Samboer med sjalu stemor

[Gjest Gjest_Sambo_*]

Jeg har nettopp fått min kjæreste inn under samme tak og er veldig lykkelig for det. Jeg har en sønn på 10 år, og har et veldig godt forhold til han. Han liker min samboer veldig godt, men jeg har et veldig stort problem med at min samboer er fryktelig sjalu.

Det skal sies at samboerskapet er rimelig nytt, og holder naturlig nok på å slipe seg til slik som det ofte gjør i begynnelse.

Vi har snakket en del om dette, og hun er helt ærlig ang sine følelser, og hun sier at hun sliter såpass mye med dette at det for henne vrir seg i magen når hun ser at jeg koser med sønnen min.

I tillegg er det selvsagt også en påkjenning på min sønn som nettopp har fått en ny stemor. Jeg står med andre ord mellom barken og veden.

I denne situasjonen virker det faktisk som om det er sønnen min som takler situasjonen best.

Jeg merker nå at jeg begynner å tenke meg om før jeg gir sønnen min en kos, eller setter meg ned bare med ham. Jeg føler også at jeg må planlegge dagene jeg har ham såpass at vi ikke skal komme opp i situasjoner som fører til at min samboer blir sjalu.

Jeg synes dette er en fryktelig vanskelig og tung situasjon, og jeg trenger noen tips og råd fra andre her.

- Fortvilet far og samboer

[{Wilma}]

Jeg tror ikke det er sunt for forholdet til din sønn å ha en slik stemor.

Det går utover han enten det er hensikten eller ei.

[Gjest WildRider]

Skjønner situasjonen er vanskelig her, men har du tenkt over at det kan være en mulighet for at dersom du lar deg kue ned nå, og hun får det som hun vil så kan det hende at hennes mål etterhvert blir å få barnet helt ut av livet ditt..? Sier ikke at du går med på det, for all del. Sier heller ikke at det kommer til å skje, bare at det muligens kan være hennes fremtidige mål. Overtale deg til å droppe en og annen sønn og pappahelg, kanskje julen pga hun vil ha deg for seg selv, forkortet samvær enda mer og slikt.. Dette er vel i aller verste fall, men se etter slike tegn etterhvert. Bare ett tips.

[Jade]

Du kan ikke la være å gi sønnen din kos for å ikke gjøre samboeren din sjalu. Det er ikke forholdet mellom deg og sønnen din som er problemet. Men sjalusien til samboeren din. Dette må hun gjøre noe med. Oppsøke professjonell hjelp om nødvendig. Ikke hennes problem gå utover sønnen din på noen måte!

[CeeCee]

Kan ikke forstå at du står mellom bareken og veden... Der er ditt barn, og barnet kommer først. Hun må forstå og godta det, eller flytte ut....

[Gjest men]

Det er vel først og fremst hennes utfordring å takle at hun ikke kan være den eneste en far er glad i. Jeg synes ikke at du skal forandre oppførsel i forhold til gutten. Pass på å gi henne også litt oppmerksomhet, si at du er glad i henne osv, og forvent at hun venner seg til situasjonen etterhvert. Ser ingen grunn til å kaste henne ut nå, så lenge hun bare kjenner på disse følelsene og ikke utagerer dem på noen måte. Jo tettere hun kommer innpå ham selv, jo mindre vil hun føle seg utenfor og bortvalgt når han står i fokus. Prøv å legge til rette for at de to blir bedre kjent.

[Gjest Fytti]

Når voksne folk får seg til å være sjalu på et barn, da ringer det alarmer i hele hodet! Grøsse meg og gru! Tenk om dama begynner å mase på eget barn med deg, hvordan blir det for sønnen din da?

Nei sett foten ned eller lemp kvinnfolket ut!

[gullet76]

Kvinnfolk. Unnskyld altså. Men dette er ikke første eller siste gangen man hører om kvinner som blir sjalu på barn fra tidligere forhold. Skal dere virkelig leve slik? Du kan ikke gi sønnen din en spontan klem, eller gjøre ting med han uten at hun blir sjalu. Dette går jo utover sønnen din, om du ønsker det eller ikke. Ser for meg en heller dårlig situasjon hvis dere får barn sammen. Med denne innstillingen vil hun nok at dere skal prioritere felles barn, fremfor din sønn.

Mange kvinner som ikke har egne barn sliter med sjalusi ovenfor barn/eks når de involverer seg med menn med barn. Vet om flere som har prøvd ut forhold med kvinner uten barn, og endt opp med å satse på noen med barn. Nettopp fordi de forstår forholdet mellom foreldre og barn. Barna først.

Hun må rett og slett bare skjerpe seg, og akseptere at sønnen din kommer først. Det skal ikke være nødvendig for deg å tenke gjennom dine "aktiviteter" med sønnen din.

Eksen min er sammen med ei slik dame. I starten var hun forholdsvis åpen for tanken om stebarn. Men når hun fikk de inn i livet sitt endte det med at hun dyttet de lengre og lengre unna. Først var hun fraværende når de var hos far, alltid ute å fartet. Så nektet hun han og ha barna i deres leilighet. Hun ønsker ikke å måtte planlegge livet sitt rundt hans tidligere barn, vil ha egne barn med han og planlegge deres fremtid sammen. Enn så lenge så tusler og går det, fordi jeg lar han være her med barna når det er hans helg. Verre blir det når jeg blir samboer over nyttår. Sjansen er at samværet sklir ut helt pga henne - og fordi han ikke setter ned foten

[Ce'Nedra]

Dette høres sykt ut. Jeg ville bedt henne oppsøke hjelp, hvis ikke ville jeg bedt henne om å flytte ut. Har hørt om en lignende situasjon før, og det endte ikke bra dessverre.

Du kan selvsagt si det på en penere måte enn jeg gjorde, hvis du er sikker på at du vil satse videre på denne dama.

[Gjest Gjest]

Hun skal jobbe med dette. Dette er hennes problem, og det er hennes jobb å gjøre noe med det. Du skal ikke sette av mindre tid, eller kose deg mindre med sønnen din for å "passe på henne". Da gjør du sønnen din, henne OG deg selv en gedigen bjørnetjeneste.

[eleit]

Du må virkelig ikke tenke deg om før du gir sønnen din kos! Du må fokusere på å gi han den oppmerksomheten du alltid har gitt han, og være den samme faren som du var før dere ble samboere! Hvis du ikke gjør det vil det ikke gå lang tid før din sønn vil få et dårlig forhold til samboeren din.. Han kommer til å skjønne hva som er grunnen til at du har endret deg.. Din sambo har valgt deg og det betyr også at hun har valgt sønnen din! Dette er det hun som må jobbe med, ikke du.. Det eneste jeg kan se for meg at du kan gjøre er å prøve å gjøre ting sammen med begge hvor de får lik oppmerksomhet, som å spille spill o.l. På den måten klarer kanskje hun å venne seg til å "dele" på deg..

Men for all del, ikke endre din oppførsel overfor sønnen din!

[Gjest Gjest_Morten]

Hvorfor skal ikke far kunne nedprioritere ungen hvis han føler for det??? Er det dere her på kvinneguiden som skal bestemme det eller? Hvis han setter mer pris på og er mer glad i dama si, så respekterer han det. Herreminn, en ti år gammel gutt trenger ikke å bli dulla med hele tiden. Nå blir jeg provosert altså.

Og ja, dette mener jeg!

[Gjest WildRider]

Hvorfor skal ikke far kunne nedprioritere ungen hvis han føler for det??? Er det dere her på kvinneguiden som skal bestemme det eller? Hvis han setter mer pris på og er mer glad i dama si, så respekterer han det. Herreminn, en ti år gammel gutt trenger ikke å bli dulla med hele tiden. Nå blir jeg provosert altså.

Og ja, dette mener jeg!

Hadde far hatt ønske om dette, og syns det var greit, hadde han da skrivd inn her i håp om råd?

[tingeling]

Jeg har liten tro på at et slikt forhold kan fungere for alle involverte. Pappan vil alltid ende opp med å måtte velge og verre blir det hvis det kommer nye barn med i bildet.

Hadde jeg vært i TS situasjon hadde jeg avsluttet forholdet nå mens det fremdeles var rimelig ferskt, jeg hadde aldri kompromisset ift mitt forhold til mitt barn.

[Amalie_85]

Har dere vært lenge sammen da?

Tenker bare på at de fleste nye forhold så vil man gjerne ha en masse oppmerksomhet og vil vite "at man er den eneste ene". Så tenkte på om dere ikke hadde fått nok tid til hverandre før dere flytta sammen?!?

Fortsett å klem sønnen din du! Det er nok viktig! Både for at sønnen din ikke skal merke at det er noe som kommer i mellom dere, og at din samboer skal bli vant til at du har et barn.

[gullet76]

Hvorfor skal ikke far kunne nedprioritere ungen hvis han føler for det??? Er det dere her på kvinneguiden som skal bestemme det eller? Hvis han setter mer pris på og er mer glad i dama si, så respekterer han det. Herreminn, en ti år gammel gutt trenger ikke å bli dulla med hele tiden. Nå blir jeg provosert altså.

Og ja, dette mener jeg!

Tildels forstår jeg det du sier her... Jeg verdsetter min kjære på en helt annen måte enn mine barn. Jeg elsker han mest, men på en annen måte. Vanskelig å forklare egentlig. Men blir man satt i en posisjon hvor man må "velge" barn fremfor partner eller motsatt, så er foreldres rolle og velge barna etter min mening. Mulig vi på KG er for harde i ordene våre her.

Men uansett hvor mye han elsker denne dama, så bør han som en god pappa sette sønnen sin først. Og denne dama bør absolutt innse at hans kjærlighet til henne ikke blir noe mindre selv om han må fokusere på sønnen når han er der. Det er jo viktigere at hun deltar og prøver å bli en del av familien. Istedetfor å bli sur og sjalu på en liten gutt som bare vil tilbringe tid med pappan sin.

Hvis hun ikke skjerper seg og går inn i seg selv og fikser opp i disse følelsene, evt får hjelp av en utenforstående (familievernskontoret). Så vil i det lange løp forholdet bli ødelagt, eller verre forholdet mellom far og sønn blir ødelagt.

[Sveva]

Synes ikke du skal endre din oppførsel ovenfor sønnen din. Fortsette å gi han det du har gjort tidligere - men også kanskje inkludere din samboer i ting dere to har gjort alene tidligere. Dere skal jo nå være tre som skal fungere sammen som en familie

I og med at situasjonen er ny for dere alle tre, så er det ikke så rart at det kan utløse f.eks sjalusi fra din samboer - kan jo være mange grunner til det. Men først og fremst viktig her å vise både din samboer og din sønn at de betyr mye for deg, hver på sin måte, og at du vil ha dem i livet ditt begge to

Du kan jo også forsøke å ta opp dette med din sambo, ev. fortelle henne at hun betyr like mye for deg som sønnen din - de kan jo uansett aldri spille samme rolle i livet ditt og kan sånn sett ikke være "konkurrenter"!

[Jade]

Hvorfor skal ikke far kunne nedprioritere ungen hvis han føler for det??? Er det dere her på kvinneguiden som skal bestemme det eller? Hvis han setter mer pris på og er mer glad i dama si, så respekterer han det. Herreminn, en ti år gammel gutt trenger ikke å bli dulla med hele tiden. Nå blir jeg provosert altså.

Og ja, dette mener jeg!

TS nedprioriterer ikke ungen fordi han ønsker det. Han gjør det for å unngå at samboeren blir sjalu.

Du er kanskje i samme båt selv? (som samboeren til TS, altså?)

[Gjest Stebarn]

Jeg har nettopp fått min kjæreste inn under samme tak og er veldig lykkelig for det. Jeg har en sønn på 10 år, og har et veldig godt forhold til han. Han liker min samboer veldig godt, men jeg har et veldig stort problem med at min samboer er fryktelig sjalu.

Det skal sies at samboerskapet er rimelig nytt, og holder naturlig nok på å slipe seg til slik som det ofte gjør i begynnelse.

Vi har snakket en del om dette, og hun er helt ærlig ang sine følelser, og hun sier at hun sliter såpass mye med dette at det for henne vrir seg i magen når hun ser at jeg koser med sønnen min.

I tillegg er det selvsagt også en påkjenning på min sønn som nettopp har fått en ny stemor. Jeg står med andre ord mellom barken og veden.

I denne situasjonen virker det faktisk som om det er sønnen min som takler situasjonen best.

Jeg merker nå at jeg begynner å tenke meg om før jeg gir sønnen min en kos, eller setter meg ned bare med ham. Jeg føler også at jeg må planlegge dagene jeg har ham såpass at vi ikke skal komme opp i situasjoner som fører til at min samboer blir sjalu.

Jeg synes dette er en fryktelig vanskelig og tung situasjon, og jeg trenger noen tips og råd fra andre her.

- Fortvilet far og samboer

Det er absolutt håp. Men ting tar tid og må jobbes med. Først av alt, vær mot din sønn som du pleier, gi han den oppmerksomheten og varmen som før. Men gi sammtidig din samboer oppmerksomhet. Gjør du ting på en smidig måte, så vil han kunne takle stemors sjalusi bra. Barn har en god evne til å tilpasse seg, og så lenge de føler seg like mye verdt i fars liv som før, så kan det gå bra.

Når det gjelder hennes sjalusi, så er det bra at hun er åpen om det. Da er hun og kanskje forberedt på å jobbe med det. For det er viktig at hun gjør. Barnet er en del av deg, og ved å velge deg, velger hun barnet og. Hun og vil på sikt få det bedre om hun jobber med følelsene sine. Hjelp henne med det, vis at hun og betyr mye.

Som navnet kanskje indikerer, jeg har selv vokst opp med sjalu stemor. Jeg taklet det bra, har ikke men av det. Damen er topp, bortsett fra denne for meg uforstående sjalusien. Jeg var 13 år da hun kom inn i hans liv. Hun valgte selv å snakke med meg om dette da jeg var 17. Jeg var heldig, jeg hadde en far som satt meg høyt, og alltid har vist meg at jeg betyr mye for han. Jeg hadde ingen grunn til å blir sjalu selv, og er det ikke av natur. Men dem har det gått bra, hun har jobbet seg gjennom det, men det har tatt mye tid.

Lykke til!

[Piper]

Hvorfor skal ikke far kunne nedprioritere ungen hvis han føler for det??? Er det dere her på kvinneguiden som skal bestemme det eller? Hvis han setter mer pris på og er mer glad i dama si, så respekterer han det. Herreminn, en ti år gammel gutt trenger ikke å bli dulla med hele tiden. Nå blir jeg provosert altså.

Og ja, dette mener jeg!

Og jeg mener at et barn kommer før den nye samboeren, og hun må lære seg til å takle sin egen sjalusi. Klarer hun ikke det, får far i huset finne en dame som aksepterer barnet. En dame kommer IKKE før barnet, og en dame skal IKKE merke at hun noen gang kommer før barnet. Blir det noe valg, skal man velge vekk damen. og ja, dette mener jeg