Skal ut av skapet. Tips?

[AnonymBruker]

Ut av skapet selv om jeg ikke føler meg i noe skap. Men jeg kan ikke bære på det lenger, har holdt dette for meg gjennom hele barndommen og helt til nå. 25 år gammel. Hvordan få det ut til de nærmeste uten å lage en hysterisk situasjon?

Anonymous poster hash: f190a...c82

[Silfen]

Er det ikke bare å si det? Ja, btw, jeg skal på date, hun/han heter ...

[Gjest Jessica]

Si det rett ut 😀

[AnonymBruker]

Hmm føler det er så rart. Men må vel bare gjøre det. Ingen som er heterofile som sier til foreldrene sine "jeg er heterofil". Må liksom komme inn på temaet kanskje.

Anonymous poster hash: f190a...c82

[Nerdemamma]

Hei Mamma, jeg ville bare si noe som er veldig vanskelig for meg. Jeg har gruet meg lenge til å si dette i frykt for reaksjonene, men jeg er homofil/lesbisk/bifil/*putt inn hva som passer*

[Gjest Evans]

Det finnes mange historier om hvordan folk har kommet ut av skapet, men jeg tror det viktigste er at du tenker på hva som er riktig for deg selv og din familie, det er du som kjenner deg selv og din familie best  

 

Jeg syns det var kjempeskummelt, og gruet meg utrolig fælt. Men det gikk veldig, veldig bra.

 

Masse lykke til!  

[AnonymBruker]

Det finnes mange historier om hvordan folk har kommet ut av skapet, men jeg tror det viktigste er at du tenker på hva som er riktig for deg selv og din familie, det er du som kjenner deg selv og din familie best

 

Jeg syns det var kjempeskummelt, og gruet meg utrolig fælt. Men det gikk veldig, veldig bra.

 

Masse lykke til!  

Takk for det. Hva var reaksjonen?

Anonymous poster hash: f190a...c82

[Gjest Evans]

 

Takk for det. Hva var reaksjonen?

Anonymous poster hash: f190a...c82

 

 

Min stakkars gamle far pustet lettet ut da jeg var lesbisk, og ikke skulle slutte på studiene

 

Mamma var redd for at jeg skulle bli utstøtt, og var veldig på at jeg måtte være forsiktig når jeg gikk på gata og ovenfor kollegaer, også hadde hun lest at lesbiske ofte skiller seg. Så hun var rett og slett ganske bekymret, men nå bekymrer hun seg nok mer om når disse barnebarna skal komme  

[AnonymBruker]

ikke gjør det, i etterkant kommer folk til å oppføre seg annerledes ovenfor deg, behandle deg på en annen måte og finne på ting om deg basert på hvordan de tror stereotypene fungerer.

 

Du sier det jo selv, du føler ikke at du er i noe skap, og det verste skapet man er i er det man bli plassert i av andre, så bare fortsett som du gjør du. Du trenger ikke noe "hoopla" rundt dette.

Anonymous poster hash: e1383...d7f

[AnonymBruker]

 

Ut av skapet selv om jeg ikke føler meg i noe skap. Men jeg kan ikke bære på det lenger, har holdt dette for meg gjennom hele barndommen og helt til nå. 25 år gammel. Hvordan få det ut til de nærmeste uten å lage en hysterisk situasjon?

Anonymous poster hash: f190a...c82

 

 

Jeg kan nesten garantere deg at de fleste har skjønt det alt, om du sier det så blir det bare en bekreftelse.  

Anonymous poster hash: 50c40...cb3

[WubWub]

 

Jeg kan nesten garantere deg at de fleste har skjønt det alt, om du sier det så blir det bare en bekreftelse.

Anonymous poster hash: 50c40...cb3

 

 

hvorfor tror du de fleste har skjønt det? det er ikke slik at man går rundt med et stempel i panna hvor det står "homo"

[Gjest Evans]

 

ikke gjør det, i etterkant kommer folk til å oppføre seg annerledes ovenfor deg, behandle deg på en annen måte og finne på ting om deg basert på hvordan de tror stereotypene fungerer.

 

Du sier det jo selv, du føler ikke at du er i noe skap, og det verste skapet man er i er det man bli plassert i av andre, så bare fortsett som du gjør du. Du trenger ikke noe "hoopla" rundt dette.

Anonymous poster hash: e1383...d7f

 

 

Syns innlegget ditt er fint, for det er ikke alle som har verken behov eller ønske om å komme ut, eller bli plassert eller plassere seg selv i en bås.

 

For min egen del syns jeg det var utrolig godt å komme ut av skapet. Føltes 10 kilo lettere, hemmeligheten jeg hadde holdt skjult for familien i alle år var borte g jeg følte virkelig jeg kunne leve mer fritt. Livet kunne på en måte begynne! Men det kan være ulikt fra person til person.

 

Jeg er enig i at en del båsetter deg på ulike måter, og at det til tider kan hagle med private spørsmål fordi du har en annen legning enn de som spør. Men friheten jeg føler av å være fullstendig åpen – og da også ovenfor familien, overgår båsetting fra andre for min del. Men andre kan tenke og føle det helt annerledes.  

 

Jeg tror det ikke finnes en fasit på verken hvordan man skal komme ut, eller om hva som er best – komme ut eller bare fortsette slik som nå. Men å synliggjøre at mennesker føler det ulikt er bra. 

[AnonymBruker]

hvorfor tror du de fleste har skjønt det? det er ikke slik at man går rundt med et stempel i panna hvor det står "homo"

 

Det er sjelden noen overraskelse, hverken blant bekjente familie. Alle rundt vet det, men ingen tør å spørre. Det er ikke fordi det er noe "stempel i panna", men første mistanke kommer ofte av ingen kjæreste, neste kommer av at man ser hvordan de oppfører seg rundt det motsatte kjønn, og hvordan de oppfører seg om noen av samme kjønn med supert utseendet kommer forbi. 

 

Tror jeg husker en eneste gang jeg ble overrasket over noe sånt, og det var angående Sturla Berg Johansen. Jeg har mange venner, og også en bror som er homofil, noe vi alltid har "visst" på en måte. Han er ikke feminin på noen måte, likevel har ingen rundt han blitt overrasket over det da han "kom ut" av skapet han aldri hadde vært i. Det var litt mer sånn "Det har vi da visst hele tiden, så fint at du tør å si det nå "

Anonymous poster hash: 50c40...cb3

[WubWub]

 

Det er sjelden noen overraskelse, hverken blant bekjente familie. Alle rundt vet det, men ingen tør å spørre. Det er ikke fordi det er noe "stempel i panna", men første mistanke kommer ofte av ingen kjæreste, neste kommer av at man ser hvordan de oppfører seg rundt det motsatte kjønn, og hvordan de oppfører seg om noen av samme kjønn med supert utseendet kommer forbi. 

 

Tror jeg husker en eneste gang jeg ble overrasket over noe sånt, og det var angående Sturla Berg Johansen. Jeg har mange venner, og også en bror som er homofil, noe vi alltid har "visst" på en måte. Han er ikke feminin på noen måte, likevel har ingen rundt han blitt overrasket over det da han "kom ut" av skapet han aldri hadde vært i. Det var litt mer sånn "Det har vi da visst hele tiden, så fint at du tør å si det nå "

Anonymous poster hash: 50c40...cb3

 

 

Alle rundt kan ikke vite det nei, for tankelesere eksisterer ikke.

 

Syntes det er spesielt at du kan prate for alle mennesker å påstå at alle har en innebygd homo-radar.

 

Om folk blir sjokkert eller ikke vet du ingenting om. Det er mange i skapet som går langt for å skjule sin legning for omverden

[AnonymBruker]

Syns innlegget ditt er fint, for det er ikke alle som har verken behov eller ønske om å komme ut, eller bli plassert eller plassere seg selv i en bås.

 

For min egen del syns jeg det var utrolig godt å komme ut av skapet. Føltes 10 kilo lettere, hemmeligheten jeg hadde holdt skjult for familien i alle år var borte g jeg følte virkelig jeg kunne leve mer fritt. Livet kunne på en måte begynne! Men det kan være ulikt fra person til person.

 

Jeg er enig i at en del båsetter deg på ulike måter, og at det til tider kan hagle med private spørsmål fordi du har en annen legning enn de som spør. Men friheten jeg føler av å være fullstendig åpen – og da også ovenfor familien, overgår båsetting fra andre for min del. Men andre kan tenke og føle det helt annerledes.  

 

Jeg tror det ikke finnes en fasit på verken hvordan man skal komme ut, eller om hva som er best – komme ut eller bare fortsette slik som nå. Men å synliggjøre at mennesker føler det ulikt er bra. 

kanskje det er annerledes for kvinner enn menn. de kvinnene jeg kjente trodde vi skulle bli "bestevenniner" og sitte å snakke om hvilke menn vi syntes var attraktive, og de mennene jeg kjente ble distante og trodde at alt de gjorde kunne komme til å få meg til å "falle" for de. jeg angrer bittert på at jeg "kom ut", skulle holdt ting for meg selv og det endte med at jeg måtte kvitte meg med noen folk rett og slett for hvordan man blir behandlet og hva slags holdninger folk forventer du har basert på hva de har sett på tv, tv-serier og filmer.

Anonymous poster hash: e1383...d7f

[Gjest Evans]

 

kanskje det er annerledes for kvinner enn menn. de kvinnene jeg kjente trodde vi skulle bli "bestevenniner" og sitte å snakke om hvilke menn vi syntes var attraktive, og de mennene jeg kjente ble distante og trodde at alt de gjorde kunne komme til å få meg til å "falle" for de. jeg angrer bittert på at jeg "kom ut", skulle holdt ting for meg selv og det endte med at jeg måtte kvitte meg med noen folk rett og slett for hvordan man blir behandlet og hva slags holdninger folk forventer du har basert på hva de har sett på tv, tv-serier og filmer.

Anonymous poster hash: e1383...d7f

 

 

Jeg har hørt mange av minne mannlige venner fortelle lignende ting, og at de er ganske frustrerte over akkurat den delen. Noen føler seg som dukker, og at jentene forventer at de skal være med på shopping osv. Og at de ofte får høre at det er "sååååååå koselig med homser da, fnis, fnis". 

 

Jeg syns det har vært mest plagsomt med svært private spørsmål fra mennesker du ikke er nære, og har også opplevd at enkelte venninner har kommet med rare kommentarer, som "alle lesbiske liker meg, du liker meg du også - du syns jeg er fin du". Men, igjen, jeg syns fordelene ved å være åpen og ute av skapet overgår det negative. 

[AnonymBruker]

Alle rundt kan ikke vite det nei, for tankelesere eksisterer ikke.

 

Syntes det er spesielt at du kan prate for alle mennesker å påstå at alle har en innebygd homo-radar.

 

Om folk blir sjokkert eller ikke vet du ingenting om. Det er mange i skapet som går langt for å skjule sin legning for omverden

 

Det er ikke så veldig mange som nå i 2015 sliter med å komme ut. Det er stort sett personer som sitter i veldig konservative familier, religiøse eller av andre grunner. Folk flest er ikke så homofobe som de var for bare 10-20 år siden og holder det ikke like skjult som da. 

 

Men greit, da får jeg tro at jeg og mine bekjente er svært gode på å lese folk, og se hva slags reaksjoner folk har. Det er ihvertfall ikke vanskelig for meg å bekrefte eller avkrefte om noen er homofile om jeg har fått en mistanke, det er bare å ta en ekstra titt innimellom på samspill med andre mennesker så skjønner jeg det lett. 

Anonymous poster hash: 50c40...cb3

[WubWub]

 

Det er ikke så veldig mange som nå i 2015 sliter med å komme ut. Det er stort sett personer som sitter i veldig konservative familier, religiøse eller av andre grunner. Folk flest er ikke så homofobe som de var for bare 10-20 år siden og holder det ikke like skjult som da. 

 

Men greit, da får jeg tro at jeg og mine bekjente er svært gode på å lese folk, og se hva slags reaksjoner folk har. Det er ihvertfall ikke vanskelig for meg å bekrefte eller avkrefte om noen er homofile om jeg har fått en mistanke, det er bare å ta en ekstra titt innimellom på samspill med andre mennesker så skjønner jeg det lett. 

Anonymous poster hash: 50c40...cb3

 

 

Så mye synsing og spekulasjon pakket inn i et innlegg at det skulle vært kriminelt. 

 

Du snakker om ting du ikke vet noe om, såklart er det mange i 2015 som sliter med å komme ut for venner og familie. 

 

Jada, du skulle blitt homse-detektiv skjønner jeg. Du er nok ekspert på andre menneskers legning 

[AnonymBruker]

Jeg har hørt mange av minne mannlige venner fortelle lignende ting, og at de er ganske frustrerte over akkurat den delen. Noen føler seg som dukker, og at jentene forventer at de skal være med på shopping osv. Og at de ofte får høre at det er "sååååååå koselig med homser da, fnis, fnis". 

 

Jeg syns det har vært mest plagsomt med svært private spørsmål fra mennesker du ikke er nære, og har også opplevd at enkelte venninner har kommet med rare kommentarer, som "alle lesbiske liker meg, du liker meg du også - du syns jeg er fin du". Men, igjen, jeg syns fordelene ved å være åpen og ute av skapet overgår det negative. 

jeg dømmer ingen andre, og folk får gjøre som de vil. men for meg har det ikke vært noen fordeler av å være åpen. for min del, er dette en genetisk skavank og jeg har ikke tenkt å leve ut noen degenerert livsstil, ergo er jeg litt i feil tid og ofte ønsker at psykiatrien fortsatt behandlet homofili som de behandlet schizofreni. altså at man får livslang hjelp til å takle at man har en medfødt skavank på best mulig måte. dette er det ikke så akseptabelt å mene og man blir fort stemplet som selvhater, til tross for at jeg lever et svært godt liv. så i etterkant skulle jeg ønske jeg bare holdt kjeft.

Anonymous poster hash: e1383...d7f

[Gjest Evans]

 

jeg dømmer ingen andre, og folk får gjøre som de vil. men for meg har det ikke vært noen fordeler av å være åpen. for min del, er dette en genetisk skavank og jeg har ikke tenkt å leve ut noen degenerert livsstil, ergo er jeg litt i feil tid og ofte ønsker at psykiatrien fortsatt behandlet homofili som de behandlet schizofreni. altså at man får livslang hjelp til å takle at man har en medfødt skavank på best mulig måte. dette er det ikke så akseptabelt å mene og man blir fort stemplet som selvhater, til tross for at jeg lever et svært godt liv. så i etterkant skulle jeg ønske jeg bare holdt kjeft.

Anonymous poster hash: e1383...d7f

 

 

Jeg syns det er veldig trist å lese at du har hatt så negativ erfaring med å komme ut.

 

Jeg tror ikke det er unormalt og til tider ønske at det fantes en kur, så man bare kunne leve som alle andre – og være heterofil og ”normal”. Jeg husker i hvert fall jeg tenkte det i starten, og var litt sur på meg selv og hele verden fordi akkurat jeg skulle være ”sånn”. Jeg har ikke ønsket bort legningen min på mange år nå, men de negative opplevelsene med å være åpen overgikk de positive, eller det virket kun negativt å være åpen kan det hende tankene hadde vært der.