Får ikke til forhold

[AnonymBruker]

Jeg har i det siste begynt å føle meg totalt mislykket. Fordi jeg innser at jeg ikke er i stand til å ha et normalt fungerende og stabilt forhold. Har prøvd i årevis, og det er kun en historie med masse korte forhold og en del av og på forhold som varer noen år med en haug med brudd..

Alltid tar det slutt etter noen måneder og alltid er det mye problemer og styr. Jeg klarer ikke å forstå hva det er som kreves av meg i forholdet..det blir ofte slutt fordi jeg ikke klarer å gi det han trenger. Klarer ikke å åpne meg helt. Klarer ikke å føle nok for ham.. Alene har jeg aldri noe drama eller problemer i livet mitt, men hver gang jeg er i et forhold blir alt så vanskelig...

Det er så vanskelig å være sammen med noen. Det føles aldri rett, jeg har aldri vært sikker på at jeg virkelig vil være sammen med den jeg er med. Nå har jeg blitt 31 år og får panikk ved tanken på at jeg kanskje aldri får oppleve et normalt familieliv... Hvorfor klarer alle andre å finne noen de fungerer med? Hva gjør de? Jeg er til vanlig eg helt normalt fungerende person i jobb, med venner og et greit liv ellers. Noen andre som bare ikke får det til på dette området av livet?

Anonymous poster hash: c7f7b...322

[AnonymBruker]

Jepp, jeg er i samme situasjon. Har masse venner, er en populær dame med masse interesser. Men mannfolk liker ikke meg av en eller annen grunn. Får mye oppmerksomhet men det hjelper jo ikke når de stikker av.. har opplevd mye utroskap og dritt.

Jeg tenker nesten sånn at det er ikke noen vits å bli sammen med noen, siden alle jeg har vært sammen med har stukket av. Mitt største mareritt er å bli gravid også stikker mannen av. Da hadde jeg blitt sur altså. Derfor tør jeg ikke få barn heller! Fordi jeg har et kontrollbehov som ikke ligner grisen.

Tror det beste vi kan gjøre er å ha det fint alene

Anonymous poster hash: ddfa2...b91

[AnonymBruker]

Story of my life. Og jeg er ca førti Men jeg har delvis slått meg til ro med dette. Og går jeg inn i et forhold, så regner jeg bare med at det vil vare en kort stund, så da får jeg bare nyte den tiden vi har sammen og ikke tenke for mye på det kommende bruddet

Anonymous poster hash: 5ee54...7b8

[Gjest brutal_mann]

Dere velger dere feil menn.

[AnonymBruker]

Er det spesifikke menn dere liker eller? Dette høres veldig kjent ut, har en venninne som bare liker hippie menn, ikke skal de røyke noe ulovlig, ikke ha for fin jobb, men ikke ungdomsjobb heller, så ingeniør eller bartender er da utelukket. Men type lærer, barnehage etc. Lykke til pleier jeg å si, hun har vært single i 20 år.

Anonymous poster hash: e9729...d04

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker arbeidskarer og friluftsmenn. Men jeg lever et veldig streit byliv innen finans med drakt og stiv snipp. Så kanskje de føler jeg blir for stiv? Selv om jeg er veldig rund i kantene (liker jeg å tro i hvert fall).

Anonymous poster hash: 5ee54...7b8

[Gjest brutal_mann]

Jeg foretrekker arbeidskarer og friluftsmenn. Men jeg lever et veldig streit byliv innen finans med drakt og stiv snipp. Så kanskje de føler jeg blir for stiv? Selv om jeg er veldig rund i kantene (liker jeg å tro i hvert fall).

Anonymous poster hash: 5ee54...7b8

Du pirker nok borti noe her.

[Frk.K]

så det er i denne tråden jeg kommer til å henge i om noen år

[Gjest brutal_mann]

så det er i denne tråden jeg kommer til å henge i om noen år

Det er i alle fall en spådom som er lett å la gå i oppfyllelse om en tenker slik.

[AnonymBruker]

Det er ikke så mange fellestrekk for disse mennene... det er nok jeg som har for mange issues...

ts

Anonymous poster hash: c7f7b...322

[AnonymBruker]

Dere velger dere feil menn.

Jeg er dessverre ikke synsk. Har vært sammen med helt vanlige menn (ikke sånne player-typer, bortsett fra han ene som var sosiopat). Har spurt mine kamerater om hvorfor de tror jeg blir konstant dumpet og de sier at jeg er for snill og kanskje menn syns jeg blir litt kjedelig.. men det er sånn jeg er, liker å lage mat og ta vare på den jeg er sammen med. Nå dater jeg en ingeniør som virker veldig lovende, det er første gang jeg dater en som er litt nerdete, men kanskje det funker, hvem vet?

Jeg er veldig skeptisk men denne karen virker veldig bra. Likevel tenker jeg at han sikkert går lei av meg snart Selv om han vil satse på meg og alt.

Anonymous poster hash: ddfa2...b91

[Gjest brutal_mann]

Det er ikke så mange fellestrekk for disse mennene... det er nok jeg som har for mange issues...

ts

Anonymous poster hash: c7f7b...322

eksempler?

[Frk.K]

Det er i alle fall en spådom som er lett å la gå i oppfyllelse om en tenker slik.

Like greit

[AnonymBruker]

Har du tenkt på å skaffe deg litt kule interesser? Hva med å kjøpe deg en Ps4, 2 kontrollere så kan dere spille sammen. Noe bilspill eller et skytespill som man kan spille 2 på en skjerm. Da spicer du degselv litt opp.

Anonymous poster hash: e9729...d04

[Gjest Iben]

Hva med å plukke opp noe av pensumliteraturen til heimkunnskapsfaget anno ca. 1950?

[AnonymBruker]

jeg har aldri vært sikker på at jeg virkelig vil være sammen med den jeg er med.

Hvorfor har du vært i forhold med dem da?

Jeg har flere ganger blitt betatt av gutter, men så blir vi bedre kjent og jeg tenker "Nei, ikke min type. La oss avslutte før vi har starta.."

Når jeg først går inn i et forhold, er det fordi jeg har blitt veldig glad i fyren, og ser for meg at det er vi to som skal være sammen.

Men.. Jeg er snart 30 og har bare hatt tre forhold (alle har vart i bare 1-3 år). Er heller alene enn med noen jeg ikke føler helt match med.

Noe er ikke helt i orden med mitt kjærlighetsliv heller akkurat. Men jeg bare tenker at jeg ikke har møtt han det er meningen at jeg skal være sammen med ennå.

Konsentrer deg om å ha det så fint som mulig, ikke stress, ikke vær på jakt etter noen. Så ser dere hverandre plutselig en dag!

Anonymous poster hash: ddf50...97d

[AnonymBruker]

Hva med å plukke opp noe av pensumliteraturen til heimkunnskapsfaget anno ca. 1950?

Haha er du serr? Vi lever i 2014 vet du Det var forresten jeg som skrev i et innlegg oppe at jeg liker å lage mat, men dumpa blir jeg uansett Tror ikke jeg er så dårlig heller. Også elsker jeg avsugninger.. syns det er hyggelig.

Anonymous poster hash: ddfa2...b91

[Zouk]

Jeg har i det siste begynt å føle meg totalt mislykket. Fordi jeg innser at jeg ikke er i stand til å ha et normalt fungerende og stabilt forhold. Har prøvd i årevis, og det er kun en historie med masse korte forhold og en del av og på forhold som varer noen år med en haug med brudd..

Alltid tar det slutt etter noen måneder og alltid er det mye problemer og styr. Jeg klarer ikke å forstå hva det er som kreves av meg i forholdet..det blir ofte slutt fordi jeg ikke klarer å gi det han trenger. Klarer ikke å åpne meg helt. Klarer ikke å føle nok for ham.. Alene har jeg aldri noe drama eller problemer i livet mitt, men hver gang jeg er i et forhold blir alt så vanskelig...

Det er så vanskelig å være sammen med noen. Det føles aldri rett, jeg har aldri vært sikker på at jeg virkelig vil være sammen med den jeg er med. Nå har jeg blitt 31 år og får panikk ved tanken på at jeg kanskje aldri får oppleve et normalt familieliv... Hvorfor klarer alle andre å finne noen de fungerer med? Hva gjør de? Jeg er til vanlig eg helt normalt fungerende person i jobb, med venner og et greit liv ellers. Noen andre som bare ikke får det til på dette området av livet?

Anonymous poster hash: c7f7b...322

Hmmm, har du tenkt på at du kanskje egentlig ikke skjønner når det er på tide å gi seg? Du skriver om mye problemer og styr, langvarige av- og-på forhold, du skjønner ikke mannen etc.

Nyhet til deg: Hvis du ikke skjønner han så skjønner ikke han deg heller. Du klarer ikke gi han det han trenger. Nei vel, gir han uttrykk for hva han trenger? hvis ja, faller det ikke rimelig naturlig for deg å etterkomme ønskene? Hvis du må endre personlighet for at han skal bli fornøyd så er han feil for deg. Og du er feil for han. Skjønner han hva DU trenger? Snakker dere samme følelsesmessige språk?

Det du skriver minner meg om min egen tankegang som jeg hadde inntil ganske nylig (og jeg er 38 år...)

Du klarer ikke å åpne deg helt. Neivel, kan det være at du faktisk har grunn til å ikke stole på ham?

Nei, alle andre finner ikke noen det fungerer med i en alder av 31 eller yngre. og av de som gjør det er det en hutrende stor andel som går fra hverandre senere.

Jeg kjenner ikke deg, men la oss si at du er like vanlig som alle andre, uten store traumer og personlighetsforstyrrelser i bagasjen; Treffer du rett mann kommer det til å gå helt fint. Ikke knirkefritt og kjempelett hele tiden, men dere finner ut av det. Du er IKKE mislykket.

Begynn å stol på deg selv. Går det til h..... så vil ikke det si at det er noe galt med noen av dere, bare at dere ikke passer. Så lett, og så vanskelig.

Du har svaret selv; Det føles ikke rett, du er aldri sikker. Da er det FEIL Forholdet er FEIL, IKKE du. Beklager mange store bokstaver.

[Gjest Whitestripes]

Dere velger dere feil menn.

Neste gang skal jeg få noen andre til å velge ut en til meg, for jeg klarer det tydeligvis ikke selv

[AnonymBruker]

Hmmm, har du tenkt på at du kanskje egentlig ikke skjønner når det er på tide å gi seg? Du skriver om mye problemer og styr, langvarige av- og-på forhold, du skjønner ikke mannen etc.

Nyhet til deg: Hvis du ikke skjønner han så skjønner ikke han deg heller. Du klarer ikke gi han det han trenger. Nei vel, gir han uttrykk for hva han trenger? hvis ja, faller det ikke rimelig naturlig for deg å etterkomme ønskene? Hvis du må endre personlighet for at han skal bli fornøyd så er han feil for deg. Og du er feil for han. Skjønner han hva DU trenger? Snakker dere samme følelsesmessige språk?

Det du skriver minner meg om min egen tankegang som jeg hadde inntil ganske nylig (og jeg er 38 år...)

Du klarer ikke å åpne deg helt. Neivel, kan det være at du faktisk har grunn til å ikke stole på ham?

Nei, alle andre finner ikke noen det fungerer med i en alder av 31 eller yngre. og av de som gjør det er det en hutrende stor andel som går fra hverandre senere.

Jeg kjenner ikke deg, men la oss si at du er like vanlig som alle andre, uten store traumer og personlighetsforstyrrelser i bagasjen; Treffer du rett mann kommer det til å gå helt fint. Ikke knirkefritt og kjempelett hele tiden, men dere finner ut av det. Du er IKKE mislykket.

Begynn å stol på deg selv. Går det til h..... så vil ikke det si at det er noe galt med noen av dere, bare at dere ikke passer. Så lett, og så vanskelig.

Du har svaret selv; Det føles ikke rett, du er aldri sikker. Da er det FEIL Forholdet er FEIL, IKKE du. Beklager mange store bokstaver.

Takk... tror det er mye riktig i det du skriver.. Jeg er nok ikke den som går når ting blir vanskelig. Jeg bare fortsetter i håp om at det skal bli bedre, men så blir det ikke det og da er det ofte han som går. Liker ikke å dumpe folk så det er som oftest jeg som blir dumpet. Men det er nok naturlig å tenke at det er jeg som er feil siden det enda ikke har dukket opp en som har føltes riktig. Det er jo jeg som er fellesnevneren.

Anonymous poster hash: c7f7b...322