite fristene når hun hater min samboer så intenst. Vil helst bare holdes utenfor:) 

Bonusmor

Anonymkode: 068e4...e91

[Gjest Blomsterert]

Barn tar ikke avstand til foreldre som ikke direkte "angriper"dem selv! Så,de blir i stadig konflikt,det er det som er det verste! Barn er avhengig av kjærlighet til og fra foreldre. Når den ene slenger ut ting om den andre,klarer ikke barn å ta parti. De bare sørger!

Det er ikke før de selv blir voksne,og helst får barn selv at de skjønner den ene mer enn den andre,og da er det ekstra sårt fordi de ikke maktet,eller skjønte å "ta parti". Da får de skyldfølelse med på kjøpet. Fordi de ikke hadde evnen til å være rettferdig. Barn er uforskyldte ofre. Om alle foreldre klarte å forstå.