Hvis stemor ikke kan gi konsekvenser...

[AnonymBruker]

Hmm, jeg og kjæresten kjøpte oss nytt hus sammen... Er vi hvert fall ikke en inntrenger i mitt eget hus

Anonymous poster hash: a4210...f50

Det har du jo rett i og gratulerer!

 

Barnet vil føle tilhørighet med sin far som nå plutselig får en ny bolig - som er 50% hans barn sitt juridisk sett (hvis han har ett barn og barnet har en annen mor enn deg).

 

Du er aldri inntrenger i ditt eget 50% eide hus - men man kan på generell basis være en inntrenger i barnets liv og identitetsopplevelse (altså barn som har en annen mor og far enn den tredje personen...)

 

Håper dere har det bra og at barna trives - er jo viktig at alle barn føler at huset er deres hjem...spesielt det barnet som kun har sin far.

 

Juridisk sett vil dere felles barn arve mer enn en hva fars barn fra før av vil...derfor vil barnet i tillegg føle seg soim en juridisk underlegen person fordi den får mindre eierandeler/rettigheter på papiret.

Anonymous poster hash: 53e4e...046

[SiMa]

 

Takk for det!

 

Mener ikke at vårt valg er like passende for alle. Det viktige er at den enkelte familie finner en løsning de mener alle involverte er fornøyde med, inkludert barna de har.

 

For meg ville en situasjon med "mine dine og våre" barn passet, jeg ville ha blitt sprø av det. Min ex ser ut til å være litt likedan, vi er begge avhengig av mye alenetid og liker minst mulig stress og mas. Vi har begge nok med situasjonen slik det er i dag.

 

I fremtiden kan ting endre seg men ingen av oss ser for seg nye barn da vi er såpass godt voksne. Vi er fornøyde med suksessen vår barn og lar det bli med det. Det blir mer eksklusivt. Hadde vi vært i 20-30-årene er det mulig at situasjonen ville ha sett noe annerledes ut, hvem vet.

Anonymous poster hash: 53e4e...046

 

 

Jeg er glad for at du gir et mer nyansert inntrykk. (Eller kanskje det slett ikke er du som har vært ganske bestemt på at foreldre ikke bør flytte sammen med nye kjærester eller få flere barn?)

 

Kjæresten og jeg har vært særboer med hver våres barn, men vi trengte ikke og ønsket ikke all hverdagsdramatikken som  oppstår med mine og dine barn.

Barna viste om oss, fikk barna mine ikke tak i meg,ringte de kjæresten..og vise versa. Vi var også på noen ferieturer og hadde innimellom helgesamvær.Både han og barna hans var også selvskrevne gjester i familiesammenkomster og mottsatt.  Men ihverdagen så var vi hver for oss... 

Etter en periode fra hverander- er det såå godt å endelig møtes   

For oss har det funkert helt fint- nå har barna mine flyttet ut, hans er på vei ut- og vi nyter livet. Om vi blir samboer nå- tja får se.. koser meg faktisk med alenetiden min.  

 

Fint å høre at dere har funnet en løsning som fungerer for dere.

 

Selv om det ikke er barn i bildet er det jo noen som trives best med å bo for seg selv. Fortsett å nyte livet og hverandre, enten det blir som særboere eller samboere.

[AnonymBruker]

Det har du jo rett i og gratulerer! Barnet vil føle tilhørighet med sin far som nå plutselig får en ny bolig - som er 50% hans barn sitt juridisk sett (hvis han har ett barn og barnet har en annen mor enn deg). Du er aldri inntrenger i ditt eget 50% eide hus - men man kan på generell basis være en inntrenger i barnets liv og identitetsopplevelse (altså barn som har en annen mor og far enn den tredje personen...) Håper dere har det bra og at barna trives - er jo viktig at alle barn føler at huset er deres hjem...spesielt det barnet som kun har sin far. Juridisk sett vil dere felles barn arve mer enn en hva fars barn fra før av vil...derfor vil barnet i tillegg føle seg soim en juridisk underlegen person fordi den får mindre eierandeler/rettigheter på papiret. Anonymous poster hash: 53e4e...046

Ok. Takk for utdypende svar.

Anonymous poster hash: 49175...a29