Faen heller her kommer det rett fra levera

[AnonymBruker]

Forelsket i en annen dame enn kona. Kona vet det, sa det til henne. Ærlighet varer lengst. Jeg er 35, hun andre er 29. Jeg har to barn, og kona og jeg har skikkelige store forskjeller i økonomi. Hun nekter å skilles, hun sier hun skal bæres ut av huset. Jeg vil ikke skilles pga hun andre, det er over, men jeg er fortsatt forelsket. Uansett, dette er slutt. Vært 2 uker på rundreise i Amerika og Asia, har en morsom jobb som innebærer en del reising. Sa opp i dag opp jobben, admin direktør nektet å ta imot oppsigelsen. Kan ikke skilles med denne jobben. Sa det til han. Han ba meg å vokse opp, mye damer på reisene sa han. Savner du noe hjemme så ordens det der. Jeg vil ikke ha diverse damer. Sitter på hytta for x antall helg på rad alene med ungene. hun andre en borte, kona er hjemme. Dette er faen meg ikke noe liv, elsker barna over alt, kona har jeg lite engasjement ovenfor. Derimot hun andre savner jeg, men det er over.

Si opp jobben eller bare bli pervertert?

Mvh TS

Anonymous poster hash: fe9b0...9f4

[AnonymBruker]

følg hjerte, ikke kuken

Anonymous poster hash: f71be...493

[Gjest Cartman]

Ikke si opp jobben. Arbeid er livet!

Prioriter barna og dump kona. Passer dere ikke sammen, så er det ikke vits å prøve.

[Gjest snoopy_93]

Tror du må gå noen runder med deg selv og tenke på hva du egentlig "gir opp" dersom du skilles. Forhold kan ordnes med en god slump tillit, et lass kommunikasjon og vilje til å lykkes.
Hva var det med denne andre damen som gjorde deg interessert? har hun noen kvalifikasjoner din kone ikke har? Hva har din kone som denne yngre dama ikke har? Er det verdt å gi opp x-antall år i ekteskap "i gode og onde dager" for en slags flørt?

Tenk igjennom de viktige sprøsmålene. Jeg tror ikke det å "ligge rundt" er noen god løsning, der i mot tror jeg kommunikasjon og samhandling med din kone kan hjelpe deg et stykke på vei.

[QueenOfTheSidewalk]

Hæ? Du har en morsom jobb du sa opp, hvorfor?

[Gjest Cartman]

Hæ? Du har en morsom jobb du sa opp, hvorfor?

Det lurer jeg også på!

[FruRaeder]

Det finnes et begrep for det du beskriver. Det kalles midtlivskrise.

[fsss]

Hva betyr dette da. Trodde tidligere at lykke fulgte mesteringsfølelse. Får faen meg ikke si opp, og jeg er ikke interessert i en eller annen dame som gjør dette for penger - uansett hvor flink hun er til å skjule dette.

Kona vet at så lenge jeg har denne jobben, er jeg låst. Jobbet for å komme hit siden siden jeg var 13. Ingen fleksibilitet men en utrolig morsom jobb. Litt for full nå.natta

[AnonymBruker]

Patetisk, sier ikke mer..

Anonymous poster hash: 165c2...d8e

[Gjest snoopy_93]

Det finnes et begrep for det du beskriver. Det kalles midtlivskrise.

For så vidt enig. Tror at dette skjer i hvert forhold.

Dog har min fat vært gift i 30år med en psykisk syk dame. 21 av årene har kun vært syk, i psykose, innlagt osv. Jeg har ved flere anledninger skreket i fortvilelse (og pga mye krangling både mellom meg og mor og mor og far) "Hvorfor skiller dere dere ikke?!" og har fått klart svar "I gode og onde dager, snoopy, i gode og onde dager"

[AnonymBruker]

Litt krevende å gi ett fornuftig svar. Blitt litt for mye vin. Jeg er mye borte på ukedagene, kona tar ansvar da. Helgene tar jeg barna hytta. Jeg har en veldig spes jobb, mye stress men også moro

Anonymous poster hash: fe9b0...9f4

[AnonymBruker]

Litt krevende å gi ett fornuftig svar. Blitt litt for mye vin. Jeg er mye borte på ukedagene, kona tar ansvar da. Helgene tar jeg barna hytta. Jeg har en veldig spes jobb, mye stress men også moro

Anonymous poster hash: fe9b0...9f4

[FruRaeder]

For så vidt enig. Tror at dette skjer i hvert forhold.

Dog har min fat vært gift i 30år med en psykisk syk dame. 21 av årene har kun vært syk, i psykose, innlagt osv. Jeg har ved flere anledninger skreket i fortvilelse (og pga mye krangling både mellom meg og mor og mor og far) "Hvorfor skiller dere dere ikke?!" og har fått klart svar "I gode og onde dager, snoopy, i gode og onde dager"

Må si det på mange måter er beundringsverdig av din far, men håper han får noe igjen for det, og at han ikke mistrives. Det er ikke lett å leve livet sitt med psykisk syke mennesker, men vi har vel alle våre ting vi sliter med. Kanskje er det noe ekstra bak fasaden vi ikke forstår oss på.

[MunaMadan]

Hva du enn gjør, ikke gå i fella og flytt ut før en avtale om delt bosted er underskrevet!

Den som bor på samme adresse med barnet sitter med avgjørelsesmyndigheten, og hvis du flytter blir du prisgitt din kones samarbeidsvilje når det gjelder å underskrive på at dere har delt bosted, og altså da delt avgjørelsesmyndighet. Sett deg inn i dette før du eventuelt tenker på å flytte, kjenner flere menn som ikke får sine eks-koner til å underskrive og damene kan i prinsippet flytte hvor de vil med barnet innenlands og selv om du har barna 50% får du ingen barnetrygd med mindre din kone underskriver på delt bosted.

Og ellers, det høres overilt ut å slutte i jobben. Hadde det vært for å redde ekteskapet hadde det stilt seg annerledes. Du skal ikke se bort i fra at en jobb med mye reising over mange år har slitt på ekteskapet. Ikke glem at det er kona som har gjort det mulig å tjene denne gode lønnen, kombinert med familieliv. Så at det er store forskjeller i økonomien dere imellom skylles jo blant annet at kona har passet barna dine i ukesvis av gangen... Høres ikke klokt ut å fortelle kona om at du ble forelsket i en annen, men gjort er gjort.

[Gjest snoopy_93]

Må si det på mange måter er beundringsverdig av din far, men håper han får noe igjen for det, og at han ikke mistrives. Det er ikke lett å leve livet sitt med psykisk syke mennesker, men vi har vel alle våre ting vi sliter med. Kanskje er det noe ekstra bak fasaden vi ikke forstår oss på.

Den gang jeg sa det var jeg "bare" 16år og hadde mitt å slite med også. Jeg skjønner jo på en måte hans valg. Mamma hadde nok ikke klart seg så godt alene og hadde mulig endt kjapt på institusjon dersom min far hadde dratt. Han vil nok bare det beste for både ungene og mamma + øvrig familie, men til tross for at han ikke har gått til noen form for samtaleterapi for seg selv så beundrer jeg han veldig og ser opp til han siden han aldri "gir opp".

Mamma er en veldig god, snill og barnhjertig dame i sine gode perioder - men når det skal testes medikamenter som ikke funker går det gjerne litt dårlig frem til hun får de medikamentene som funker.

[FruRaeder]

Den gang jeg sa det var jeg "bare" 16år og hadde mitt å slite med også. Jeg skjønner jo på en måte hans valg. Mamma hadde nok ikke klart seg så godt alene og hadde mulig endt kjapt på institusjon dersom min far hadde dratt. Han vil nok bare det beste for både ungene og mamma + øvrig familie, men til tross for at han ikke har gått til noen form for samtaleterapi for seg selv så beundrer jeg han veldig og ser opp til han siden han aldri "gir opp".

Mamma er en veldig god, snill og barnhjertig dame i sine gode perioder - men når det skal testes medikamenter som ikke funker går det gjerne litt dårlig frem til hun får de medikamentene som funker.

Det skjønner jeg veldig godt. Heldig du er som har en så god pappa.

Har selv vokst opp med en psykisk syk mor. En kjempesnill dame i sine gode perioder, men i dårlige perioder er det veldig tungt for alle i familien. Har heller ikke den samme tilknytningen som andre gjerne har med sine mødre, og jeg har ikke så lett for å kommunisere med henne heller, men det er jo ikke hennes feil. Skulle ønske hun hadde noen som din far som kunne tatt vare på henne.

Kuppet tråden gitt. Jaja

[Gjest snoopy_93]

Det skjønner jeg veldig godt. Heldig du er som har en så god pappa.

Har selv vokst opp med en psykisk syk mor. En kjempesnill dame i sine gode perioder, men i dårlige perioder er det veldig tungt for alle i familien. Har heller ikke den samme tilknytningen som andre gjerne har med sine mødre, og jeg har ikke så lett for å kommunisere med henne heller, men det er jo ikke hennes feil. Skulle ønske hun hadde noen som din far som kunne tatt vare på henne.

Kuppet tråden gitt. Jaja

Skjønner hva du mener!

Jeg har nok best tilknytning til pappa siden mamma har vært litt "fraværende" igjennom oppveksten. Nå setter jeg pris på alle de gode samtalene vi har og er veldig takknemlig for det gode forholdet vi har fått de siste årene.