Samboerens bok fra hans X

[Gjest LightMode]

For en god stund siden fant jeg en liten pen notatbok som jeg trodde var ubrukt og som jeg lurte på å ta i bruk. Denne lille notatboken fant jeg ut at tilhørte min samboer og han fikk det fra sin x for ca 5 år siden. Det var en gave fra henne til han på 6-måneders dagen og halve boken var fylt opp med koselige ting hun synes var bra med han som person og forholdet med han og deres planer for fremtiden. Jeg leste nå ikke alt, men nok til at jeg følte et skikkelig stikk i hjertet.

Den gangen lot jeg være å si noe om mitt "funn" men jeg må være ærlig med at jeg har grublet på det i flere måneder. Om han har denne boken fordi han ikke har glemt henne, eller om det er andre grunner til at han har tatt vare på det såpass lenge. Det har gjort ting litt vanskelig for meg med tanke på fremtidsplaner med denne mannen. Vi har bodd sammen i 7 måneder ca.

Her for noen dager siden hadde vi en krangel hvor jeg i sinne viste han denne boken og forklarte han at jeg hadde funnet det. Jeg var utrolig lei meg, og min samboer forstod heldigvis alvoret og prøvde å forklare seg så godt han kunne.

Han fortalte meg at grunnen til at han hadde tatt vare på denne boken var å bruke den som en booster på dager han har det dårlig eller vondt med seg selv. På kvelden kom han hjem og sa at boken nå var borte og at han hadde kastet den.

Jeg har nå tenkt mye på denne "boken", og kommet frem til at jeg må la det ligge. Men likevel så undrer jeg over min egen reaksjon på funnet og hvordan jeg taklet det.

Spørsmålet mitt er: hvordan hadde du reager på et slikt funn og hadde det preget deg på noe måte?

[AnonymBruker]

Jeg hadde "mistet" den inn i peisen eller ned i søppelsjakta ved første funn. Slikt som det der stiller for meg på lik linje med å ta vare på kjærlighetskort, eksens undertøy etc. Fullstendig uaktuelt.

[AnonymBruker]

For en god stund siden fant jeg en liten pen notatbok som jeg trodde var ubrukt og som jeg lurte på å ta i bruk. Denne lille notatboken fant jeg ut at tilhørte min samboer og han fikk det fra sin x for ca 5 år siden. Det var en gave fra henne til han på 6-måneders dagen og halve boken var fylt opp med koselige ting hun synes var bra med han som person og forholdet med han og deres planer for fremtiden. Jeg leste nå ikke alt, men nok til at jeg følte et skikkelig stikk i hjertet.

Den gangen lot jeg være å si noe om mitt "funn" men jeg må være ærlig med at jeg har grublet på det i flere måneder. Om han har denne boken fordi han ikke har glemt henne, eller om det er andre grunner til at han har tatt vare på det såpass lenge. Det har gjort ting litt vanskelig for meg med tanke på fremtidsplaner med denne mannen. Vi har bodd sammen i 7 måneder ca.

Her for noen dager siden hadde vi en krangel hvor jeg i sinne viste han denne boken og forklarte han at jeg hadde funnet det. Jeg var utrolig lei meg, og min samboer forstod heldigvis alvoret og prøvde å forklare seg så godt han kunne.

Han fortalte meg at grunnen til at han hadde tatt vare på denne boken var å bruke den som en booster på dager han har det dårlig eller vondt med seg selv. På kvelden kom han hjem og sa at boken nå var borte og at han hadde kastet den.

Jeg har nå tenkt mye på denne "boken", og kommet frem til at jeg må la det ligge. Men likevel så undrer jeg over min egen reaksjon på funnet og hvordan jeg taklet det.

Spørsmålet mitt er: hvordan hadde du reager på et slikt funn og hadde det preget deg på noe måte?

Kan han ikke bruke deg som booster på vonde dager da? Skjønner veldig godt de stikkene man kjenner i magen hver gang man tenker på det. Been there..

Men hvis boken var for å få selvtilliten opp når den var nede, fordi det sto ting som var bra med han, hva om du lager noe sånt til han da, om ting DU mener er bra med han?

Da har han noe å ta opp når han trenger det, noe som kan få han i godt humør. Og noe som du selv har laget, noe som helt sikkert betyr myyye mer enn den andre boken

[Pingting]

Jeg hadde "mistet" den inn i peisen eller ned i søppelsjakta ved første funn. Slikt som det der stiller for meg på lik linje med å ta vare på kjærlighetskort, eksens undertøy etc. Fullstendig uaktuelt.

Jeg slutter aldri å undre meg over hvor lite respekt enkelte kvinnfolk presterer å vise partneren sin.

[Sophia]

Jeg skjønner at det stakk litt i hjertet når du leste det. Samtidig synes jeg kjæresten din reagerte veldig pent med tanke på at du hadde "snoket" i tingene hans. Og han løste det på en fin måte. Følte bare for å rose kjæresten din litt, synes han taklet situasjonen veldig bra..

[AnonymBruker]

Jeg hadde "mistet" den inn i peisen eller ned i søppelsjakta ved første funn. Slikt som det der stiller for meg på lik linje med å ta vare på kjærlighetskort, eksens undertøy etc. Fullstendig uaktuelt.

Respektløst.

Jeg har bilder, smykker og alle brevene jeg fikk. De er minner for meg. Minner som går langt tilbake i tid. Det har ingen betydning for meg i hverdagen eller i det livet jeg lever nå annet enn at det forteller meg en historie. Hadde samboeren min ødelagt dette så hadde jeg blitt rasende. Rasende over at han tok seg så mye til rette. Det hadde fortalt meg vel mye om hvordan han er som person og forholdet hadde fått en knekk.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke brydd meg om jeg fant en slik bok, jeg ser det som helt naturlig at man har minner om fortiden sin. Hadde kjæresten konfrontert meg med gaver fra ekser og forlangt at jeg kastet dem hadde jeg vurdert om forholdet var liv laga. Jeg er ikke villig til å dele livet med noen som er så sjalu og føler seg truet av at jeg har hatt et liv før dem og har tatt vare på minner.

[AnonymBruker]

jeg har funnet mange slike ting. de tingene hvor det er tydelig kjæresteforhold som kommer frem vil jeg ikke ha i hus, men om han vil ha de hos venner, foreldre eller i en bankboks er helt greit. vennebilder og venneting har jeg ikke noe problemer med. jeg ønsker å håper at kjæresten satte pris på den tiden han hadde med eksen og om så ikke, har hun likevel vært en del av livet han.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg skjønner jo at du ikke syns det var noe gøy å lese boka, en tror alikevel du overreagerte litt.

Det er vel vanlig å ta vare på minner?

Men samtidig så syns jeg det er litt rart at han brukte denne boka som en boost på dårlige dager. Det vet jeg ikke om jeg hadde likt. Hadde ikke bedt han om kvitte seg med den, men kanskje spurt om han kunne legge den vekk? Og kanskje til og med laget en egen bok han kunne bruke i stedet.

Jeg har et smykke jeg fikk av en x en gang, men jeg bruker det ikke lengre. Tror mannen min hadde syntes det var rart at jeg gikk ed smykker som en annen mann hadde gitt meg.

[Swirly]

Jeg fant akkurat en kalender som kjæresten min har tatt vare på fra en eks fylt med bilder av de to. Det stakk litt, men synes det er helt greit at han har den. Kommer ikke til å si at jeg har tittet på den, og lurer ikke på hvorfor han har tatt vare på den. Det er helt naturlig! Jeg har også tatt vare på gamle minner som jeg vet at han synes er helt greit. Vi har alle litt bagasje! Men ja, det stikker litt...

[Sophia]

Jeg synes du skal lage han en slik bok jeg, så kan han heller bruke den han fikk av deg som boost på dårlige dager

[Gjest Bond]

Man har jo fortsett et liv bak seg selv om han er sammen med deg nå? Jeg synes det er helt naturlig at man har ting fra tidligere forhold.

Jeg synes til og med at det er helt greit at man av og til mimrer over gamle dager og - jeg ler av og til litt av meg selv og lurer på hva i helsikes jeg tenkte da. Så det betyr jo ikke at man vil ha den tiden tilbake?

Vanligvis husker man godt hvorfor det ble slutt, og man kan jo heller ikke late som om man ikke hadde noen gode dager før? Er faktisk såpass sikker over forholdet mitt at jeg ikke blir truet av slikt.

Jeg har en hel eske med alle slags ting fra fortiden - kjærlighetsbrev, dagboker, bilder, kort, alt mulig egentlig. Akkurat nå er det hjemme hos foreldre, men tar den sikkert med meg en gang snart når vi skal kjøpe bolig, og hadde samboeren forlangt at jeg skulle kaste noe sånt hadde jeg blitt rimelig forbanna! Og hadde han ødelagt dette bak min rygg hadde jeg syntest at det var helt utrolig respektløst!

Alt dette er en del av den jeg er! Den jeg er nå er sammen med ham, men det betyr ikke at jeg kan late som om jeg ikke har noe historie fra før?

Endret 23. februar 2012 av Bond

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du syntes det var kjipt, det ville jeg også gjort. Samtidig tenker jeg at en får beholde det en vil fra fortiden. Jeg ville ikke hatt ting som brev, bilder etc liggende lett tilgjengelig, men å ha det i en eske i boden, hos foreldrene mine e.l tenker jeg må være greit. Synes det er litt på kanten om en drar fram sånt som den boka med ujevne mellomrom når man er i et nytt forhold, men kan vel til en viss grad forstå det. Fint at samboeren din valgte å kaste den, ellers hadde det i mine øyne vært greit om han bare hadde pakket den vekk også. Og tipset fra andre her om å gi ham noe tilsvarende selv, er jo ikke så dumt

[Mr.Omg]

Hadde jeg fått en sånn bok av en kjæreste så tror jeg ikke at jeg hadde kastet den hvis forholdet hadde endt. Men jeg hadde holdt den skjult for at den nye kjæresten ikke skulle få fnatt.

Selv om boka er fra en ex, så tror jeg ikke at det er henne han tenker på når han leser den. Det er heller det at det føles bra en annen person har sett at man ikke er så ille som man føler seg. Du som kjæreste hjelper masse på de vonde dagene han har, men det kan være at han syns det hjelper litt ekstra å lese at han er bra

[ToveM]

Jeg har enda liggende alle brevene/kortene jeg fikk av en polsk gutt jeg var "dødsforelsket" i da jeg var 16/17 år. Tar de til og med fram en gang i blant og leser litt, og mimrer litt. Det var vel egentlig min første skikkelige forelskelse, som jeg aldri kommer til å glemme, selv om jeg nå har vært gift i 26 år. Ser ikke noe galt i å beholde gamle minner fra barndommen. Vet min mann og har noen gamle kjærlighetsbrev liggende i en mappe. Kunne ikke falt meg inn å lest eller fjernet de.

[Gjest Gjest]

ser ikkeh elt poenget med å ta vare på gamle kjærlighetserklæringer i forskjelige former.

jeg trenger ikke fysiske ting for å minnes eller huske fortida mi. det som er verd å huske, det husker jeg

[Mooria]

Om han vil ta vare på ting fra sitt tidligere liv eller ikke, det er da virkelig opp til ham å avgjøre selv! Å "vise ham boken i sinne" er bare utrolig barnslig og respektløst!

Dersom jeg hadde funnet en sånn bok som tilhørte min mann, så hadde jeg heller oppfordret ham til å ta vare på den.. man er ikke nødvendigvis forelska i eksen av den grunn. Men nå har vi et veldig trygt og stabilt forhold, og ingen av oss har noengang vært sjalu eller laget en scene pga sånne ting som dette. Stoler man på hverandre så er det faktisk ingen grunn til å bry seg med sånt.

Det er vel bare positivt å ta vare på koselige minner..det er jo deg han er sammen med nå, og hvis du ikke er trygg på at det er deg han vil ha, så har du et stort problem, enten med sykelig sjalusi, eller selvtilliten din.

[Havbris]

Mannen min har et par skuffer i et skap der det finnes alt fra brev, bilder, kinobilletter, notisbøker. De har han hatt i huset helt siden vi flyttet sammen. Et par ganger har vi sett på ting sammen - kjærlighetsbrev, bilder av hans ex-samboer og mye annet. Aldri følt meg truet av disse tingene. Men hyggelig å høre mer om hans historie.

Kunne ikke falt meg inn å "miste" noe av dette i vedovnen eller søpla, det ville han opplevd som enormt respektløst.

[Gjest Gjest]

Respektløst å forlange at partneren skal viske ut hele livet sitt før han eller hun traff deg.

Du lurer deg selv når du brenner ting som ikke har noe med deg å gjøre. For minnene sitter i hjertet, og det kan du gudsjelov ikke nå.

[Gjest Macha Mong Ruad]

Jeg synes du skal lage han en slik bok jeg, så kan han heller bruke den han fikk av deg som boost på dårlige dager

Blir det ikke litt teit å forsøke å kopiere eksen? For det første funket jo ikke de sammen uansett, og for andre bør man bare stole på man som par har sine egne greier.