Hvordan ser dere på en mann som ikke finner noen å dele livet med og velger å gå til det steget å finne seg ei jente fra utlandet?

[AnonymBruker]

Emnetittelen sier vel alt. Hvordan ser dere på en mann som ikke finner noen å dele livet med og velger å gå til det steget å finne seg ei jente fra utlandet?

Greit nok at en ikke skal bry seg om hva andre tenker, men igjen, gjør man ofte det likevel.

Anonymous poster hash: ac356...eb4

[EnKoppTe]

Jeg tenker nok at han kanskje er litt vel kresen?

Edit: når det er sagt så kommer jeg ikke til å finne en mann å dele livet mitt med heller, så jeg skal ikke kritisere. Å dra til utlandet og hente meg en fattiggutt virker imidlertid ganske fremmed..

Endret 10. juni 2014 av EnKoppTe

[AnonymBruker]

Det kommer an på situasjonen.

Dersom han genuint foretrekker en kvinne fra et annet land, kanskje har bodd i utlandet og finner seg bedre til rette i den kulturen - flott for ham. Jeg er selv sammen med en amerikaner.

Dersom han ikke finner en eneste kvinne i eget land som kan finne på å like ham, så er det selvsagt noe galt med ham. En befolkning er ikke så homogen at halvparten er kliss like. Er man avvist av 3 millioner mennesker ligger problemet hos en selv, ikke alle andre. Det gjelder enten man er kvinne eller mann.

Uansett, jeg deler ikke alt jeg tenker med andre og jeg bruker ikke mye tid på det selv. Folk velger akkurat slik de vil.

Anonymous poster hash: d75da...021

[AnonymBruker]

tenker at det eneste verdien han har i forhold er at kona skal si ja til alt.

Anonymous poster hash: 6ee5d...f8e

[AnonymBruker]

Dersom han ikke finner kjærligheten hos noen ellers, så er det helt greit at han drar til utlandet/Thailand for å skaffe seg dame der. Alle vil jo ha kjærlighet, og dersom en ikke kan få det på andre måter så er det bare flott for dem!

Anonymous poster hash: cfb7a...2b5

[AnonymBruker]

Jeg skal gjerne innrømme at jeg ser litt ned på sånne menn. Jeg synes hele ideen om at man må finne seg en blir veldig feil, men jeg skjønner jo også at det kan være vanskelig å oppleve klaff hjemme. Det jeg har noe i mot er det å skulle importere en kvinne. En ting er å dra til utlandet for å oppleve andre kulturer og bli kjent med andre mennesker, men å drive en slags partnerjakt synes jeg lukter desperasjon, og det er utrolig usexy. I tillegg tror jeg at forutsetningen for at det kan bli et likeverdig forhold ikke er tilstede. Er mannen villig til å lære seg et nytt språk, flytte selv, tilpasse seg en ny kultur og kanskje en helt ny livsstil uten den materielle overfloden vi har her? Hvis ikke synes jeg det blir vel mye overherrementalitet og det har ingenting med kjærlighet å gjøre.

Anonymous poster hash: 314d0...4b9

[AnonymBruker]

Jeg skal gjerne innrømme at jeg ser litt ned på sånne menn. Jeg synes hele ideen om at man må finne seg en blir veldig feil, men jeg skjønner jo også at det kan være vanskelig å oppleve klaff hjemme. Det jeg har noe i mot er det å skulle importere en kvinne. En ting er å dra til utlandet for å oppleve andre kulturer og bli kjent med andre mennesker, men å drive en slags partnerjakt synes jeg lukter desperasjon, og det er utrolig usexy. I tillegg tror jeg at forutsetningen for at det kan bli et likeverdig forhold ikke er tilstede. Er mannen villig til å lære seg et nytt språk, flytte selv, tilpasse seg en ny kultur og kanskje en helt ny livsstil uten den materielle overfloden vi har her? Hvis ikke synes jeg det blir vel mye overherrementalitet og det har ingenting med kjærlighet å gjøre.

Anonymous poster hash: 314d0...4b9

Enig. Samtidig så er ser jeg jo at man tar sjansen på at forholdet fungerer om man ikke finner noen i Norge.

Anonymous poster hash: 0832a...ab0

[AnonymBruker]

Hvis disse menn ikke har noe imot å leve 3 år med en kvinne, i spenning om at når hun får siste stempelet i passet sitt, og permanent oppholdstillatelse er gitt, om hun blir eller ikke, så dem om det.

Anonymous poster hash: 32203...30a

[AnonymBruker]

Jeg syns ofte de mennene som henter seg kone fra f.eks Thailand har et veldig nedlatende kvinnesyn. Sier ikke at det gjelder alle, men langt på vei de fleste. Og jeg har flere i vennekretsen og nær familie som har gjort det.

Ofte kan man se på avstand, før man vet det, at "den mannen der" har en thailandsk kone .

Har noe med holdning, utseende, gullsmykker, brautende oppførsel osv å gjøre.

Anonymous poster hash: 6935f...f5c

[AnonymBruker]

Hvis disse menn ikke har noe imot å leve 3 år med en kvinne, i spenning om at når hun får siste stempelet i passet sitt, og permanent oppholdstillatelse er gitt, om hun blir eller ikke, så dem om det.

Anonymous poster hash: 32203...30a

Noen garantier har man jo aldri for at et forhold varer. Min mening (som mann) er at enhver står fritt til å "importere" den partneren man ønsker så lenge det dreier seg om noe begge har gått med frivillig på uten press. Noen internasjonale datingsider er seriøse mens andre nesten grenser mot menneskehandel og det er den siste kategorien som ofte får dekning i media.

Men jeg mener også at det å "importere" en kone er et stort ansvar og man har selv (som mann) et stort ansvar for å møte henne på halvveien når det gjelder kultur og språk. Men ønsker man det og er i stand til det så kan det være veldig berikende for begge parter. Man har også ansvaret for å gjøre sitt beste for å unngå sider eller konsepter som tydelig dreier seg om ren utnyttelse.

Anonymous poster hash: a5af1...cdc

[AnonymBruker]

Kultur og språk er det som gjør dette vanskelig. Ser på de som veldig naive rett og slett.

Anonymous poster hash: 2bae9...ffc

[Betty Blue]

Så lenge dette er en mann som har et noenlunde normalt kvinnesyn og faktisk ser etter en livspartner, så tenker jeg ikke noe over det.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han nok hadde blitt lykkeligere i lengden ved å tilpasse seg slik at han fant seg en norske kvinne (dvs jobbe med seg selv for å bli mer attraktiv, ikke være fult så kravstor osv).

Anonymous poster hash: 09ddd...80e

[Gjest New_Girl]

Jeg tenker at han nok hadde blitt lykkeligere i lengden ved å tilpasse seg slik at han fant seg en norske kvinne (dvs jobbe med seg selv for å bli mer attraktiv, ikke være fult så kravstor osv).

Anonymous poster hash: 09ddd...80e

Er jo ikke sikkert at han er lite attraktiv eller kravstor. Kanskje han kommer fra et lite sted hvor utvalget et lite, eller at han er innadvendt og sjenert som kan gjøre det vanskelig å finne noen. Kanskje han har er litt gammeldags/tradisjonelt syn på kjønnsroller(noe som er helt greit så lenge kvinnen også har det, og ikke blir tvunget inn i det).

Så lenge han behandler dama bra og med respekt så spiller det ingen rolle for meg hvor hun kommer fra.

[AnonymBruker]

Noen garantier har man jo aldri for at et forhold varer. Min mening (som mann) er at enhver står fritt til å "importere" den partneren man ønsker så lenge det dreier seg om noe begge har gått med frivillig på uten press.

Anonymous poster hash: a5af1...cdc

Selfølgelig finnes det ingen garantier for at noen forhold varer, men om man inngår ett forhold med en kvinne som ikke er i behov av oppholdstillatelse for økonomiske grunner er årsakene til brudd aldri av den grunn at kvinnen kun har inngått forholdet for økonomiske grunner og når hennes oppholdstilatelse ikke lengre er bundet til mannen har man en høyere sjanse for skilsmisse av denne grunn.

Ved "import" vil dette være en faktor man ikke kan unngå, kvinner som menn, at kan være tilstede. Det er ett risiko-prosjekt.

Det er også sjelden at man bruker lang tid på å bli kjent med hverandre da avstandsforhold koster mye penger og man gifter seg fortere enn om man hadde hatt ett forhold til en kvinne som ikke trenger oppholdstillatelse på basis av at hun er gift med sed mann, ergo blir man dårligere kjent med hverandre før ekteskap. Legg til språk-problemer og svært forskjellig kulturell bakgrunn, hvor man burde brukt enda lengre tid på å bli kjent med hverandre før ekteskap, så er disse ekteskapene på enda mer gyngende grunn.

Ellers var jeg enig med deg, bare å sette igang, jeg bare belyser risiko-askeptet ved slike ekteskap.

Anonymous poster hash: 32203...30a

[AnonymBruker]

Nei, jeg vil jo selvsagt behandle henne som jeg ville behandlet ei norske jente. Med respekt og likeverdighet. Og det er jo ikke "import", det er jo prat om to mennesker som finner hverandre bare at de bor i forskjellige deler av verden. Vil jo selvfølgelig ha interesse for hennes kultur og skikker osv., samt hjelpe hun inn i livet her i Norge, som et hvert fornuftig menneske ville gjort. Så det er jo ikke noe negativt slemt eller dårlig i det fra min side. Bare mangel på noen i livet, slik som alle kan føle.

Anonymous poster hash: ac356...eb4

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du det er en god idé?

Tror du språkforskjeller, kulturforskjeller og avstand gjør det enklere å bli kjent? Å få kommunikasjon til å fungere? Å få forholdet til å være? Å enes om oppdragelse av evt barn?

Om du sliter med norske jenter, så forsøk å finne ut hvorfor og jobb med disse tingene. De vil være et like stort hinder i møte med andre kvinner også.

Anonymous poster hash: 09ddd...80e

[AnonymBruker]

Nei, jeg vil jo selvsagt behandle henne som jeg ville behandlet ei norske jente. Med respekt og likeverdighet. Og det er jo ikke "import", det er jo prat om to mennesker som finner hverandre bare at de bor i forskjellige deler av verden. Vil jo selvfølgelig ha interesse for hennes kultur og skikker osv., samt hjelpe hun inn i livet her i Norge, som et hvert fornuftig menneske ville gjort. Så det er jo ikke noe negativt slemt eller dårlig i det fra min side. Bare mangel på noen i livet, slik som alle kan føle.

Anonymous poster hash: ac356...eb4

Jeg tror ikke uten videre at en jente fra en annen kultur vil bli behandlet som en norsk jente. Selv reagerer jeg ikke på at menn ikke holder dører åpne for meg, men jeg kjenner jenter fra andre land som opplever norske menn som respektløse.

Og er du villig til å flytte til hennes land da? Hvis ikke er det jo snakk om at du vil importere.

Anonymous poster hash: 314d0...4b9

[AnonymBruker]

Det kommer litt ann på om man finner ei jevnaldrende, som man behandler med respekt og norske verdier og det faktisk er kjærlighet inn i bildet, så why not? Men, menn over 50 som stikker til Thailand og kommer hjem gift med ei på 20, da er det ganske trolig at hun på 20 er en lykkejeger og han på 50 enten er a) godtroende eller b) en "gammelgris".... eventuelt c) en kombinasjon av a og b.

Ei lita bygd (nabobygda) der er det 5 (!) menn mellom 30-50 som i løpet av siste året har kommet hjem gift med unge thaidamer. og det er ganske mange (sett ut fra folketall i bygda). Er mange før fra nevnte bygd som har gjort det samme, for noen av parene har det gått bra, for andre har det gått et par år, dama har fått permanent oppholdstillatelse og vinket takk og farvell.

Så vel.. jeg skal ikke dømme, men jeg mener nå visselig at det i mange tilfeller er et desperat tiltak å gå til..

Anonymous poster hash: 58fb1...e2e

[Gjest Evel]

Jeg syns det viser ett litt desperat bilde av en mann. Spesielt dersom hele formålet er å finne en kvinne å dele livet med og dersom hun liksom skal sørge for at mannen har mat på bordet. Jeg tror at dersom du reiser til Thailand og sier "Hei, jeg leter etter kvinnen i mitt liv" (kjærlighet) så vil du måtte lete like lenge der som her, da ikke alle der ser på kjærlighet som det viktigste når muligheten byr seg for å komme seg vekk fra all elendigheten og få mer penger til familien....