Overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

Jeg funderer, og scenarioet er helt kort som følger:

Jeg ble mobbet på skolen.både psykisk og fysisk, vi snakker,jaget naken ut av garderoben og dette var planlagt slik at hele skolen kom for å titte,de puttet insekter i drikken mni og lo når jeg uvitende drakk det, daglige trusler om bank hvis jeg sladret og utestengelse, og jeg gikk lange omveier for å ikke bli banket på hjemveien-i alle år for å nevne noe.

Det tok mange år før jeg i det hele tatt klarte å bearbeide de vonde minnene og dermed forstå mitt adferdsmeønster i voksen alder og se hvor mye det har ødelagt for meg da jeg overlevde ved å gjøre masse dumt før jeg fant ut av hvem jeg var og dermed fikk en viss indre ro. Jeg fikk meg en jobb hvor jeg trives hvor jeg nå har arbeidet i 15 år. Gilde kolleger,jobben ble et fristed og jeg stortrivdes.

Så helt til den dag, mobberen,den verste av de alle begynte på min jobb og han får anerkjennelse av de andre og jeg ser jo at han nå er voksen og på en måte en annen, men problemet er at nå som jeg har gått i terapi sliter jeg med å fortrenge hver gang jeg møter på ham og jeg sliter med å være liketil og avslappet da jeg plutselig kan møte på han og kverkker til,de gamle minnene er tilbake og stemmen hans med truslene om bank igjen er en vesentlig del av meg.Jeg stivner til og jeg er igjen på vakt om han er der eller ikke og prøver ta meg sammen for å ikke vise at jeg affekteres. i tillegg er jeg konfliktsky.

I skrivende stund er jeg sykemeldt og har vært hos kardiolog og han sier brystmuskulaturen min er så tilstivnet og at det bunner i psykosomatiske grunner, og ja dere vet jo hva, men jeg frykter det blir verre om jeg sier fra og andre opplever han jo som hyggelig og omgjengelig kollega, så da må det være noe med meg som gjør meg til en nervøs intetsigende,unnskyld meg, fa..som fortjente å bli mobbet, og som nå engang for alle må komme meg over det. Basta

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Når jeg heller ikke kan trene pga brystplagene forsterkes sensitiviteten, bare jeg trener nok ,kunne jeg,kan jeg bli sterk nok til å le det bort.

Dette er mange år siden nå.

Noen som har tips å gi meg? Erfaringer? Er så redd for å dumme meg ut om jeg sier fra.

Anonymous poster hash: f04ab...f53

[-Fiona-]

Wow, kinkig

Vanskelig å si hva man skal gjøre. Annet enn at det vil jo etter hvert stilles krav til en oppfølgingssamtale sammen med lege og arbeidsgiver hvis du er sykemeldt lenge nok. Da vil det kanskje bli naturlig å ta det opp...

Hadde ikke legen som sykemeldte deg noen forslag til hvordan dette bør håndteres?

[AnonymBruker]

Wow, kinkig

Vanskelig å si hva man skal gjøre. Annet enn at det vil jo etter hvert stilles krav til en oppfølgingssamtale sammen med lege og arbeidsgiver hvis du er sykemeldt lenge nok. Da vil det kanskje bli naturlig å ta det opp...

Hadde ikke legen som sykemeldte deg noen forslag til hvordan dette bør håndteres?

Wow, kinkig

Vanskelig å si hva man skal gjøre. Annet enn at det vil jo etter hvert stilles krav til en oppfølgingssamtale sammen med lege og arbeidsgiver hvis du er sykemeldt lenge nok. Da vil det kanskje bli naturlig å ta det opp...

Hadde ikke legen som sykemeldte deg noen forslag til hvordan dette bør håndteres?

I frykt for at han synes jeg er for nærtagende og at jeg overreagerer har jeg ikke tort å nevne dette konkrete tilfellet for legen

Jeg er konfliktsky og redd det skal blåse seg opp til dimensjoner som er utenfor min kontroll og når det har lagt seg så vil det bli vanskelig for å ikke si uholdbart å jobbe videre der.

Ts

fastlegen.

Anonymous poster hash: f04ab...f53

[AnonymBruker]

Hva med et møte mellom deg, sjefen din og kollegaen din hvor du forteller hvordan det påvirker deg? Du får da sympati fra sjefen, og får gnidd en goooood dose dårlig samvittighet inn i kollegaen din og får kanskje en real unnskyldning. Det kan faktisk hende at det eneste som hjelper er å få snakket med han for å få lagt dette bak deg for godt.

Anonymous poster hash: 19bff...799

[Gjest Runforit]

Hva med et møte mellom deg, sjefen din og kollegaen din hvor du forteller hvordan det påvirker deg? Du får da sympati fra sjefen, og får gnidd en goooood dose dårlig samvittighet inn i kollegaen din og får kanskje en real unnskyldning. Det kan faktisk hende at det eneste som hjelper er å få snakket med han for å få lagt dette bak deg for godt. Anonymous poster hash: 19bff...799

Enig. Gå først til sjefen og fortell historien din slik at dette forhåpentligvis kan løses. Ham vil da innkalle møte slik at dere kan snakke ut om dette og det tror jeg du vil ha godt av. Det blir for trist og dumt at du skal bli borte fra en jobb du elsker pga dette ene mennesket.

Hvordan er dette mennesket rundt deg på jobb? Husker han deg?

[AnonymBruker]

Hva med å bytte jobb? Kan du finne deg noe annet spennende?

Anonymous poster hash: 86fb7...2e6

[AnonymBruker]

Hva med å bytte jobb? Kan du finne deg noe annet spennende? Anonymous poster hash: 86fb7...2e6 [/quot

Er det noen som bør bytte jobb er det overgriperen!

Tvunget på vei hjem fra skolen i skogen til å kle av meg og befølt , gang på gang på gang.

Alt inni meg skriker NEI!!!!!

Ts

Anonymous poster hash: f04ab...f53

[Gjest Runforit]

Misbrukte han deg seksuelt? Da stiller det seg ekstremt annerledes.

[AnonymBruker]

Dette er jo ganske ekstremt. Synes du absolutt bør snakke med sjefen din og fortelle om overgripene.

Ikke la den jævelen vinne over deg flere ganger. Nå er det på tide at du tar over makta her.

Anonymous poster hash: cc14d...28c