Traff "svigers" for første gang. Det var en pinlig affære...

[AnonymBruker]

Har vært sammen med typen i nesten ett år og forrige helg skulle jeg møte hans foreldre for første gang. Det skal sies at jeg aldri har møtt en kjærestes foreldre før. Jeg syntes det hele var ganske så pinlig. Og grunnen var fordi de ikke stilte meg noen spørsmål! Jeg bor i utlandet (der hvor kjæresten min kommer fra). De kunne jo alltids spurt meg litt om Norge og sånn. Men nei. Jeg prøvde å være så høflig jeg kunne. Jeg stilte dem spørsmål, fulgte med i samtalen osv. 

 

Mulig jeg overreagerer her, men er det ikke vanlig å stille spørsmål til gjesten? Det er det i hvert fall der jeg kommer fra. Frister ikke å besøke dem igjen... Er "svigers" interessert i deg og ditt?

Anonymous poster hash: 89110...325

[AnonymBruker]

 

Har vært sammen med typen i nesten ett år og forrige helg skulle jeg møte hans foreldre for første gang. Det skal sies at jeg aldri har møtt en kjærestes foreldre før. Jeg syntes det hele var ganske så pinlig. Og grunnen var fordi de ikke stilte meg noen spørsmål! Jeg bor i utlandet (der hvor kjæresten min kommer fra). De kunne jo alltids spurt meg litt om Norge og sånn. Men nei. Jeg prøvde å være så høflig jeg kunne. Jeg stilte dem spørsmål, fulgte med i samtalen osv. 

 

Mulig jeg overreagerer her, men er det ikke vanlig å stille spørsmål til gjesten? Det er det i hvert fall der jeg kommer fra. Frister ikke å besøke dem igjen... Er "svigers" interessert i deg og ditt?

Anonymous poster hash: 89110...325

 

Jeg har opplevd verre. Da familien for første gang møtte eksen til broren min prestert søsteren min, etter to minutter å si "Hva er du flink til?" Hun imponerte da hun tok det på strak arm og sa hun var flink til å danse.

Anonymous poster hash: 11fcb...ff1

[hjertesukka]

De ville kanskje ikke gi inntrykk av å være nysgjerrige? - I andre enden av skalaen så har du jo dem som blir utsatt for rene naziavhør.

[AnonymBruker]

Mye bedre å ikke bli spurt enn å få de samme spørsmålene stilt om og om igjen. Mine husker nesten ingenting jeg forteller dem. 

Anonymous poster hash: 948ac...b31

[AnonymBruker]

De ville kanskje ikke gi inntrykk av å være nysgjerrige? - I andre enden av skalaen så har du jo dem som blir utsatt for rene naziavhør.

 

Du har et poeng. Samtidig hadde det vel ikke skadet å spørre meg litt om hva jeg studerer, litt om familien min, byen jeg kommer fra etc. Ble rett og slett pinlig! 

 

Viktig å få frem at jeg ikke ser på meg selv som en superinteressant eller superviktig person! Er ikke det det handler om. Men mer at man skal la gjesten være i sentrum! Er i hvertfall sånn jeg er oppdratt.

Anonymous poster hash: 06fb9...9a7

[AnonymBruker]

De er vel bare beskjedne, da. Fortalte ikke kjæresten din deg noe om hvordan de var så du var forberedt? Syns du overreagerer etter ett møte.

Anonymous poster hash: b027a...66d

[AnonymBruker]

Hvilket land er det?

Noen viser ikke interesse, for de vil at sønnen skal finne seg dame fra eget land. Og helst gifte seg "fort", ikke bare være kjærester.

 

Men ellers, har jeg merket meg at noen rett og slett ikke stiller spørsmål. De vil ikke være påtrengende kanskje.. Vet ikke. Noen snakker om sine ting, og forventer at andre skal gjøre det samme, uten å bli spurt..

Noen ser ut til å drive "forhør".

Synes det virker som at en del folk i mindre grad enn før får til å forholde seg til folk ansikt til ansikt, med høflighet og interesse. Man sitter og taster på mobilen, og har til og med glemt å forholde seg til familien som sitter i andre en del av sofaen med sin laptop liksom...

Anonymous poster hash: e9787...e77

[AnonymBruker]

Min norske "sviger"familie virker totalt uinteressert i meg, og jeg har vært med kjæresten i tre og et halvt år og er nå samboere. Jeg kan være hos dem og de snakker om interne greier, de kan ringe kjæresten min og spørre om han, om vennene hans, om ditt og datt men aldri om de spør om meg. Begynner å lure på om de ikke liker meg? 

Anonymous poster hash: 99146...4b3

[Belle de Jour]

Faren min er litt sånn Han har stilt veldig få spørsmål til min kjæreste, det samme gjelder mine søskens kjærester. Han er rett og slett ikke så glad i hele smalltalkopplegget, og anstrenger seg ikke akkurat kjempemye for å bli kjent med dem. Hvis man derimot har noe konkret å prate om, som han synes er interessant, går samtalen veldig bra. Så det kan jo hende de ikke er så veldig fan av smalltalk? Hva med å peile praten inn på noe de interesserer seg for?

[AnonymBruker]

 

Hvilket land er det?

Noen viser ikke interesse, for de vil at sønnen skal finne seg dame fra eget land. Og helst gifte seg "fort", ikke bare være kjærester.

 

Men ellers, har jeg merket meg at noen rett og slett ikke stiller spørsmål. De vil ikke være påtrengende kanskje.. Vet ikke. Noen snakker om sine ting, og forventer at andre skal gjøre det samme, uten å bli spurt..

Noen ser ut til å drive "forhør".

Synes det virker som at en del folk i mindre grad enn før får til å forholde seg til folk ansikt til ansikt, med høflighet og interesse. Man sitter og taster på mobilen, og har til og med glemt å forholde seg til familien som sitter i andre en del av sofaen med sin laptop liksom...

Anonymous poster hash: e9787...e77

 

 

 

Dette er i Belgia. 

Anonymous poster hash: 06fb9...9a7

[AnonymBruker]

Faren min er litt sånn Han har stilt veldig få spørsmål til min kjæreste, det samme gjelder mine søskens kjærester. Han er rett og slett ikke så glad i hele smalltalkopplegget, og anstrenger seg ikke akkurat kjempemye for å bli kjent med dem. Hvis man derimot har noe konkret å prate om, som han synes er interessant, går samtalen veldig bra. Så det kan jo hende de ikke er så veldig fan av smalltalk? Hva med å peile praten inn på noe de interesserer seg for?

 

Unnskyld hvis dette virker frekt! Ikke ment sånn i det hele tatt! Men er oppriktig nysgjerrig. Blir ikke faren din flau over dette? Jeg føler meg så ukomfortabel selv hvis jeg bare snakker om meg og mitt og ikke virker interessert i andre...

Anonymous poster hash: 06fb9...9a7

[AnonymBruker]

Tja, kanskje de har vært for spørrende og granskende før? Og fått kjeft og nå holder igjen for å ikke bli for intense?
Mine foreldre graver og spør om alt mulig passende og upassende så både jeg og min bror har kjeftet mange ganger og nekter å ta med oss kjærester hjem lenger.
Perosnlig syntes jeg er det veldig ubehagelig å få mange spørsmål, men noen standardfraser som "gikk det bra med flyttingen da, åja er du oppvokst der ja gikk du på den og den skolen da eller?" osv er greit.
Men ikke intervju spørsmål "hvor er du fra hva driver du med" osv. tortur og dømmende i mine øyne.

Anonymous poster hash: 1f7a6...8e2

[Belle de Jour]

 

Unnskyld hvis dette virker frekt! Ikke ment sånn i det hele tatt! Men er oppriktig nysgjerrig. Blir ikke faren din flau over dette? Jeg føler meg så ukomfortabel selv hvis jeg bare snakker om meg og mitt og ikke virker interessert i andre...

Anonymous poster hash: 06fb9...9a7

 

 

Hehe, er ikke fornærmet Nei, han blir i grunnen ikke det. Han snakker ikke akkurat bare om seg selv og sitt, det går vel mer på at vi diskuterer f.eks politikk, matlaging og alt mulig rart som han/vi er engasjert i. Noen er bare uinteressert i smalltalk. Jeg har vel til en viss grad arvet dette selv, praten går alltid best når jeg og en ny person finner noe felles vi interesserer oss for og som vi kan snakke om (altså jeg er mye flinkere enn han til å stille spørsmål til personen også, men når jeg møter noen jeg har god kjemi med, går praten ganske kjapt over til andre ting). 

[AnonymBruker]

Faren min er litt sånn

Sånn er vel en del menn. Faren til eksen min stilte ikke masse spørsmål. Men han viste gjennom handlinger at han brydde seg om meg. Han føltes trygg og god, selv om han ikke forhørte meg.

 

Men som noen nevner, er jeg og vant til at en gjest (eller noen som er èn og skal møte en gruppe) blir vist interesse og møtt på en inkluderende og god måte. Om man ikke sier mye, så kan man vise det gjennom blikk, handlinger og varme rett og slett. Hvordan var det med den biten, TS?

Anonymous poster hash: e9787...e77

[AnonymBruker]

Synes det er interessant å lese det dere skriver! Dette med at man ikke vil grave eller bli for personlig. Jeg tror nok vi tenker annerledes rundt dette i min familie. I min familie er det å stille spørsmål og det å vise stor interesse for gjesten noe man bare må gjøre! Ellers så blir det uhøflig. Særlig hvis personen er i et fremmed land.

 

Tanken på at de er sjenerte har også streifet meg. Men tenker de kunne gjort en innsats når de først treffer meg?

 

Anonymous poster hash: 06fb9...9a7

[AnonymBruker]

 

Sånn er vel en del menn. Faren til eksen min stilte ikke masse spørsmål. Men han viste gjennom handlinger at han brydde seg om meg. Han føltes trygg og god, selv om han ikke forhørte meg.

 

Men som noen nevner, er jeg og vant til at en gjest (eller noen som er èn og skal møte en gruppe) blir vist interesse og møtt på en inkluderende og god måte. Om man ikke sier mye, så kan man vise det gjennom blikk, handlinger og varme rett og slett. Hvordan var det med den biten, TS?

Anonymous poster hash: e9787...e77

 

 

 

De var hyggelige! Laget middag og hele den pakka der. Faren så meg ikke i øynene, men moren var veldig på blikkontakt med meg. Tror bare jeg ble så satt ut over at jeg ikke fikk noen spørsmål... Tror jeg er alt for opphengt i det.

Anonymous poster hash: 06fb9...9a7

[AnonymBruker]

Men tenker de kunne gjort en innsats når de først treffer meg?

Hvor lenge har dere vært sammen?

Stilte du dem spørsmål, og så bare svarte de, uten å si "Hva med deg?", "du da?" osv?

Hvordan opptrådte kjæresten med dem, på samme måte som når dere er alene?

Anonymous poster hash: e9787...e77

[AnonymBruker]

 

Har vært sammen med typen i nesten ett år og forrige helg skulle jeg møte hans foreldre for første gang. Det skal sies at jeg aldri har møtt en kjærestes foreldre før. Jeg syntes det hele var ganske så pinlig. Og grunnen var fordi de ikke stilte meg noen spørsmål! Jeg bor i utlandet (der hvor kjæresten min kommer fra). De kunne jo alltids spurt meg litt om Norge og sånn. Men nei. Jeg prøvde å være så høflig jeg kunne. Jeg stilte dem spørsmål, fulgte med i samtalen osv. 

 

Mulig jeg overreagerer her, men er det ikke vanlig å stille spørsmål til gjesten? Det er det i hvert fall der jeg kommer fra. Frister ikke å besøke dem igjen... Er "svigers" interessert i deg og ditt?

Anonymous poster hash: 89110...325

 

  Det er mange mennesker i verden som ikke er utadvente og tør å spørre. Kansje de bare er stille og rare av seg og ikke mener noe vondt med det.

Anonymous poster hash: 19839...96d

[AnonymBruker]

 

Hvor lenge har dere vært sammen?

Stilte du dem spørsmål, og så bare svarte de, uten å si "Hva med deg?", "du da?" osv?

Hvordan opptrådte kjæresten med dem, på samme måte som når dere er alene?

Anonymous poster hash: e9787...e77

 

 

Vi har vært sammen i nesten ett år. 

 

Ja, jeg stilte dem spørsmål. Jeg vet de blant annet har vært i Danmark, så jeg stilte litt spørsmål om det. Jeg kommenterte hvor fin by de bodde i og stilte litt spørsmål rundt dette også. Og nei, de spurte meg ikke tilbake. Jeg er 20, så jeg hadde følt meg litt brydd om jeg skulle spørre dem "Så, hvordan er det på jobb om dagen?".

 

Kjæresten min var helt komfortabel, han. Helt som vanlig

Anonymous poster hash: 06fb9...9a7

[AnonymBruker]

 

  Det er mange mennesker i verden som ikke er utadvente og tør å spørre. Kansje de bare er stille og rare av seg og ikke mener noe vondt med det.

Anonymous poster hash: 19839...96d

 

 

Ja, jeg begynne å se det det nå. For meg er det bare så annerledes! Men godt å vite at mennesker ikke nødvendigvis mener noe vondt med det å ikke virke interessert. Tror nok min familie er alt for strenge på dette. 

 

Synes det rett og slett er rart at folk ikke føler seg ukomfortable eller flaue hvis de ikke stiller noen spørsmål. For det blir nemlig jeg! Men jeg får vel bare respektere at folk er forskjellige

Anonymous poster hash: 06fb9...9a7