Få nummer 2?

[AnonymBruker]

Hvordan var din opplevelse av å gå fra å ha ett barn til å ha to barn?

Er det som mange sier at 1 er som 1 og 2 er som 10?

Anonymous poster hash: cbe24...6ad

[LindaM]

Vi har en 3 åring, og fikk andre barn i juni, Jeg tenker at en er som en, og to er faktisk som to Hvertfall hittil!

Min aller største utfordring med å bli tobarnsmor er samvittigheten. Føler meg ofte dratt i to retninger. Babyen trenger meg ekstra mye nå i spedbarnstida pga ammingen. Det blir litt for ofte slik at pappa tar eldste og jeg ordner med babyen. Savner litt mer egentid med eldste. Prøver å fokusere på at dette er en periode som går over, og at vi kan dele mer likt på ansvaret for barna etterhvert. Men det er til tider litt sårt å føle at man ikke strekker til på alle områder.

Utover det er det helt herlig å se søskenkjærligheten vokse! Vi har vært heldige mtp sjalusi, og bare hatt noen få hendelser der eldste har utagert litt ekstra i en periode noen uker etter fødsel. Nå ser vi ingen antydning til den frustrasjonen lenger.

[Teriyaki]

Litt både og. Altså, jeg synes absolutt ikke to er som ti. Det går i grunn ganske greit å håndtere to barn. Men mindre egentid blir det jo, for ofte tar vi hvert vårt barn, i stedet for at den ene gjør noe for seg og den andre har barnet.

Men dette vil jo bedre seg når lillebroren blir litt eldre og de er litt mer på nivå med hverandre. Jeg angrer i alle fall ikke på å få nr to, men jeg er midt oppi søvnmangel og amming, så jeg tenker nok mer negativt om det nå enn hva jeg gjør om ett år.

Føler ofte utilstrekkelighet og av jeg på en måte må avvise storebroren. Det verste er i grunn når jeg akkurat har fått baby til å sove etter halvannen time med våkentid fra kl 04, og storebror kommer inn på rommet 0530. Da klarer jeg ikke å være slik jeg ønsker. Det blir til at han blir hysjet på, og at faren tar han med ut for å stå opp/legge han igjen. Får sånn panikk for at baby skal våkne, og det nytter ikke la han ligge sammen med oss. De gangene vi har prøvd det så ligger han bare og gnur og gnur inntil vi gir opp og legger han i egen seng. Så akkurat det får jeg dårlig samvittighet for. Men vi har nå forklart han best mulig, og han har ikke vært noe som helst sjalu.

[Susa]

Det største "sjokket" er å få nummer en. Samme hvor mye jeg følte jeg visste og kunne om babyer, så var det mye mer jobb. Med kolikk og søvnløshet i et års tid, og en veldig aktiv gutt, så føles han som ti iblant alene.

Så for meg var det ikke så ille å,få nummer to. Han har så langt vært mye roligere enn broren sin og.

Endelig skjønner jeg hva folk mener om å kose seg i permisjon.

[AnonymBruker]

Størst overgang var fra 0 til 1, nr.2 var ikke noe big deal.

Evig takknemlig for å ha to flotte gutter som leker, krangler og lager masse liv i huset. :-)

Anonymous poster hash: 44a4d...1f3

[AnonymBruker]

Har en på 1 år og 7 mnd og en på nå 8 uker...

Veeeldig travelt ja.. Men angrer ikke, til tross for lange netter og slitsomme dager

Alt går i et kjør hele tiden. Man har i allefall ikke tid til å kjede seg kan jeg si

Anonymous poster hash: 61707...944

[Rosenrød]

Jeg må følge med litt her, har nettopp begynt å prøve på nummer to, og lillemor er bare snart ti måneder :-)