Gå til innhold

Hva feiler det mor?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg vet ikke hva som feiler mamma... Jeg er så redd. 

Jeg har lagt merke til at humøret hennes går i baner. Noen ganger kan hun være helt i 100, kjøper masse pynt og ting hun ikke trenger, kjempe godt humør, flytter om på stuen. Å når hun oppfører seg slik en dag så vet jeg det kommer sinne dagen etter. 

Hun klikker da for den minste ting, slår i bordet, skriker og roper. Om jeg da er redd eller lei meg og låser døren, slår hun på døren roper at jeg må åpne og bryter seg inn med å ta av håndtaket. Hun kan også finne på å gå ut midt på natten fordi hun må roe ned. Men jeg tørr ikke la henne gå ute alene. Så jeg bruker å følge etter. 

 

De dagene hun er i godt humør, klarer jeg ikke glede meg over det fordi jeg vet det kommer en dag i morgen. 

 

Jeg vet ikke hva det feiler mamma, å er redd for henne. Er jo så glad i henne. Vil ikke at hun skal skade seg. 

 

Hilsen meg jente 14

Anonymkode: 0a8db...54f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva som feiler mamma... Jeg er så redd. 

Jeg har lagt merke til at humøret hennes går i baner. Noen ganger kan hun være helt i 100, kjøper masse pynt og ting hun ikke trenger, kjempe godt humør, flytter om på stuen. Å når hun oppfører seg slik en dag så vet jeg det kommer sinne dagen etter. 

Hun klikker da for den minste ting, slår i bordet, skriker og roper. Om jeg da er redd eller lei meg og låser døren, slår hun på døren roper at jeg må åpne og bryter seg inn med å ta av håndtaket. Hun kan også finne på å gå ut midt på natten fordi hun må roe ned. Men jeg tørr ikke la henne gå ute alene. Så jeg bruker å følge etter. 

 

De dagene hun er i godt humør, klarer jeg ikke glede meg over det fordi jeg vet det kommer en dag i morgen. 

 

Jeg vet ikke hva det feiler mamma, å er redd for henne. Er jo så glad i henne. Vil ikke at hun skal skade seg. 

 

Hilsen meg jente 14

Anonymkode: 0a8db...54f

Hei,

 

Nå fikk jeg helt vondt i hjertet. Dette skjønner jeg kan føles skummelt, men det er ikke sikkert at det trenger å være noe kjempealvorlig. Det kan kanskje høres ut som om hun er bipolar, uten at jeg egentlig vil spekulere noe mer i det, da jeg ikke er lege. Har du andre voksne familie medlemmer eller eldre søsken du kan snakke med om oppførslen hennes? Kanskje de kan snakke med henne og få henne til å oppsøke en lege?

Det er også mange steder du kan få råd  som www.ung.no,  www.korspahalsen.no

På ung.no har de mange erfarne mennesker som gir gode råd.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er leit og helt feil at du som 14-åring skal måtte følge og passe på din mor. Da har du inntatt en foreldrerolle overfor henne, og den belastningen skal ikke du ha. Det er hun som er mor. Jeg vil råde deg til å snakke med en lærer, helsesøster eller lege om dette, sånn at du kan få hjelp til å få det bedre.

Det kan høres ut som moren din lider av bipolar lidelse, men det kan også være noe annet. Uansett har hun ingen rett til å la sinnet gå ut over deg og hun burde ha selvinnsikt nok til å søke behandling.

Anonymkode: e0af7...267

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jessica
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva som feiler mamma... Jeg er så redd. 

Jeg har lagt merke til at humøret hennes går i baner. Noen ganger kan hun være helt i 100, kjøper masse pynt og ting hun ikke trenger, kjempe godt humør, flytter om på stuen. Å når hun oppfører seg slik en dag så vet jeg det kommer sinne dagen etter. 

Hun klikker da for den minste ting, slår i bordet, skriker og roper. Om jeg da er redd eller lei meg og låser døren, slår hun på døren roper at jeg må åpne og bryter seg inn med å ta av håndtaket. Hun kan også finne på å gå ut midt på natten fordi hun må roe ned. Men jeg tørr ikke la henne gå ute alene. Så jeg bruker å følge etter. 

 

De dagene hun er i godt humør, klarer jeg ikke glede meg over det fordi jeg vet det kommer en dag i morgen. 

 

Jeg vet ikke hva det feiler mamma, å er redd for henne. Er jo så glad i henne. Vil ikke at hun skal skade seg. 

 

Hilsen meg jente 14

Anonymkode: 0a8db...54f

Kjære lille venn 💕 Sånn skal det ikke være. Du skal bruke dine krefter på å vokse og lære mye spennende. Ikke på å være redd eller bekymre deg for mamma. Om din mor hadde visst bedre så hadde hun handlet bedre. 

Noen vente korspåhslsen.  Veldig god ide. Eller ung.no.  kanskje Røde kors der du bor eller helsesøster. Kanskje din mamma sliter med noe hun ikke klarer å fortelle ? Men det er hennes ansvar som voksen å skaffe seg hjelp.  Sender deg mange klemmer 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. 

Sier det samme som Nynne89 og Jessica. Håper både du og din mor får hjelp.

Klem fra meg, også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære deg, slik skal du ikke behøve å ha det! Har du noen andre voksne som du kan snakke med om dette?

Og har moren din alltid vært slik, eller kan det hende at det er noe situasjonelt du ikke kjenner til som spiller inn her, for eksempel en forelskelse?

Anonymkode: 75ef0...b00

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Nynne 89 skrev:

Hei,

 

Nå fikk jeg helt vondt i hjertet. Dette skjønner jeg kan føles skummelt, men det er ikke sikkert at det trenger å være noe kjempealvorlig. Det kan kanskje høres ut som om hun er bipolar, uten at jeg egentlig vil spekulere noe mer i det, da jeg ikke er lege. Har du andre voksne familie medlemmer eller eldre søsken du kan snakke med om oppførslen hennes? Kanskje de kan snakke med henne og få henne til å oppsøke en lege?

Det er også mange steder du kan få råd  som www.ung.no,  www.korspahalsen.no

På ung.no har de mange erfarne mennesker som gir gode råd.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Jeg er veldig sjenert og har ikke så stor familje. Tørr ikke prate med helsesøster.  

Åkei takk, men er man fortsatt anonym på de sidene? 

Anonymkode: 0a8db...54f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, slik skal du ikke behøve å ha det! Har du noen andre voksne som du kan snakke med om dette?

Og har moren din alltid vært slik, eller kan det hende at det er noe situasjonelt du ikke kjenner til som spiller inn her, for eksempel en forelskelse?

Anonymkode: 75ef0...b00

Hun har alltid vært sint. Men ikke så ille som det har vært de siste 2 årene. Hun har ingen kjæreste. Pappa døde for 4 år siden 

Anonymkode: 0a8db...54f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig sjenert og har ikke så stor familje. Tørr ikke prate med helsesøster.  

Åkei takk, men er man fortsatt anonym på de sidene? 

Anonymkode: 0a8db...54f

Jeg råder deg til å tørre. Da vil du,mkanskje for første gang i livet, oppleve en morsfigur som er trygg og støttende, i motsetning til hva moren din er. Du er sikkert sjenert fordi du er tilknytningsskadet. For når man ikke tør å oppsøke hjelp, er det en mer alvorlig grad av "sjenanse". Da er man relasjonsskadet.

Anonymkode: e0af7...267

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte gså bipolar med en gang når jeg leste innlegget. Ofte er det dessverre slik at de som er bipolare ikke ser problemet selv, ofte nekter de at noe er galt. Synes også du bør ta kontakt med noen som kan hjelpe deg og moren din. 

Anonymkode: a4b06...82e

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette finnes det hjelp og medisiner for! Moren din er syk. Kan du betro deg til en venninne, som kan være med deg til helsesøster? Eller å snakke med en lærer eller en venninnes mor, eller lege? Helsesøster er enklest. Som de andre skriver, dette vil du også bli syk av, det bør du ikke risikere. Og det kommer dessverre ikke til å bli bedre før dere får hjelp.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig sjenert og har ikke så stor familje. Tørr ikke prate med helsesøster.  

Åkei takk, men er man fortsatt anonym på de sidene? 

Anonymkode: 0a8db...54f

Først vil jeg si at jeg er kjempelei meg for å høre at din far har gått bort.

Jeg er ganske sikker på at du er anonym på de sidene. På  www.korspahalsen.no  har de chatterom med voksne mennesker som har god erfaring med å snakke med barn og unge med samme problemer som deg. De er en del av Røde Kors. Du sier at du er veldig sjenert og at du ikke tør ta kontakt med noen. Det får meg til å tenke på lillesøstern min. Hun er ekstremt sjenert og redd for å ta intiativ. Jeg prøver alltid oppmuntre henne til og ta første steg i situasjoner som hun oppfatter som ubehagelige, som ikke trenger å være det. Hun er alltid glad og lettet i ettertid for at hun gjorde det. Dette er sikkert noe som du går å tenker på konstant, og det kan ikke føles veldig bra for deg. kanskje du vil føle en form for lettelse om du forteller noen om problemene du og mammaen din har?

Jeg har hatt diverse problemer i ungdommen min og jeg tok kontakt med helsesøster. Hun var utrolig grei og forståelsesfull og gav meg eksepsjonell hjelp. Med en gang jeg forlot kontoret hennes organiserte hun akkurat den hjelpen jeg trengte, og hun hadde tett oppfølgning av meg. Jeg kan ikke uttrykke sterkt nok hvor glad jeg er i dag, for at jeg tok kontakt med helsesøster.

Om du fremdeles ikke vil snakke med helsesøster, kanksje mammaen din har noen venner du kan snakke med? kanskje de også har merket endringer i oppførslen hennes.

Jeg vil bare gjøre det klart for deg at selvom du ikke har stor familie, og kanskje ikke et stort nettverk, er det alltid hjelp å få. Som nevnt over, har du ung.no, korspahalsen.no og helsesøster. Du kan også snakke med en lærer eller lege osv.

Jeg skjønner at du er glad i mammen din, men at ting er vanskelige som de er nå. Om dere får den hjelpen dere trenger kan du kanskje klare å bare være glad i henne. Uten alt det vanskelige...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte på var bipolar lidelse her også og det er nok lurt av deg å snakke med helsesøster eller som vedkommende over meg sier  at du kan ta kontakt med Røde Kors. Alle er imøtekommende og hører på hva du har å si. Brett deg ut om mammaen din, det er forferdelig å ha det sånn når humøret til din mamma er så foranderlig fra dag til dag. Føler veldig med deg.:klem:

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helsesøster er der for å hjelpe deg! 

Forstår at du synes det er vanskelig å snakke om dette, men hun kan gjøre ting bedre for deg. 

Har du en lærer du er trygg på? Spør han eller henne om å få en time hos helsesøster. Og så ordner resten seg! 

Hvis du ikke tør det, kan du snakke med mamman til en av venninnene dine? Er det en av de som virker grei og som du stoler på? De vet jo hvordan det er å ha jenter på din alder, og de vil helt sikkert hjelpe deg om de kan. 

Mamman din er syk, og hun trenger medisiner. Om du fortsetter å engste deg for henne, så kan du også bli syk av all engstelsen. Derfor er det viktig at mamman din kan bli frisk igjen, så hun kan fungere som hun skal. 

Det er ikke sikkert at hun blir veldig glad akkurat når noen tar tak i denne situasjonen med henne, men det er fordi hun er syk og ikke vil innse det. Etterpå kommer hun trolig til å bli glad om du får skaffet hjelp. 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med noen, så kan du også skrive et brev. Enten ta det med og så lar du helsesøster eller lærer lese det mens du er der, eller så leverer du det bare. Ofte er det lettere å skrive ned hva man tenker, enn å si det :) Feks. kan du skrive ut det du skriver her i førsteposten din. 

Anonymkode: e626c...7a8

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med noen, så kan du også skrive et brev. Enten ta det med og så lar du helsesøster eller lærer lese det mens du er der, eller så leverer du det bare. Ofte er det lettere å skrive ned hva man tenker, enn å si det :) Feks. kan du skrive ut det du skriver her i førsteposten din. 

Anonymkode: e626c...7a8

Jeg er helt enig. Å skrive det du føler er ofte enklere enn å si det. Godt råd :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et godt råd å søke hjelp, det skal ikke være slik. Det er ikke slik at mammaen din vil få problemer om du ber om hjelp. Tvert i mot vil hun kunne få hjelp til å få det bedre, og da får du det bedre også. Lurt å finne en voksen som du kan snakke med. 

Anonymkode: 8ca83...cf3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt barnevernet, så kan du få hjelp der. Du skal ikke behøve å måtte føle at du må passe på din mor, når det burde være omvendt.

 

Ønsker deg bare det beste videre. <3 

Anonymkode: a4e8d...302

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...