"ufrivillig" gravid.

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Ja, nå i dag kom to rosa streker til syne på testen, da....

Har ventet i godt over 1 uke på en mens som aldri ville komme.

Dette er utrolig vanskelig for meg nå..... Ser ingen annen utvei enn abort - men det er ikke lett det heller. Har både mann og flere barn allerede, så vi må tenke både på økonomi og det å klare å være til stede for så mange. Dessuten har jeg hatt veldig tøffe svangerskap før - og føler at jeg ikke klarer et til...

Leste om tabletter og om kirurgisk inngrep her på nettet nå. Er det noen som kan komme med noen gode råd til meg - hva er "best"?

[Gjest Gjest]

Det varierer hva du går etter.

Jeg har aldri vært i situasjonen, men har allikevel tenke mye over det i tilfelle jeg havner der.

For meg er medisinsk aktuelt mest pga at det kan gjøres tidligere i utviklingen og dermed forhåpentligvis er mest humant. Det er også mer skånsomt med tanke på eventuelle senere svangerskap pga mindre fare for mekanisk skade.

På den andre siden. Jeg vet at sjansen for at jeg kan gjennomføre et svangerskap er svært liten, også i fremtiden. Muligens ville en abort for meg blitt et siste sparket til å ta til vett og bli sterilisert. Det kan da gjøres samtidig med en kirurgisk abort.

Antakeligvis hadde jeg endt med medisinsk og satt meg på venteliste til sterilisering samtidig.

Uansett hva du velger, lykke til.

(Men om økonomien er en så stor faktor som det virker, sett deg godt inn i hvilke økonomiske rettigheter (NAV og amathea) du har først slik at du ikke om et par uker får en aha-opplevelse som ikke nødvendigvis er positiv.)

[minienthe]

kirurgisk for min del... man sover gjennom hele greia og slipper og gå og vente på at blødningene skal starte og at fosteret skal støtes ut. jeg tok kirurgisk selv men har hørt fra flere som tok medisinsk at det kan være ganske opprivende å sitte på wc og plutselig høre et lite "plopp", smertefullt var det visst og.

[Myrthel]

Beklager - jeg begynte å svare på noe feil her...

Leste feil i spørsmålet ditt....

Endret 4. juni 2007 av Myrthel

[minienthe]

apropos amathea, nå vet ikke jeg hvor i landet du bor men veldig mange som har besøkt avdelingen her jeg bor har opplevd å bli møtt med en "fy for et forkastelig menneske du er fordi du vurderer abort" holdning, jeg inkludert.

de bedriver indirekte press for å få folk til å beholde barnet, holder tilbake informasjon eller vrenger på den så det passer til "anti abort" holdningen etc.

nå håper jeg virkelig at dette er et lokalt fenomen for et velfungerende amatheakontor har sikkert mye å komme med men sånn just in case...

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Takker for fine svar. Det er så godt å høre andres erfaringer på dette.

Føler ikke for å kontakte Amathea. Driver ikke de med alternativ til abort da? Jeg har bestemt meg. Vi har de barna vi ønsker oss, og det var prevensjonen som sviktet nå. Vi var ikke uforsiktige .

Det er ikke et lett valg, men jeg føler at jeg må følge fornuften og ikke hjertet nå. Jeg må prøve å fortrenge følelser oppe i dette.

Ang økonomi, så tenker jeg ikke så mye rundt nå og fødsel, mer fremover. Og nå forsvinner vel også kontantstøtten, virker det som..

Er også usikker på medisinsk abort, når det gjelder smerter. Ikke at jeg er så pysete, men jeg tenker på hvordan man takler smertene når man VET hva man holder på med....

Har også lyst til å få dette gjort fort. Ikke særlig godt å gå å vente på noe sånt. Derfor må jeg ta et raskt valg.

Er det flere som kan komme med erfaringer, blir jeg veldig glad. Det er en ting å lese teoretisk hva som foregår, det er noe helt annet å høre andres egne opplevelser og tanker rundt dette...

Det haster.....

[Gjest lillebøll]

Jeg ville valgt kirurgisk abort fordi du sover gjennom det. Og du kan reise hjem samme dagen.

Med en medisinsk abort er man med på hele prosessen som kan ta mange timer. Alle tankene omkring temaet vil surre rundt mens kroppen jobber for å støte fra seg fosteret. Jeg tror nok psykisk at dette kan være ganske så tøft når prevensjonen sviktet og man var psykisk uforberedt på å bli gravid, fordi en valg om abort er så tøft i seg selv. Man brukte jo prevensjon for å slippe dette valget, og så må man likevel.

Da hadde jeg nok heller tatt valget om narkose og heller tenkt de tunge tankene i armkroken til mannen min før og etter, i stedet for å føle seg alene om arbeidet kroppen utfører under en medisinsk abort.

[Gjest =tentacle=]

apropos amathea, nå vet ikke jeg hvor i landet du bor men veldig mange som har besøkt avdelingen her jeg bor har opplevd å bli møtt med en "fy for et forkastelig menneske du er fordi du vurderer abort" holdning, jeg inkludert.

de bedriver indirekte press for å få folk til å beholde barnet, holder tilbake informasjon eller vrenger på den så det passer til "anti abort" holdningen etc.

nå håper jeg virkelig at dette er et lokalt fenomen for et velfungerende amatheakontor har sikkert mye å komme med men sånn just in case...

Det skal de ikke, supert om du forteller om dine erfaringer til noen mer sentralt i organisasjonen. De skal ikke ha folk der som ikke kan holde seg til policyen om at de skal hjelpe kvinnen til å finne ut hva hun kan og vil i sin egen situasjon, selv om det er abort hun velger. Får disse personene bli værende i organisasjonen, ødelegger de ryktet sitt, og færre jenter vil gi seg den anledningen til å få se rettighetene sine på bordet og snakke med noen ukjente. Det er ikke så mange andre som prioriterer å tilby ressurser til uplanlagt gravide.

[Gjest =tentacle=]

Det er ikke et lett valg, men jeg føler at jeg må følge fornuften og ikke hjertet nå. Jeg må prøve å fortrenge følelser oppe i dette.

Det forstår jeg godt. Samtidig bestemmer hjertet mer av livskvaliteten enn lommeboken gjør, så hvis hjertet vil, fortjener du at du gir deg alle sjanser til å sjekke ut om det finnes andre løsninger uten å velte økonomien og familiens levegrunnlag helt. Håper du ikke vil gjøre et hastevalg, følelser og hastevalg er gir deg større sjanse for å ikke slå deg til ro med valget i ettertid.

Valg av metode blir individuelt. Noen har vonde minner og tanker knyttet til opplevelsen av det medisinsk abort, for andre er det motsatt. Antiklimaks å våkne opp etterpå og så skal alt være i normalt gjenge igjen. En medisinsk abortprosess kan være traume for noen, og en måte å konfrontere og få en closure på graviditeten og valgsituasjonen for andre. Man må bare prøve å tenke på hvilket reaksjonsmønster en tror en selv vil ha. Rent medisinsk er medikamentell abort mer skånsomt for kroppen, men begge metodene er medisinsk sett bra. Velger du medisinsk, trenger du ikke være alene. Mannen kan være med deg på sykehuset hele tiden.

Vil bare si en ting til: du har rett til abort, men du har ikke plikt til det. Du er ikke nødt til å være flink, fornuftig og sette til side dette, hvis en del av deg vil beholde. Du har lov til å velge, uansett hvilken avgjørelse du lander på, og hvorfor.

Skikkelig kjipt at prevensjonssvikt har fått deg opp i dette. Håper du kommer ut av det på den måten som blir greiest for deg.

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Takker igjen for forståelsesfulle svar....

Har fått time hos legen i dag, og jeg gruer meg såååå.

Det er så utrolig vondt inne i meg.

Føler også at det er andre ting enn økonomi som spiller inn. Jeg har ikke tatt folat bla. annet. Jeg er ikke så ung lenger - nærmer meg 38, så det er mange "ekle" tanker som dukker opp nå....

Nå har jeg det helt grusomt.... godt å skrive noen ord her.....

[Gjest Elfrida]

Det at du ikke har tatt folat plassere deg sammen med minst halvparten av de gravide her i landet, som heller ikke har vært 100 % forberedt.

Gjennomsnittsalder på mor for alle fødsler i landet ligger nå på over 30 år, dvs at det er maaange som føder som er på din alder, og de aller fleste går det helt fint med.

Jeg er enig med tentacle om at du ikke måå være flink og fornuftig hvis det faktisk er noe annet du egentlig vil. Ditt valg.

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Det at du ikke har tatt folat plassere deg sammen med minst halvparten av de gravide her i landet, som heller ikke har vært 100 % forberedt.

Gjennomsnittsalder på mor for alle fødsler i landet ligger nå på over 30 år, dvs at det er maaange som føder som er på din alder, og de aller fleste går det helt fint med.

Jeg er enig med tentacle om at du ikke måå være flink og fornuftig hvis det faktisk er noe annet du egentlig vil. Ditt valg.

Jada, jeg vet at det er mange andre som ikke har tatt folat, men jeg har vært så nøye på alt sånt med de andre barna, at det får meg til å tenke mye på det.... Skulle noe være galt, er det "min" skyld.

Vet også at gjennomsnittsalderen er høy, men jeg klarer ikke å la være å tenke på det heller..... Det er så mange vonde tanker som kommer innom HELE tiden....

Være flink og fornuftig? Tja, det er ikke så lett å bare følge hjertet heller. Det er jo et helt lite menneske man setter til verden, og det skal følges opp lenge. (Tenker jo utifra at vi har 3 (4) fra før av....)

Men nå må jeg dra til legen....

Håper jeg får mer opplysninger der, som kan være med på min avgjørelse....

Dette var værre enn jeg noensinne hadde trodd........

[Gjest Elfrida]

Det er jo et helt lite menneske man setter til verden, og det skal følges opp lenge.

Det er ikke en enkel sak nei. Jeg fikk litt følelsen av det du skrev at du på en måte helst ville ha barnet, selv om det var noen ting som talt i mot. Det kan hende jeg tok feil, for jeg vet jo egentlig ingenting om deg, og du skal velge ut fra din situasjon.

Selv har jeg tatt en kirurgisk abort for mange år siden. Jeg var trygg på mitt valg den gangen og har ikke angret siden. Nå var ikke medisinsk abort tilgjengelig da, så jeg vet ikke hva jeg vill valgt nå.

[Pail]

Det som er viktig for deg er å samle sammen alle argumenter du har nå for hvorfor du velger abort, om det er det du gjør. Sitter du med tanker som viss/om/dersom osv, så prøv så godt du klarer å få klarhet i dette nå før det skjer. Skulle du få noen som helst reaksjon senere, så sett deg ned og husk på de argumentene du hadde for det valget du tok. Det var det som var riktig for deg da (altså nå).

Ved medisinsk abort får du en pille ved sykehuset. Denne pilen har noen hormon som gjør at graviditeten avsluttes. To dager senere møter du opp igjen på sykehuset og blir innlagt for en dag. Du får noen stikkpiller som du skal sette opp i skjeden som fører til at livmoren begynner å trekke seg sammen og støte ut graviditeten. Dette kan gjøre litt vondt, som ved kraftige menssmerter, men du får smertestillende ved sykehuset. Det er veldig individuelt hvor vondt det er eller oppleves.

Ved Medisinsk abort blør man betraktelig mye lenger en ved kirurgisk abort, men det er mer skånsomt mot kroppen. Som ved en spontan abort.

Så kommer det da an på hvordan man tar det følelsesmessig. Dette er igjen veldig individuelt. Men kirurgisk abort får man ikke tatt før man har kommet til uke 9. Medisinsk abort kan man ta så tidlig man vil og det er plass på sykehuset.

Uansett: Lykke, lykke til!!

Endret 3. juli 2007 av Pail

[Gjest Gjest]

Vurdert å adoptere det bort? Selv hadde jeg i hvert fall ikke klart å leve med tanken om å ha drept et lite barn.

[Gjest Gjest]

Ikke bry deg om gjesten ovenfor meg du

Lykke til uansett hva du gjør

[Gjest Gjest]

Takker igjen for forståelsesfulle svar....

Har fått time hos legen i dag, og jeg gruer meg såååå.

Det er så utrolig vondt inne i meg.

Føler også at det er andre ting enn økonomi som spiller inn. Jeg har ikke tatt folat bla. annet. Jeg er ikke så ung lenger - nærmer meg 38, så det er mange "ekle" tanker som dukker opp nå....

Nå har jeg det helt grusomt.... godt å skrive noen ord her.....

Lykke til! Har full respekt for valget ditt, det er ikke enkelt og du/dere har tenkt mye på det.

Jeg ville ikke valgt medisinsk selv, denne har høyere feilprosent. Vet om en kvinne som endte opp med at hun måtte beholde barnet etter mislykket medisinsk abort fordi hun ikke fant ut at hun fortsatt var gravid før det var for sent.

Lykke til

[Gjest *Just-Me*]

Nå har ikek jeg noen erfaring med medisinsk abort, men har gjort det kirirgisk før. Og ville gått for det (selv om jeg aldri kommer til å ta abort igjenn... en gang var en gang for mye.... men meg om det)

Uansett hva dere velger må du være sikker på at det er det riktige valget du tar på de riktige begrunnelsene.... Skjønner at økonomien er en stor faktor, men penger kommer og går, og ja barn er dyrt men en til utgjør jo ikke at dere som familie går konkurs liksom.... Man klarer seg alltids økonomisk og får det til å gå rundt på et vis... SÅ jeg ville lett etter andre argumenter for og imot...

Jeg ser også på det slik: har man bare ett eller to barn, så er det en stor forandring å få det tredje... Men har man 3 eller mer så hvorfor ikke en til?

Det at du ike har attt folat er det du trenge rå bekymre deg minst over... Det er vel kun de som planlegger å bli gravide som tar folat, og det er VELDIG mange som blir uplanlagt gravid og som ike ebgynne rå ta folat før de er et stykke på vei... Jeg tok ike folat før jeg var ca7uker på vei tror jeg. fikk ei frisk og fin jente

Det med alderen syns jeg heler ikke du skal bekymre deg over... Så lenge du føler deg i fin form og frisk er 38 en fin alder åf å barn i.... Min mor var 42 år da hun fikk meg....

Lykke til med valget, ikke noe lett dette...

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Vurdert å adoptere det bort? Selv hadde jeg i hvert fall ikke klart å leve med tanken om å ha drept et lite barn.

Takker dere andre for forståelsesfulle svar.. Til denne som har skrevet dette vil jeg si: Unnskyld meg...men må jeg ikke gå gravid i 9 mnd for å få dette barnet? Det er nettopp det som i første omgang er hovedproblemet mitt. Jeg har vært utrolig syk i alle de andre sv. skapene mine, og begynner å kjenne plagene nå allerede.

Jeg skal ta meg av mine andre små også. Min mann har ingen mulighet til å være hjemme i 9 mnd.

Så hadde jeg kommet så langt at jeg på tross av helse hadde klart og orket å gjennomført sv. skapet, ville jeg ikke gitt ifra meg barnet.

Ja, jeg har skrevet om økonomi tidligere. Men hadde jeg født barnet, kunne jeg da ikke i min villeste fantasi gitt det bort, da hadde jeg heller "sultet" selv. (ikke så bokstavelig).

Jeg syntes det er veldig stygt å skrive "drepe et barn", ennå er det et lite foster. Hjertet slår ikke ennå. Men selvsagt syntes jeg det er veldig vondt fordet. Jeg har det absolutt ikke godt nå. Jeg har heller ikke kommet "frivillig" opp i denne situasjonen. Vi var ikke uforsiktige, så jeg har havnet i denne vanskelige situasjonen helt ufrivillig.

Legen anbefalte meg medisinsk abort, for at jeg kan gjøre det fort. Ellers må jeg vente i et par uker til iallefall. Ikke lett, jeg føler kanskje kirurgisk er "best", men å gå flere uker til.....hmm. Det er en utrolig påkjenning å gå slik. Kroppen forbereder seg, og jeg har "alle" symptomene på plass. Føler at for hver dag som går, så blir valget vanskeligere og vanskeligere for meg..........

[Zianta]

Håper alt går som det skal