Frykter jeg aldri vil kunne ha et givende forhold til en jente

[AnonymBruker]

Har tenkt veldig mye på det i det siste, men har ikke hatt noen å snakke om det med. Siden jeg har lært at det ikke er sunt å holde på tanketrykket så velger jeg å få utløp på nett. Dette kan bli langt.

Jeg er mann, 31 år, og har aldri hatt kjæreste. Min fortid er preget av kraftige forelskelser, skuffelser, "friendzones" (hater det ordet), og ufrivillig sølibat i 26 år. Jeg har hatt sex med prostituerte for å lære mer om sex, har vært innlagt på mentalsjukehus pga psykoser som har blitt utløst av desperasjon etter kjærlighet. Jeg har blitt neglisjert av mine foreldre i form av en far som jobbet kveldsvakt, og en mor som satt og så tv hele dagen.

Resultatet av alt dette er da meg. Min selvtillit var elendig. Etter at jeg ble innlagt for psykoser brukte jeg 5 år av livet mitt på dataspill. Det var ikke før jeg som 27 åring tok tak og flyttet ut fra mine foreldre. Tilværelsen som student var vanskelig. I begynnelsen klarte jeg ikke gå på skolen uten å få hjertebank og angst. Jeg så på folk med frykt og husker ennå den dagen jeg gikk i kantina for å kjøpe mat, men ikke klarte det pga angst. Jeg handlet mat på kvelden, gjerne 15 minutter før butikken stengte, for da var det færre folk å møte på.

Men så skjedde det. Jeg begynte på nytt i 1 klasse og bestemte meg for at dette skulle jeg klare. Jeg satt bestemt på første rad og det gikk 3 uker før noen snakket til meg. Skulle ikke gi meg før jeg klarte fungere. Det var ikke før de andre i klassen innså hvor mye jeg kunne, og hvor hjelpsom jeg kunne være, at jeg begynte få kontakt. Det var fortsatt forferdelig å kunne snakke i klassen, og jeg unngikk festlivet.

Så skjedde det som hadde skjedd mange ganger før, jeg begynte å gradvis droppe ut. Istedet for å droppe helt ut fokuserte jeg på det som jeg klarte. Og fullførte noen fag. Tok de resterende året etterpå.

Sosialt så var jeg bestemt på å klare å fungere, og det er her kjæresteønsket kom inn. Siden jeg aldri har klart å fungere greit i sosiale settinger, brukte jeg enhver anledning til å dra på studentaktiveter. Nå som jeg ser tilbake på det gremmes jeg, men det måtte vel til. Alt fra drama, til fjortisgråting, til krangling med folk. Jeg har gjort alt. Husker forsåvidt første gangen jeg gikk inn på den lokale studentkroa. Jeg gikk med øynene halvveis lukket og gikk bort til en krok på dansegulvet og danset for meg selv.

Hva vil jeg med dette? Jeg har klart å bekjempe alle mine frykter 3 år senere. Jeg har klart å flørte og virkelig fungere i sosiale settinger. Jeg har fått en selvtillit som jeg ikke ante jeg kunne få. Og jeg er klar for det neste stadiet i livet mitt, å finne meg en jeg kan stole på, og være glad i.

Men det er lettere sagt enn gjort. Min fortid hjemsøker meg. Jeg skammer meg over at jeg har vært hos prostituerte, selv om alle gangene jeg gjorde det, så har det vært traumatisk og skremmende. Jeg har dårlig forhold til sex. Utsatt for porno og runking i ung alder (fra 7 år++), og generelt hatt et usunt forhold til min kropp. Jeg har ødelagt tenningsmønster og klarer ikke komme fra vanlig sex.

Jeg er livredd for at min fortid skal ødelegge min fremtid. Jeg sliter med å se vitsen med å gidde finne seg en partner. Jeg leser skrekkhistorier og er livredd de skal ramme meg. Jeg klarer ikke stole på en jente. Jeg er redd hun vil ha meg for min stabile utdannelse og fremtidige økonomiske situasjon som ingeniør. Jeg er redd jeg ikke vil kunne fungere seksuelt med en annen jente.

De problemene jeg hadde med meg selv var lett å jobbe med. For da kunne jeg jobbe med meg selv og vie all tiden på feile. Det er derimot mer skremmende å involvere en annen person i å løse mine problemer. Slik jeg har forstått det så er ikke damer interssert i dine problemer. De er kun interessert i sluttresultatet som er du. Ingen bryr seg om hva en du måtte ha gjort for å komme dit.

Det er heller ikke slik at jeg er kresen. Etter å ha vært samfunnets bunnslam så lenge, så kan jeg vel ikke kreve så mye heller. Jeg har prøvd å chatte med jenter, flørte og se etter om de er interesserte. Det er litt vanskelig når jeg ikke har så mye erfaring fra før.

Det er også en del av meg som bare tenker at jeg kan forbli singel. At damer ikke er vits, siden jeg er et produkt av en ødelagt fortid. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har klart å holde kamerater og har gode sunne forhold til de. Men det motsatte kjønn derimot er verre. Blir jo mer komplisert jo eldre mann blir også.

Takk for at du tok deg tid til å lese.

Anonymous poster hash: 61154...f69

[gjest 321]

Hei

Jeg skammer meg over at jeg har vært hos prostituerte, selv om alle gangene jeg gjorde det, så har det vært traumatisk og skremmende. Jeg har dårlig forhold til sex. Utsatt for porno og runking i ung alder (fra 7 år++), og generelt hatt et usunt forhold til min kropp. Jeg har ødelagt tenningsmønster og klarer ikke komme fra vanlig sex.

Jeg er livredd for at min fortid skal ødelegge min fremtid.

For det første så trenger du faktisk ikke å bekymre deg over akkurat det her enda.

Første skritt er jo faktisk å finne noen å date, ikke tenk så langt fram, og ikke ta sorgene på forskudd. Du trenger uansett ikke å opplyse om de prostituerte osv, i alle fall ikke før du er ordentlig kjent med ei dame (og da må det i så fall være av ditt eget ønske.) Noen ting er lov å holde privat.

Det at du har et anspent forhold til sex, er heller ikke noe jeg ville ha bekymret meg for før jeg faktisk var i en situasjon der jeg hadde datet ei dame en stund og sex ville vært naturlig.
Da kjenner du henne kanskje også godt nok til å nevne at du har et anspent forhold til sex, du trenger ikke å legge ut om hvorfor her heller. Med mindre du stoler på vedkommende og føler at det er greit for deg å fortelle det.

Med andre ord: Ikke bekymr deg for disse tingene før du faktisk har kommet så langt at du har datet en person en god stund og sex o.l. blir aktuelt

Det er derimot mer skremmende å involvere en annen person i å løse mine problemer. Slik jeg har forstått det så er ikke damer interssert i dine problemer.

Her vil jeg bare si at man kan aldri forvente eller tro at en annen person skal løse dine problemer. Hvis du har denne innstillingen så må du faktisk jobbe litt mer med deg selv før du i det hele tatt er klar for å involvere noen andre i ditt liv.

En dame kan derimot være med å støtte deg, og bry seg om deg, men jeg tror neppe hun kan løse problemer for deg.

siden jeg er et produkt av en ødelagt fortid. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre

Så lenge du anser deg selv for å være ødelagt/skadet, så vil du også opptre på det viset. Du må jobbe med å heller tenke at du er en overlever, at du er flink som har kommet der du er i livet til tross for påkjenninger du har opplevd. Og se på det hele som en prestasjon, som sannsynligvis også har gjort deg mer ydmyk og reflektert! Ikke sett deg selv i offerrollen, da mister du hele kontrollen på ditt eget liv.
Det er faktisk ditt liv, du kan velge å ikke la fortiden din styre deg.

Slik jeg har forstått det så er ikke damer interssert i dine problemer. De er kun interessert i sluttresultatet som er du. Ingen bryr seg om hva en du måtte ha gjort for å komme dit.

Damer er ikke interessert i dine problemer på første date. De er derimot interessert i dine problemer når de blir glad i deg og bryr seg om deg.

Jeg har prøvd å chatte med jenter, flørte og se etter om de er interesserte. Det er litt vanskelig når jeg ikke har så mye erfaring fra før.

Du prøver i alle fall, og det er framskritt! Man lærer ikke uten øvelse! Så på det punktet er det bare å fortsette å øve-prøve-feile-lære!

Vet ikke om jeg svarte på noe som helst av det du egentlig spurte om?

[AnonymBruker]

Har du testet deg slik at du vet om du er frisk og ikke er bærer av kjønnssykdommer?

Hva med å fokusere på å bli venner med damer for å lære hvordan kvinner er før du velger en kjæreste?

Anonymous poster hash: 10773...f4b

[AnonymBruker]

Først og fremst. Gratulerer til deg:-) Det er imponerende hvordan du har klart å løse dine egne problemer. Det må du minne deg selv på hver dag, gi deg selv klapp på skulderen. Du har også god selvinnsikt, og skjønner at de seksuelle/relasjons problemene du har nå kommer av ting i barndommen.

Alt kan endres, og 31 år er ingen alder. Skulle ønske det ikke var så vanskelig å få plass hos psykolog, slik at du kunne fått hjelp med å lege dine sår fra barndommen og få et mer normalt forhold til kjærlighet.

Anonymous poster hash: 5727c...aa7

[AnonymBruker]

Har du testet deg slik at du vet om du er frisk og ikke er bærer av kjønnssykdommer?

Hva med å fokusere på å bli venner med damer for å lære hvordan kvinner er før du velger en kjæreste?

Anonymous poster hash: 10773...f4b

Dette er viktig! Særlig det første.

Anonymous poster hash: 39807...20e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i deler av det du skriver.

Da jeg var 25 tok jeg ett oppgjør med mine foreldre, da hadde mamma tatt fra meg nok av livet.

Manipulering, samvitigskrenking, omsorgssvikt og mye psykisk "mishandling".

Uansett jeg har slitt mye både fysisk og psykisk, men nå jobber jeg med å komme meg ut av det. Tar jo litt tid siden det har grodd i 25 år..

Også mitt forhold til kroppen og gutter har vært rart og urealistisk. Man skal ikke ta på seg selv, og sex? Nei fysj så kvalmt og ekkelt.

Jeg hoppa bokstavelig talt i det, møtte en dud på tinder og hadde sex, jeg angrer ikke på det jeg lærte av det.

Jeg hadde såvidt kysset en gutt før og da han begynte og kysse meg, tenkte jeg bare at det beste var å go with the flow i håp om at det ikke skulle avsløre at jeg ikke hadde gjort det før..

Før vi lå sammen fortalte jeg han at jeg ikke hadde gjort det før, og for han var ikke det noe problem.

Det gikk veldig bra:)

Jeg har veldig lyst på kjæreste, men tenker på mye rundt det som:

Hva har jeg å tilby, ble syk i lærlingtida og siden har jeg vært på nav..

Kan han godta mine problemer og hjelpe meg gjennom de?

Jeg kjenner deg ikke, men er stolt på dine vegne over det du har klart til nå!

Og jeg er ganske sikker på at du vil møte en jente som tar deg for den DU er.

Fortiden kan du ikke gjøre noe med, men du kan gjøre noe med fremtiden.

Hva med å prøve nettdating?

Ønsker deg masse lykke til på veien.

Anonymous poster hash: 481e6...434

[AnonymBruker]

-snip-

Takk for svar. Jeg skjønte egentlig ikke helt hva jeg spørte om i innlegget, innså egentlig det før jeg hadde skrevet ferdig. Men takk for at du tok deg tid til å svare på det du følte du kunne gi råd på. Jeg har blitt fortalt at jeg pleier lage problemer ut av ting som ikke er et problem, så det er nok rett som du sier. Og så tror jeg du har rett i at jeg ikke behøver fortelle alt til henne, for da kan det hende jeg ødelegger før hun får tid til å bli glad i meg.

Har du testet deg slik at du vet om du er frisk og ikke er bærer av kjønnssykdommer?

Hva med å fokusere på å bli venner med damer for å lære hvordan kvinner er før du velger en kjæreste?

Anonymous poster hash: 10773...f4b

Jeg har testa meg for sykdommer, og er fri. Har ikke hatt sex med en prostituert siden, og jeg har lite lyst å gjøre det heller.

Har noen venninner jeg snakker med, men jeg sliter med å ikke få følelser for de. Mange er artige, noen av de er kjedelige, men alikevel holder jeg kontakten med de for å lære hvordan jenter snakker og oppfører seg.

Først og fremst. Gratulerer til deg:-) Det er imponerende hvordan du har klart å løse dine egne problemer. Det må du minne deg selv på hver dag, gi deg selv klapp på skulderen. Du har også god selvinnsikt, og skjønner at de seksuelle/relasjons problemene du har nå kommer av ting i barndommen.

Alt kan endres, og 31 år er ingen alder. Skulle ønske det ikke var så vanskelig å få plass hos psykolog, slik at du kunne fått hjelp med å lege dine sår fra barndommen og få et mer normalt forhold til kjærlighet.

Anonymous poster hash: 5727c...aa7

Det er lett å glemme fremgangen man gjør, så du har nok rett i det du sier. Er bare det at jeg kanskje er litt utålmodig og vil se resultater her og nå. Prøver å ta igjen for tapt tid og da stresser jeg kanskje litt mer enn jeg må. Har time hos psykolog, men det er så sjeldent og hun er ikke helt klar over hvordan hun kan hjelpe meg. Det eneste jeg gjør er å snakke, men hun gir få konkrete råd for hvordan forbedre hverdagen.

Jeg kjenner meg igjen i deler av det du skriver.

Da jeg var 25 tok jeg ett oppgjør med mine foreldre, da hadde mamma tatt fra meg nok av livet.

Manipulering, samvitigskrenking, omsorgssvikt og mye psykisk "mishandling".

Uansett jeg har slitt mye både fysisk og psykisk, men nå jobber jeg med å komme meg ut av det. Tar jo litt tid siden det har grodd i 25 år..

Også mitt forhold til kroppen og gutter har vært rart og urealistisk. Man skal ikke ta på seg selv, og sex? Nei fysj så kvalmt og ekkelt.

Jeg hoppa bokstavelig talt i det, møtte en dud på tinder og hadde sex, jeg angrer ikke på det jeg lærte av det.

Jeg hadde såvidt kysset en gutt før og da han begynte og kysse meg, tenkte jeg bare at det beste var å go with the flow i håp om at det ikke skulle avsløre at jeg ikke hadde gjort det før..

Før vi lå sammen fortalte jeg han at jeg ikke hadde gjort det før, og for han var ikke det noe problem.

Det gikk veldig bra:)

Jeg har veldig lyst på kjæreste, men tenker på mye rundt det som:

Hva har jeg å tilby, ble syk i lærlingtida og siden har jeg vært på nav..

Kan han godta mine problemer og hjelpe meg gjennom de?

Jeg kjenner deg ikke, men er stolt på dine vegne over det du har klart til nå!

Og jeg er ganske sikker på at du vil møte en jente som tar deg for den DU er.

Fortiden kan du ikke gjøre noe med, men du kan gjøre noe med fremtiden.

Hva med å prøve nettdating?

Ønsker deg masse lykke til på veien.

Anonymous poster hash: 481e6...434

Trist å høre at du også hadde det vondt. Jeg har tenkt litt som du i det siste, og har vært i samme situasjon. Jeg hadde min første onenightstand i høst og gud så nervøs jeg var. Visste ikke hvordan jeg skulle lede, håpet hun ikke skulle vite at jeg var totalt uerfaren. Det gikk kjempebra, og hun ville se mer til meg. Greia er bare at hun presterte å spørre hva jeg hadde gjort om hun hadde anmeldt meg for voldtekt. Hun skremte vettet av meg, for det er noe jeg kanskje frykter mest.

Så takk til dere som har svart. Tenker jeg bare skal gi det tid, prøve og feile mer, få mer erfaring, og ikke være redd for å prøve noe jeg ikke har prøvd før. Slik som jeg har forstått det burde jeg kanskje holde min fortid hemmelig og ikke tenke så mye mer på den, og heller leve i nuet. Og ikke minst, holde meg unna prostituerte.

-TS

Anonymous poster hash: 61154...f69

[AnonymBruker]

Det er mange damer der ute som har hatt en røff start men som har fått mer orden på livet slik som deg selv. Men i noen tilfeller er der litt rester av usikkerhet eller frykt. Ikke alle damer har alt på stell og forventer en perfekt mann med utdanning, jobb og stabil psyke. Noen ser forbi og ser til den du er og hvilke egenskaper du har som person.

Anonymous poster hash: d26f3...7db

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig i at du skal holde din fortid hemmelig når det kommer til prostituerte. For mange kvinner er dette en uforbeholden dealbreaker. Men løsningen her kan ikke være å skjule sannheten for en potensiell kjæreste. Løsningen må være at du finner en kjæreste som aksepterer dette som del av din fortid.

Anonymous poster hash: 39807...20e

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du, ts?

(Ikke frekt ment eller noe.. Bare lurer )

Anonymous poster hash: 3dbec...ec2

[AnonymBruker]

Det er mange damer der ute som har hatt en røff start men som har fått mer orden på livet slik som deg selv. Men i noen tilfeller er der litt rester av usikkerhet eller frykt. Ikke alle damer har alt på stell og forventer en perfekt mann med utdanning, jobb og stabil psyke. Noen ser forbi og ser til den du er og hvilke egenskaper du har som person.

Anonymous poster hash: d26f3...7db

Det er nettopp det jeg tenker og. Før hadde jeg for store krav til at hun ikke skulle ha gjort feil. Det morsomme er at jeg har feilet så mye, så jeg må jo legge vekk det kravet. I og med at jeg ønsker at en person skal se meg for den jeg er idag, så må jeg også klare å se henne for hvem hun er idag også.

Jeg er ikke enig i at du skal holde din fortid hemmelig når det kommer til prostituerte. For mange kvinner er dette en uforbeholden dealbreaker. Men løsningen her kan ikke være å skjule sannheten for en potensiell kjæreste. Løsningen må være at du finner en kjæreste som aksepterer dette som del av din fortid.

Anonymous poster hash: 39807...20e

Jeg vet. Det er derfor jeg skulle ønske jeg aldri knakk under mitt eget press om å være jomfru i høy alder. Det plaget meg mer at jeg aldri hadde hatt sex, enn å ha sex med en prostituert. Nå som jeg ser tilbake på det, så skammer jeg meg mer nå, og skulle ønske jeg aldri dro til de. Og så er det jo slik at jeg ønsker å bygge et forhold på gjensidig ærlighet. Det at jeg må holde en ting skjult for henne dreper meg. Men jeg vet også at jeg aldri kan fortelle henne før hun har blitt ordentlig trygg på meg.

Hvor gammel er du, ts?

(Ikke frekt ment eller noe.. Bare lurer )

Anonymous poster hash: 3dbec...ec2

Jeg fylte 31 nå i februar.

-TS

Anonymous poster hash: 61154...f69

[AnonymBruker]

Det at du har hatt prostituerte er virkelig en dealbreaker.

Hadde det ikke vært for det, så kunne jeg datet deg

Anonymous poster hash: bcdae...caf

[AnonymBruker]

Det at du har hatt prostituerte er virkelig en dealbreaker.

Hadde det ikke vært for det, så kunne jeg datet deg

Anonymous poster hash: bcdae...caf

Hvorfor det? Fortid er fortid og spiller ingen rolle.

Anonymous poster hash: b9b90...b48

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Fortid er fortid og spiller ingen rolle.

Anonymous poster hash: b9b90...b48

Det sier noe om hva slags holdninger vedkommende har, så jo, det spiller en rolle.

Kunne aldri datet noen som hadde vært hos prostituerte. Det er en enorm dealbreaker.

Anonymous poster hash: 58b28...753

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Fortid er fortid og spiller ingen rolle.

Anonymous poster hash: b9b90...b48

Det gir jo ingen mening. Satt på spissen: er fortid bare fortid om han har voldtatt noen tidligere? Om han har sonet en dom for drap?

En persons fortid er jo en del av personen. Hva om du er på date med noen s gjerne vil fortelle om fjorårets tur til sør-amerika? Svarer du da 'fortid er fortid, det gidder jeg ikke høre om'?

Jeg tror helt sikkert TS kan finne noen som aksepterer denne delen av hans fortid. Men han er nødt til å være åpen om den. Og det må han være før de er intime, så ikke hun får noia og frykter hun har fått HIV. Skulle jeg datet en med en slik fortid, hadde jeg krevd utskrift fra helt ferske tester for HIV og andre sykdommer.

Anonymous poster hash: 39807...20e

[AnonymBruker]

Så fortiden teller i sånne tilfeller. Men ikke om ei kvinne har pult over 5stk?

Anonymous poster hash: b9b90...b48

[AnonymBruker]

Det at du har hatt prostituerte er virkelig en dealbreaker.

Hadde det ikke vært for det, så kunne jeg datet deg

Anonymous poster hash: bcdae...caf

Jeg er fullt klar over at det er en dealbreaker, og jeg er forberedt på å møte kvinner som vil dumpe meg pga det.

Det gir jo ingen mening. Satt på spissen: er fortid bare fortid om han har voldtatt noen tidligere? Om han har sonet en dom for drap?

En persons fortid er jo en del av personen. Hva om du er på date med noen s gjerne vil fortelle om fjorårets tur til sør-amerika? Svarer du da 'fortid er fortid, det gidder jeg ikke høre om'?

Jeg tror helt sikkert TS kan finne noen som aksepterer denne delen av hans fortid. Men han er nødt til å være åpen om den. Og det må han være før de er intime, så ikke hun får noia og frykter hun har fått HIV. Skulle jeg datet en med en slik fortid, hadde jeg krevd utskrift fra helt ferske tester for HIV og andre sykdommer.

Anonymous poster hash: 39807...20e

Personlig så er jeg for å leve mer i nuet og se på hvor man er nå, istedet for å gnåle for mye over fortiden. Selv om jeg tenker på fortiden, og frykter det vil ødelegge, så kan jeg ikke ha det mindsettet og la det faktisk ødelegge for meg. Det er slik som flere har påpekt.

Nå vet jeg at prostituerte er en dealbreaker. Ikke for å forsvare mine handlinger, men når jeg ser tilbake på det så var jeg ytterst desperat. Jeg klarte ikke fungere i hverdagen grunnet min skam, jeg så ikke noen annen løsning. Kompiser påpekte gang på gang over flere år at jeg trengte å få pult. Hjalp det å gå til en prostiutert? Ja, absolutt. Men da visste jeg ikke hvordan ting egentlig hang sammen, og kunne jeg gått tilbake i tid og snakket vett i meg selv, så hadde jeg aldri gått til en prostituert. Nå må det sies at jeg er helt frisk, og har ikke rørt en prostituert på lenge.

Jeg har også vært veldig kritisk til valg av damer. Men det er ikke før jeg innser at mine feil har formet meg, og at jeg er sterk nok til å ikke gjøre de igjen, at jeg blir mindre kritisk til damer, og mer aksepterende ovenfor deres fortid.

Hvis jeg er helt frisk, og venter med å fortelle henne at jeg har vært hos prostituerte til hun har blitt god og trygg på meg, er det da fortsatt galt? Eller må jeg fortelle henne først selv om jeg er frisk? Jeg bare lurer.

-TS

Anonymous poster hash: 61154...f69

[AnonymBruker]

Er det så farlig da, at du har gått til en prostituert?

Ville det vært bedre og "brukt" uskyldige kåte jenter?

Jeg møtte en ung gutt som kunne fortelle at han hadde hatt sex med 55-60 forskjellige jenter, han så på seg selv som et "produkt". Det som skremte meg mest ved han var ikke antallet partnere, men hans holdning til sex.

Uansett, jeg er et nysjerrig menneske, samtidig vet jeg at livet er tøft så at folk sitter på ulik bagasje er helt normalt i mine øyne, så lenge man kan Face det, og være ærlig så burde alle få en sjanse.

Anonymous poster hash: 481e6...434

[Gjest Mythic]

Jeg er fullt klar over at det er en dealbreaker, og jeg er forberedt på å møte kvinner som vil dumpe meg pga det.

Personlig så er jeg for å leve mer i nuet og se på hvor man er nå, istedet for å gnåle for mye over fortiden. Selv om jeg tenker på fortiden, og frykter det vil ødelegge, så kan jeg ikke ha det mindsettet og la det faktisk ødelegge for meg. Det er slik som flere har påpekt.

Nå vet jeg at prostituerte er en dealbreaker. Ikke for å forsvare mine handlinger, men når jeg ser tilbake på det så var jeg ytterst desperat. Jeg klarte ikke fungere i hverdagen grunnet min skam, jeg så ikke noen annen løsning. Kompiser påpekte gang på gang over flere år at jeg trengte å få pult. Hjalp det å gå til en prostiutert? Ja, absolutt. Men da visste jeg ikke hvordan ting egentlig hang sammen, og kunne jeg gått tilbake i tid og snakket vett i meg selv, så hadde jeg aldri gått til en prostituert. Nå må det sies at jeg er helt frisk, og har ikke rørt en prostituert på lenge.

Jeg har også vært veldig kritisk til valg av damer. Men det er ikke før jeg innser at mine feil har formet meg, og at jeg er sterk nok til å ikke gjøre de igjen, at jeg blir mindre kritisk til damer, og mer aksepterende ovenfor deres fortid.

Hvis jeg er helt frisk, og venter med å fortelle henne at jeg har vært hos prostituerte til hun har blitt god og trygg på meg, er det da fortsatt galt? Eller må jeg fortelle henne først selv om jeg er frisk? Jeg bare lurer.

-TS

Anonymous poster hash: 61154...f69

For meg er egentlig sexkjøp en dealbreaker av dimensjoner, men jeg har etter hvert lært at livet er fullt av nyanser, og alle har sin historie, så da er jeg litt mindre kategorisk. I ditt tilfelle tenker jeg at jeg hadde akseptert sexkjøp når jeg vet bakgrunnen for valget ditt. Det står stor respekt av den jobben du har gjort, selvutviklingen du har fått til på egenhånd, bevisstheten du har i forhold til eget liv og hva du ønsker, selvinnsikten du utviser, og målene du jobber mot!

Jeg tenker at du bør starte med å dyppe tåa i vannet, og skaffe deg en date med en dame du liker. Ta det uhøytidelig til å begynne med, ta en kaffe sammen eller en gåtur, skravle og bli kjent. Hvis det føles bra, så tar du det derfra. Babysteps

[AnonymBruker]

Jeg er fullt klar over at det er en dealbreaker, og jeg er forberedt på å møte kvinner som vil dumpe meg pga det.

Personlig så er jeg for å leve mer i nuet og se på hvor man er nå, istedet for å gnåle for mye over fortiden. Selv om jeg tenker på fortiden, og frykter det vil ødelegge, så kan jeg ikke ha det mindsettet og la det faktisk ødelegge for meg. Det er slik som flere har påpekt.

Nå vet jeg at prostituerte er en dealbreaker. Ikke for å forsvare mine handlinger, men når jeg ser tilbake på det så var jeg ytterst desperat. Jeg klarte ikke fungere i hverdagen grunnet min skam, jeg så ikke noen annen løsning. Kompiser påpekte gang på gang over flere år at jeg trengte å få pult. Hjalp det å gå til en prostiutert? Ja, absolutt. Men da visste jeg ikke hvordan ting egentlig hang sammen, og kunne jeg gått tilbake i tid og snakket vett i meg selv, så hadde jeg aldri gått til en prostituert. Nå må det sies at jeg er helt frisk, og har ikke rørt en prostituert på lenge.

Jeg har også vært veldig kritisk til valg av damer. Men det er ikke før jeg innser at mine feil har formet meg, og at jeg er sterk nok til å ikke gjøre de igjen, at jeg blir mindre kritisk til damer, og mer aksepterende ovenfor deres fortid.

Hvis jeg er helt frisk, og venter med å fortelle henne at jeg har vært hos prostituerte til hun har blitt god og trygg på meg, er det da fortsatt galt? Eller må jeg fortelle henne først selv om jeg er frisk? Jeg bare lurer.

-TS

Anonymous poster hash: 61154...f69

I utgangspunktet ville jeg nok ikke vært interessert i et forhold med en som har gått til prostituerte. Det strider mot mitt feministiske verdisyn. Kvinnekroppen er ikke til salgs. MEN jeg vil ikke kategorisk avvise at jeg hadde godtatt det likevel -- dersom du var en fin fyr ellers og du forklarte på en for meg god måte hvorfor du gikk til prostituerte. Forutsetningen måtte imidlertid være at du fortalte meg dette nokså tidlig i vårt bekjentskap (typ 4. date, kanskje) Hvis ikke hadde jeg følt meg lurt og forledet. Det er fordi jeg faktisk ikke forventer at menn jeg omgås har vært hos prostituerte.

Men dette blir jo individuelt. På nivå med at noen godtar utroskap, mens andre ikke gjør det.

Hadde en jeg hadde hatt sex med fortalt meg at han hadde vært hos prostituert tidligere, hadde jeg blitt livredd og løpt til legen og testet meg umiddelbart. Det hadde ikke talt til vedkommendes fordel, for å si det sånn. Jeg har faktisk tatt en hiv-test for noen år tilbake. Ventetiden var den jævligste uken jeg har opplevd.

Anonymous poster hash: 39807...20e