Tykt barn. Hvordan takke overspisingen?

[AnonymBruker]

Både jeg og faren er normalvektige. Jeg fatter ikke hvordan vi har fått ett sånt maktvrak! Hva gjør man med barn som aldri blir mett? Han vil alltid ha mer mat, er aldri mett...

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet?

Anonymous poster hash: f20cb...2bd

[Schadenfreude]

Stakkars barn! Både fordi han ikke blir mett og fordi moren hans omtaler ham så nedsettende.

Jeg vil tro du bør ta dette opp med fastlegen. Enkelte har for lite av hormoner som gir hjernen beskjed om metthet, slik at de rett og slett ikke blir mette.

Du skriver ikke hvor gammel ungen er, men barn skal ikke slankes. Og du bør trå forsiktig så du ikke påfører ungen skamfølelse og ettervirkninger i form av spiseforstyrrelser. Igjen, ta det opp med fastlegen og legg en plan ut fra hva legen eventuelt finner ut av.

[AnonymBruker]

Stakkars barn! Både fordi han ikke blir mett og fordi moren hans omtaler ham så nedsettende.

Jeg vil tro du bør ta dette opp med fastlegen. Enkelte har for lite av hormoner som gir hjernen beskjed om metthet, slik at de rett og slett ikke blir mette.

Du skriver ikke hvor gammel ungen er, men barn skal ikke slankes. Og du bør trå forsiktig så du ikke påfører ungen skamfølelse og ettervirkninger i form av spiseforstyrrelser. Igjen, ta det opp med fastlegen og legg en plan ut fra hva legen eventuelt finner ut av.

Forstår TS, vi og har hatt et skikkelig matvrak. Åt og åt. Og manglet ikke et eneste hormon, var bare utrolig glad i mat. Vi hadde aldri snop i huset utenom lørdagsgodt, trimmet sammen og u name it... Han var tykk til han ble ca 20, da endret han livvstil frivillig, fordi han fikk dame, ble pappa og merket at det gav ham energi å være aktiv. Takket være innsatsen vår oppigjennom, så var det lett for ham å fortsette på det kostholdet han var vant til, men i halverte posjoner, og begynte å springe på fjellet. Så god tilgang på skikkelig mat, vekk med sukkersnikene i pålegg, drikke og brød, så klarer dere gjerne å holde ham såpass at han "vokser inn i vekten sin"

Anonymous poster hash: 51699...549

[AnonymBruker]

Stakkars barn! Både fordi han ikke blir mett og fordi moren hans omtaler ham så nedsettende.

Jeg vil tro du bør ta dette opp med fastlegen. Enkelte har for lite av hormoner som gir hjernen beskjed om metthet, slik at de rett og slett ikke blir mette.

Du skriver ikke hvor gammel ungen er, men barn skal ikke slankes. Og du bør trå forsiktig så du ikke påfører ungen skamfølelse og ettervirkninger i form av spiseforstyrrelser. Igjen, ta det opp med fastlegen og legg en plan ut fra hva legen eventuelt finner ut av.

Han er 7 år, og vi har snakket med fastlegen, han kommer med vage svar som han må spise mer sunt fett, la han spise seg mett pågrønnsaker. Gutten er ALDRI mett. Han blir ikke mett av noe. Det ender alltid med at vi bestemmer at nå er han mett...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Mange kommuner har begynt å holde kurs for familier med overvektige barn. Der er det kostholdsveiledning, fysisk aktivitet, helsesøster og samtaler bl.a. Snakk med legen og hør om det finnes eit tilbod i nærheten.

Ellers er det som nevnt over, lurt å passe på at ein ikkje har brus, saft, godteri, chips osv til vanleg i huset. Ta barnet med på tur, svømming, fotball eller andre aktiviteter og gjør det til ein positiv opplevelse. Ikkje gi belønning i form av mat, men gjerne i form av opplevingar. Ikkje si "no skal vi kose oss" og så finner du fram mat eller snacks. Det er også veldig viktig at dette er ein livsstilsendring for heile familien. Sjølv om du og din mann er normalvektige, så kan det ikkje vere sånn at dere drikk brus, et chips så barnet hører knitringen i chipsposen etter han er lagt seg. Om dere går framfor som gode eksempler, er aktive, så er det langt større sannsynlighet for å lykkes.

Vil anbefale ein tur til legen for å sjekke blodprøver for sikkerhetsskyld, og for å få veiledning og gjerne eit kurs. Kursene skal vere lavterskel, og det er dyktige fagfolk som fysioterapeuter, helsesøster, ernæringsfysiologer og barnepsykologer som pleier å ha dei.

Lukke til!

Anonymous poster hash: 7596c...83e

[Poserose]

Ta kontakt med en ernæringsfysiolog og få hjelp til å sette opp ukeplaner for mat og forhør dere om hva som er normale middagsporsjoner. Vi har ikke barn, men vi prøver å sørge for å lage akkurat nok middag eller så legger vi opp porsjoner på kjøkkenet. På den måten er det tomt når tallerken er tom. Vi er som regel mette da, så det hjelper jo så klart på. Men jeg tror virkelig faste måltider gitt i porsjoner er løsningen. Man får jo større apetitt jo mer man spiser. Kan også være at han misforstår "ikke stappmett" med "sulten" og da vil han jo ha mat.

[AnonymBruker]

Mange kommuner har begynt å holde kurs for familier med overvektige barn. Der er det kostholdsveiledning, fysisk aktivitet, helsesøster og samtaler bl.a. Snakk med legen og hør om det finnes eit tilbod i nærheten.

Ellers er det som nevnt over, lurt å passe på at ein ikkje har brus, saft, godteri, chips osv til vanleg i huset. Ta barnet med på tur, svømming, fotball eller andre aktiviteter og gjør det til ein positiv opplevelse. Ikkje gi belønning i form av mat, men gjerne i form av opplevingar. Ikkje si "no skal vi kose oss" og så finner du fram mat eller snacks. Det er også veldig viktig at dette er ein livsstilsendring for heile familien. Sjølv om du og din mann er normalvektige, så kan det ikkje vere sånn at dere drikk brus, et chips så barnet hører knitringen i chipsposen etter han er lagt seg. Om dere går framfor som gode eksempler, er aktive, så er det langt større sannsynlighet for å lykkes.

Vil anbefale ein tur til legen for å sjekke blodprøver for sikkerhetsskyld, og for å få veiledning og gjerne eit kurs. Kursene skal vere lavterskel, og det er dyktige fagfolk som fysioterapeuter, helsesøster, ernæringsfysiologer og barnepsykologer som pleier å ha dei.

Lukke til!

Anonymous poster hash: 7596c...83e

Men vi som familie har ikke noe problem. Vi har andre barn som er helt normalvektige, og vi som foreldre er helt normalvektige. Vi som familie trenger ikke veiledning. Vi har bare godt på lørdager og drikker aldri kalorier. Jeg fatter ikke hvorfor han har dette problemet...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[AnonymBruker]

Mange kommuner har begynt å holde kurs for familier med overvektige barn. Der er det kostholdsveiledning, fysisk aktivitet, helsesøster og samtaler bl.a. Snakk med legen og hør om det finnes eit tilbod i nærheten.

Ellers er det som nevnt over, lurt å passe på at ein ikkje har brus, saft, godteri, chips osv til vanleg i huset. Ta barnet med på tur, svømming, fotball eller andre aktiviteter og gjør det til ein positiv opplevelse. Ikkje gi belønning i form av mat, men gjerne i form av opplevingar. Ikkje si "no skal vi kose oss" og så finner du fram mat eller snacks. Det er også veldig viktig at dette er ein livsstilsendring for heile familien. Sjølv om du og din mann er normalvektige, så kan det ikkje vere sånn at dere drikk brus, et chips så barnet hører knitringen i chipsposen etter han er lagt seg. Om dere går framfor som gode eksempler, er aktive, så er det langt større sannsynlighet for å lykkes.

Vil anbefale ein tur til legen for å sjekke blodprøver for sikkerhetsskyld, og for å få veiledning og gjerne eit kurs. Kursene skal vere lavterskel, og det er dyktige fagfolk som fysioterapeuter, helsesøster, ernæringsfysiologer og barnepsykologer som pleier å ha dei.

Lukke til!

Anonymous poster hash: 7596c...83e

Men vi som familie har ikke noe problem. Vi har andre barn som er helt normalvektige, og vi som foreldre er helt normalvektige. Vi som familie trenger ikke veiledning. Vi har bare godt på lørdager og drikker aldri kalorier. Jeg fatter ikke hvorfor han har dette problemet...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

[Schadenfreude]

Han er 7 år, og vi har snakket med fastlegen, han kommer med vage svar som han må spise mer sunt fett, la han spise seg mett pågrønnsaker. Gutten er ALDRI mett. Han blir ikke mett av noe. Det ender alltid med at vi bestemmer at nå er han mett...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Få en second opinion fra et annet sted. Det må være veldig frustrerende for gutten å ikke føle seg mett, som jo er det vanlige signalet vi andre får for å slutte å spise.

Noen enkle grep som er verdt å innføre hvis dere ikke allerede har gjort det, er null spising foran TV/PC/nettbrett, bruke mindre tallerker og gjerne få ham til å drikke et glass vann før han spiser. Særlig tallerkentipset er en utrolig snedig, men effektiv måte å lure hjernen til å bli mett fortere. Jeg har en mann som trenger litt drahjelp med porsjonskontroll og her gikk porsjonene hans ned med en tredjedel-50% ved å bruke små asjetter. Vi spiser visst veldig med øynene også, sies det.

Men jeg syns det er sløvt håndtert av fastlegen. Det ER en veldig slitsom situasjon som frustrerer både dere og gutten.

[AnonymBruker]

http://www.bbc.co.uk/programmes/b01dzfgb

Denne dokumentaren forklarer akkurat hvorfor enkelte ikke klarer å spise normale porsjoner.

Anonymous poster hash: 49db4...e30

[AnonymBruker]

Få ham undersøkt en gang til.

Men er alt fysiologisk greit så er det noe dere gjør galt. Han spiser jo for mye, så kalori inholdet i maten hans må ned enkelt og greit. Dere må pøse på med grønnsaker, kutte ut frukt, pasta, poteter, salami, smør, yoghurt etc. Selv om de andre barna regulerer dette selv må dere gjøre det for gutten din.

Jeg har en gutt som elsker mat. Han er normalvektig men det er fordi jeg er så påpasselig med hva han får i seg. Han får bare grønnsaker som snaks og mellommåltider, som frokost/kveldsmat er det alltid et knekkebrød med "kjedelig" pålegg før skive/knekkebrød med "kjekkere" pålegg (i hans øyne røkt skinke eller kyllingpålegg) . Da fylles han først opp med noe kjedelig og spiser ikke bare fordi det er goDt og overapiser miNdre. Vil han ha mer enn vi tenker er ok er det tilbake til det kjedelige pålegget, da vil han ofte ikke ha likevel. Melk til frokost og kvelds, ellers kunn vann. Middag har masse grønnsaker og proteiner og litt grove kornprodukter. Alle i huset spiser det samme men det er pga ham vi har det slik. Han trenger å reguleres, og hadde han vært overvektig hadde det vært vår feil.

Ser andre barn rundt meg som er under tre år og overvektige, foreldrene der påstår også at de ikke vet hva de gjør galt men jeg ser jo tydelig at de har lite kunnskap om kosthold og tydelig gjør mye galt uten at det innebærer søtsaker. Noen barn trenger betydelig mer grenser enkelt og geit. Jeg nekter ikke mitt barn mer mat, men jeg bestemmer hva som skal spises om barnet insisterer på mer mat. Da er det kjedelig mat som tas frem. Agurk og gulerøtter går det mye av her i huset.

Anonymous poster hash: 7c448...186

[AnonymBruker]

Men vi som familie har ikke noe problem. Vi har andre barn som er helt normalvektige, og vi som foreldre er helt normalvektige. Vi som familie trenger ikke veiledning. Vi har bare godt på lørdager og drikker aldri kalorier. Jeg fatter ikke hvorfor han har dette problemet...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Herregud hvordan kan du snakke så nedsettende om ditt eget barn? Det høres jo ut som om du er sint og bitter på ham for at han er tykk og legger skylden for det på et barn. Det er faktisk ditt ansvar, så skal du være sur og bitter kan du være det på deg selv. At han har andre behov rettferdiggjør ikke den holdningen der.

Dra til fastlegen igjen, bytt fastlege, få en andre, tredje og fjerde mening om så. Be om å få henvisning til ernæringsfysiolog. Ikke bare sett deg på baken fordi en lege sier en ting, alle leger kan ikke alt.

Anonymous poster hash: d8e6c...6d3

[AnonymBruker]

Få ham undersøkt en gang til.

Men er alt fysiologisk greit så er det noe dere gjør galt. Han spiser jo for mye, så kalori inholdet i maten hans må ned enkelt og greit. Dere må pøse på med grønnsaker, kutte ut frukt, pasta, poteter, salami, smør, yoghurt etc. Selv om de andre barna regulerer dette selv må dere gjøre det for gutten din.

Jeg har en gutt som elsker mat. Han er normalvektig men det er fordi jeg er så påpasselig med hva han får i seg. Han får bare grønnsaker som snaks og mellommåltider, som frokost/kveldsmat er det alltid et knekkebrød med "kjedelig" pålegg før skive/knekkebrød med "kjekkere" pålegg (i hans øyne røkt skinke eller kyllingpålegg) . Da fylles han først opp med noe kjedelig og spiser ikke bare fordi det er goDt og overapiser miNdre. Vil han ha mer enn vi tenker er ok er det tilbake til det kjedelige pålegget, da vil han ofte ikke ha likevel. Melk til frokost og kvelds, ellers kunn vann. Middag har masse grønnsaker og proteiner og litt grove kornprodukter. Alle i huset spiser det samme men det er pga ham vi har det slik. Han trenger å reguleres, og hadde han vært overvektig hadde det vært vår feil.

Ser andre barn rundt meg som er under tre år og overvektige, foreldrene der påstår også at de ikke vet hva de gjør galt men jeg ser jo tydelig at de har lite kunnskap om kosthold og tydelig gjør mye galt uten at det innebærer søtsaker. Noen barn trenger betydelig mer grenser enkelt og geit. Jeg nekter ikke mitt barn mer mat, men jeg bestemmer hva som skal spises om barnet insisterer på mer mat. Da er det kjedelig mat som tas frem. Agurk og gulerøtter går det mye av her i huset.

Anonymous poster hash: 7c448...186

Det er slik en må jobbe. Og besteforeldre og andre må samarbeide. Når en begynner å kartlegge, så er det uhorvelig med kalorier som velment kommer i et overvektig barn sin vei, i form av gaver og bursdager.Bl.a...

Anonymous poster hash: 51699...549

[skruf]

Dere bør iallefall ikke slanke han uten at dere har vært i kontakt med en ernæringsfysiolog og lege, evt helsesøster/helsestasjon. Barn skal ikke slankes, men vekta bør holdes på stedet hvil mens han vokser i høyden. Og siden du skriver han er overvektig, hvor lang og hvor mange kilo er han? Er han virkelig overvektig, eller er han bare litt for kraftig etter hva du foretrekker?

Blodprøver bør og bli tatt mtp at det kan være en hormonfeil.

Noen barn er bare store og kraftige av seg, og har lett for å legge på seg. Jeg er en av fem søsken der fire av oss er veldig slanke. I oppveksten på grensen til undervekt. Vi hadde et sunt kosthold og var i aktivitet. Ene broren min derimot var nesten 5kg da han ble født, og var en stor og kraftig plugg i hele oppveksten. Da han kom i tenårene så var han nok i kategorien overvektig. Han spiste akkurat det samme som oss andre ( og mamma var ganske så sukkernazi, littegranne lørdagsgodt var alt vi fikk). Nå er broren min voksen, fortsatt en røsslig kar, men han er lang og sterk, trener masse og er normalvektig.

Jeg vemmes litt over hovedinnlegget ditt Ts, der du skriver at han, altså ungen din, har et problem. Han har ikke et problem. Du gjør det til et problem. Gutter kan også få spiseforstyrrelser, husk det..

[AnonymBruker]

Selv slanke folk får tykke barn. Kan være familiært. Eller bare at barnet har anlegg for fedme. Han vokser det nok av seg. Om ikke, så får dere si i fra når det er nok mat. F.eks. To brødskiver til frokost, kvelds og ikke noen flere enn det. Lunsj. Det samme som andre barna deres får og normal porsjon med middag. Er jo nok mat, selv om barnet ikke kanskje er enig.

Anonymous poster hash: f2a95...b68

[AnonymBruker]

Men vi som familie har ikke noe problem. Vi har andre barn som er helt normalvektige, og vi som foreldre er helt normalvektige. Vi som familie trenger ikke veiledning. Vi har bare godt på lørdager og drikker aldri kalorier. Jeg fatter ikke hvorfor han har dette problemet...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Nei det er ikkje bare HAN som har problemet. Du skriv at familien ikkje treng veiledning, men i neste setning skriv du at du ikkje forstår. Du er jo her inne og spør om råd og veiledning, så kvifor er det ikkje greit å få det frå fagfolk på eit kurs? Det er så viktig at det er endringar som heile familien gjer, og ikkje bare HAN fordi det er HAN som har problemet. Det skal ikkje vere sånn at eine barnet ikkje får godteri, men dei andre får, eller at han må ete gulrøtter til middag når dei andre får pannekaker.... Sjå innlegg nummer 12 frå mor i samme situasjon som deg.

Slike kurs er ikkje for å TA dere som foreldre eller for å komme med peikefingeren. Det er jo for å gi deg svar og hjelp til alt det du lurer på i denne tråden. Og ikkje minst for at barnet skal møte andre barn, vere i fysisk aktivitet saman med andre i same situasjon, lære at det ikkje er farlig å bli andpusten (enkelte barn blir faktisk skremt av dette fordi det er ubehagelig og uvant, utan at eg sier det gjelder ditt barn), få snakka med andre barn i samme situasjon, få prate med barnepsykolog osv. Barnet ser nok at han ser annerledes ut enn andre. Ikkje ver med på å gjøre han endå meir "spesiell" og "annerledes" ved å gi han særbehandling fordi det er HANS problem.

Kva gjer han av fysisk aktivitet? Kva gjer han i friminutta? Har du spurt læraren om det? Dersom det er eit juniorlag i amerikansk fotball i området, så kan jo det vere ein sport han kan hevde seg i sjølv om han no har litt ekstra vekt. Veit enkelte lag har fått pengar frå Extrastiftelsen for arbeid med og forebygging av overvekt blant barn.

Det er bra at du som mor bryr deg og vil gjere noko med det og hjelpe, men du må kanskje snu tankegangen og holdningen litt.

Anonymous poster hash: 7596c...83e

[AnonymBruker]

Forstår TS, vi og har hatt et skikkelig matvrak. Åt og åt. Og manglet ikke et eneste hormon, var bare utrolig glad i mat. Vi hadde aldri snop i huset utenom lørdagsgodt, trimmet sammen og u name it... Han var tykk til han ble ca 20, da endret han livvstil frivillig, fordi han fikk dame, ble pappa og merket at det gav ham energi å være aktiv. Takket være innsatsen vår oppigjennom, så var det lett for ham å fortsette på det kostholdet han var vant til, men i halverte posjoner, og begynte å springe på fjellet. Så god tilgang på skikkelig mat, vekk med sukkersnikene i pålegg, drikke og brød, så klarer dere gjerne å holde ham såpass at han "vokser inn i vekten sin"

Anonymous poster hash: 51699...549

Vi har samme problemet. Vi har en 5 åring som bruker str 146 i klær. Kraftlig liten kar som.. er veldig glad i mat. Mor prøver å begrense å si der er nok med 5 pannekaker til middag. Far mener derimot at ungen må få spise 12 om han klarer det.

Anonymous poster hash: 0dfb8...4e7

[Tøytigern]

Både jeg og faren er normalvektige. Jeg fatter ikke hvordan vi har fått ett sånt maktvrak! Hva gjør man med barn som aldri blir mett? Han vil alltid ha mer mat, er adri mett...

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Hva er årsaken til at barnet aldri føler seg mett?

Noen ganger er det psykologiske årsaker som gir et sug som gjør at barnet spiser.

Ensomhet er en av dem.

Mangel på aksept er et annet.

Stress og frykt er et tredje. Mange unger spiser fordi det gir en trygghetsfølelse å få mat.

Hvordan har han det på skolen?

Skilsmisse og forholdet til familie gir gjerne barn som spiser for å føle kos og dekke mangel på nærhet.

Det er mange grunner som ikke har med følelse av metthet å gjøre.

Jo mer fokus som du har på guttens matinntak, jo verre får han det.

Endret 11. mai 2015 av Tøytigern

[Tøytigern]

Han er 7 år, og vi har snakket med fastlegen, han kommer med vage svar som han må spise mer sunt fett, la han spise seg mett pågrønnsaker. Gutten er ALDRI mett. Han blir ikke mett av noe. Det ender alltid med at vi bestemmer at nå er han mett...

TS

Anonymous poster hash: 133f4...fa8

Fordi legen vet at man aldri skal slanke barn på sju år...

Noe det virker som du vil.