Fordommer mot mødre i parforhold?

[mockinbird]

Litt inspirert av tråden "fordommer mot alenemødre" lager jeg en tråd om fordommer mot mødre i et forhold. Er selv alenemor, og slik ser jeg på mødre i parforhold:

- De er ikke i stand til å ta vare på seg selv, hagen eller bilen sin.

- De er økonomisk uansvarlige, og må ha en mann til å passe på at regningene blir betalt.

- De er egosentriske, ute av stand til å se andres situasjon. (Sitt alene som en alenemor ilag med 5-6 mødre i parforhold... Hør og lytt medfølende til hvor trøtte de er, hvor slitne de er, hvor få ganger mannen tar barnet om natten, osv. Prøv så å ymte frampå at du også er trett. Resultat: 5-6 par illsinte blikk, og en bitende kommentar ala "Slutt å klag, du burde ha skjønt hva du gikk til" (Selvopplevd)

- De MÅ være konstant redde for at mannen ikke vil ha dem, siden de bare inviterer hele par, og ikke inviterer single.

Flere?

[Gjest Gjesta]

Alle over.

Pluss at de har alt det vi alenemødre faktisk ønsker oss. Innerst inne vet jeg at det ikke er sånn, men det kan likevel ofte virke sånn...

Fin tråd!

[Gjest Gjest]

Ja, de er kjedelige, del av et "vi", mister seg selv uten at de merker det (mens mannen derimot beholder seg selv).., de er konete, klengete, "needy", overvektige, dullete, lite sexy, alt for lite interessert i sex, lite spennende, mødreaktige, kjerringaktige, lite selvstendige og avhengige av mannen til regninger og annet praktisk, bitchy og kvapsete, sure fordi de ikke får seg noe bra (samtidig som de ikke har lyst), usynlige og igjen: kjedelige housewifes eller overslitne doubleworking women.

[Gjest Gjesta]

Ville bare tilføye noe. Om det er et inntrykk eller en fordom er jeg ikke helt sikker på, men jeg har inntrykk av at mødre i parforhold overhodet ikke ser verdien av å gjøre noe uten barna sine. Vi alenemødre må lære oss det, siden far har samvær med barna (som oftest da, i hvert fall).

[mockinbird]

Ja, de er kjedelige, del av et "vi", mister seg selv uten at de merker det (mens mannen derimot beholder seg selv).., de er konete, klengete, "needy", overvektige, dullete, lite sexy, alt for lite interessert i sex, lite spennende, mødreaktige, kjerringaktige, lite selvstendige og avhengige av mannen til regninger og annet praktisk, bitchy og kvapsete, sure fordi de ikke får seg noe bra (samtidig som de ikke har lyst), usynlige og igjen: kjedelige housewifes eller overslitne doubleworking women.

←

For en morsom tråd dette ser ut til å bli da! :grine2:

[Holly Hobbie]

Synes heller denne traaden vitner om misunnelse og bitterhet, jeg. Men det er kanskje en troest aa finne feil ved andre som forsvar for seg selv?

Eller er dette ironisk ment?

Tror de fleste alenemoedre heller vil vaere i et stabilt og godt forhold, jeg.

[mockinbird]

Nei, dette er da aldeles ikke ironisk ment, men i fullt alvor. Vi alenemødre må vel ha lik rett til å ha fordommer mot de som ikke er i samme situasjon som oss, på lik linje med alle andre??

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke barn, men ser absolutt noen sannheter over her, selvsagt satt litt på spissen.

En annen ting med mødre i parforhold er at de ofte ønsker seg barn så sterkt at de glemmer å snakke skikkelig med mannen om han også har lyst. Mannen blir, om han ikke er klar for barn NÅH, ofte kalt egoistisk og negativ og umoden.

Å se grunner til å IKKE ha barn i det hele tatt, eller til å vente noen år (når man f eks er 19, under utdanning eller har lyst til å gjøre andre ting), er blankt umulig for en del.

Dessuten; "er barnet planlagt?" er det mest håreisende spørsmålet de kan tenke seg. Selvsagt er barnet planlagt, som alt annet i livet.

[Gjest Kane]

- min mann og jeg hadde en diskusjon veldig tidlig i forholdet vårt - for snart ti år siden - hvor han påpekte at hans inntrykk av kvinner / damer generelt var at når de giftet seg og fikk barn sluttet de å "pynte" seg.

Dette har jeg tenkt på mange ganger senere når jeg ser det bekreftet..

Mange har en tendens til å ta på joggebuksa med rompesig og t-skjorta fra 1980 under en nuppete fleecejakke og med håret tjafsete og uten noe sminke ser de ut som de er klare for pensjonsalderen før de bikker 35!!

Du ser derimot "aldri" en alenemor eller en singel dame renne rundt slik??

Så være seg generalisering eller ikke - konklusjonen her i huset er at de fleste mødre i parforhold driter plutselig fullstendig i hvordan de ser ut....

Men ikke denne damen - siden herren i huset passer på

[Gjest Gjest]

- min mann og jeg hadde en diskusjon veldig tidlig i forholdet vårt - for snart ti år siden - hvor han påpekte at hans inntrykk av kvinner / damer generelt var at når de giftet seg og fikk barn sluttet de å "pynte" seg.

Dette har jeg tenkt på mange ganger senere når jeg ser det bekreftet..

Mange har en tendens til å ta på joggebuksa med rompesig og t-skjorta fra 1980 under en nuppete fleecejakke og med håret tjafsete og uten noe sminke ser de ut som de er klare for pensjonsalderen før de bikker 35!!

Du ser derimot "aldri" en alenemor eller en singel dame renne rundt slik??

Så være seg generalisering eller ikke - konklusjonen her i huset er at de fleste mødre i parforhold driter plutselig fullstendig i hvordan de ser ut....

Men ikke denne damen - siden herren i huset passer på 

←

Enig i dette - særlig utenfor byene er det en del stusslig å se. Jeg studerte på "bygda" noen år, og begynte virkelig å grue meg til å bli "gammel"; fordi folk over 30 så anonyme, lett overvektige og kjedelige ut. "Alle" damer over 30 hadde kortklipt hår - praktisk, ikke pent kort. "Alle" gikk i joggebukse. Nå vet ikke jeg om alle var mødre i parforhold, men det var rimelig å anta ettersom andelen etablerte folk med hus, ektefelle og barn var ganske stor.

[Gjest Sukkerert]

Synes heller denne traaden vitner om misunnelse og bitterhet, jeg. Men det er kanskje en troest aa finne feil ved andre som forsvar for seg selv?

Eller er dette ironisk ment?

Tror de fleste alenemoedre heller vil vaere i et stabilt og godt forhold, jeg.

←

Jeg tror nok det er en slags paroditråd.

[Gjest Gjesta]

Synes heller denne traaden vitner om misunnelse og bitterhet, jeg. Men det er kanskje en troest aa finne feil ved andre som forsvar for seg selv?

Eller er dette ironisk ment?

Tror de fleste alenemoedre heller vil vaere i et stabilt og godt forhold, jeg.

←

Der avslørte du faktisk en av dine fordommer. For alenemødre trenger slett ikke være bitre, selv om det virker som du tror det.

Men egne meninger har vi.

[Gjest marthepia]

Jeg kan ærlig si at jeg har INGEN fordommer mot aleneforeldre! De jeg vet som er alenemødre synes jeg er supre! De står på og gjør alt de kan for barna sine.

[Gjest Betty Boop]

Kan nok bare komme på en fordom jeg. Har egentlig aldri tenkt over at det kan være noen før nå. Men jeg har nok litt fordommer mot kvinner som lever i et ulykkelig forhold og sier at de ikke har råd til å skille seg. Hva er viktigst selvrespekten eller økonomien?

Men man bør vel egentlig være forsiktig med å fordømme andres valg generelt. Fordi bare de innvolverte kjenner hele historien.

Men må nok si meg litt enig med trådstarters erfaringer. Jeg har også støtt på en dame som nærmest virket misunnelig fordi jeg var alenemor. Hun og mannen hadde nesten aldri barnefri som hun sa. Vel det har ikke jeg heller.

En annen "venninne" inviterer meg når hun skal på byen med jentene, men aldri i blandet selskap. Da er det bare par som gjelder. Nå har vi svært liten kontakt da. Det er innstillingen jeg reagerer på.

Samme kvinnen kan ikke skru sammen Ikea-skapet fordi mannen må få lov å være herre i huset. Det er nok ikke manglende evner det står på.

Jada Popelka, jeg skulle gjerne ha et voksent menneske i livet mitt å være glad i. Men det medfører ikke automatisk noen misunnelse, ettersom jeg innser at ikke alle forhold er hva de ser ut som. Nei, bitter er jeg ikke. Jeg har tatt mine valg. For det viktigste for meg er: Forhold, ja takk. MEN IKKE FOR EN HVER PRIS!

Og mennesker som er fornøyd med seg selv og livet sitt har da heller ikke behov for å dukke andre. Derfor treffer jeg en jeg forstår virkelig har et bra forhold blir jeg ikke misunnelig. Jeg blir glad på deres vegne for at de har funnet hverandre. Og jeg blir glad på egne vegne fordi det er en bekreftelse på at det er mulig. Jeg elsker å se folk som åpenbart er glad i hverandre, det gjør meg i godt humør. Samtidig synes jeg det er tragisk når folk holder ut med hverandre fordi de ikke tør å takle forandringen.

[Gjest gjesta]

Spørsmål om modereringen er flyttet til ris/ros.

[Gjest gjest1]

Etter at en veninne av meg har etablert seg i et forhold etter mange år som alenemor har følgende skjedd:

Lagt på seg...

Sluttet å sminke seg..

Blitt veldig opptatt av status ... Det er visst ikke så nøye at det er mannen som tjener pengene , og ikke henne...

Begynt å moralisere for en veninne av oss som er fri og frank... Hun har helt glemt sin egen fortid...

Vet best.

Slik var hun overhode ikke før hun giftet seg, og var det ikke for at mannen hennes var til å spise opp, skulle jeg nesten ønsket henne skilt

[Gjest Gjest]

Dette høres ut som en trøstetråd for alenemødre

Vet egentlig ikke helt hva jeg er selv? Alene akkurat nå, men har vært i parforhold i mange år, og regner med at jeg engang kommer til å bli det igjen..

Klarer liksom ikke helt å kalle meg alenemor. Uansett; barna har jo en far fordi om vi ikke bor sammen for øyeblikket...

Men hvis dette var seriøst ment, ønsker jeg å kommentere et par ting:

- De er ikke i stand til å ta vare på seg selv, hagen eller bilen sin.

Av de alenemødrene jeg kjenner, har jeg ennå aldri sett noen av dem røre hagen eller bilen (forresten så har få av dem klart å skaffe seg en bil..)

Derimot har de gifte som jeg kjenner mye finere hager..

- De er økonomisk uansvarlige, og må ha en mann til å passe på at regningene blir betalt.

Tror jeg ikke noe på. Men i et parforhold blir det ofte til at mannen styrer med det ene, og damen med det andre. Men når man plutselig sitter alene og må ta seg av rekninger selv, går det HELT fint selv om det var mannen som pleide å ta seg av dette. (Selvopplevd)

De er egosentriske, ute av stand til å se andres situasjon. (Sitt alene som en alenemor ilag med 5-6 mødre i parforhold... Hør og lytt medfølende til hvor trøtte de er, hvor slitne de er, hvor få ganger mannen tar barnet om natten, osv. Prøv så å ymte frampå at du også er trett. Resultat: 5-6 par illsinte blikk, og en bitende kommentar ala "Slutt å klag, du burde ha skjønt hva du gikk til" (Selvopplevd)

Jeg har erfart det motsatte. Jeg føler at jeg i år etter år har hørt på hvor forferdelig slitne de stakkars alenemødrene er, for de må jo gjøre alt selv. Jeg for min del har også alltid måttet gjøre det meste selv også, fordi jeg har hatt en mann som har jobbet mer borte enn han har vært hjemme. Men har aldri fått noen medfølelse for det. Alenemødre derimot har til og med blitt fritatt for 17. mai komiteer og annen dugnad pga. at de er alene. De fleste alenemødre har også en far til barna sine, og det er litt opp til dem også hvor engasjert faren skal (få lov å) være.

- De MÅ være konstant redde for at mannen ikke vil ha dem, siden de bare inviterer hele par, og ikke inviterer single.

Høres rart ut at du ikke har blitt invitert til "gifte" venninner. Men det kan jo tenkes at det er av andre grunner enn at de er redd for at du skal ta mannen deres Kanskje de er redd for at du skal synes deres selskap er kjedelig. Alenemødre er vel kjent for å hate gørrkjedelige fester med bare treige par...

At damer i parforhold ofte steller seg lite, legger på seg osv. kan jeg til dels være enig i. Det er lett å glemme at man skal være tiltrekkende for noen når man går hjemme og ser den samme stabile gubben hele tiden (som forøvrig ikke har hatt på seg annet enn kjeledress siden vi begynte å bygge hus/pusse opp hus..

Forøvrig synes jeg det er teit å skille oss i 2 grupper. Før vi vet ordet av det er vi i den andre gruppen selv...Det handler vel ofte litt mer om personlighetogså..

[Gjest Betty Boop]

Dette høres ut som en trøstetråd for alenemødre

Klarer liksom ikke helt å kalle meg alenemor. Uansett; barna har jo en far fordi om vi ikke bor sammen for øyeblikket...

Av de alenemødrene jeg kjenner, har jeg ennå aldri sett noen av dem røre hagen eller bilen (forresten så har få av dem klart å skaffe seg en bil..)

Derimot har de gifte som jeg kjenner mye finere hager..

Personlig er jeg hobbymekaniker, hobbysnekker og hobbyelektriker. Har til og med demontert vaskemaskinen et par ganger, men ettersom sikringene hele tiden røyk fant jeg det tryggest å kjøpe ny. Også er det ikke pent å mobbe folk fordi de ikke har råd til å skaffe seg eller holde bil. Jeg hater hagearbeid, men har et par gifte venninner med flotte hager. Men det er ikke de som gjør jobben. De knipser på gubben. 

Jeg har erfart det motsatte. Jeg føler at jeg i år etter år har hørt på hvor forferdelig slitne de stakkars alenemødrene er, for de må jo gjøre alt selv. Alenemødre derimot har til og med blitt fritatt for 17. mai komiteer og annen dugnad pga. at de er alene. De fleste alenemødre har også en far til barna sine, og det er litt opp til dem også hvor engasjert faren skal (få lov å) være.

Jeg kan faktisk ikke huske at jeg har hørt mine alenemødrevenninner syte. Men det kan jo skyldes at vi trenger å fokusere på noe hyggelig når vi er sammen.  Jeg har ALDRI hørt om at NOEN har blitt fritatt for noe i skolesammenheng fordi de har vært alene med barna. Akkurat den setningen der opprørte meg litt fordi jeg har vært virkelig syk et par ganger og fortsatt fått svært negative tilbakemeldinger når jeg har forsøkt å forklare hvorfor jeg trenger å trekke meg. Som regel har jeg stilt selv når jeg nesten har svimt av p.g.a. høy feber og influensa.

Og når det gjelder at man velger selv hvor innvolvert faren skal være. Du må gjerne forsøke å snakke fornuft med min eks. om du tror du kommer noen vei? Men jeg bør vel advare deg om at megleren på familievernkontoret ga ham opp.

Alenemødre er vel kjent for å hate gørrkjedelige fester med bare treige par

Ah! Fordommer!

Forøvrig synes jeg det er teit å skille oss i 2 grupper. Før vi vet ordet av det er vi i den andre gruppen selv...Det handler vel ofte litt mer om personlighetogså.. 

Og til slutt selvfølgelig er jeg enig med deg. Vi burde ikke bli delt opp i grupper. Det er i det hele tatt synd at mennesker er sånn laget at de alltid tror gresset er grønnere på andre siden.  For til syvende og sist er det kanskje det slike fordommer dreier seg om?

←

[Gjest Gjest]

←

Personlig er jeg hobbymekaniker, hobbysnekker og hobbyelektriker. Har til og med demontert vaskemaskinen et par ganger, men ettersom sikringene hele tiden røyk fant jeg det tryggest å kjøpe ny. Også er det ikke pent å mobbe folk fordi de ikke har råd til å skaffe seg eller holde bil. Jeg hater hagearbeid, men har et par gifte venninner med flotte hager. Men det er ikke de som gjør jobben. De knipser på gubben.

Jepp, fordi du har anlegg for sånne ting. Men det hadde du vel også hatt fordi om du giftet deg...?

Jeg har ALDRI hørt om at NOEN har blitt fritatt for noe i skolesammenheng fordi de har vært alene med barna.

Ok, men slik har det altså vært på skolen hvor mine barn går. Og det synes jeg er urettferdig. Jeg har måttet ordne barnevakt maaange ganger for å kunne stille på dugnader, men ser at andre får slippe fordi de er alene...(som jeg også var i praksis..)

Og når det gjelder at man velger selv hvor innvolvert faren skal være. Du må gjerne forsøke å snakke fornuft med min eks. om du tror du kommer noen vei? Men jeg bør vel advare deg om at megleren på familievernkontoret ga ham opp.

Det er jo forskjell på fedre da, ser ut som du har vært uheldig med dine barns far. Men nå var det jo ikke akkurat bare DEG jeg siktet til. De fleste fedre tar vel sitt ansvar, og de er vel ikke nødvendigvis dårligere fedre de som er flyttet eller aldri har bodd med barnas mor, enn de som gjør det. Men det er jo ikke alle som får slippe til, eller som klarer å ha et godt samarbeid med barnas mor.

Alenemødre er vel kjent for å hate gørrkjedelige fester med bare treige par

Ah! Fordommer!

Nei, ikke fordommer - selverfart! Har fått høre det av single damer/menn noen ganger ja (når jeg var i et parforhold) at det var gørrkjedelig å feste sammen med oss som var par. De ville myyye heller dra på by'n enn å sitte sammen med oss. Der var det også sjanse for å treffe noe lekkert av motsatt kjønn...Og denne tråden her bekrefter vel også hvor treige & kjedelig dere syns par-damer er. Kan jo forstå hvis dere syns det er kjipt å feste sammen med feite sjuskete trege damer i joggebukse og fleecejakke

Og til slutt selvfølgelig er jeg enig med deg. Vi burde ikke bli delt opp i grupper. Det er i det hele tatt synd at mennesker er sånn laget at de alltid tror gresset er grønnere på andre siden. For til syvende og sist er det kanskje det slike fordommer dreier seg om?

Jepp, alle vil ha litt av alt. Men med det ene må man gi avkall på noe annet. Og det man må gi avkall på, er man selvfølgelig misunnelig på andre som har!!

Men som sagt; ingen av oss har vel noen garanti for at man ikke plutselig kan bli det andre...og da er det best å ikke ha laget så mange fordommer...som man må til å forsvare plutselig

[Gjest Gjest]

Mye kommer vel an på personlighet, om man er singel eller gift...

MEN apropos bil, jeg er alenemor og jeg har en! En flaskegrønn VW Passat 96 stasjonsvogn, stygg og fæl. Men den holder!!

Og så har jeg en kamerat, som er gift. Kona hans, som ikke jobber, er for tiden kjempesur fordi han ikke vil bytte ut sin to år gamle Peugeot for å kjøpe en BMW... og helst bytte ut hennes eldre Toyota med en smart liten Audi. Dette selv om de som sagt har EN inntekt, at hun IKKE er interessert i å jobbe, OG selv om hun klager fordi han jobber mye overtid.

Dessuten er hun misfornøyd med huset, som burde vært større og helst plassert et annet sted i byen, fordi det er der "de fine" bor...

Min kamerats konklusjon, som han gjentar og gjentar til mannlige venner?

"Ikke gift dere, karer! Med en gang dere gjør det, forsvinner deres sympatiske, sexy kjæreste, og inn kommer et kravstort, masete kvinnfolk!"

Say no more