Jeg er glad jeg ikke har barn.

[Gjest Munesa]

Jeg er en av de såkalte "frivillig barnfrie".

Det er et bevisst og gjennomtenkt valg, og jeg trives godt med valget mitt.

Å ha barn passer ikke for alle.

Heldigvis kan vi kvinner i dag velge selv om vi skal ha barn eller ei.

Det kunne vi ikke for noen tiår tilbake, før prevensjonsmidlene ble utviklet og før kvinnefrigjøringen fant sted.

Men det er visstnok tabu i Norge i dag å si at man ikke har barn fordi man ikke ønsker det.

Her er en interessant artikkel om denne saken:

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article2811274.ece

All ære til de frivillig barnfrie,som våger å være annerledes og gå mot strømmen i dagens Norge, hvor det å få barn regnes som det største i verden og som noe "alle må ønske seg".

[Gjest Mahareth]

Jeg tenker at det er flott at ikke alle får barn bare fordi samfunnet forventer det.

Jeg hadde ikke et stort ønske om å bli mor før for 2 år siden. Før det tenkte, og sa, jeg at jeg ikke visste om jeg ville, og at jeg ikke kom til å få barn bare fordi andre sa at jeg "burde". Jeg fikk høre av MANGE at jeg MÅTTE jo få barn, at jeg kom til å angre om jeg ikke gjorde det, og at jeg kunne jo bare få ett og så la være å få flere Jeg lurer fortsatt på hva hun som sa det siste egentlig mente med det, at hun skulle overta omsorgen for barnet mitt om jeg ikke likte å være mor?

Nå havnet jeg ned på andre siden da, har termin i starten av juni, men jeg ble ikke gravid fordi noen andre mente at det var lurt.

Når andre sier til meg at de ikke vet om de ønsker seg barn enda, eller sier at de ikke vil ha barn i det hele tatt, så ville det ikke falle meg inn å fortelle dem at de gjør en feil ved ikke å få barn. Det er en personlig avgjørelse, og den må tas av hvert enkelt menneske - i fred. Og, den avgjørelsen må respekteres.

[AnonymBruker]

Jeg tror alle driter i at dere ikke vil få barn. De som har valgt å ikke få barn, tar seg nær av alle kommentarer eller spørsmål. Folk lurer nok bare på "hvorfor"

[AnonymBruker]

Det er jo valgfritt, men folk synes så mye om så mangt.. Som de ikke har noe med!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så big deal å ikke ønske seg barn.

Jeg er ikke overbevist om at jeg kommer til å bli en fantastisk mamma. Jeg uten søvn er et mareritt,legg i tillegg på at jeg ikke kan bestemme hva jeg skal gjøre når,.... derfor velger jeg å ikke få barn,fordi jeg vet jeg ikke blir et bedre menneske med barn.. bare et utslitt et!

[AnonymBruker]

jeg synes det er flott at man kan velge!

er faktisk mange som har fått barn som egentlig burde revurdert hele greia for dem rett og slett ikke egner seg som foreldre.

[Gjest Munesa]

Jeg tror alle driter i at dere ikke vil få barn. De som har valgt å ikke få barn, tar seg nær av alle kommentarer eller spørsmål. Folk lurer nok bare på "hvorfor"

Her tar du feil. Det er dessverre nesten forventet at folk skal få barn og det er forventet at folk (og spesielt kvinner)skal ønske seg barn. Folk lurer ikke bare på hvorfor, folk maser og maser og maser. Og når man da ramser opp grunnene på hvorfor man ikke ønsker seg barn, så svarer de fleste: "du kommer til å angre", "du vet ikke ditt eget beste", "bare vent til du blir eldre" osv..

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så big deal å ikke ønske seg barn.

Jeg er ikke overbevist om at jeg kommer til å bli en fantastisk mamma. Jeg uten søvn er et mareritt,legg i tillegg på at jeg ikke kan bestemme hva jeg skal gjøre når,.... derfor velger jeg å ikke få barn,fordi jeg vet jeg ikke blir et bedre menneske med barn.. bare et utslitt et!

Jeg er helt enig med deg. Barn gir sikkert mange gleder, men de sliter deg ut også. Barn er et utrolig stort ansvar og krever mye, og akkurat det ansvaret ønsker ikke jeg å påta meg. Man blir utrolig fastslått når man har barn og alt må planlegges nøye. Og dette pågår i maaaaange år, til barna har blitt såpass voksne og selvstendige at man igjen kan leve livet. Ellers takk, sier nå jeg, dette er ikke noe for meg.

[Gjest imli]

Eg har ingen problemer med at folk ikkje ynsker å ha barn. Men eg ser ikkje kva som er gale med at somme vert nysgjerrig på kvifor, så lenge det ikkje utartar seg til gnåling om kor fantastisk det er å ha barn (slike vert eg gjerne lei av eg og, sjølv om eg har barn ).

[AnonymBruker]

Hvorfor kommer det stadig tråder som spør "hvorfor er det så ille?" Det er da ikke ille, det er akkurat som om dere ønsker å bli behandlet på den måten, folk gir vel faen i om dere har barn eller ei!

[Gjest Emma]

Eg har ingen problemer med at folk ikkje ynsker å ha barn. Men eg ser ikkje kva som er gale med at somme vert nysgjerrig på kvifor, så lenge det ikkje utartar seg til gnåling om kor fantastisk det er å ha barn (slike vert eg gjerne lei av eg og, sjølv om eg har barn ).

Det som er gale er at det er jo ikke bare en som spør en gang, fra jeg var 23 frem til nå som jeg er 31 så har jeg fått hint om at jeg burde få barn snart av "alle" jeg møter; dvs folk på jobb, venner, venners venner (?), familie og slekt, naboer... Det er liksom ikke måte på hvem som hinter. Når vi kjøpte nytt hus så sa selgerne at selv om vi ikke hadde barn så var vi jo i en alder så vi snart kunne få det (fordi våre nye naboer, dems gamle lurte på om ny eier hadde barn)

Det blir litt mye, og det er ikke sånn at de fleste spør om man vil eller kan eller ønsker barn, de bare maser om at "nå er det vel på tide...", "dere må ikke være så egoistiske da..." osv

Hvorfor kommer det stadig tråder som spør "hvorfor er det så ille?" Det er da ikke ille, det er akkurat som om dere ønsker å bli behandlet på den måten, folk gir vel faen i om dere har barn eller ei!

Det skulle man kanskje tru, men det virker virkelig ikke sånn. Folk som har egne barn bruker mye tid på å overbevise andre uten barn om at vi går glipp av noe.

Og; de fleste bare maser om det og spør ikke egentlig hvorfor man ikke har barn. For meg er det ikke naturlig å begynne å forklare fjerne bekjente og kollegaer om mitt livs valg (eller det faktum at jeg kanskje ikke kan få barn, etter å gått fra frivillig barnløs til å være prøvere i to år... Tenker dere på det dere som maser og kaller oss egoistiske?)

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg heller ikke om hvorfor noen ikke vil ha barn, det er deres eget valg som ikke tenger forklaring.

Jeg selv har alltid ønsket barn, og jeg fikk barna etter hvert.

[Rainbow]

Jeg er også en som ikke vil ha barn, og alltid har ment det. Min kjære er heldigvis helt enig. Og det er mange som mener at vi går glipp av noe stort. Noen har sagt "men du hadde jo blitt en kjempefin mamma", som jo er søtt, men hva vet de egentlig om det? Kanskje jeg hadde blitt en kjempedårlig mamma, rett og slett fordi jeg ikke er noen barneperson?

Det hjelper forøvrig ikke å være skeiv og så kan folk tenke "jaja, men da kan dere jo ikke få barn". Man slipper ikke unna likevel, for folk forteller oss om at det finnes så mange muligheter i dag, så det er bare å få barn likevel. For all del, det er kjempefint at det finnes mange muligheter som gjør at de som har et brennende ønske om barn kan få. Men jeg forbeholder meg retten til å la være likevel!

Så kan jeg være snill med tantebarn og vennebarn istedet!

[trøndera80]

Vet hva du snakker om, jeg trengte mange år på å bli klar for å bli mamma. var også usikker på om jeg i det hele tatt skulle ha barn. Folk spurte og grov, og hvis jeg svarte "vi får se" eller noe sånn så jeg hvordan de reagerte. det var faktisk folk som spurte meg om vi hadde problemer med å få barn...what? hvor frekt er ikke det da?

Vi bestemmer heldigvis selv her i livet

Alle er forskjellige....

[Solskinnsbolla]

Eg har ingen problemer med at folk ikkje ynsker å ha barn. Men eg ser ikkje kva som er gale med at somme vert nysgjerrig på kvifor, så lenge det ikkje utartar seg til gnåling om kor fantastisk det er å ha barn (slike vert eg gjerne lei av eg og, sjølv om eg har barn ).

Hvorfor er ingen nysgjerrige på hvorfor noen vil ha barn? Det er jo det som det burde bli spurt om, det "enkleste" valget er å fortsette som før: å ikke få/ha barn.

Generelt der ute folkens: Hvorfor vil dere ha barn? Det skal jeg spørre noen neste gang jeg møter ei jente eller et par som vil ha barn. "Åh? Hvorfor vil dere ha barn? Har dere det ikke bra i parforholdet?"

HAHAHA!

[Antlers]

Hvorfor er ingen nysgjerrige på hvorfor noen vil ha barn? Det er jo det som det burde bli spurt om, det "enkleste" valget er å fortsette som før: å ikke få/ha barn.

Generelt der ute folkens: Hvorfor vil dere ha barn? Det skal jeg spørre noen neste gang jeg møter ei jente eller et par som vil ha barn. "Åh? Hvorfor vil dere ha barn? Har dere det ikke bra i parforholdet?"

HAHAHA!

"Uff, da! Har prevensjonen sviktet? "

"Hæ, skal du ha barn? Oppdaget du det ikke før det var for sent å ta abort da, eller? "

"Vil du virkelig ha det barnet? Har du tenkt godt nok gjennom dette? Tenk på alt du kommer til å gå glipp av!"

Mamma: "Nå husker du på å ta pillen din hver dag, ikke sant? Ikke pokker om jeg er interessert i å bli bestemor" (dette må selvsagt gjentas med jevne mellomrom)

"Det er ikke verdt at dere to får unger. De blir garantert kjempestygge"

Det er greit å lure på hvorfor folk ikke får barn, men mye av det som blir sagt kan faktisk sammenlignes med å ytre frasene ovenfor til de som får barn. Man får høre mye frekt, og ikke minst mye dumt... For min del er det helt greit å bli spurt om hvorfor jeg ikke vil ha barn, men spar meg for "Men du hadde helt sikker fått kjempesøte unger, da. Jeg synes du skal ta sjansen! Du kommer til å angre resten av livet om du ikke gjør det ". Det er også greit å ha i bakhodet at det finnes de som vil, problemet er at de ikke får det til. Da kan det være ekstra sårt med tankeløse kommentarer.

[AnonymBruker]

Eg har ingen problemer med at folk ikkje ynsker å ha barn. Men eg ser ikkje kva som er gale med at somme vert nysgjerrig på kvifor, så lenge det ikkje utartar seg til gnåling om kor fantastisk det er å ha barn (slike vert eg gjerne lei av eg og, sjølv om eg har barn ).

Kanskje fordi man ikke nødvendigvis har en grunn?

Jeg har ingen som helst forklaring på hvorfor jeg hele livet har visst at jeg ikke vil ha barn. Jeg kan ikke begrunne det overhodet. Og sånn tror jeg det er for mange som ønsker barn også - de spør seg da vel ikke om hvorfor?

[Gjest Wolfmoon]

Antlers

What she said!

[AnonymBruker]

Ser ikke hva som er gale med å spørre hvorfor noen har valgt å ikkke få barn?

Fordi de er veldig vanskelig å forklare på en høflig måte hvorfor jeg har valgt vekk det 99% mener er det beste de har.

Og fordi enhver forklaring blir møtt av motargumenter og/eller sårete følelser.

eks.

Jeg velger å forklare det med at jeg har en genetisk kronisk sykdom jeg ikke vil føre videre. Personen jeg snakker med har da enten selv eller kjenner noen med en verre sykdom som har greid seg sååååååå fint. Og blir gjerne fornærmet over valget jeg har tatt.

Velger jeg å forklare det med at jeg ikke har ett behov eller ønske, blir det møtt med at det hadde jeg heller ikke før situasjon x inntraff. Men jeg har da både stabilarbeidssituasjon, riktig alder, nesten nedbetalt leilighet og en flott mann.

Prøver jeg å forklare det med at jeg mener jeg ikke ville bli en god mor, så hagler det igjen med motargumenter - du er jo så ansvarlig, voksen og barn elsker jo deg osv osv.

Forklarer jeg det med at jeg synes ansvaret er altoverskuende skremmende får jeg til tilsvar at jeg er umoden, og at å få barn er det mest naturlig i hele verden. Fint det, men det forandrer ikke det faktum at jeg har nok med meg selv.

Og noen av problemet med å forklare seg er jo at alle de overnevnte grunnene er like sanne for meg, samtidig som hovedgrunnen er noe så vagt som ett ikke eksisterende behov/ønske. Jeg sliter med å forklare det for meg selv, og derfor er det vanskelig å formidle det til andre. Spesielt når de har totalt motsatt syn enn meg og neppe vil bli overbevist.

Jeg føler ofte at det eneste akseptable svaret på hvorfor jeg er barnløs er at en ikke kan få barn. Evt. at en ikke ville vært skikket som forelder. Og ingen av disse er sanne - hverken for min mann eller meg.

[AnonymBruker]

Jeg tror alle driter i at dere ikke vil få barn. De som har valgt å ikke få barn, tar seg nær av alle kommentarer eller spørsmål. Folk lurer nok bare på "hvorfor"

Enig. Jeg spør av ren nysgjerrighet, og har ingen formening om at det er mest riktig å få barn. Jeg var frivillig barnløs i mange år før jeg ombestemte meg og fikk aldri masing eller kommentarer fra andre. Noen spurte hvorfor, og jeg opplevde aldri kommentarer på svaret om at "jeg har bare ikke lyst".

[Gjest gjest]

Ser ikke hva som er gale med å spørre hvorfor noen har valgt å ikkke få barn?

Fordi de er veldig vanskelig å forklare på en høflig måte hvorfor jeg har valgt vekk det 99% mener er det beste de har.

Og fordi enhver forklaring blir møtt av motargumenter og/eller sårete følelser.

eks.

Jeg velger å forklare det med at jeg har en genetisk kronisk sykdom jeg ikke vil føre videre. Personen jeg snakker med har da enten selv eller kjenner noen med en verre sykdom som har greid seg sååååååå fint. Og blir gjerne fornærmet over valget jeg har tatt.

Velger jeg å forklare det med at jeg ikke har ett behov eller ønske, blir det møtt med at det hadde jeg heller ikke før situasjon x inntraff. Men jeg har da både stabilarbeidssituasjon, riktig alder, nesten nedbetalt leilighet og en flott mann.

Prøver jeg å forklare det med at jeg mener jeg ikke ville bli en god mor, så hagler det igjen med motargumenter - du er jo så ansvarlig, voksen og barn elsker jo deg osv osv.

Forklarer jeg det med at jeg synes ansvaret er altoverskuende skremmende får jeg til tilsvar at jeg er umoden, og at å få barn er det mest naturlig i hele verden. Fint det, men det forandrer ikke det faktum at jeg har nok med meg selv.

Og noen av problemet med å forklare seg er jo at alle de overnevnte grunnene er like sanne for meg, samtidig som hovedgrunnen er noe så vagt som ett ikke eksisterende behov/ønske. Jeg sliter med å forklare det for meg selv, og derfor er det vanskelig å formidle det til andre. Spesielt når de har totalt motsatt syn enn meg og neppe vil bli overbevist.

Jeg føler ofte at det eneste akseptable svaret på hvorfor jeg er barnløs er at en ikke kan få barn. Evt. at en ikke ville vært skikket som forelder. Og ingen av disse er sanne - hverken for min mann eller meg.

Eneste du behøver å si er "jeg har ikke lyst på barn". Og jeg for min del hadde blitt ganske provosert og spurt rett ut hvorfor vedkommende følte de kunne blande seg inn i dine avgjørelser i livet. Makan til frekk oppførsel.. Men noen mennesker er bare sånn, de må fortelle deg ar du har tatt feil valg uansett om det er snakk om barn, bil, hund osv..

Bortsett fra at jeg synes det er uendelig trist at de menneskene som virkelig ønsker seg barn, viser seg å være sterile e.l. Så har jeg aldri stilt spørsmålstegn ved andre sine valg angående barn.

Jeg er selv gravid og gleder meg veldig til babyen kommer og jeg tviler ikke på at det blir en stor opplevlse for meg! Men det vil ikke si at jeg har tenkt tanken på å kommentere andres valg! (måtte presisere dette da noen mente at alle ønsker seg/har barn alltid skulle kommentere).