Gift men klarer ikke åpne meg for mannen..

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 2 år, samboere i 5 år, har ei datter på 7,5mnd og er generelt lykkelige.

Men, jeg har ett problem, som virkelig ødelegger masse for meg selv. At jeg ikke klarer å åpne meg følelsesmessig for mannen, eller å gi stort av meg selv.

Det er mest han som tar intiativ til nærhet og sex, samtidig som han er veldig åpen og ærlig om tanker og følelser.

Jeg derimot er ganske tilbakeholdende, innesluttet og mer kald..

Jeg merker godt at mannen begynner å bli oppgitt og lei av å være den som gir alt hele tiden, uten å få noe tilbake. Men jeg prøver så godt jeg kan, uten å få det til!

Det føles bare så feil de få gangene jeg faktisk tar intiativ til sex (og gleder meg mer til det hele er overstått, så det kan gå en stund til neste gang vi "må"..)

Helt forferdelig å ha det som dette..

Å ha pliktsex med sin egen mann..!

Ikke tenner jeg noe særlig på han lengre heller.. Dette endret seg rett etter fødselen. Mulig pga lite energi og overskudd.

Når jeg først får alenetid hvor babyen sover uten at jeg må bysse i søvn, så er det ikke akuratt sex og intimitet jeg ønsker først og fremst.

Ja, jeg er den som tar meg av alt når det kommer til stell og mating av barnet vårt.

Har fortalt mannen at det hadde vært godt å fått litt avlastning noen ganger til å hente meg inn eller gjøre noe på egenhånd en dag, uten at han har tatt intiativ til noe der eller vist interesse for å gjøre det. Så da orker ikke jeg å påpakke han noe heller.

Ser jo ganske tydelig her at vi har komt inn på ett helt feil spor..

Mannen tar mer og mer avstand, noe jeg ikke har noe imot, for da får jeg tid for meg selv..

Vi har vel egentlig gitt opp på hver vår front ser det ut som..

Kan nevne at mannen flytta inn på gjesterommet når dattera vår kom til verden, pga mye amming og styr på nettene som gjorde at han ikke fikk sove, og siden han jobbe 5 dager i uka så er søvnen ett must.

Har prata med han om å sove sammen igjen snart, men nå har han det så greit har jeg fått beskjed om, så det hjelper da like godt på avstanden mellom oss..

Føles som om jeg bor med en god venn. Hvor vi gjør hver vårt mange dager i uka..

Det familielivet jeg hadde sett for meg er helt anderledes enn hva jeg hadde trodd.

Oppgitt, ja.. Og føler det meste er min feil, som også tillater at manne har flytta ut og tar avstand..

Anonymous poster hash: a46f1...844

[AnonymBruker]

Virker som filmen "Hope Springs" der de får separate soverom pga. snorking og til slutt blir der de er. For det er jo så komfortabelt slik. Bortsett fra at de er i 60-årene, ikke unge mennesker.

Dere må endre dette. Snakk med ham og si at du vil gjerne sove sammen igjen. Separate soverom gir lite rom for sex om kvelden og intimitet generelt.

Forhåpentligvis hadde dere mye bra sex i starten og du kan si til ham at du rett og slett vil ha det tilbake slik ting var, og at du vil anstrenge deg hvis han vil det. Du vil bli flinkere til å uttrykke det du tenker, kanskje fikse deg mer slik du gjorde i starten (sier ikke at du har latt deg selv forfalle men det er ofte en bieffekt når man er lite investert i ekteskapet), at du vil engasjere deg mer seksuelt og i retur vil han gi deg avlastning med barnet iblant og flytte tilbake inn på soverommet.

Anonymous poster hash: 2f2d0...1a6

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 2 år, samboere i 5 år, har ei datter på 7,5mnd og er generelt lykkelige.

Men, jeg har ett problem, som virkelig ødelegger masse for meg selv. At jeg ikke klarer å åpne meg følelsesmessig for mannen, eller å gi stort av meg selv.

Det er mest han som tar intiativ til nærhet og sex, samtidig som han er veldig åpen og ærlig om tanker og følelser.

Jeg derimot er ganske tilbakeholdende, innesluttet og mer kald..

Jeg merker godt at mannen begynner å bli oppgitt og lei av å være den som gir alt hele tiden, uten å få noe tilbake. Men jeg prøver så godt jeg kan, uten å få det til!

Det føles bare så feil de få gangene jeg faktisk tar intiativ til sex (og gleder meg mer til det hele er overstått, så det kan gå en stund til neste gang vi "må"..)

Helt forferdelig å ha det som dette..

Å ha pliktsex med sin egen mann..!

Ikke tenner jeg noe særlig på han lengre heller.. Dette endret seg rett etter fødselen. Mulig pga lite energi og overskudd.

Når jeg først får alenetid hvor babyen sover uten at jeg må bysse i søvn, så er det ikke akuratt sex og intimitet jeg ønsker først og fremst.

Ja, jeg er den som tar meg av alt når det kommer til stell og mating av barnet vårt.

Har fortalt mannen at det hadde vært godt å fått litt avlastning noen ganger til å hente meg inn eller gjøre noe på egenhånd en dag, uten at han har tatt intiativ til noe der eller vist interesse for å gjøre det. Så da orker ikke jeg å påpakke han noe heller.

Ser jo ganske tydelig her at vi har komt inn på ett helt feil spor..

Mannen tar mer og mer avstand, noe jeg ikke har noe imot, for da får jeg tid for meg selv..

Vi har vel egentlig gitt opp på hver vår front ser det ut som..

Kan nevne at mannen flytta inn på gjesterommet når dattera vår kom til verden, pga mye amming og styr på nettene som gjorde at han ikke fikk sove, og siden han jobbe 5 dager i uka så er søvnen ett must.

Har prata med han om å sove sammen igjen snart, men nå har han det så greit har jeg fått beskjed om, så det hjelper da like godt på avstanden mellom oss..

Føles som om jeg bor med en god venn. Hvor vi gjør hver vårt mange dager i uka..

Det familielivet jeg hadde sett for meg er helt anderledes enn hva jeg hadde trodd.

Oppgitt, ja.. Og føler det meste er min feil, som også tillater at manne har flytta ut og tar avstand..

Anonymous poster hash: a46f1...844

Klassisk tilfelle av hvorfor menn enten er utro eller skiller seg.

Les og forstå damer!

Kudos til TS for selvinnsikt.

Denne trenden har du jævlig dårlig tid på deg til å snu, med mindre du vill skilles eller bli bedratt!

Anonymous poster hash: 2845c...d95

[Aurora_Versailles]

Jeg ville fortalt mannen at det er uaktuelt at han sover i et annet rom. I utgangspunktet syns jeg det er feil at bare 1 av foreldrene skal lide seg gjennom amme netter osv. Kvinnen har jo allerede spradet rundt i 9 mnd med ungen i kroppen og for alltid fått en endret kropp som følge.. menn har det veldig lett under graviditeten... Dette er jo ikke denne trådens hovedpoeng.. likevel ville jeg bare si det.

Med det sagt; få mannen din inn i senga igjen.

Kanskje dere rett og slett er komt til det punktet hvor dere bare må tvinge dere selv. Ligg inntil hverandre, hold rundt hverandre - helt til det ikke føles fremmed og rart lenger, men godt og ønsket..

Håper virkelig at dere finner utav det