Ett år etter...

[Gjest Fast bruker, ikke innlogget nå]

Nå er det to år siden vi mottok ett år siden jeg mottok anonyme trusselbrev der vi ble opplyst om at noen ønsker oss bort fra nærmiljøet, og om vi ikke følger dette ønsket, så skal de gjøre livet surt for oss, og henviser til sine ”innflytelsesrike bekjentskaper”.

Nå er det ett år siden jeg fikk den uvirkelige telefonen fra barnevernet om at noen hadde ringt inn en bekymringsmelding om oss.

Det er også ett år siden barnevernet fant ut at anklagene var, ikke bare grunnløse, men også ærekrenkende og sjikanøse…

Før denne bekymringsmeldingen kom, hadde jeg vært hjemmeværende p.g.a sykdom i 7 år. Jeg hadde kjempet en kamp for å bli frisk nok til å komme meg ut i arbeidslivet igjen, og både leger og jeg selv var optimister: denne gangen skulle det fungere.

Slik gikk det ikke. Anklagene traff meg så hardt at jeg fikk et kraftig tilbakefall, og legene mener nå at jeg helsemessig har blitt satt mange år tilbake i tid, og at det tidligste jeg kan håpe på når det gjelder å komme ut i arbeid igjen, vil være om 4-5 år…

Også når det gjelder det sosiale har livene våre endret seg.

Vårt nærmiljø kan deles inn i flere grupper:

1. Den/de som meldte oss, og de som tror på ryktene. Disse kan ikke vise seg på samme sted som oss, de flytter seg om vi setter oss ned på et bord i nærheten av dem. De tar åpenlyst avstand fra ”slike som oss”.

2. Den andre gruppen består av de som har hørt ryktene, men som ikke tror på dem. De er hyggelige mot oss på to-manns-hånd, men med en gang det kommer mennesker fra gruppe en til stede, så tar også disse avstand. De vil ikke assosieres med oss av redsel for å bli satt i samme bås som oss, og kanskje bli meldt de også

3. Den tredje gruppen er de som ikke har hørt ryktene, og som behandler oss som vanlig. De kan sitte sammen med oss, prate med oss, men denne gruppen blir stadig mindre. De blir ofte ”head-huntet” fra en av de to første gruppene, der ryktene blir nøye beskrevet, og konsekvensene med å være sammen med oss nøye forklart.

4. Den fjerde gruppen består av de som åpent støtter oss. Disse har vært vår klippe i dette året, og den eneste grunnen til at vi ikke har flyttet (les: flyktet). De har forsvart oss, sittet sammen med oss, opplyst alle som vil høre om grunnen til at jeg sjangler/er litt ustø på bena av og til, grunnen til at jeg er syk to dager i uken, grunnen til at jeg ofte har blåmerker over alt osv Dette er vennene våre!

Alle disse ryktene og truslene har ført til at det siste året har levd et veldig isolert og ensomt liv i vårt nærmiljø.

Vi gjør som vanlig, vi følger ungene på aktiviteter og på skolearrangementer, handler på nærbutikken osv, mens vi føler ”utfrysningen” på kroppen hver gang vi beveger oss utenfor vår egen trygge sone (huset vårt). Tanken på å flytte melder seg nå oftere, men vi lar være av hensyn til barna som har etablert sitt liv her.

Så vi lever vårt liv som ”normalt”, hilse på mennesker som ikke hilser tilbake. Forklarer for ungene at ”de så oss sikkert ikke”, ”de hørte sikkert ikke at vi sa hei”, eller ”de har kanskje hatt en dårlig dag på jobben, og er litt sure p.g.a det”.

Dette er status etter ett år, og selv om jeg hadde håpet at det skulle gå over i løpet av dette året så har det ikke blitt slik.

Men nå vet jeg i alle fall at det kan ikke bli verre, det kan bare gå oppover. Håper det neste året vil bringe glemsel hos enkelte i de første to gruppene så vi kanskje kan få lov til å ha noen bekjente som kan sitte ved bordet vårt under neste skolearrangement…

Jeg ønsker ikke å starte en diskusjon om hvor vidt det var riktig å melde oss til barnevernet eller ikke, for de aller fleste som ikke har opplevd dette selv har holdningen: ”bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite”, og dette kan jeg ikke argumentere i mot. Det er jo en grunn til at vi har et barnevern, og ingen barn skal behøve å lide p.g.a uvitende eller slemme foreldre!

Grunnen til at jeg tar opp dette nå, er for å fortelle om hvordan livene våre har blitt forandret det siste året, hvilke konsekvenser denne falske bekymringsmeldingen har fått for vårt dagligliv, og dermed også hvorfor jeg er så skeptisk til hvorfor ”melderen” får fortsette å være anonym etter at anklagene er motbevist. Det må da være mulig for dem som blir urettmessig anklaget å få forsvare seg? Kanskje også få svar på HVORFOR de ble meldt, og ikke minst få svar på hvorfor ryktene fremdeles blir spredt ett år etter at de ble offentlig tilbakevist!

[Gjest Gjest]

Håper det går bedre snart. Bor det på et lite sted? Bygdesladder er noe dritt!

[Carrot]

(jeg hadde nok tilhørt den siste gruppen og gått hardt inn for å komme til bunns i saken, altså "avlive" den som startet det hele)

[Gjest gjesta]

alltid er det noen som mener godt og som legger seg borti andres saker, sånt kommer det noen ganger veldig lite godt ut av. Håper det blir bedre for dere, og venner fra nærmiljøet burde stole på vennskapet dere har før de bestemmer seg for å høre på ryktene. Nå aner jo ikke jeg hva ryktene går ut på, men som noen andre sa, bygdesladder er noe dritt!

Lykke til!

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Å bli urettmessig "meldt" til barnevernet kan virkelig ødelegge andres liv for lang tid.

Her jeg bor var det en periode veldig populært at ungdom meldte sine foreldre til barnevernet. Ungdommen snakket åpent om hvor slemme de og de foreldrene var, å jeg syntes etterhvert at det var ille å stadig høre om.

Stedatteren min tilhørte et miljø der det var vanlig å kontakte barnevernet, å når hun kom hjem å fortalte hvor ille enkelte av vennene hadde det så tok jeg en prat med jenta, spurte om noen hadde sett noen tegn på mishandling (som vistnok var 1 årsakstilfelle). Det var ingen som hverken hadde sett noen tegn på mishandling eller hørt noe om det før.

Jeg fortalte oså hvor skummelt og skadelig det kan være å spre rykter, og at denne ene familien også skulle fungere i hverdagen og fortsette å bo på dette lille stedet.

Vi var også urolig for at stedatter (som synes de som havnet i fosterhjem/ ungdomshjem var heldige for de fikk penger av sosialkontoret) skulle finne på noe med oss for å være like "heldig" som vennene å bli bortplassert. Jeg fortalte derfor at hvis hun fant på noe (som ikke var sant), så ville det også gå utover hennes bror og barnet mitt som også ville bli bortplassert. Vi har også sagt at de må ha en god grunn for å kontakte barnevernet, å hvis barnevernet er nødt til å bruke ressurser på oppdiktede saker så kan det hende at barn som virkelig trenger hjelp ikke får den hjelpen siden barnevernet må ta seg av ungdom som rett og slett er bortskjemte å ikke vet å sette pris på det de har.

Jeg vet at foreldrene har slitt med datteren, og etter anmeldelsen flyttet jenta til en tante ca 80 mil unna, resten av familien var så utsatt for rykter og sladder at de ikke orket å bo i kommunen lenger. De solgte huset sitt og flyttet.

Nå er det ikke opp til meg å hverken dømme eller finne ut hva som er sant og hva som er rykter, men det jeg vil med dette er å fortelle at vi må være forsiktig med hva vi sier om andre, å vi må ihvertfall være sikre på hva som virkelig har skjedd før vi involverer oss i andres liv på den måten.

Nå mener jeg ikke at man skal slutte å sende bekymringsmeldinger til barnevernet, for vi trenger et barnevern som tar seg av barn og familier som trenger hjelp. Men man må trå varsomt.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Håper det går bedre snart. Bor det på et lite sted? Bygdesladder er noe dritt!

←

Takk! Stedet vi bor på kan nok ikke karakteriseres som lite, men... la oss kalle det en liten "bydel" der "alle kjenner noen, som kjenner noen,...-"

Bygdesladderen er absolutt ikke bare et bygdefenomen, den lever i beste velgående i småbyer også.

(jeg hadde nok tilhørt den siste gruppen og gått hardt inn for å komme til bunns i saken, altså "avlive" den som startet det hele)

←

Takk! Hadde bare flere tenkt slik, så hadde dette vært lettere.

Jeg ønsker ikke å "ta" den som startet det hele, jeg skulle bare ønsket at den/de kunne ha gitt oss noen svar på hvorfor...

Hvorfor melde oss til barnevernet?

Hvorfor fortsette med ryktene etter at vi ble "frikjent"?

Hva galt har vi gjort dem?

Og til slutt: hva kan vi gjøre for å få slutt på dette?

alltid er det noen som mener godt og som legger seg borti andres saker, sånt kommer det noen ganger veldig lite godt ut av. Håper det blir bedre for dere, og venner fra nærmiljøet burde stole på vennskapet dere har før de bestemmer seg for å høre på ryktene. Nå aner jo ikke jeg hva ryktene går ut på, men som noen andre sa, bygdesladder er noe dritt!

Lykke til!

←

Takk!

At de la seg borti våre saker var selvfølgelig ille nok der og da, men at de ikke kan akseptere at anklagene har blitt grundig etterforsket og avvist er det som sliter mest i etterkant.

Jeg ønsker ikke å gå i detalj på hva anklagene og ryktene dreier seg om, men jeg kan si at de var veldig alvorlige. Det beste med anklagene var at alle heldigvis kunne tilbakevises 100% ved hjelp av dokumentasjon fra lege og skole.

Grunnlaget for ryktene tror vi kan være basert på de medisinske problemene jeg har, som gjør at vi ikke alltid kan leve et A4-liv.

Så ja, bygdesladder er noe dritt, men jeg er veldig takknemlig for de vennene som har stått last og brast med oss. De har vært en enorm støtte for oss!

Jeg må også føye til, de aller fleste vennene våre har stått ved vår side, det er stort sett bekjente og naboer som har tatt avstand fra oss.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nå er det ikke opp til meg å hverken dømme eller finne ut hva som er sant og hva som er rykter, men det jeg vil med dette er å fortelle at vi må være forsiktig med hva vi sier om andre, å vi må ihvertfall være sikre på hva som virkelig har skjedd før vi involverer oss i andres liv på den måten.

Nå mener jeg ikke at man skal slutte å sende bekymringsmeldinger til barnevernet, for vi trenger et barnevern som tar seg av barn og familier som trenger hjelp. Men man må trå varsomt.

←

[Gjest Gjest]

Uten at jeg kjenner dere eller saken så har jeg alltid dratt konklusjonen "ingen røyk uten ild" dessverre går min konklusjon ikke i ditt favør. Jeg er også av den oppfatning at det alltid er to sider av en sak. Men tar jeg utgangspunkt i det du skriver er riktig, så har dere havnet i en ufortjent kjedelig siturasjon.

Jeg er kritisk av natur til begge sider og alle fakta ligger på bordet!

Håper du ikke tar det for ille opp, det at jeg er litt kritisk.

Takk, det var alt!

AnneMay

[Gjest Hippopotamus]

Det er selvfølgelig ingen trøst for dere, men vet at veldig mange med den sykdommen jeg selv har blir utsatt for lignende "angrep" fra omgivelsene fordi folk tolker og analyserer akkurat som de vil uten å bry seg om hvordan ting virkelig er. Trist.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Uten at jeg kjenner dere eller saken så har jeg alltid dratt konklusjonen "ingen røyk uten ild" dessverre går min konklusjon ikke i ditt favør. Jeg er også av den oppfatning at det alltid er to sider av en sak. Men tar jeg utgangspunkt i det du skriver er riktig, så har dere havnet i en ufortjent kjedelig siturasjon.

Jeg er kritisk av natur til begge sider og alle fakta ligger på bordet!

Håper du ikke tar det for ille opp, det at jeg er litt kritisk.

Takk, det var alt!

AnneMay

←

Jeg tar det ikke ille opp, fordi jeg vet at det er mange som tenker som deg.

Men jeg lurer på hvorfor jeg skulle lyve? Saken er ute av verden, barnevernet fant ingenting å sette fingeren på, det gjorde heller ikke skolen eller noen andre. Vi fikk beskjed fra barnevernet om å gå hjem og leve livet vårt som vanlig, og ikke tenke mer på denne saken.

Og den eneste grunnen til at jeg fremdeles tenker på denne saken, er at enkelte grupper fortsatt fryser oss ut fra nærmiljøet.

Du har forresten helt rett i en ting, det er alltid flere sider av samme sak, i denne saken er det vår side (vår, skolen og barnevernets), og "melderen/meldernes" side.

Livet vårt hadde vært mye enklere om personer som tenker som deg (kritiske av natur) hadde latt være å ta parti (trekke en konklusjon) nettopp på grunnlag av at en sak har alltid flere sider.

Men det vi opplever er at de som ser saken slik som deg vanligvis velger å automatisk ta anklagerens side, uten å tenke på at anklageren kan ha en skjult agenda.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er selvfølgelig ingen trøst for dere, men vet at veldig mange med den sykdommen jeg selv har blir utsatt for lignende "angrep" fra omgivelsene fordi folk tolker og analyserer akkurat som de vil uten å bry seg om hvordan ting virkelig er. Trist.

←

Dette kjenner jeg igjen!!

Lurer på om enkelte er redde for alt som ikke er A4?

[Gjest bite me]

jeg kjenner godt til dette. bare dritt i det. jeg vet mye om dette. til deg.

jeg dritter i slike. du har min fule støtte.

[Gjest gjesta]

Tråden er ryddet.

Mie (mod)

[Hu i Svingen]

Tråden er ryddet.

Mie (mod)

←

Du hadde ikke giddet å informere om hvorfor?

[Gjest Gjest]

 

Men det vi opplever er at de som ser saken slik som deg vanligvis velger å automatisk ta anklagerens side, uten å tenke på at anklageren kan ha en skjult agenda.

←

Forstår frustrasjonen din godt. Men som sagt er jeg kritisk av natur da jeg ikke kjenner saken, og derfra kan jeg ikke ta parti med hverken deg eller motparten. Du skev også hvorfor du skulle lyve? Ja, hvorfor skulle du det? For å snu litt på det da, hvorfor skulle anklager lyve? Sier ikke at jeg tror du lyver.

Men la det være sagt at jeg ikke tar automatisk anklagers side, uansett om anklager kan som du sier ha en skult agenda. Er vel mer nøytral i saken jeg da, det ville jeg vært om jeg kjente til saken også, hadde nok ikke dømt dere utfra rykter heller, jeg skal ha bevis før jeg gjør meg opp en mening.

Vet godt at på "bygda" så går negativ/kritisk sladder fort rundt blandt folk som egentlig ikke har noe med saken å gjøre. Det negativ spres mye raskere enn noe positivt.

Men du virker veldig bombastik i din sak, og tar vi utgangpunktet i det, og disse som støtter anklagerene, og spør direkte, vær pågående med ditt syn og legg frem fakta til de. Se om de tørr se deg inn i øynene, å forsatt tro du har "svin på skogen". Mange ganger hjelper det, da anklagersiden ofte er feige alene, men tøffe i flokk.

For å spore litt av emne her da, så hadde vi i nabolaget en sak for noen år siden, hvor en familie på 5 som var ny i nabolaget hadde en mann/far som det gikk rykter om var notorisk horekunde, fordi han var sett i miljøet. Han ble skikkelig sint, og lei seg. Når alt kom til alt viste det seg at han jobbet i en forening, både han og fruen, hvor de støtter opp og hjelper de som havner på dette skråplanet. Men ryktene gikk fort, litt for fort, og alle "visste" at han var en dreven kunde på strøket. Dette har nå i ettertid blitt motbevist til de grader.

Kanskje vi kan sammenlikne litt din sak i dette. Ikke innholdet men rykte og konklusjonene folk fort tar.

Det var alt for nå.

AnneMay

[Gjest Miloine]

Herlighet, jeg blir illsint når jeg hører om den slags T.S. forteller

Jeg tenker på deg som menneske, men mine tanker er så klart også rettet mot barna dine! Hvordan har de det i forhold til dette? Voksne mennesker som oppfører seg sånn som enkelte av dine naboer, er vel like trangsynte når det gjelder å snakke med sine egne barn. Blir barna dine også utstøtt av de andre barna, som da er barn av disse selvsentriske, uvitende og ondskapsfulle menneskene?

Det som jeg også syns er rart er at du ikke har fått vite hvem det er som har kommet med denne bekymringsmeldingen!

Trodde det var vanlig nå jeg, at de som kommer med en bekymringsmelding må selv møte opp på første møte hos B.V. sammen med (i dette tilfelle deg)

Mener at man ikke kan forbli annonyme, netopp fordi det er ofte letteste utvei for noen å sende en bekymringsmelding uten mening.

Jeg vet med meg selv at jeg ville aldri ha valgt en side der jeg ikke hadde vært 100% sikker, men valgt å få høre begge sidene av saken før jeg i det hele tatt hadde uttalt meg.

Noens side hadde jeg holdt meg for god til å velge.

I det du nevner inledningsvis er det gruppe 3 som er værst. Voksne mennesker som lar seg lede av "kremen" for selv å beskytte seg selv og lar deg i stikken selvom de i utgangspunktet liker deg.

Lykke til

[Gjest Miloine]

Forstår frustrasjonen din godt. Men som sagt er jeg kritisk av natur da jeg ikke kjenner saken, og derfra kan jeg ikke ta parti med hverken deg eller motparten. Du skev også hvorfor du skulle lyve? Ja, hvorfor skulle du det? For å snu litt på det da, hvorfor skulle anklager lyve?

←

Mulig T.S. sitt inlegg var langt, men fikk du med deg dette?

Det er også ett år siden barnevernet fant ut at anklagene var, ikke bare grunnløse, men også ærekrenkende og sjikanøse… 

←

[Gjest Kane]

Det jeg ikke skjønner er hvordan noen (voksne) kan være så feige at de prøver ødelegge andre i det skjulte - og det forundrer meg at andre (voksne) er så blinde at de går på.....

[Jane How]

Så vi lever vårt liv som ”normalt”, hilse på mennesker som ikke hilser tilbake. Forklarer for ungene at ”de så oss sikkert ikke”, ”de hørte sikkert ikke at vi sa hei”, eller ”de har kanskje hatt en dårlig dag på jobben, og er litt sure p.g.a det”.

Tenk at de ikke hilser, særlig når barna dine er med. Det syns jeg tyder på "heksejakt", ikke et ønske om å beskytte barn... Om de tror på ryktene, burde de da hilse fordet, av hensyn til barna! trist at voksne lar seg lede på den måten, ikke minst finner på noe slikt. For jeg tror at om de virkelig trodde dere var dårlige foreldre, ville de oppført seg voksent med barna i nærheten.

[Gjest Pet]

Jeg har blitt meldt til barnevernet mange ganger av faren til sønnen min. Det ble alltid satt i gang undersøkelsessak, jeg fikk hjemmebesøk og måtte stille på møter med eksen hvor det eneste jeg fikk gjort var å prøve og forsvare meg mot anklagene hans. De konkluderte med at det var en stor konflikt mellom foreldrene ( ) og ville ikke avslutte saken, men ingen tiltak ble satt inn. Hver gang han har vært forbanna på meg for et eller annet som har med sønnen vår å gjøre, har han sendt inn bekymringsmelding. Jeg har hver gang fått en angstklump i magen og han har hatt et slags grep på meg som jeg har mislikt instenst. Bv har ikke sett omsorgssvikt. Nå har vi fått ny saksbehandler og det første hun gjorde var å avslutte saken og kalle inn eksen til et møte for å fortelle ham at det han holder på med er psykisk terror. Etter ti år. Det burde ikke være mulig å misbruke bv på den måten han har gjort. De kan være utrolig feige og unfallende i enkelte saker.