Hjelp til bolig

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd her, hvordan gjør /planlegger dere å gjøre det når det kommer til boliginnskudd med mine/dine/våre barn? Vi bor i mitt særeie hus som jeg har arvet. Tjener også greit så sparer til mitt barn i boligsparekonto som allerede einneholder en ganske høy sum selv om han bare er 4 år, mannen min tjener lite, og betaler mye i bidrag siden eksen ikke liker å jobbe. Han sparer derfor minimalt, kun en konfirmasjonskonto til hver av ungene. 

Vil dette bli sett på som urettferdig når ungene blir store? Jeg er veldig glad i ekstra ungene mine og bruker selvfølgelig penger på dem i hverdagen, men aldri tenkt på det som min oppgave å spare til dem?? 

Anonymkode: 085db...92d

[AnonymBruker]

Det er ikke din jobb å spare BSU-penger til hans barn. Ingen takker selvfølgelig nei til det, dersom man skulle få det. Likevel er verden urettferdig på flere områder, og når faren deres ikke har store muligheten til å spare for dem ville nok ikke jeg gjort det om jeg var deg. Har man mine/dine/våre-barn i en familie, så vil det nok alltid være noen forskjeller. Jeg vil anta de kanskje vil se forskjeller på konfirmasjonen også, selv om han sparer til dem? Eller for eksempel 18- årsdagen, eller runde dager senere?

Har du lyst å spare til dem har du selvsagt lov, men jeg tror du må ta dette kun på din egen magefølelse. Du har jo også en mulighet til heller å sette av en sparekonto til din fremtidige pensjonist-tilværelse. Jeg ville nok prioritert det.

 

 

Anonymkode: aa370...7fb

[AnonymBruker]

Vi har ikke felles barn. Da mine barn var små startet jeg å spare, og nå som de er 18 og 21 år har jeg de siste årenene satt inn på BSU. De har ca kr 100 000 hver på BSU. 

Min samboer har barn på omtrent samme alder, han og eks har aldri spart, og selv om han vet jeg alltid har gjort dette til mine barn, har ikke han gjort noe med det. Jeg vet at han og eksen har snakket om det etter tips fra meg.

Jeg synes ikke det er din oppgave å spare til stebarna dine sånn i utgangspunktet. Det kommer litt an på om du og din mann har felles økonomi, i så fall hadde det vært naturlig at dere fikk spart litt også til hans barn. 

Anonymkode: 70712...c51

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke problemstillingen, de som trenger hjelp får hjelp?

Vi har tre voksne barn selv og har nok gitt mye mer til en av dem enn noen av de andre. To av våre barn klarer seg godt selv. De har godt betalte jobber og spør ikke om hjelp, og ikke ser vi så mye til dem heller. De klarer seg selv, men det gjør ikke det ene barnet og det trenger hjelp.

Vår sønn har alltid vært litt svakelig og smådum, og ikke så flink med penger, og har heller ikke klart seg så bra på skolen og vi hjalp derfor til slik at han kunne gå på privatgymnas i noen år for å komme i mål. Hans søsken har ordnet seg med hus, godt betalte jobber og partnere med godt betalte jobber og bil selv, men han måtte leie og da valgte vi å gi han et bidrag til egen bolig og stå som kausjonister for hans lån da han spurte oss om hjelp til å få kjøpt eget hus. Dette har vi nok ikke gjort med de andre, men de trenger det heller ikke, og ikke har de spurt heller. Det var også nødvendig for han å ha bil for å klare seg i hverdagen og hvorfor skulle vi ikke hjelpe når han ikke klarer å få seg bil på egenhånd? Vi har også et nært forhold til vår sønn som vi snakker med hver dag, og det gjør vi ikke med våre andre barn og da synes jeg det blir feil å skulle ta opp problemstillinger om penger med dem.

Jeg mener man må vurdere hvem som faktisk trenger hjelp, og hvem som egentlig blir takknemlig om man gir hjelp og som ber om dette. Man har ikke nok til å hjelpe alle like godt, og da må man vurdere.

Anonymkode: 5b5cc...406

[mammamy]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har ikke felles barn. Da mine barn var små startet jeg å spare, og nå som de er 18 og 21 år har jeg de siste årenene satt inn på BSU. De har ca kr 100 000 hver på BSU. 

Min samboer har barn på omtrent samme alder, han og eks har aldri spart, og selv om han vet jeg alltid har gjort dette til mine barn, har ikke han gjort noe med det. Jeg vet at han og eksen har snakket om det etter tips fra meg.

Jeg synes ikke det er din oppgave å spare til stebarna dine sånn i utgangspunktet. Det kommer litt an på om du og din mann har felles økonomi, i så fall hadde det vært naturlig at dere fikk spart litt også til hans barn. 

Anonymkode: 70712...c51

 

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke problemstillingen, de som trenger hjelp får hjelp?

Vi har tre voksne barn selv og har nok gitt mye mer til en av dem enn noen av de andre. To av våre barn klarer seg godt selv. De har godt betalte jobber og spør ikke om hjelp, og ikke ser vi så mye til dem heller. De klarer seg selv, men det gjør ikke det ene barnet og det trenger hjelp.

Vår sønn har alltid vært litt svakelig og smådum, og ikke så flink med penger, og har heller ikke klart seg så bra på skolen og vi hjalp derfor til slik at han kunne gå på privatgymnas i noen år for å komme i mål. Hans søsken har ordnet seg med hus, godt betalte jobber og partnere med godt betalte jobber og bil selv, men han måtte leie og da valgte vi å gi han et bidrag til egen bolig og stå som kausjonister for hans lån da han spurte oss om hjelp til å få kjøpt eget hus. Dette har vi nok ikke gjort med de andre, men de trenger det heller ikke, og ikke har de spurt heller. Det var også nødvendig for han å ha bil for å klare seg i hverdagen og hvorfor skulle vi ikke hjelpe når han ikke klarer å få seg bil på egenhånd? Vi har også et nært forhold til vår sønn som vi snakker med hver dag, og det gjør vi ikke med våre andre barn og da synes jeg det blir feil å skulle ta opp problemstillinger om penger med dem.

Jeg mener man må vurdere hvem som faktisk trenger hjelp, og hvem som egentlig blir takknemlig om man gir hjelp og som ber om dette. Man har ikke nok til å hjelpe alle like godt, og da må man vurdere.

Anonymkode: 5b5cc...406

Jeg skjønner ikke hvilke innlegg du svarer på?? Spm her var vel om TS burde spare til stebarn og om det er vanlig? Jeg sparer ikke til stebarn og har ikke tenkt til det heller. Sparer til egen sønn og han har allerede 100 000 kr på bsu selv om han bare er 3 år. Det er ikke lett å etablere seg i våre dager så jeg prioriterer det. Far og hans eks prioriterer å bruke penger på seg selv og hobbyer og sparer ikke til deres felles 2, så det får de stå ansvarlig for. Hadde jeg hatt flere barn og en trenger ekstra hjelp som du skriver er selvfølgelig en helt annen ting, 

[AnonymBruker]

Men jeg skjønner ikke helt...?? Dere må jo ikke finne på å  spare på BSU-konto til så små barn! Den store fordelen med BSU er jo skattefradraget på 20 %, og den får man jo ingenting igjen for dersom pengene er satt inn i et år barnet ikke faktisk har tjent egne penger (og dermed betalt skatt). Til og med når man har en liten deltidsstilling som 16-17-åring lønner det seg jo som oftest IKKE å spare i bsu, siden man da som oftest har frikort.

Det er jo helt fint å spare penger til barna, det gjør vi selv også. Men vi putter pengene i aksjefond isteden, så kaster de mye mer av seg

Anonymkode: c4d40...311

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg skjønner ikke helt...?? Dere må jo ikke finne på å  spare på BSU-konto til så små barn! Den store fordelen med BSU er jo skattefradraget på 20 %, og den får man jo ingenting igjen for dersom pengene er satt inn i et år barnet ikke faktisk har tjent egne penger (og dermed betalt skatt). Til og med når man har en liten deltidsstilling som 16-17-åring lønner det seg jo som oftest IKKE å spare i bsu, siden man da som oftest har frikort.

Det er jo helt fint å spare penger til barna, det gjør vi selv også. Men vi putter pengene i aksjefond isteden, så kaster de mye mer av seg

Anonymkode: c4d40...311

Vi har iallfall en egen boligsparekonto for små barn, som går over til bsu når han blir 18. Bedre rente enn vanlig sparekonto. Vi har fond også, både jeg og mine foreldre sparer i fond til han, men til nå har sparekontoen gitt litt mer. Sånn børsen er nå er det ikke all verden å tjene på fond heller. Min far er aksjemegler så regner m han iallfall har litt greie på dette 😉

Anonymkode: 085db...92d

[mammamy]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg skjønner ikke helt...?? Dere må jo ikke finne på å  spare på BSU-konto til så små barn! Den store fordelen med BSU er jo skattefradraget på 20 %, og den får man jo ingenting igjen for dersom pengene er satt inn i et år barnet ikke faktisk har tjent egne penger (og dermed betalt skatt). Til og med når man har en liten deltidsstilling som 16-17-åring lønner det seg jo som oftest IKKE å spare i bsu, siden man da som oftest har frikort.

Det er jo helt fint å spare penger til barna, det gjør vi selv også. Men vi putter pengene i aksjefond isteden, så kaster de mye mer av seg

Anonymkode: c4d40...311

Du er heldig om du klarer å få noe til å kaste mye av seg på børsen nå om dagen vel?? 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, mammamy skrev:

Du er heldig om du klarer å få noe til å kaste mye av seg på børsen nå om dagen vel?? 

Når man sparer til barna har man selvsagt et langsiktig perspektiv, så den dagen pengene skal brukes, om minimum 18-20 år, vil de selvsagt ha gitt langt høyere avkastning enn det noen banksparing vil kunne gi  

Anonymkode: c4d40...311

[mammamy]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når man sparer til barna har man selvsagt et langsiktig perspektiv, så den dagen pengene skal brukes, om minimum 18-20 år, vil de selvsagt ha gitt langt høyere avkastning enn det noen banksparing vil kunne gi  

Anonymkode: c4d40...311

Jepp, men penger man har på en sparekonto er kjappe å flytte over i fond når tidene bedrer seg. Går det skikkelig dårlig kan fondet ryke. Jeg har penger fordelt på flere steder og det burde man ha i disse tider hvor økonomi og børs er såpass usikkert. Mange som stoler blindt på fond og setter alt inn der, ikke alltid det er like lurt.