Om jobbtilbud og graviditet

[søndagsengel?]

Jeg fikk nettopp telefon fra de jeg var på jobbintervju hos forrge uke. De spurte om jeg ville ha jobben Jeg ble jo kjempeglad, men følte at jeg måtte fortelle om graviditeten... Og det gjorde jeg, så da sa hun at det kunne bli vanskelig, de måtte snakke litt om det og ringe meg tilbake... :evil: Jeg skjønner jo det, og tenker at det kanskje var dumt av meg å fortelle det nå, når jeg bare er i 10. uke, men er så redd de skal bli sure på meg hvis jeg ikke sier det før jeg har blitt ansatt!! Hva tenker dere om det?

[Gjest Bhsiltsk]

De har ikke lov til å la være å ansette deg pga graviditeten. Men fordi de lett kan produsere en annen grunn for å la være, ville jeg ikke sagt fra før etter at jeg hadde skrevet under på kontrakten.

Det har med likestilling å gjøre...

[monja]

Er det et vikariat eller en fast stilling du har blitt tilbudt?

Uansett har de ikke lov til å gå forbi deg på grunn av at du er gravid. Gravide er veldig sterkt beskyttet av arbeidsmiljøloven, og om de først har spurt deg om du vil ha jobben har de ikke lov til å trekke tilbudet nå. Gjør de det ville jeg gått til høyere instanser med en klage.

Selv hadde jeg venta til over de 12 magiske ukene med å fortelle om graviditeten.

[søndagsengel?]

Det er fast jobb. Jeg har ikke lyst til å jobbe et sted hvor jeg har klart å presse meg inn ved hjelp av klager og høyere instanser! Og jeg har heller ikke bevis å legge fram for at jeg fikk et tilbud som de trakk etter at jeg fortalte om graviditeten. Hvis jeg hadde ventet til etter at kontrakten var underskrevet, er jeg redd det ville har ført til at jeg fikk det lite trivelig på jobb...

Men hvis de ringer og sier at de trekker tilbudet, skal jeg prøve å få sagt et eller annet om at jeg visste at det kunne skje da jeg fortalte om det, men at jeg ønsket å være ærlig og at de jo ikke har lov til å trekke tilbudet osv... om de ikke ombestemmer seg, så har de i alefall fått høre det :-x

[monja]

Om det er en fast jobb kommer du jo tilbake etter permisjon og da burde det jo ikke være noe problem. Synes det er utrolig dårlig gjort av dem om de trekker tilbudet, og da vitner det om en arbeidsplass som ikke følger lover og regler.

Jeg blir så frustrert når jeg leser sånt :-x

[søndagsengel?]

Om det er en fast jobb kommer du jo tilbake etter permisjon og da burde det jo ikke være noe problem. Synes det er utrolig dårlig gjort av dem om de trekker tilbudet, og da vitner det om en arbeidsplass som ikke følger lover og regler.

Jeg blir så frustrert når jeg leser sånt :-x

Jeg er ganske frustrert selv her jeg sitter... :-x Lurer på om jeg angrer litt på at jeg sa det likevel... Men er samtidig glad for at jeg slipper å grue meg til å fortelle det etter at jeg har begynt å jobbe der. Håper jeg klarer å være litt tydelig og bestemt i telefonen, jeg synes sånt er litt vanskelig! Blir fort litt for ydmyk... :-?

[monja]

Lykke til :dagensrose:

[L@dy]

Ja, dessverre er det sånn i dagens arbeidsmarked, "snill pike syndromet" må en nok bare legge av seg!

Jeg hadde nok IKKE sagt noe, om de hadde blitt sur så hadde det vært deres problem. Tross alt gjør jo de nå noe de IKKE har lov til!

Men ikke noe å gjøre med det! Jeg opplevde å ikke få jobb via vikarbyrået, dvs det var ikke byrået som sa nei men bedriften som ville ha vikar. Dette var flere mnd siden og jeg var vel 4-5 mnd på vei. Oppdraget skulle vare i litt over 1 mnd, men jeg fikk beskjed at "siden jeg var gravid....og kanskje oppdraget kom til å bli litt forlenget...så dessverre"!

Men, men.... Og i slutten av uken skal jeg på info møte hos Aetat om hvilke bransjer som det er færrest ledighet bla,bla....

[melina]

Vanskelig situasjon det der...Var oppe i noe lignende tidligere i vår. Var på intervju før jeg visste at jeg var gravid, og da jeg skulle få talbakemelding på om jeg fikk jobben eller ei hadde jeg funnet ut om graviditeten og da var jeg utrolig usikker på om jeg skulle fortelle det eller ei...Nå var jeg så uheldig(eller heldig ) at jobben ikke gikk til meg, så det ble ikke noe sak ut av det. Jeg ville nok gjort som deg og fortalt åpent og ærlig om at jeg var gravid, hadde synes det hadde vært ubehagelig å begynne der og så komme å fortelle

etter noen måneder at "jeg er gravid, men jeg visste det ikke da jeg var på intervjuet.." Ingen ville trodd på det uansett, og det kunne nok lett ha blitt en ubehagelig stemning og mye hvisking og tisking om det( i hvert fall på min arbeidsplass, da jeg jobber i et typisk kvinneyrke...) Uansett håper jeg virkelig ikke de trekker tilbake tilbudet ditt, det har de rett og slett ikke lov til, selv om det er utrolig hvor mye rart en hører om

[Ann Forup]

Jeg har jo ikke så meget andet at sige end jeg syntes du gjorde det rigtige, jeg har eget firma og skulle jeg ansætte nogen som jeg på et senere tidspunkt ville opdage havede gået bag min ryg havede de ønsket sig at de aldrig havede jobbet hos mig. Men derimod din ærlighed skulle komme dig til gode, jeg kan li folk som er ærlige, hader folk som lyver det er bare det væreste jeg ved. Og som mange skriver her så er man beskyttet mm sorry my ass, hvem vil være i et job hvor ingen vil snakke med dig, hvor chefte er efter dig hele tiden, at du har vundet en retsag hurra men hvordan vil din arbejdsdag værre helt for javlig. Jeg håber du får jobben du har fortjent den med din ærlighed.

[Klips]

Jeg hadde nok IKKE sagt noe, om de hadde blitt sur så hadde det vært deres problem.

Det blir jo dessverre ikke bare deres problem, hvis du faktisk skal jobbe der.

Det er det som er så kjipt, man har jo ikke lyst til å starte på en ny arbeidsplass og føle seg uglesett av sjefer og kolleger?

Så jeg ville også sagt fra. Kanskje pysete, men så slipper du å ha det gnagende.

[søndagsengel?]

Ja, jeg tror jeg gjorde det rette ved å si fra! Regner med å høre fra dem i morgen, de kan da ikke bruke sååå lang tid på å bestemme seg for om de vil ansette meg eller ikke?!

[Gjest Gravid,ja]

Huff, jeg skjønner samvittigheten din - at du sa i fra. Jeg hadde aldri gjort det selv. Sjansen for å miste er jo så stor. Selv har jeg mistet i uke 10 og 13. Da er det kjipt å sitte uten jobb for noe som ikke finnes lenger...

Jeg er fortsatt selektiv med hvem jeg sier jeg er gravid til. Jo flere som synes jeg er feit, desto bedre for meg. Men et sted går grensa. 20 uker nå, gitt.

I dagens samfunn anbefales det at man ikke sier fra. Det skal ikke ha noe å si om man er gravid eller ikke. Dessverre er det mange som ikke klarer å se bort fra den lille i magen og går videre i bunken. Jeg føler ikke at jeg tvinger meg til noen jobb ved å ikke sette fokus på graviditeten. Jeg vil de skal se meg, ikke magen. Det er jeg som gjør jobben, ikke magen...

[søndagsengel?]

Huff, jeg skjønner samvittigheten din - at du sa i fra. Jeg hadde aldri gjort det selv. Sjansen for å miste er jo så stor. Selv har jeg mistet i uke 10 og 13. Da er det kjipt å sitte uten jobb for noe som ikke finnes lenger...

Jeg er fortsatt selektiv med hvem jeg sier jeg er gravid til. Jo flere som synes jeg er feit, desto bedre for meg. Men et sted går grensa. 20 uker nå, gitt.  

I dagens samfunn anbefales det at man ikke sier fra. Det skal ikke ha noe å si om man er gravid eller ikke. Dessverre er det mange som ikke klarer å se bort fra den lille i magen og går videre i bunken. Jeg føler ikke at jeg tvinger meg til noen jobb ved å ikke sette fokus på graviditeten. Jeg vil de skal se meg, ikke magen. Det er jeg som gjør jobben, ikke magen...

Ja, akkuret det med å miste tenkte jeg på. Tenk så kjipt hvis jeg mister, og så sitter jeg der uten jobb for noe som ikke finnes lenger, som du sier! Men føler likevel at jeg gjorde det rette! Kanskje jeg tenker annerledes hvis jeg kommer i samme situasjon når jeg er gravid med nr 2, men jeg tror jeg kommer til å være åpen på det i denne graviditeten. Har IKKE lyst til å jobbe på en arbeidsplass der jeg blir uglesett fordi jeg har vært uærlig fra begynnelsen - og sånn tror jeg det har lett for å bli!

[Gjest gjest1]

vanskelig den der, men du får jo testet hvor vennlige firmaet er mot graviditet, det er det stor forskjell på i bedrifter. Hvis du hadde opplevd stor motstand og fiendlighet når du startet å jobbe der, kan jo det være en påkjenning for graviditeten...

Jeg var inne til jobbintervju og da lå det en mistanke om at jeg var gravid men hadde ikke testet meg. Isåfall ville jeg stått overfor det dileammet i uke 8.. var nesten glad jeg ikke fikk den også fordi det var et vikariat og i den bransjen er det ikke noe "kjære mor" miljømessig.. tror jeg ville slitt meg halvt ut også iforhol d til formen min sånn jeg hadde det de 3 første månedene.

Krysser fingrer for at det blir som du vil.

[L@dy]

Det blir jo dessverre ikke bare deres problem, hvis du faktisk skal jobbe der.

Det er det som er så kjipt, man har jo ikke lyst til å starte på en ny arbeidsplass og føle seg uglesett av sjefer og kolleger?

Jeg er forsåvidt ikke uenig i at ærlighet som regel er det beste og jeg synest heller ikke det hadde vært noe morro å starte i ny jobb med "uærlig stempel" på meg.

Men det blir litt dobbeltmoral i det hele synest jeg. "Jenter skal være snille og ærlige men kan ende opp med å IKKE få jobb fordi de er gravid. Og dersom en arbeidsgiver ikke ansetter en kvinne pga graviditet eller mobber henne i ettertid fordi hun var "uærlig" så bryter faktisk arbeidsgiver loven.

Dersom en mann var nyansatt og fortalte han ventet barn og fortalte han ville ha halvparten av permisjonen, altså vært borte fra jobb i 6 mnd hadde han også da vært "uærlig"?

Det er ikke noen lett situasjon og jeg sier ikke at jeg ikke forstår arbedisgiver. Jeg møter meg selv litt i døren om jeg tenker meg selv som arbeidsgiver. Ansatt en gravid kvinne som mest sannsynlig kom til å være borte i ett år? eller en "ung mann" og håpe familieforøkning var langt fra hans "interesser" de nærmeste årene.

[Gjest MrsL]

Det at du er gravid er ikke noe de har noe med. De har heller ikke lov å trekke jobbtilbudet etter at du vår så ærlig og sa det til dem. Dette er en fast jobb, og du hadde villet kommet tilbake etter endt permisjon.

Du har retten på din side.

Slutt med dette snill pike syndromet

[Gjest Melk]

Å ikke fortelle om en graviditet har ikke noe med å være ærlig/lyve å gjøre. Dessuten kan de ikke vite noe som helst om hvordan dere har tenkt til å fordele permisjonen.

Ansetter de deg ikke har de brutt loven. Enkelt og greit. Ikke uten grunn likestillingsombudet oppfordrer folk til å ikke si noe.

Selv er jeg i en situasjon der jeg både prøver å få barn og prøver å få jobb. Aldri i verden om jeg skal si noe. Jeg har prøvd å få jobb lenge uten resultat, og det er fare for at det kan ta en god stund for å bli gravid. deretter kommer risikoen for å miste. Jeg setter ikke arbeidsgiver foran mitt privatliv i en slik situasjon.

[Ann Forup]

Nej men alle jer har heller ikke været selvstændige næringsdrivende eller været direktør for et firma, hvis i havede det ville i tænke helt anderledes, det er meget dyrt at ha folk ude i permition, sykemeldt, 5 ekstra minutter i røyk hver dag bliver til flere hundretusinder på års bassis i kostnad for firmaet, alle de ting tænker ikke den ansatte på overhoved. For ikke at tale om alle dem som sidder på internet i arbejdstiden og koser sig.

og selvom lov er lov, og man skal ansætte en gravid, ta et eks. ville man køre ud foran en lastebil selvom man viste man havede retten ? nei tror ikke det git.

[Gjest gravid i full jobb]

Ann fårup,

ville du hatt motforestillinger mot å ansette en ung mann som kanskje snart blir pappa? Jeg kjenner ingen menn som ikke har vært hjemme minst fire måneder med liten baby.

Hva med røykere som bruker av "din" (slik du ser det) verdifulle tid hver dag til å stå og henge?

Hva med handikappede - eller småbarnsforeldre?

Eldre mennesker?

Mange grupper som er troende til å være borte fra jobb i perioder...

Selv ville jeg aldri sagt at jeg var gravid - de fikk heller klare seg uten meg de fire-fem månedene. Eller legge til rette for å komme tilbake tidligere med tidskonto kanskje?

Mange arbeidsgivere sutrer så man skulle tro det var deres egne penger de måtte betale vikar med.