Trygdede bør jobbe LITT!

[Gjest AnonymBruker]

Leser stadig her inne på forumet og andre steder at mange mener at trygdede bør jobbe litt....det sies at ALLE kan bidra med LITT!

Ja, det tror jeg også. Og etter et par år ute av jobb pga sykdom, vil jeg gjerne jobbe igjen. Savner det sosiale, det å kunne bidra, det å delta i samfunnet. Så jeg tok kontakt med NAV og ba om å få prøve meg i en praksisplass.

Det går ut på at en beholder pengene fra NAV, for meg er det AAP-penger, mens jeg jobber gratis for en bedrift f.eks to dager i uka. Praksisplass kan en ha i inntil 3 år. Altså en vinn-vinn-situasjon for alle parter.

Hvem sier vel nei til gratis arbeidskraft?

Jeg er høyt utdannet, har mye kompetanse som kan brukes i flere bransjer. Jeg har vært mange år i arbeidslivet før jeg ble syk, og har mye å bidra med. Er også positiv og flink til å samarbeide, og har gode attester på alle måter.

Det viste seg at alle bedrifter som ble spurt sa nei! Ingen ville ha meg. De hadde ikke nok plass, ikke tid til opplæring, ikke nok ressurser, osv.

Jeg er fortsatt syk, men har veldig lyst til å bidra med det jeg kan. Helsa mi er ikke stabil nok til å gå ut i jobb på fast basis, ikke 20% engang, men som "overskuddspersonell" er det jo ikke noe tap å ha meg der.

Jeg er vel bare et eksempel på at det ikke er så lett å jobbe LITT.

Dette viser jo at det ikke er lett å komme tilbake i arbeidslivet etter flere år utenfor som syk.

Sykdom er en begrensning i seg selv, for jeg og mange andre kan ikke jobbe med alt pga det. Jeg kan f.eks ikke jobbe i barnehage eller på sykehjem.

Arbeidsgivere er en begrensning, for de vil helst ikke ha oss, ikke som fast ansatte i deltidsstillinger (fordi vi ofte er ustabile helsemessig), og heller ikke som ekstra gratis arbeidskraft fordi vi krever litt ekstra ressurser i starten.

Samfunnet krever effektivitet på alle plan, og der er sykdom begrensende.

Dette er ikke en diskusjon om MIN situasjon, men jeg er et eksempel på at selv om en vil, så får en det ikke alltid til.

Jeg vil bare vise at det ikke er så enkelt å bidra med det en kan, som mange mener å tro.

[Gjest Marlo]

Det er ikke så lett for oss som er syke og som ikke kan jobbe fast stilling.

jeg kunne gjerne jobbet LITT. Problemet er at jeg aldri vet på forhånd hvilke dager jeg kan jobbe, jeg vet aldri om jeg klarer å jobbe 1 time eller en full dag. Min sykdom gjør at jeg må ta hver dag og ikke minst, hver time som det kommer.

Det er som du statuerer, ingen som vil ha noen som kommer og går når det passer seg, som kanskje ikke er der på 3 uker og som plutselig kan jobbe et par timer hver dag i 1 uke.

Og jeg forstår jo det, ingen arbeidsgiver vil ha en slik ansatt.

Fønix, NAV og lege mener at det mest gunstige for meg og min situasjon er nettopp å jobbe litt på mine egne premisser. Spesiellt Fønix er opptatt av dette og mener at det absolutt ikke er noe problem...og jeg har blitt kjempeglad - helt til det settes ut i live. Da ender det jo opp med at jeg MÅ jobbe X antall timer hver eneste dag, noe jeg gang på gang sier klart og tydelig fra om at jeg ikke klarer.

Jeg ser på livet mitt her hjemme som en slags jobb i stedenfor. Jeg setter meg noen mål hver eneste morgen som jeg anser som realitstisk utifra hvordan jeg har det når jeg står opp.

Det kan være at jeg orker å vaske en vask med klær og kanskje rydde ut av oppvaskmaskinen - mens en annen dag så føler jeg meg frisk nok til å vaske gulver, tørke støv, brette klær og skifte på senga. For at jeg skal føle at jeg klarer å gjøre noe som helst fornuftig i livet mitt, så må jeg nesten se på dette som en jobb og en bragd om jeg klarer å gjennomføre det.

Men aller helst, ja, så skulle jeg ønske jeg hadde en jobb å gå til om det så bare er en time i uka. Bare komme seg ut, se andre mennesker, føle at man bidrar med noe i samfunnet...

[Gjest green tea]

Dette høre lit rart men jeg kan fint jobbe men

Jeg tror at det som er mulig der jeg er nå.

Men jeg tror at jeg hadde bare forstaket fortvilelsen min.

[Gjest AnonymBruker]

Hva med å jobbe frivillig? Da får man det samme arbeidsfellesskapet, man har noe å se frem til og kan gjøre noe for andre.

Min mor har en kronisk sykdom og er uføretrygdet. I mange år gikk hun bare hjemme og etterhvert som barna ble eldre og flyttet ut har det blitt ganske kjedelig. (Vi har vært kjempeheldige som har hatt en mor som har vært tilstede hele barndommen, men ser jo at det ikke har vært en ideelt for henne.) Fo et par år siden så hun en annonse i lokalavisa der de søkte etter frivillige kafeverter til kirkens bymisjon. For henne har dette blitt et fantastisk alternativ til "normal" jobb. Hun er der en gang i uken, noen ganger flere. De dagene sykdommen hennes hindrer henne i å gå på jobb, er ikke det et problem for arbeidsgiver. Min mor har blomstret etter at hun fikk denne jobben

[Gjest Marlo]

Frivillig arbeid er kjempeflott.

Desverre har vi ikke slikt her i byen som gjør at man kan komme og gå når det passer en selv

Jeg har saumfart byen for frivillig arbeid, men alle sier at man må møte opp til faste tider etc, og da kunne jeg like gjerne hatt en betalt jobb.

[Gjest AnonymBruker]

Hva med å jobbe frivillig? Da får man det samme arbeidsfellesskapet, man har noe å se frem til og kan gjøre noe for andre.

Min mor har en kronisk sykdom og er uføretrygdet. I mange år gikk hun bare hjemme og etterhvert som barna ble eldre og flyttet ut har det blitt ganske kjedelig. (Vi har vært kjempeheldige som har hatt en mor som har vært tilstede hele barndommen, men ser jo at det ikke har vært en ideelt for henne.) Fo et par år siden så hun en annonse i lokalavisa der de søkte etter frivillige kafeverter til kirkens bymisjon. For henne har dette blitt et fantastisk alternativ til "normal" jobb. Hun er der en gang i uken, noen ganger flere. De dagene sykdommen hennes hindrer henne i å gå på jobb, er ikke det et problem for arbeidsgiver. Min mor har blomstret etter at hun fikk denne jobben

Det er en god ide i utgangspunktet, din mor er heldig som fikk en slik mulighet. Her jeg bor er det få slike tiltak. Og det er heller ikke mange slike frivillige jobber hvor man blir regnet med eller ønsket om man ikke dukker opp hver gang man har avtalt pga sykdom.

Jeg kan heller ikke knytte meg opp mot èn person, som f.eks å være besøkshjelp eller støttekontakt, nettopp fordi jeg har så ustabil helse selv.

TS

[Gjest AnonymBruker]

TS sin erfaring skremmer meg.

Jeg er faktisk i samme situasjon. Ønsker såkalt arbeidstrening 2 dager i uka i en jobb som jeg både har erfaring og utdannelse i. Jeg har ingen problemer med å ha faste dager og tider. Ei heller å ta enklere oppgaver som da vil være til hjelp for de fast ansatte. Trodde det skulle bli relativt enkelt jeg, men ser jo at TS har en annen erfaring.

Kan jeg spørre om hvilken type arbeid det er snakk om? For mitt vedkommende så er det innenfor økonomi.

*Alba*

[Gjest AnonymBruker]

TS sin erfaring skremmer meg.

Jeg er faktisk i samme situasjon. Ønsker såkalt arbeidstrening 2 dager i uka i en jobb som jeg både har erfaring og utdannelse i. Jeg har ingen problemer med å ha faste dager og tider. Ei heller å ta enklere oppgaver som da vil være til hjelp for de fast ansatte. Trodde det skulle bli relativt enkelt jeg, men ser jo at TS har en annen erfaring.

Kan jeg spørre om hvilken type arbeid det er snakk om? For mitt vedkommende så er det innenfor økonomi.

*Alba*

For mitt vedkommende dreier det seg om arbeid med mennesker, noe jeg har lang utdanning til på flere områder.

Jeg vet de har mange ansatte med minimal utdanning på fagfeltet, mens jeg har mye, og får ikke jobbe.

Ts

[Miss Puddel]

må bare skrive under på at det er min erfaring også. Og det med at arbeidsgivere ikke vil ha en ansatt som kommer og går, det skjønner jeg jo, men her er det jo snakk om en ekstraressurs som KOSTNADSFRITT kommer i blandt. Greit at de selv må investere i litt opplæring de første gangene, men utover det så er det jo bare et pluss for stedet, det koster dem ingenting. Og likevel sier mange nei...

[Gjest AnonymBruker]

må bare skrive under på at det er min erfaring også. Og det med at arbeidsgivere ikke vil ha en ansatt som kommer og går, det skjønner jeg jo, men her er det jo snakk om en ekstraressurs som KOSTNADSFRITT kommer i blandt. Greit at de selv må investere i litt opplæring de første gangene, men utover det så er det jo bare et pluss for stedet, det koster dem ingenting. Og likevel sier mange nei...

Ja, er det ikke merkelig? Skulle tro de hadde behov for kvalifisert, gratis arbeidskraft et par dager i uka.

Forresten godt å høre at flere har samme erfaring som meg, skjønt litt trist også.

Ts

[Gjest Krizzy]

Det blir litt snevert å si at ALLE kan jobbe LITT, for nei, det er det ikke faktisk ALLE som kan.

Flott at noen klarer det, enda bedre hvis man klarer det selv, men det betyr ikke at man kan sette seg over alle andre og si: "Siden jeg klarer det, så klarer alle andre det."

Det er dessverre ikke sånn at ALLE klarer det.

For de med uføretrygd kan de arbeide opptil 1G per år uten at det vil skje noe med trygden, så de som kan jobbe litt får lov til å prøve seg på egen hånd uten "straff" i trygden.

Endret 27. mai 2010 av Krizzy

[Gjest AnonymBruker]

Det blir litt snevert å si at ALLE kan jobbe LITT, for nei, det er det ikke faktisk ALLE som kan. Flott at man selv klarer det, men dessverre er ikke situasjonen sånn for ALLE.

For de med uføretrygd kan de arbeide opptil 1G per år uten at det vil skje noe med trygden, så de som kan jobbe litt får lov til å prøve seg på egen hånd :gjeiper:

Det blir generelt påstått at alle kan jobbe LITT. Og det er det jeg prøver å vise at ikke er så enkelt å få til, selv om man faktisk både vil og kan. For de som ikke kan, er det jo ikke noe spørsmål. Jeg, som selv har vært syk over flere år, vet jo at ikke alle KAN. Jeg kunne heller ikke jobbe bare litt for en tid siden, så det er ikke det dette dreier seg om.

Selv jeg, som kan jobbe gratis, får ikke jobbe. Så til de som sier at alle kan bidra med LITT, da må samfunnet og arbeidsgiverne sannelig bli mer inkluderende! Og la oss få lov til det.

Jeg har som sagt AAP-penger, og da kan man ha praksisplass, dvs man jobber gratis og beholder pengene fra NAV Ingen lukrativ ordning. Det du beskriver med at uføretrygdede kan jobbe 1G, er jo at de får lønn for faktisk arbeid i tillegg til trygd. Sikkert ikke enkelt å få seg jobb da heller, men skulle tro det var lettere når man kunne jobbe for ingenting?

[Gjest AnonymBruker]

Hvis du kan se TV eller lese forum hele dagen, har du også anledning til å arbeide deltid. Du skal være bra syk for å ikke kunne bidra med NOE.

[Gjest AnonymBruker]

Hvis du kan se TV eller lese forum hele dagen, har du også anledning til å arbeide deltid. Du skal være bra syk for å ikke kunne bidra med NOE.

For en idiotisk ting å si

[Gjest AnonymBruker]

Hvis du kan se TV eller lese forum hele dagen, har du også anledning til å arbeide deltid. Du skal være bra syk for å ikke kunne bidra med NOE.

Se tv eller lese forum kan en vel gjøre helt inntil slutten, tenker jeg? Det krever ikke så mye det, så det kunne jeg godt ha gjort på dødsleiet om så.

Som sagt, det er ikke det som er problemet. Problemet er å finne noen som vil ha meg i jobb. Så beklager, du bommet her! Jeg har både anledning og vilje til å jobbe deltid, til og med gratis!

[Gjest AnonymBruker]

Hvis du kan se TV eller lese forum hele dagen, har du også anledning til å arbeide deltid. Du skal være bra syk for å ikke kunne bidra med NOE.

Mange er for syke til å bidra med noe som helst.

Ikke vær for snar til å dømme.

[Gjest Marlo]

Hvis du kan se TV eller lese forum hele dagen, har du også anledning til å arbeide deltid. Du skal være bra syk for å ikke kunne bidra med NOE.

Det er noe av det mest idiotiske jeg har hørt på lenge.

Nesten så man håper at du opplever smerter i hele kroppen som gjør deg totalt umobil - og den eneste gleden i livet, det eneste som får tiden til å gå så du ikke mister vettet i tilegg, er TV og internett.

[Gjest AnonymBruker]

Det er mange med smerter som faktisk arbeider vet dere.

[Gjest molte]

Det er mange med smerter som faktisk arbeider vet dere.

Det er forskjellige grader av smerter også vet du.

[Gjest AnonymBruker]

Det er mange med smerter som faktisk arbeider vet dere.

Jeg vet det. Jeg jobbet i 10 år med smerter, før det ble så ille at jeg ikke kunne jobbe lenger. Nå prøver jeg igjen, men som sagt, det er ikke så enkelt når arbeidsgivere ikke vil ha meg til gratisarbeid engang.

Så tror du ikke at vi virkelig har prøvd, vi som ikke jobber pga sykdom?