Karin Naphaug

[Yrjenia]

Jeg reagerte kraftig på at denne damen fikk komme i studio, reklamere for seg selv, og gi brutale råd til småbarnforeldre.

Disse metodene hennes stammer jo i fra 40-50 tallet, da barn skulle sees og ikke høres. Trodde ærlig talt man hadde litt mer kunnskap og barns behov i dag!

Jeg sendte en mail til redaksjonen.

I tilbakemeldingen jeg fikk stod det at de hadde blitt bombadert av reaksjoner, ja at veldig mange hadde reagert, og de hadde fått mange mailer. Videre sa de at de tok dette alvorlog, og skulle jobbe videre med dette.

Syns dette er kjempebra, og tyder på at verden kanskje går i riktig retning alikevel.

Karin Naphaugs metoder er ikke bare brutale. De er veldig skadelige.

[Gjest Gjest]

For de av oss som ikke vet noe om denne Naphaug: hva går metodene hennes ut på?

[Mie]

Er det hun som var på God Morgen Norge på tirsdag?

Tanken hennes var vel at man skal gi barna mindre service om natten, dvs ikke synge for eller dille for mye for å roe barnet da, men markere at det er natt og ikke dag.

Høres fornuftig ut i mine ører.

[Yrjenia]

For de av oss som ikke vet noe om denne Naphaug: hva går metodene hennes ut på?

Ala ferbers. (til og med ferbers har gått tilbake på de metodene han anbefalte en gang i tiden)

[Mie]

Er det hun som var på God Morgen Norge på tirsdag?

Tanken hennes var vel at man skal gi barna mindre service om natten, dvs ikke synge for eller dille for mye for å roe barnet da, men markere at det er natt og ikke dag.

Høres fornuftig ut i mine ører.

For å utdype litt; Istedet for å synge / trøste barnet for mye, skal man starte med å bare sitte ved siden av barnet, er barnet urolig kan man holde en hånd på det, men ikke stryke og klappe. De foreldrene som var med i programmet hadde veldig gode erfaringer med dette og hadde fått natten, og voksenlivet, tilbake.

[Yrjenia]

og hadde fått natten, og voksenlivet, tilbake.

Nettop, på bekostning av barnets trygghet. man skulle tro barnet var en følelsesløs slags robot ut i fra dette barnesynet! Skremmende.

Voksnes behov kommer før barnets. Skremmende.

[Donpedro]

Yrjenia: Hvordan vet du at barna mistet tryggheten?

Jeg vet ikke hva denne damen står for, men ingen av oss vet hva hvert enkelt barn tenker og føler heller.

For øvrig er både jeg og mannen av den formening om at VÅRE behov også skal dekkes i ny og ne. Det er til gutten vår sitt beste på lengre sikt.

[Nigo-san]

Nå vet jeg lite om Karin Naphaug og hennes metoder, men likevel:

Voksnes behov kommer før barnets. Skremmende.

Ja, det kan være skremmende når voksnes behov kommer før barnas. For eksempel voksnes behov for å jobbe lange dager, sove lenge om morgenen, feste mye, røyke inne, når voksnes behov for enkle løsninger blir satt før barns behov for konsekvens og forutsigbarhet.

Men dog: voksnes behov for en time eller to i fred om kvelden, og en barnefri seng? Det tror jeg kan redde mangt et ekteskap, og jeg VET at det kan redde mang en alenemors "sanity". Jeg vil tro at det kommer barnet til gode også- sånn alt i alt.

[Gjest Badad]

Nettop, på bekostning av barnets trygghet. man skulle tro barnet var en følelsesløs slags robot ut i fra dette barnesynet! Skremmende.

Voksnes behov kommer før barnets. Skremmende.

Nå har det seg slik at barn lærer tidlig når foreldrene gir dem trøst og kose.Et barn som erfarer at foreldrene kommer ilende til hver gang de gir lyd fra seg, utnytter dette.

Det handler om å sette grenser for barna sine. Det er også trygghet og omsorg.

Voksne har også behov for egenpleie og et samliv.

Foreldre som benytter metoden hennes gjør det selvfølgelig av kjærlighet for barnet sitt. Akkurat som deg!!

[Gjest hallo]

Nettop, på bekostning av barnets trygghet. man skulle tro barnet var en følelsesløs slags robot ut i fra dette barnesynet! Skremmende.

Voksnes behov kommer før barnets. Skremmende.

Eller mener du på bekostning av mammas trygghet? Av og til tror jeg noen voksne blander egne behov og trygghetsfølelse med hva som er barnets.

Å stå på pinne hver gang barn lager lyd er faktisk på grensen til barnemishandling synes nå jeg. Skulle ønske foreldre tok seg mer tid sammen med barnet for å klare å skille gråt og behov/ønsker istedenfor å tro atr barn er innebygd med en "jeg-vet-alltid-hva-er-best-for-meg" og når jeg lager lyd så skal voksne lyde med en gang. Det er MANGE ulike typer gråt, og det å klare og skille gråt er veldig viktig for å kunne forstå og gi barnet det som behøves.

Synes Kari Naphaug sin metode hørtes veldig fornuftig ut, og heller ikke "ut" med tanke på dagens småbarnshelse eller småbarnspedagogikk. Det er bare noen misforståtte sjeler som legger litt for mye eller legger alene vekt på barns kompetanse. Det at barn har mye kompetanse og at barn skal sees og tas på alvor betyr ikke at barna vet alt, til og med hva som er deres beste. Søvn er én av tingene som ganske klart og tydelig er noe barn IKKE kan regulere selv.

[Rubina D]

Kveld er for meg det samme som voksentid.

Barnas behov kommer før mine egne, men jeg setter allikevel ikke livet mitt på vent på grunn av dem.

Man må finne den rette balansegangen for behovene til både små og store.

Barn må også lære seg til å ta hensyn.

Mange voksne utsletter seg selv til fordel for barna og ender ofte med å oppdra ufordragelige bortskjemte drittunger. ( jeg sier ikke at barn kan bli borskjemte på kos og kjærlighet, men barn kan ikke bestandig få det som de vil heller)

Jeg pleier ofte å si at barna er ikke MINE, jeg bare låner dem fra verden. En dag skal de stå på egne ben og klare seg selv ute i den store verden. Og min oppgave er å forberede dem på den verden som møter dem og det meste som livet innebærer.

[LukaFrost]

For å utdype litt; Istedet for å synge / trøste barnet for mye, skal man starte med å bare sitte ved siden av barnet, er barnet urolig kan man holde en hånd på det, men ikke stryke og klappe. De foreldrene som var med i programmet hadde veldig gode erfaringer med dette og hadde fått natten, og voksenlivet, tilbake.

Dette høres da helt greit ut. Hvis barnet faller til ro og sovner av å bli holdt i hånden er det vel bare bra det.

Jeg fikk forøvrig ikke med meg programmet,men utifra hva dere har fortalt om metodene er ikke jeg skremt iallefall.

[Gjest Gjest]

Må innrømme at jeg har litt problemer med å la barn skrike uten å gå inn til dem. Virker bare så hjerteløst...

[Gjest Gjest]

Må innrømme at jeg har litt problemer med å la barn skrike uten å gå inn til dem. Virker bare så hjerteløst...

Hvem har sagt noe om at man skal la barn skrike uten å gå inn til dem?

[Gjest Helen Parr]

Her, som på mange andre områder, synes jeg det er en fin ting å tenke selv. Dessuten ta i betraktning at det er foreldrene som kjenner sine barn best - og ikke en hvilken som helst helsesøster (eller hva hun nå enn er) som uttaler seg på tv.

Jeg tror neppe en kur ala det som er presentert ovenfor (jeg så ikke selv programmet, men regner med at det er noe liknende som er diskutert tidligere) fører til en hel generasjon med utrygge unger. Noen barn trenger mer trygghet og trøst om natten, andre klarer seg kanskje med at en av foreldrene kommer inn og viser seg.

Dessuten tror jeg, som det også er sagt ovenfor at barn i enkelte tilfeller trenger assistanse til å finne en søvnrytme som er riktig for dem. Mange barn hadde nok endt opp med for lite søvn dersom de hadde fått styre dette helt selv, tatt i betraktning at man også skal opp om morgenen. Det er også selvsagt forskjell på et spebarn og en treåring.

Jeg er overbevist om at barn også får en indre trygghet av å kjenne at hverdagen er omkranset av gode rutiner. Av og til må man streve litt for å få disse rutinene på plass. At det kan innebære skriking, ser jeg ikke på som noen undergang.

Det er grunn til å ikke bli for hysterisk - hverken den ene eller andre veien. Men det er ofte dårlig stelt med nyansene her på kg.

[Gjest Forstår ikke]

Jeg må si at jeg forstår ikke problemet. Jeg forstår heller ikke at det har kommet så mye reaksjoner på det. Nå så jeg ikke programmet, men utifra hva som er forklart her, så virker ikke dette helt bak jordet heller. Vi har aldri sunget og dillet for barna midt på natta, hvis det har våknet. Vi har gått inn til de ja, ikke snakket så mye til de, men håldt en hånd på magen, eller strøket de litt over pannen, og si at nå er det natten og de skal sove. Lagt de ned i sengen igjen, hvis de har reist seg opp. Noen ganger, har ikke det hjulpet og de har grått videre, da har vi tatt de opp, og gått litt rundt med de, i det mørke rommet, roe de. Så lagt de ned igjen, og det har funket så bra. Når de så senere ble så store at de gikk selv, og kom inn til oss om natten, var det å stå opp, ta de i hånden og følge de inn til sengen igjen. Jeg ser bare ikke problemer med det. Det viktigste for barna for å få trygghet er vel å vite at de voksne er der... Og må si at de sov for det meste natten i gjennom, dette hørte nemlig til sjeldenheten.

[Gjest not perfect]

Her, som på mange andre områder, synes jeg det er en fin ting å tenke selv. Dessuten ta i betraktning at det er foreldrene som kjenner sine barn best - og ikke en hvilken som helst helsesøster (eller hva hun nå enn er) som uttaler seg på tv.

Jeg tror neppe en kur ala det som er presentert ovenfor (jeg så ikke selv programmet, men regner med at det er noe liknende som er diskutert tidligere) fører til en hel generasjon med utrygge unger. Noen barn trenger mer trygghet og trøst om natten, andre klarer seg kanskje med at en av foreldrene kommer inn og viser seg.

Dessuten tror jeg, som det også er sagt ovenfor at barn i enkelte tilfeller trenger assistanse til å finne en søvnrytme som er riktig for dem. Mange barn hadde nok endt opp med for lite søvn dersom de hadde fått styre dette helt selv, tatt i betraktning at man også skal opp om morgenen. Det er også selvsagt forskjell på et spebarn og en treåring.

Jeg er overbevist om at barn også får en indre trygghet av å kjenne at hverdagen er omkranset av gode rutiner. Av og til må man streve litt for å få disse rutinene på plass. At det kan innebære skriking, ser jeg ikke på som noen undergang.

Det er grunn til å ikke bli for hysterisk - hverken den ene eller andre veien. Men det er ofte dårlig stelt med nyansene her på kg.

Ja, det blir enten eller - enten gir man ungene ris eller så er det fri barneoppdragelse uten grenser. Eller man lar ungene ligge og grine seg blå i fjeset eller man duller for mye.

Jeg gikk bare inn til ungene og holdt dem i hånden eller strøk dem over hodet, uten å si noe og da roet de seg og sovnet videre. Og som du sier så lærer vi foreldrene å kjenne ungene våre såpass godt at vi klarer å skille mellom oppmerksomhetsgråt og annen gråt.

Jeg syns det er vanskelig å gi andre foreldre gode råd fordi jeg ikke kjenner barna deres, jeg kjenner mine barn og vet hva som fungerer men det samme trenger ikke fungere på andres barn.

[Gjest Mayamor]

Ja, det blir enten eller - enten gir man ungene ris eller så er det fri barneoppdragelse uten grenser. Eller man lar ungene ligge og grine seg blå i fjeset eller man duller for mye.

Jeg gikk bare inn til ungene og holdt dem i hånden eller strøk dem over hodet, uten å si noe og da roet de seg og sovnet videre. Og som du sier så lærer vi foreldrene å kjenne ungene våre såpass godt at vi klarer å skille mellom oppmerksomhetsgråt og annen gråt.

Jeg syns det er vanskelig å gi andre foreldre gode råd fordi jeg ikke kjenner barna deres, jeg kjenner mine barn og vet hva som fungerer men det samme trenger ikke fungere på andres barn.

Helt enig med flere her, og helt ærlig; klarer du vende en ond sirkel og få mer voksentid/kjærestetid/egentid - blir du en bedre forelder enn en som er på serviceallerten 24/7. Det er ikke flo/fjære - alt/ingenting.

[Yrjenia]

Jeg orker ikke gå inn på nok en diskusjon om disse temaene, men jeg er rystet over hvor mange som prioriterer "voksentid" og "barnefri seng" foran barnets behov. Og det å tro at et barn bare utnytter en, når de desperat prøver å bi forstått og hørt, nei, uff.

Små barn trenger å ha omsorgsperson(er) tilgjengelig hele døgnet.

Det var i gamle dager man trodde barn var onde og utspekulerte. Barn er så rene, og gode som det går an å være, og har aldri annet enn gode hensikter. La barna få det de utrykker at de trenger!

Selv om det innebærer at dere kanskje må være litt oppfinnsomme i forhold til "voksentid" osv.

[Gjest Mayamor]

Takker for at du ikke orker å gå inn på dette en gang til og går ut igjen av denne diskusjonen vel vitende om at vi er sterkt uenig uten at det plager meg eller mine harmoniske barn som får oppmerksomhet mellom 07.00 og 22.00. på hverdager og litt lenger innimellom i ferier og helger...