Jeg er så sint...

[Helene]

Min kjæreste og samboer er i utgangspunktet fantastisk. Han viser meg hver dag at han bryr seg om meg.

MEN

jeg opplever stadig mangel på respekt. Han hører ikke hva jeg sier, og er til tider nedlatende.

Eksempel:

Jeg er hjemmeværende. Han er veldig fornøyd til enhver tid når jeg er "Husmor". Pga kronisk sykdom trenger jeg å vite hva som skjer framover, forutsigbarhet. Jeg klarer ikke å være impulsiv, i øyeblikket. Men bare jeg får tenkt litt, så er jeg med på det meste.

Og her kommer kjernen i problemet. TENKE.

Han har en innebygd oppfatning at når en person tenker, så er det negativt. "Alle damer tenker det værste til enhver tid.

Jeg har hvert alenemamma og har eid egen bolig i mange år. Det har jeg ikke fått til med å være "impulsiv". Jeg har fått det til med å være kreativ, og tenkt, planlagt mye. Nå brukes tenkingen mot meg, og jeg blir rett og slett forbannet.

Jeg vil gjerne planlegge framtiden. Ikke sånn hva vi skal gjøre i hverdagen, men basic ting. Har vi plass til alle barna våre? Har vi plass til gjester (familie) i vår nåværende bolig,

Eksempel: noen i familien sa at de ville komme å feire jul hos oss. Jeg syntes det hørtes kjempefint ut. Ønsker alltid å ha plass for familien. Men vi har 1 bad, med toilett på. Da tenker jeg, hvordan skal 8 personer klare seg med 1 bad i en uke. Den største utfordringen er samboers datter som låser seg inne 1 time i gangen.

Men bare at jeg tenkte på det, og sa det høyt, gjorde at sambo mener jeg alltid tenker negativt. Alt jeg "tenker" er det værste.

Jeg skjønner det ikke. Jeg føler at han ikke ser meg, eller respekterer hva jeg sier. Alt blir bagatelisert.

"Du blir syk når du tenker", "du tenker for mye", Underforstått; du kan for din kroniske sykdom selv. "For du blir syk når du tenker...

Det siste var kanskje litt hardt, men det er sånn jeg føler det.

Jeg er et tenkende menneske. Jeg hadde aldri vært her i dag med min egenkapital og kunne latt min datter studert i utlandet om jeg ikke hadde planlagt ting.

Når betyr det å "tenke seg om" at verden er negativ???

Er bare frustrert..

[AnonymBruker]

Min kjæreste og samboer er i utgangspunktet fantastisk. Han viser meg hver dag at han bryr seg om meg.

MEN

jeg opplever stadig mangel på respekt. Han hører ikke hva jeg sier, og er til tider nedlatende.

Eksempel:

Jeg er hjemmeværende. Han er veldig fornøyd til enhver tid når jeg er "Husmor". Pga kronisk sykdom trenger jeg å vite hva som skjer framover, forutsigbarhet. Jeg klarer ikke å være impulsiv, i øyeblikket. Men bare jeg får tenkt litt, så er jeg med på det meste.

Og her kommer kjernen i problemet. TENKE.

Han har en innebygd oppfatning at når en person tenker, så er det negativt. "Alle damer tenker det værste til enhver tid.

Jeg har hvert alenemamma og har eid egen bolig i mange år. Det har jeg ikke fått til med å være "impulsiv". Jeg har fått det til med å være kreativ, og tenkt, planlagt mye. Nå brukes tenkingen mot meg, og jeg blir rett og slett forbannet.

Jeg vil gjerne planlegge framtiden. Ikke sånn hva vi skal gjøre i hverdagen, men basic ting. Har vi plass til alle barna våre? Har vi plass til gjester (familie) i vår nåværende bolig,

Eksempel: noen i familien sa at de ville komme å feire jul hos oss. Jeg syntes det hørtes kjempefint ut. Ønsker alltid å ha plass for familien. Men vi har 1 bad, med toilett på. Da tenker jeg, hvordan skal 8 personer klare seg med 1 bad i en uke. Den største utfordringen er samboers datter som låser seg inne 1 time i gangen.

Men bare at jeg tenkte på det, og sa det høyt, gjorde at sambo mener jeg alltid tenker negativt. Alt jeg "tenker" er det værste.

Jeg skjønner det ikke. Jeg føler at han ikke ser meg, eller respekterer hva jeg sier. Alt blir bagatelisert.

"Du blir syk når du tenker", "du tenker for mye", Underforstått; du kan for din kroniske sykdom selv. "For du blir syk når du tenker...

Det siste var kanskje litt hardt, men det er sånn jeg føler det.

Jeg er et tenkende menneske. Jeg hadde aldri vært her i dag med min egenkapital og kunne latt min datter studert i utlandet om jeg ikke hadde planlagt ting.

Når betyr det å "tenke seg om" at verden er negativ???

Er bare frustrert..

Mab vil da ha 3 timers tid på badet for seg selv, i døgnet. Skulle gå fint i "hele 8 dager" .

Du er dønn lik min eks. Merk eks....

Anonymous poster hash: 15013...d19

[Gjest Snuppi]

Ja, du tenker litt vel mye.

Hva med å prøve å slappe litt av?

Nå vet ikke jeg hvilken sykdom du har og hvor mye sykdommen fører til dette tankemønsteret ditt, men har du noe annet du kan fokusere på?

En hobby eller noe?

Det kan være greit å okkupere hodet sitt med andre ting. Da tenker en mindre

[Helene]

Mab vil da ha 3 timers tid på badet for seg selv, i døgnet. Skulle gå fint i "hele 8 dager" .

Du er dønn lik min eks. Merk eks....

Anonymous poster hash: 15013...d19

Jeg skjønner ikke hva du mener. Vi har det egentlig kjempefint. Den største utfordringen i hverdagen kunne vært min samboers datter på badet. Vi kan gjøre noe med det, vi er på boligjakt. Men problemet mitt er holdningen. Er det så galt at jeg TENKER på ting???

Endret 22. januar 2015 av Helene

[Gjest Snuppi]

Jeg skjønner ikke hva du mener. Vi har det egentlig kjempefint. Den største utfordringen i hverdagen kunne vært min samboers datter på badet. Vi kan gjøre noe med det, vi er på boligjakt. Men problemet mitt er holdningen. Er det så galt at jeg TENKER på ting???

Om tankemønsteret ditt hemmer deg i hverdagen er det destruktivt.

[Helene]

Jeg skjønner fortsatt ikke hva du mener. Tankemønsteret er i utgangspunket positivt. I min verden er alt mulig, bare man planlegger litt. Og da mener jeg alt.

Hvordan klarer da sambo å få alt til å bli negativt???

Og få det ut til å høres som om d er meg????

Endret 22. januar 2015 av Helene

[Betasuppe]

Hvilken kronisk sykdom er det snakk om?

[Uredd]

Jeg skjønner ikke hva du mener. Vi har det egentlig kjempefint. Den største utfordringen i hverdagen kunne vært min samboers datter på badet. Vi kan gjøre noe med det, vi er på boligjakt. Men problemet mitt er holdningen. Er det så galt at jeg TENKER på ting???

Selvfølgelig er det ikke galt at du tenker på ting.

Det som samboeren din sannsynligvis føler, er at ved å dele tankene dine med ham (hele tiden?), skapes en forventning om at han skal delta i denne tenkingen.

Det kan sikkert av og til oppleves som mas.

Spesielt når det kanskje hele tiden skal løses problemer som han kanskje ikke oppfatter som problem.

Pritoriter sakene dine. Ta en ting av gangen opp med samboeren din og løs denne før du presenterer neste "problem". Ikke dump en hel haug med bekymringer i hodet på ham hele tiden.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Min samboer synes også enhver form for planlegging er å tenke negativt, eller ta sorgene på forskudd.

Anonymous poster hash: ccefe...f67

[Gjest Vind]

Dersom tankene dine trekker deg ned ville jeg kanskje gå til en psykolog eller samtaleterapaut slik at du kan få det bedre

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det ikke galt at du tenker på ting.

Det som samboeren din sannsynligvis føler, er at ved å dele tankene dine med ham (hele tiden?), skapes en forventning om at han skal delta i denne tenkingen.

Det kan sikkert av og til oppleves som mas.

Spesielt når det kanskje hele tiden skal løses problemer som han kanskje ikke oppfatter som problem.

Pritoriter sakene dine. Ta en ting av gangen opp med samboeren din og løs denne før du presenterer neste "problem". Ikke dump en hel haug med bekymringer i hodet på ham hele tiden.

Problemet er vel heller at det som oftest ikke er et "problem". Men bare mas og opphausing av bagateller.

Anonymous poster hash: 15013...d19

[Helene]

Jeg diskuterer ikke uvesentligheter med min samboer. Jeg er "gammel" nok til å velge mine kamper. Men ting som påvirker meg helsemessig må jeg bare ta tak i . Eksempelet med julen var en ting. Han kunne overhodet ikke skjønne at jeg tenkte på det overhodet. Jeg ønsket ikke tenke på det. Jeg ønsket familien velkommen. Men jeg er også praktisk og realistisk. Hva er galt med det? Skal man ikke kunne snakke om ting, uten at det brukes imot deg i ettertid?

[Uredd]

Problemet er vel heller at det som oftest ikke er et "problem". Men bare mas og opphausing av bagateller.

Anonymous poster hash: 15013...d19

Somboeren oppfatter det nok slik.

Ts oppfatter det som et problem og det bør forsåvidt tas på alvor hvis de skal klare å løse opp i dette. God kommunikasjon må til for at begge er enige om hva som er et "problem" som trenger å løses av begge.

Småting kan sikkert TS løse helt på egenhånd uten å involvere samboeren. Akkurat som han sikkert løser mange ting uten at hun trenger å innvolveres.

[AnonymBruker]

Antakelig er det vel sånn at du ordner med ting, og så ser det ut for han som alt går av seg selv.

Anonymous poster hash: ccefe...f67

[AnonymBruker]

Akkurat i dette eksempelet ditt, tenker du jo det verste: "Hvordan skal 8 mennesker klare seg med ett bad i en uke", underforstått: Det går ikke/blir veldig problematisk. Og i dette tilfellet er det jo en situasjon som ikke løses med god planlegging, enten er dere 8 personer med ett bad, eller ikke. Hvis du da ikke har tenkt å "løse det" med å lage liste med baderomstider osv, og da lager du et probleme av ingenting, og ja, det er negativ tenkning, ikke positiv.

Anonymous poster hash: 882bb...5ed

[Anders42]

Jeg fikk raskt inntrykk av at de leter etter problemer i det du skriver .

Nr. 1 Du problematiserer 8 stk skal dele et bad i jula? Motsatsen er jo at man raskt tenker at dette får vi til ! Det er virkelig ikke et problem.

Nr.2 Du er negativ til hans datters vaner . Ikke vanskelig å fornemme.

Nr.3 Du klager din nød her inne over mannen din og hans manglende lovprising av dine tanker.

Generelt gir du et inntrykk av dramaqueen , krisemaksimering og problemorientering. Ikke en god CV.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du virker som en dramaqueen eller at du overdramatiserer. Du skriver at du har vært alenemor og er vant med å planlegge godt for å oppnå ting du ønsker, jeg synes ikke det er noe galt i det.

Anonymous poster hash: ccefe...f67

[Helene]

Føler ikke at dere ser "problemet" .

Kunne aldri tenke meg å lage badromslister og sånt. Tror vi kunne klart oss veldig bra da familien også er vant med 1 bad. Det jeg begynte å tenke på før jul er som sagt samboers datter som er tenåring og overhodet ikke tar hensyn til noen.

Problemet her er at jeg faktisk tenker på ting. Praktiske ting. Hva er galt med det??

Og må bare få sagt, datteren er kjempefin, som person, som menneske, som datter. Vi snakker godt sammen. Har snakket med henne om badet flere ganger. Hun prøver, men i perioder glemmer hun. Hun er tenåring, dette er ikke ment som kritikk til henne. Men når det engang er sånn, må vi forholde oss til det.

Endret 22. januar 2015 av Helene

[Uredd]

Føler ikke at dere ser "problemet" .

Kunne aldri tenke meg å lage badromslister og sånt. Tror vi kunne klart oss veldig bra da familien også er vant med 1 bad. Det jeg begynte å tenke på før jul er som sagt samboers datter som er tenåring og overhodet ikke tar hensyn til noen.

Problemet her er at jeg faktisk tenker på ting. Praktiske ting. Hva er galt med det???

Nå repeterer du deg selv uten å lese svarene som gis.

Det er ikke et problem at du tenker på ting.

Det er sannsynligvis et problem for partneren din at han føler en forventning om å delta til alle tider.

[AnonymBruker]

Føler ikke at dere ser "problemet" .

Kunne aldri tenke meg å lage badromslister og sånt. Tror vi kunne klart oss veldig bra da familien også er vant med 1 bad. Det jeg begynte å tenke på før jul er som sagt samboers datter som er tenåring og overhodet ikke tar hensyn til noen.

Problemet her er at jeg faktisk tenker på ting. Praktiske ting. Hva er galt med det???

Om du leser ditt HI og leser det som du var en hvilkensomhelst mann...

Ser du da: Dramaqueen, opphengt i bagateller, lager problemer ut av ingenting, gnål, mye mas, stress, sure miner, osv.

Ja.

Anonymous poster hash: 15013...d19