Jeg er ung mor, og har noe å si.

[AnonymBruker]

Dette blir langt å lese, du er advart, jeg må bare få ut noe jeg virkelig har følt for å dele den siste tiden.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få dette frem, men føler at dette er stedet jeg kan få ut mine tanker angående hvordan folk oppfatter unge mødre. Angående hva vi som er ung mor må gå gjennom rett og slett fordi noen i samfunnet mener at valget vårt var galt.

 

To uker før jeg fylte 21 fant jeg ut at jeg var gravid. Jeg og min samboer ble stresset, glad, trist og overrasket på samme tid. Jeg fant det ut på legevakten fordi jeg hadde følt meg så dårlig, men hadde faktisk brukt prevensjon, så graviditet var egentlig noe av det siste vi hadde tenkt på. Jeg trodde at jeg ikke tålte gluten, så langt ute var jeg.

 

De tok testen for å sjekke, og jeg kunne se på ansiktet til både sykepleieren og legen at de ikke helt visste hvordan de skulle dele nyheten. Jeg skvatt når de sa det, jeg begynte å le, gråte, hyperventilere og smile bredt på samme tid. Samboeren min sto der og så ut som en fisk på land, helt uvitende. Det store spørsmålet ble stilt mellom oss uten at noe ble sagt; Hva skal vi gjøre nå?

 

Uke 8. Jeg var gravid i 8 uke. De tok en ultralyd og jeg fikk se den lille prikken på skjermen. Var en gynekologisk UL, for de visste ikke hvor lang tid det var gått.

 

Selv om bildet på skjermen ikke så ut som et menneske, men heller som en malplassert flue, så slo det inn med en gang. Vi skal bli mamma og pappa.

 

Vi hadde jobb, og vi hadde fullført vgs. Han var lærling, men skulle bli ferdig med dette innen baby var født. Jeg hadde 100% stilling. Cash was not a problem.

 

Vi leide en leilighet."Herregud" Tenkte vi, for alt vi har hørt er "man må eie for å få baby". "Nei, man må ikke det" var det faktisk mamma som sa. Mamma var 34 år når hun fikk meg, og har alltid ønsket hun fikk meg når hun var yngre. Mamma forklarte oss at vi må slutte å lese på KG, vi må slutte å søke opp "unge mødre blogg" på google, for det er ikke realiteten. 

 

Etterhvert som det ble synlig at jeg ble gravid kom blikkene. Blikkene som om det jeg hadde gjort var ulovlig, og jeg burde skamme meg. Jeg kunne høre mumling om meg når jeg gikk i butikken, i byen eller på stranden. Jeg ville holde meg hjemme, og turte ikke gå ut uten samboeren min. Han var min eneste støtte mot samfunnet, for når han holdt hånden min ga blikkene seg litt - "for jeg hadde jo ikke horet meg rundt, mann hadde jeg jo, heldigvis."
Etterhvert slo morsinnstinket inn for fult og jeg begynte å blikke tilbake. Jeg viste stolt frem magen min, og om noen kom med en fast kommentar himlet jeg med øynene, eller kom med en hyggelig kommentar tilbake (Mange blir satt ut av å bli behandlet som et menneske når de oppfører seg sånn), men i de verste tilfellene viste jeg fingeren. En gang prompet jeg på en dame i køen, ikke sånn at hun hørte det, men nok til at jeg følte en indre seier for å "ha tatt igjen".

 

Det mest utrolige for dere er at når baby kom var det ikke så vanskelig som alle skulle ha det til. Vi hadde flyttet inn i en større leilighet, vi hadde støttende familie som lærte oss hvordan vi skulle gjøre de forskjellige tingene. Vi ville helst ha baby mest for oss selv faktisk, vi var slitne ja, men det hadde vi vært om vi var 30 når vi fikk baby. 
Familie fikk passet baby når det passer oss, vi behøvde ikke fri hele tiden. Dette var vår baby og vårt ansvar, på samme måte som vi en gang var våre foreldres ansvar. Vi elsket henne like høyt som våre foreldre elsket oss, og ikke minst; Vi elsker henne minst like høyt som du som fikk baby som 30 åring elsker ditt barn.

Nå, over fem år senere skal vår jente begynne på skolen. Vi eier hus, jeg er ferdig med min utdanning, og han har fagbrevet. Vi venter nummer 2. Vi er forlovet og skal gifte oss neste sommer. Vi holdt sammen, hvertfall til nå, og selv om oddsene er mot oss - så skal vi prøve å holde sammen til den dagen vi dør.

 

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg ofte leser om unge mødre som blir skremt til abort. Jeg ser kommentarer på innleggene deres her hvor andre brukere kommer og sier rett ut "du bør ta abort". Nei for faen, nei en person burde ikke ta abort på grunn av alderen sin. Jeg er ikke imot abort, men om du er 18 eller 35 kan du fortsatt bli en god mor. Ingen burde ta abort fordi de er for unge, grunnlaget for abort bør heller være at man ikke er mentalt voksen eller klar for det, ikke har en jobb, ikke har et eget sted å bo eller rett og slett ikke ønsker barn på dette tidspunktet. 

Om mine barn kommer hjem som gravid 20 åring kommer jeg aldri til å styre dem mot en abort. Jeg kommer til å støtte de og hjelpe de å finne en god løsning som passer best for alle - alle utenom hva bedrevitende som gjemmer seg bak en brukerprofil på KG, for jeg ser aldri noen skrive dette fra sin facebook profil.

 

Og til dere som sa at jeg ødela livet mitt, 5 år er godt og livet mitt er bedre enn noen gang før. Nei, jeg kunne ikke reise jorda rundt og pule alle jeg så, men det var ikke min drøm heller. Ikke døm meg fordi jeg valgte bort noe du ønsker i livet ditt. For om jeg velger bort å "være fri og reise hvor jeg vil", vel så går det faktisk ikke ut over deg. VI skal ikke på ferie sammen, VI skal ikke pule rundt, og jeg stjeler ikke DIN frihet. At jeg fikk barn har aldri (og kommer aldri) til å gå utover deg på noen som helst måte.

 

Jeg er en god mor for mitt barn, og min forlovede er en fantastisk pappa. For henne er vi de beste foreldrene i verden. Kommende storesøster har alt hun trenger, og hun har aldri lidd noen nød av hverken min, eller min kjæreste sin alder. Nå som nummer to kommer har vi faktisk mindre penger enn med nr 1, men vi vet at hun kommer til å få det godt hun også.

 

Selv om jeg ble gravid når jeg var 20.

 

 

Anonymous poster hash: c2083...450

[AnonymBruker]

At du er unntaket som bekrefter regelen betyr ikke at det er sånn for alle. I de fleste tilfeller flykter barnefar etter noen måneder. Så sitter moren igjen, alene. Du var heldig som hadde han som støttet opp med ressurser og var der. Så heldige er ikke alle. Faktisk er det veldig sjelden.

Anonymous poster hash: 78f58...c51

[AnonymBruker]

Lykke til <3

Anonymous poster hash: 88c3a...05f

[AnonymBruker]

 

Lykke til <3

Anonymous poster hash: 88c3a...05f

 

 

 takk! <3

Anonymous poster hash: c2083...450

[AnonymBruker]

Så var du en av de heldige. Det betyr ikke at det er lurt mtp statistikken, både utdannelse og økonomi får lide når man velger å få barn tidlig.

Anonymous poster hash: 198b0...990

[AnonymBruker]

 

At du er unntaket som bekrefter regelen betyr ikke at det er sånn for alle. I de fleste tilfeller flykter barnefar etter noen måneder. Så sitter moren igjen, alene. Du var heldig som hadde han som støttet opp med ressurser og var der. Så heldige er ikke alle. Faktisk er det veldig sjelden.

Anonymous poster hash: 78f58...c51

 

 

Hvordan vet du dette? Hvordan vet du at det ikke er sånn for mange som er eldre også? 

Det er ikke veldig sjeldent at barnefar stiller opp, nå må du gi deg. Ja, det er flere unge som stikker av, men det er IKKE regel, det er unntaket. Ja, de fleste holder ikke sammen - jeg er enig med deg der, men flesteparten av fedrene er der, håper jeg. 

 

Jeg har ikke møtt alle unge mødre i Norge, jeg vet ikke hvordan situasjonen er hos alle, men det er klart det er en stor forskjell på barn etter en ONS og barn etter et forhold som har var en god stund.

 

Regelen er ikke at alle unge mødre ikke klarer å ta vare på barnet sitt.

 

 

 

Så var du en av de heldige. Det betyr ikke at det er lurt mtp statistikken, både utdannelse og økonomi får lide når man velger å få barn tidlig.

Anonymous poster hash: 198b0...990

 

 

 

Jeg har blitt kjent med kanskje 10 unge mødre, alle har klart seg. Noen brukte lenger tid på utdanningen, men har kommet seg. Det er en forskjell på ei som går 1 vgs og en som er ferdig med det. Jeg mener egentlig at man skal være ferdig med videregående og være i en jobb / studier. 

Jeg vet ikke hvor du får denne statistikken fra, for jeg kan ikke finne SÅ klare tall som samfunnet skal ha det til om at alle unge mødre går i dunken.

 

For mange av oss ville en abort ha gjort større skade enn å beholde. Jeg tror ikke jeg hadde klart leve vanlig etter en abort (hvis vi hadde valgt å ikke beholde henne), men det er også umulig å si, for nå kan jeg jo ikke tenke meg livet uten henne.

Anonymous poster hash: c2083...450

[Lilla-dings]

Jeg skjønner ikke.... Jeg rakk såvidt å fylle 21 før jeg fikk baby. Og jeg følte aldri noen så på meg, aldri var det noen som sa noe til meg - enda jeg studerte og trødde rundt med universitetet høygravid...? Jeg følte meg ALDRI ubekvem på grunn av alderen min. Og jeg tror helt ærlig ikke at det ligger i at hele verden er så dømmende, men hvordan man selv føler det rundt graviditeten. 

Jeg følte meg ikke ung, selv om jeg og barnefaren ikke hadde vært sammen lenge, ikke eide et sted å bo, ikke bodde sammen heller, jeg hadde ikke fast jobb og var midt i utdannelse - nettopp fordi det er vordende mødre på 30 år som har det nøyaktig likedan. Alder er et tall. Det sier ingen ting om hvor du er i livet.

Vel vel, vi fikk barnet vårt - og er sammen nå på 5. året og venter nr 2. Jeg er i fast jobb, har en bachelorgrad, eier et hus, to biler, campingvogn og hyttetomt - men er faktisk bare 24 år når nr. 2 blir født. Igjen er alder et tall. Jeg kunne like gjerne vært 35 år. 

Selvsagt kan det være forskjeller ute å går, men jeg mye av den redselen unge mødre opplever ligger i dem selv - ikke nødvendigvis dømmende blikk fra omverden. 

[AnonymBruker]

 

Hvordan vet du dette? Hvordan vet du at det ikke er sånn for mange som er eldre også? 

Det er ikke veldig sjeldent at barnefar stiller opp, nå må du gi deg. Ja, det er flere unge som stikker av, men det er IKKE regel, det er unntaket. Ja, de fleste holder ikke sammen - jeg er enig med deg der, men flesteparten av fedrene er der, håper jeg. 

 

Jeg har ikke møtt alle unge mødre i Norge, jeg vet ikke hvordan situasjonen er hos alle, men det er klart det er en stor forskjell på barn etter en ONS og barn etter et forhold som har var en god stund.

 

Regelen er ikke at alle unge mødre ikke klarer å ta vare på barnet sitt.

 

 

Jeg har blitt kjent med kanskje 10 unge mødre, alle har klart seg. Noen brukte lenger tid på utdanningen, men har kommet seg. Det er en forskjell på ei som går 1 vgs og en som er ferdig med det. Jeg mener egentlig at man skal være ferdig med videregående og være i en jobb / studier. 

Jeg vet ikke hvor du får denne statistikken fra, for jeg kan ikke finne SÅ klare tall som samfunnet skal ha det til om at alle unge mødre går i dunken.

 

For mange av oss ville en abort ha gjort større skade enn å beholde. Jeg tror ikke jeg hadde klart leve vanlig etter en abort (hvis vi hadde valgt å ikke beholde henne), men det er også umulig å si, for nå kan jeg jo ikke tenke meg livet uten henne.

Anonymous poster hash: c2083...450

 

 

Alt jeg har uthevet sier jo sitt om ditt utdanningsnivå og generell kunnskap om samfunnet.

 

Jeg tror ikke du hadde hatt vondt av å vente noen år til med å få barn.

Anonymous poster hash: 198b0...990

[AnonymBruker]

 

Alt jeg har uthevet sier jo sitt om ditt utdanningsnivå og generell kunnskap om samfunnet.

 

Jeg tror ikke du hadde hatt vondt av å vente noen år til med å få barn.

Anonymous poster hash: 198b0...990

 

 

Ååh, så ekkel du er.

 

Du skal bare rakke ned når du ikke klarer å svare.

 

 

Håper ikke du har barn, for et så trangsynt svar gjør meg bare kvalm. Å rakke ned på meg fordi du ikke klarer å svare sier mer om ditt kunnskapsnivå - selv om du bruker store ord så lurer du ingen.

Anonymous poster hash: c2083...450

[AnonymBruker]

Du ble gravid som 20 åring, og fikk barn da etter fylte 21 år?

Er det bare jeg som ikke synes det er så ungt? Ja, selvfølgelig er hun ung, men jeg klarer ikke helt å se at folk skulle stirre på henne på gata pga graviditet. Da jeg som 23 åring hadde fast jobb etter endt bachelor så var det mange i mitt kull som allerede hadde fått eller var gravide i løpet av studiet. Ingen som stirret på dem eller hvisket fordi de var 20-22 år. For ikke å snakke om at da jeg var 23 år så fikk jeg spørsmål om ikke jeg også skulle få barn snart.

Anonymous poster hash: e2099...53c

[AnonymBruker]

 

Ååh, så ekkel du er.

 

Du skal bare rakke ned når du ikke klarer å svare.

 

 

Håper ikke du har barn, for et så trangsynt svar gjør meg bare kvalm. Å rakke ned på meg fordi du ikke klarer å svare sier mer om ditt kunnskapsnivå - selv om du bruker store ord så lurer du ingen.

Anonymous poster hash: c2083...450

 

 

Nei, jeg blir bare oppgitt over det du skriver. Det er jo tydelig at du ikke evner å ta til deg kunnskap, men du uttaler deg basert på egen empiri og er skråsikker på at det alltid er lurt å bli en ung mor.

 

Tallenes tall er klare. Det er ikke et smart valg på noen måte.

Anonymous poster hash: 198b0...990

[AnonymBruker]

 

Nei, jeg blir bare oppgitt over det du skriver. Det er jo tydelig at du ikke evner å ta til deg kunnskap, men du uttaler deg basert på egen empiri og er skråsikker på at det alltid er lurt å bli en ung mor.

 

Tallenes tall er klare. Det er ikke et smart valg på noen måte.

Anonymous poster hash: 198b0...990

 

 

Vis meg tallene da!

 

Vis meg tallene på at regelen er at unge mødre gjør det dårligere, og barna deres har det verre enn om man får barn som 28 åring.

 

 

Anonymous poster hash: c2083...450

[AnonymBruker]

Anser deg ikke som ung mor, når du er 21 år når du finne rut at du er gravid.

Forøvrig er det viktig å si med færrest mulige ord det man har å si.

Anonymous poster hash: eb3bd...af4

[AnonymBruker]

 

Vis meg tallene da!

 

Vis meg tallene på at regelen er at unge mødre gjør det dårligere, og barna deres har det verre enn om man får barn som 28 åring.

 

 

Anonymous poster hash: c2083...450

 

 

Der jo overalt. Begynn med ssb.no, så kan du gå over til utenlandske nettsteder for mer statistikk der.

Anonymous poster hash: 198b0...990

[Biloba]

Ser du mye yngre ut enn du er? Jeg synes det høres rart ut at du skulle møte så mange fordømmende blikk for å være gravid som 20-åring. Selv ble jeg tilbudt barnebillett på bussen til jeg var 24, da er det mer forståelig at folk hadde løftet øyebrynene over en rund mage.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke.... Jeg rakk såvidt å fylle 21 før jeg fikk baby. Og jeg følte aldri noen så på meg, aldri var det noen som sa noe til meg - enda jeg studerte og trødde rundt med universitetet høygravid...? Jeg følte meg ALDRI ubekvem på grunn av alderen min. Og jeg tror helt ærlig ikke at det ligger i at hele verden er så dømmende, men hvordan man selv føler det rundt graviditeten. 

Jeg følte meg ikke ung, selv om jeg og barnefaren ikke hadde vært sammen lenge, ikke eide et sted å bo, ikke bodde sammen heller, jeg hadde ikke fast jobb og var midt i utdannelse - nettopp fordi det er vordende mødre på 30 år som har det nøyaktig likedan. Alder er et tall. Det sier ingen ting om hvor du er i livet.

Vel vel, vi fikk barnet vårt - og er sammen nå på 5. året og venter nr 2. Jeg er i fast jobb, har en bachelorgrad, eier et hus, to biler, campingvogn og hyttetomt - men er faktisk bare 24 år når nr. 2 blir født. Igjen er alder et tall. Jeg kunne like gjerne vært 35 år. 

Selvsagt kan det være forskjeller ute å går, men jeg mye av den redselen unge mødre opplever ligger i dem selv - ikke nødvendigvis dømmende blikk fra omverden. 

 

Du ble gravid som 20 åring, og fikk barn da etter fylte 21 år?

Er det bare jeg som ikke synes det er så ungt? Ja, selvfølgelig er hun ung, men jeg klarer ikke helt å se at folk skulle stirre på henne på gata pga graviditet. Da jeg som 23 åring hadde fast jobb etter endt bachelor så var det mange i mitt kull som allerede hadde fått eller var gravide i løpet av studiet. Ingen som stirret på dem eller hvisket fordi de var 20-22 år. For ikke å snakke om at da jeg var 23 år så fikk jeg spørsmål om ikke jeg også skulle få barn snart.

Anonymous poster hash: e2099...53c

 

Det er bra for dere at dere aldri opplevde noe sånn. Men jeg skriver ikke innlegget fordi det er gøy, det er fordi det er en melding som må ut.

Om dere leser på kommentarene får jeg jo høre:

"Du er unntaket, ikke regelen".

 

Da antar jeg at dere to også er en del av dette unntaket. 

Dere kan jo se allerede på kommentaren:

 

 

Alt jeg har uthevet sier jo sitt om ditt utdanningsnivå og generell kunnskap om samfunnet.

 

Jeg tror ikke du hadde hatt vondt av å vente noen år til med å få barn.

Anonymous poster hash: 198b0...990

 

 

 

Det er fult av sånne pisskommentarer som retter seg mot at du er mor i ung alder.

 

Anonymous poster hash: c2083...450

[AnonymBruker]

 

Der jo overalt. Begynn med ssb.no, så kan du gå over til utenlandske nettsteder for mer statistikk der.

Anonymous poster hash: 198b0...990

 

 

Link?

Anonymous poster hash: c2083...450

[Gjest agnesb]

samme her.

Gikk siste året vgs, var 19(20 når baby var født)

Han 23 så ikke så ung.

 

Vi er sammen enda, han har startet ett vellykket firma. Jeg har 100% jobb og vi venter nr 2.

Eier selvbygd hus, 2 nyere biler, har støttende familie og alt vi trener og velså det!

Men jeg føler fortsatt jeg må «forsvare» meg selv, hele tiden. 

«Vi» blir tatt under en kam konstant...... 

 

Husker da jeg gikk hjemme med baby så var det flere som bare regnet med at jeg fikk masse penger osvosv.. Jeg fikk aldri NOE.. jeg fikk 970,- i mnd som alle andre med barn og det var det, fordi jeg valgte og fullføre vgs iforhold til veldig mange andre. men vi klarte oss vi. 

Bodde hos min bestemor der jeg er oppvokst i 6 mnd til huset var ferdig. Begynte og jobbe da bbay var 9 mnd.

 

Men man må liksom hele tiden gjøre det bare litt bedre, litt mere perfekt frodi man er ung. 

Bevise at man kan fordi alderen er 10 år yngre enn mange andre.

 

<3 lykke til videre.

[AnonymBruker]

 

 

 

SSB.NO

 

SSB.NO

 

 

 

Du bekrefter alle fordommer man måtte ha mot unge mødre. Hjelpes.

 

Det er fult av sånne pisskommentarer som retter seg mot at du er mor i ung alder.

 

Anonymous poster hash: c2083...450

 

 

Anonymous poster hash: 198b0...990

[AnonymBruker]

 

Link?

Anonymous poster hash: c2083...450

 

 

SSB.NO

 

 

Hjelpes.

Anonymous poster hash: 198b0...990