Menn som er for snille

[Cuckold]

At usikre gutter er turn off er barnelærdom, det trenger vi ikke diskutere, men det jeg og en god del gutter har lært oss tidlig i livet er at jenter ikke bare har sans for gutter som er sikre på seg selv, du bør heller ikke være for snill. Jenter tiltrekkes ikke seksuelt av gutter som har alle de riktige, gode egenskapene mamma sier en god gutt skal ha. Det har ikke noe for seg å være så snill og grei. Det er mye mer fascinerende med en uregjerlig bad boy, en som ikke er så forelsket i deg at du kan være trygg på at du har ham, men som alltid vil beholde sin følelsesmessige selvstendighet slik at du som jente har noe å kjempe for (å holde på ham).

Det som er litt trist med dette er jo at jenter på denne måten utelukker gutter som er for forelsket i dem. For er du virkelig forelsket i en jente vil din lykke selvsagt avhenge av henne, av om du har henne eller ikke. Og her er vi ved kjernen i jentenes ulykksalige bad boy-fascinasjon: For at en gutt skal være interessant for deg som jente må du vite eller ane at han vil være omtrent like lykkelig uten deg. Hvis hans lykke avhenger av deg mister du interessen. Jeg har selv mer enn en gang opplevd at jenta jeg ikke hadde sjans på når jeg var forelsket har vært klar for noe mer en stund etter at forelskelsen min har lagt seg.

Men dette er jo som sagt litt trist. Jenter narrer seg selv til å tro at gutter som er forelsket er uselvstendige og svake, men det er de altså ikke nødvendigvis, den samme gutten som er svak for deg kan oppleves som en bad boy, sterk og uregjerlig av mange andre jenter, kanskje jenter som objektivt sett er like pene som deg om ikke penere. Men det er ingen som er bad boy overfor jenta han er for forelsket i. Fordi forelskelsen gjør svak vil du oppleve ham som svak, og derfor har han ikke sjans på deg. Før den verste forelskelsen eventuelt har lagt seg, da kan du igjen få øynene opp for ham. Men det du straffer er altså ikke bare usikre gutter, men gutter som er for forelsket.

Så lenge man ikke er forelsket går det helt av seg selv å være selvstendig, så lenge du ikke er for forelsket vil din lykke ikke avhenge av én bestemt jente, og du kan om du vil trygt spille mer forelsket enn du er og hun vil likevel ikke bli skremt bort. For jenter har en sjette sans som forteller henne om gutten er selvstendig men spiller litt mer forelsket enn han er eller om han er oppriktig på knærne, og er han det siste kan han bare glemme det. Et av skjebnens pek for å gjøre lykken litt mer utilgjengelig. :gjeiper:

[AnonymBruker]

At usikre gutter er turn off er barnelærdom, det trenger vi ikke diskutere, men det jeg og en god del gutter har lært oss tidlig i livet er at jenter ikke bare har sans for gutter som er sikre på seg selv, du bør heller ikke være for snill. Jenter tiltrekkes ikke seksuelt av gutter som har alle de riktige, gode egenskapene mamma sier en god gutt skal ha. Det har ikke noe for seg å være så snill og grei. Det er mye mer fascinerende med en uregjerlig bad boy, en som ikke er så forelsket i deg at du kan være trygg på at du har ham, men som alltid vil beholde sin følelsesmessige selvstendighet slik at du som jente har noe å kjempe for (å holde på ham).

Det som er litt trist med dette er jo at jenter på denne måten utelukker gutter som er for forelsket i dem. For er du virkelig forelsket i en jente vil din lykke selvsagt avhenge av henne, av om du har henne eller ikke. Og her er vi ved kjernen i jentenes ulykksalige bad boy-fascinasjon: For at en gutt skal være interessant for deg som jente må du vite eller ane at han vil være omtrent like lykkelig uten deg. Hvis hans lykke avhenger av deg mister du interessen. Jeg har selv mer enn en gang opplevd at jenta jeg ikke hadde sjans på når jeg var forelsket har vært klar for noe mer en stund etter at forelskelsen min har lagt seg.

Men dette er jo som sagt litt trist. Jenter narrer seg selv til å tro at gutter som er forelsket er uselvstendige og svake, men det er de altså ikke nødvendigvis, den samme gutten som er svak for deg kan oppleves som en bad boy, sterk og uregjerlig av mange andre jenter, kanskje jenter som objektivt sett er like pene som deg om ikke penere. Men det er ingen som er bad boy overfor jenta han er for forelsket i. Fordi forelskelsen gjør svak vil du oppleve ham som svak, og derfor har han ikke sjans på deg. Før den verste forelskelsen eventuelt har lagt seg, da kan du igjen få øynene opp for ham. Men det du straffer er altså ikke bare usikre gutter, men gutter som er for forelsket.

Så lenge man ikke er forelsket går det helt av seg selv å være selvstendig, så lenge du ikke er for forelsket vil din lykke ikke avhenge av én bestemt jente, og du kan om du vil trygt spille mer forelsket enn du er og hun vil likevel ikke bli skremt bort. For jenter har en sjette sans som forteller henne om gutten er selvstendig men spiller litt mer forelsket enn han er eller om han er oppriktig på knærne, og er han det siste kan han bare glemme det. Et av skjebnens pek for å gjøre lykken litt mer utilgjengelig. :gjeiper:

Feil feil feil feil feil. Det du sier her stemmer kanskje for en bestem type jenter, i en bestemt alder, men generelt tviler jeg sterkt på at de fleste voksne kvinner ønsker noe annet enn en ordentlig, normal mann som elsker dem.

Og at kvinner ikke kan bli seksuelt tiltrukket av snille menn er i hvertfall bullshit. For å bruke meg selv som eksempel (og jeg er langt ifra den enste i min venneflokk som føler det slik): Jeg dater for tiden en mann som er sånn ca den snilleste man kan tenke seg. Han er omsorgsfull, empatisk, følsom, rettferdig, ærlig og hjelpsom. Forøvrig er han dessuten nerdete og sjenert. Med andre ord, han er så langt fra "bad boy" det er mulig å komme.

Men aldri har jeg opplevd å være så tiltrukket (både seksuelt og følelsesmessig) en mann før. Føler meg utrolig heldig som har snublet over en slik skatt av et menneske.

Jeg har truffet min andel "bad boys" og dominerende menn. Jeg har også truffet menn som er dominerende og "sterke" uten å være drittsekker. Og joda, sistnevnte er nok ganske så turn on, men snille og følsomme menn treffer meg følelsesmessig på et langt dypere punkt, og det å oppleve den sterke følesesmessige koblingen med et slikt menneske er for meg langt mer turn off enn en brøleape som klasker meg på baken og leker hard to get.

[Steinar40]

Syntes nesten at noen må snu dette litt rundt og. Spurte du ham om noe som faktisk betyr noe? Eller noe som kansje ikke var viktig for ham i det hele tatt.

Grunnen til at jeg spør er at sånn som jeg ser det, så er det ikke så nøye om han sier i fra hele tiden. Kan godt hende du bryr deg om det mens han ikke kunne ha brydd seg mindre. Det betyr jo ikke at han vil gjøre det samme hvis det er noe han faktisk bryr seg om

Det er sant.

Kvinner og menn bryr seg ofte ikke om det samme.

[AnonymBruker]

Feil feil feil feil feil. Det du sier her stemmer kanskje for en bestem type jenter, i en bestemt alder, men generelt tviler jeg sterkt på at de fleste voksne kvinner ønsker noe annet enn en ordentlig, normal mann som elsker dem.

Og at kvinner ikke kan bli seksuelt tiltrukket av snille menn er i hvertfall bullshit. For å bruke meg selv som eksempel (og jeg er langt ifra den enste i min venneflokk som føler det slik): Jeg dater for tiden en mann som er sånn ca den snilleste man kan tenke seg. Han er omsorgsfull, empatisk, følsom, rettferdig, ærlig og hjelpsom. Forøvrig er han dessuten nerdete og sjenert. Med andre ord, han er så langt fra "bad boy" det er mulig å komme.

Men aldri har jeg opplevd å være så tiltrukket (både seksuelt og følelsesmessig) en mann før. Føler meg utrolig heldig som har snublet over en slik skatt av et menneske.

Jeg har truffet min andel "bad boys" og dominerende menn. Jeg har også truffet menn som er dominerende og "sterke" uten å være drittsekker. Og joda, sistnevnte er nok ganske så turn on, men snille og følsomme menn treffer meg følelsesmessig på et langt dypere punkt, og det å oppleve den sterke følesesmessige koblingen med et slikt menneske er for meg langt mer turn off enn en brøleape som klasker meg på baken og leker hard to get.

Mente selvsagt turn on.

[Cuckold]

Feil feil feil feil feil. Det du sier her stemmer kanskje for en bestem type jenter, i en bestemt alder, men generelt tviler jeg sterkt på at de fleste voksne kvinner ønsker noe annet enn en ordentlig, normal mann som elsker dem.

Og at kvinner ikke kan bli seksuelt tiltrukket av snille menn er i hvertfall bullshit. For å bruke meg selv som eksempel (og jeg er langt ifra den enste i min venneflokk som føler det slik): Jeg dater for tiden en mann som er sånn ca den snilleste man kan tenke seg. Han er omsorgsfull, empatisk, følsom, rettferdig, ærlig og hjelpsom. Forøvrig er han dessuten nerdete og sjenert. Med andre ord, han er så langt fra "bad boy" det er mulig å komme.

Men aldri har jeg opplevd å være så tiltrukket (både seksuelt og følelsesmessig) en mann før. Føler meg utrolig heldig som har snublet over en slik skatt av et menneske.

Jeg har truffet min andel "bad boys" og dominerende menn. Jeg har også truffet menn som er dominerende og "sterke" uten å være drittsekker. Og joda, sistnevnte er nok ganske så turn on, men snille og følsomme menn treffer meg følelsesmessig på et langt dypere punkt, og det å oppleve den sterke følesesmessige koblingen med et slikt menneske er for meg langt mer turn off enn en brøleape som klasker meg på baken og leker hard to get.

For det første kunne det nok være en fordel om du leser innlegget en gang til, for du har jo åpenbart ikke forstått et ord av det jeg skriver. Med bad boy slik jeg beskriver det mener jeg da ikke en brøleape, bare en mann som har denne lille psykiske selvstendigheten, uavhengigheten og sorgløsheten, dette en sterk mann typisk vil ha når han ikke er for på knærne for deg, noe som gjør at du forstår eller aner at hans lykke neppe avhenger av deg. At han liker deg, men at du ikke har noe sterkt grep på ham. Det er dette kvinner krever for at mannen skal anses verdig som partner. For alternativet er at han er for på knærne, og en slik situasjon takler kvinner dårlig.

Hadde dette bare handlet om jenter i en viss alder, vært noe de fleste vokste fra seg tidlig i livet, ville jeg ikke erfart dette konsekvent også i voksen alder, jeg ville ikke sett det demonstrert hos voksne venner og venninner fra jeg var i tenårene og opp til i dag, og jeg ville ikke kunnet gjenfinne fenomenet i litteratur og film med voksne hovedpersoner. At kvinner avskyr den svakhet en mann ubevisst tilkjennegir når han er for på knærne for henne er en regel jeg nesten ikke har sett unntak for. Nå ser jeg ikke bort fra at situasjonen kanskje kan ha vært en litt annen i tidligere tider, før likestillingen gjorde kvinnen til mannens like, den gang mannen stilte så mye sterkere at kvinnen kanskje kunne oppleve en sterk mann på knærne uten å føle at maktforholdet var for ubehagelig forskjøvet i hennes favør.

[AnonymBruker]

For det første kunne det nok være en fordel om du leser innlegget en gang til, for du har jo åpenbart ikke forstått et ord av det jeg skriver. Med bad boy slik jeg beskriver det mener jeg da ikke en brøleape, bare en mann som har denne lille psykiske selvstendigheten, uavhengigheten og sorgløsheten, dette en sterk mann typisk vil ha når han ikke er for på knærne for deg, noe som gjør at du forstår eller aner at hans lykke neppe avhenger av deg. At han liker deg, men at du ikke har noe sterkt grep på ham. Det er dette kvinner krever for at mannen skal anses verdig som partner. For alternativet er at han er for på knærne, og en slik situasjon takler kvinner dårlig.

Hadde dette bare handlet om jenter i en viss alder, vært noe de fleste vokste fra seg tidlig i livet, ville jeg ikke erfart dette konsekvent også i voksen alder, jeg ville ikke sett det demonstrert hos voksne venner og venninner fra jeg var i tenårene og opp til i dag, og jeg ville ikke kunnet gjenfinne fenomenet i litteratur og film med voksne hovedpersoner. At kvinner avskyr den svakhet en mann ubevisst tilkjennegir når han er for på knærne for henne er en regel jeg nesten ikke har sett unntak for. Nå ser jeg ikke bort fra at situasjonen kanskje kan ha vært en litt annen i tidligere tider, før likestillingen gjorde kvinnen til mannens like, den gang mannen stilte så mye sterkere at kvinnen kanskje kunne oppleve en sterk mann på knærne uten å føle at maktforholdet var for ubehagelig forskjøvet i hennes favør.

Tja.. Da er jeg tydeligvis et unntak, for jeg elsker å føle at mannen jeg er på knærne etter føler det samme for meg. Det kalles gjensidig kjærlighet, og er det nok det nærmeste lykke et menneske kan komme.

At man er hodestupsforelsket betyr forøvrig ikke at man ikke har selvstendigheten, intregriteten og selvrespekten i behold - enten man er mann eller kvinne.

Og hva makt angår, så har ikke dette noe i et forhold å gjøre. Menn som forsøker å trekke maktspill og dominanse inn i en relasjon til meg får kort prosess.

[Cuckold]

Tja.. Da er jeg tydeligvis et unntak, for jeg elsker å føle at mannen jeg er på knærne etter føler det samme for meg. Det kalles gjensidig kjærlighet, og er det nok det nærmeste lykke et menneske kan komme.

At man er hodestupsforelsket betyr forøvrig ikke at man ikke har selvstendigheten, intregriteten og selvrespekten i behold - enten man er mann eller kvinne.

Og hva makt angår, så har ikke dette noe i et forhold å gjøre. Menn som forsøker å trekke maktspill og dominanse inn i en relasjon til meg får kort prosess.

Nei, her trekker du en forhastet slutning. Det er selvsagt ikke mulig å skrive alt som vedkommer en sak i ett innlegg uten å gjøre innlegget ufattelig langt og omstendelig, og jeg kan kanskje ikke holde det mot deg at du ikke har lest det jeg har skrevet om fenomenet i andre tråder, men der har jeg altså påpekt at mannen godt kan være ganske forelsket han også, bare hun er den som er mest forelsket.

Det er sjelden 100 % balanse i følelsene mellom to mennesker, det vil nesten alltid være en som er hakket mer på knærne enn den andre, og skal et forhold være liv laga bør nok det være kvinnen. Ikke fordi menn ikke kan være den som er mest på knærne, men fordi menn i slike situasjoner sjelden har noen sjans. Tipper forholdet i hennes favør vil det sjelden bli noe mer ut av det.

Vi må imidlertid ikke blande dette sammen med dette at kvinnen, i forhold der hun er mest forelsket, gjerne ønsker og drømmer om at han skal være like forelsket som henne. Men de fleste kvinner vil allerede i utgangspunktet styre unna menn som er mer forelsket enn dem selv, så i praksis vil de bare ønske at en mann er mer forelsket enn han er etter at de har valgt seg til et forhold der hun er den som er mest forelsket.

[AnonymBruker]

Nei, her trekker du en forhastet slutning. Det er selvsagt ikke mulig å skrive alt som vedkommer en sak i ett innlegg uten å gjøre innlegget ufattelig langt og omstendelig, og jeg kan kanskje ikke holde det mot deg at du ikke har lest det jeg har skrevet om fenomenet i andre tråder, men der har jeg altså påpekt at mannen godt kan være ganske forelsket han også, bare hun er den som er mest forelsket.

Det er sjelden 100 % balanse i følelsene mellom to mennesker, det vil nesten alltid være en som er hakket mer på knærne enn den andre, og skal et forhold være liv laga bør nok det være kvinnen. Ikke fordi menn ikke kan være den som er mest på knærne, men fordi menn i slike situasjoner sjelden har noen sjans. Tipper forholdet i hennes favør vil det sjelden bli noe mer ut av det.

Vi må imidlertid ikke blande dette sammen med dette at kvinnen, i forhold der hun er mest forelsket, gjerne ønsker og drømmer om at han skal være like forelsket som henne. Men de fleste kvinner vil allerede i utgangspunktet styre unna menn som er mer forelsket enn dem selv, så i praksis vil de bare ønske at en mann er mer forelsket enn han er etter at de har valgt seg til et forhold der hun er den som er mest forelsket.

Når jeg som kvinne forteller deg at dette ikke stemmer, og du som mann nekter å høre på meg og fremdeles står på ditt, og tror du vet bedre enn meg hvordan det er å være kvinne ... da er man på et punkt der videre diskusjon er bortkastet tid og energi. Jeg kan ikke tvinge deg til å tilegne deg ny lærdom og nye holdninger når du ikke er åpen for det. Du tviholder på din oppfatning av kvinner, og det er det nok ingen som kan gjøre noe med (med mindre du forelsker deg kanskje, men med den innstillingen der er vel sjansene for dette små).

Takk for meg.

[Cuckold]

Tja.. Da er jeg tydeligvis et unntak, for jeg elsker å føle at mannen jeg er på knærne etter føler det samme for meg. Det kalles gjensidig kjærlighet, og er det nok det nærmeste lykke et menneske kan komme.

At man er hodestupsforelsket betyr forøvrig ikke at man ikke har selvstendigheten, intregriteten og selvrespekten i behold - enten man er mann eller kvinne.

Og hva makt angår, så har ikke dette noe i et forhold å gjøre. Menn som forsøker å trekke maktspill og dominanse inn i en relasjon til meg får kort prosess.

På den ene siden benekter du at den som er hodestups forelsket kan oppleves svakere enn den som har sin psykiske uavhengighet i behold, i neste setning påstår du at menn som "forsøker å trekke maktspill og dominans" inn i relasjonen "får kort prosess". Hadde du forholdt deg til det jeg skrev ville du visst at det du skriver er fullstendig irrelevant i og med at vi neppe bestemmer selv hvor forelsket vi skal være og den psykiske uavhengighet jeg vil hevde kvinner krever jo bare er det som faller naturlig for en normalt sterk mann så lenge han ikke er for på knærne for en kvinne.

Endret 12. februar 2012 av Cuckold

[Cuckold]

Når jeg som kvinne forteller deg at dette ikke stemmer, og du som mann nekter å høre på meg og fremdeles står på ditt, og tror du vet bedre enn meg hvordan det er å være kvinne ... da er man på et punkt der videre diskusjon er bortkastet tid og energi. Jeg kan ikke tvinge deg til å tilegne deg ny lærdom og nye holdninger når du ikke er åpen for det. Du tviholder på din oppfatning av kvinner, og det er det nok ingen som kan gjøre noe med (med mindre du forelsker deg kanskje, men med den innstillingen der er vel sjansene for dette små).

Takk for meg.

Du lærer meg noe som står i direkete strid med alt jeg har erfart med kvinner fra tidlig i tenårene opp til i dag, og også i direkte strid med det mange venninner har innrømmet åpent. Din ekspertise går vel først og fremst ut på arrogant påståelighet, det er ikke noe jeg lar meg imponere så mye av.

[Steinar40]

Du lærer meg noe som står i direkete strid med alt jeg har erfart med kvinner fra tidlig i tenårene opp til i dag, og også i direkte strid med det mange venninner har innrømmet åpent. Din ekspertise går vel først og fremst ut på arrogant påståelighet, det er ikke noe jeg lar meg imponere så mye av.

Det er riktig det du sier at denne kvinnetypen finnes.

Og at du da sannsynligvis klarer å surre deg borti denne typen kvinner gang-på-gang.

Men det betyr ikke at alle kvinner er sånn.

[Cuckold]

Det er riktig det du sier at denne kvinnetypen finnes.

Og at du da sannsynligvis klarer å surre deg borti denne typen kvinner gang-på-gang.

Men det betyr ikke at alle kvinner er sånn.

Her er vi nok ikke enige. Dette er ikke en spesiell kvinnetype jeg roter meg bort i, dette gjelder alle jenter og kvinner jeg har vært i kontakt med i livet opp til i dag, ikke bare de jeg har vært forelsket i, men også mine venninner, familie, venner og de mine mannlige venner har vært i relasjon til. Fenomenet er også godt beskrevet i litteratur og film. Det er ikke noe spesielt man må gjøre for å oppleve slike kvinner, jeg kjenner mange slags kvinner og kvinnetyper, men dette har de felles.

Om en kamerat av meg er helt på knærne for en bestemt jente, og jeg ikke vet med sikkerhet at hun allerede er like på knærne for ham, trenger jeg ikke spørre meg selv hva slags jente dette er for å ha en ganske sterk anelse for hvor det bærer. Er han så på knærne for henne, og hun ikke i utgangspunktet er minst like forelsket, er sannsynligheten for at det skal bli et forhold ut av det meget lav. Hadde det derimot vært en venninne av meg som var tilsvarende på knærne for en gutt, ville saken stilt seg annerledes, da ville jeg vært langt mer optimistisk med tanke på at det kan bli et forhold ut av det. For menn har en større toleranse akkurat på dette feltet, lettere for å takle den svakhet en for forelsket person ubevisst tilkjennegir.

Endret 12. februar 2012 av Cuckold

[Steinar40]

Her er vi nok ikke enige. Dette er ikke en spesiell kvinnetype jeg roter meg bort i, dette gjelder alle jenter og kvinner jeg har vært i kontakt med i livet opp til i dag, ikke bare de jeg har vært forelsket i, men også mine venninner, familie, venner og de mine mannlige venner har vært i relasjon til. Fenomenet er også godt beskrevet i litteratur og film. Det er ikke noe spesielt man må gjøre for å oppleve slike kvinner, jeg kjenner mange slags kvinner og kvinnetyper, men dette har de felles.

Om en kamerat av meg er helt på knærne for en bestemt jente, og jeg ikke vet med sikkerhet at hun allerede er like på knærne for ham, trenger jeg ikke spørre meg selv hva slags jente dette er for å ha en ganske sterk anelse for hvor det bærer. Er han så på knærne for henne, og hun ikke i utgangspunktet er minst like forelsket, er sannsynligheten for at det skal bli et forhold ut av det meget lav. Hadde det derimot vært en venninne av meg som var tilsvarende på knærne for en gutt, ville saken stilt seg annerledes, da ville jeg vært langt mer optimistisk med tanke på at det kan bli et forhold ut av det. For menn har en større toleranse akkurat på dette feltet, lettere for å takle den svakhet en for forelsket person ubevisst tilkjennegir.

Men dette er jo bare en generell regel som gjelder like mye for begge kjønn.

Det vil alltid være en fordel i "maktbalansen" at den andre er mer forelsket enn en selv; ettersom fornuften da forsvinner ut av den andre partens hode. Når partene ikke er like mye forelsket så blir det ubalanse sånn sett.

Men den eneste forskjellen jeg egentlig ser imellom kjønnene er at kvinner ser ut til å være mer avhengig av å være forelsket enn det menn er.

Altså spiller det mindre rolle hvor forelsket mannen er.

[Genesis]

Når jeg som kvinne forteller deg at dette ikke stemmer, og du som mann nekter å høre på meg og fremdeles står på ditt, og tror du vet bedre enn meg hvordan det er å være kvinne ... da er man på et punkt der videre diskusjon er bortkastet tid og energi. Jeg kan ikke tvinge deg til å tilegne deg ny lærdom og nye holdninger når du ikke er åpen for det. Du tviholder på din oppfatning av kvinner, og det er det nok ingen som kan gjøre noe med (med mindre du forelsker deg kanskje, men med den innstillingen der er vel sjansene for dette små).

Takk for meg.

Det er mye mer merkelig at du som kvinne tror du har svaret på hvordan kvinner generelt oppfører seg kun i kraft av å være kvinne. Dette handler om ubevisste prosesser i større grad enn bevisste, og er ikke noe dere kvinner reflekterer over til daglig. Dere konstatere bare at dere vil ha mann A som er småforelsket i deg, men ikke mann B som er stormforelsket. Fra utsiden er disse tingene veldig synlig, og jeg kan stille meg 100 prosent bak det Cuckold skriver. Jeg har enda til gode å se et forhold hvor mannen har vært mest forelsket, og den empirien veier tungt. Dette er faktisk ekstremt viktig kunnskap å ha på kjønnsmarkedet. På den måten kan man som mann ha et mer bevisst forhold til egne følelser og hvordan det påvirker dine sjanser hos det motsatte kjønn.

[Gjest Maria_Marihøne]

Det er mye mer merkelig at du som kvinne tror du har svaret på hvordan kvinner generelt oppfører seg kun i kraft av å være kvinne. Dette handler om ubevisste prosesser i større grad enn bevisste, og er ikke noe dere kvinner reflekterer over til daglig. Dere konstatere bare at dere vil ha mann A som er småforelsket i deg, men ikke mann B som er stormforelsket. Fra utsiden er disse tingene veldig synlig, og jeg kan stille meg 100 prosent bak det Cuckold skriver. Jeg har enda til gode å se et forhold hvor mannen har vært mest forelsket, og den empirien veier tungt. Dette er faktisk ekstremt viktig kunnskap å ha på kjønnsmarkedet. På den måten kan man som mann ha et mer bevisst forhold til egne følelser og hvordan det påvirker dine sjanser hos det motsatte kjønn.

Det kan ikke ha noe med at kvinner og menn viser forelskelse på forskjellig måter da?

[Genesis]

Det kan ikke ha noe med at kvinner og menn viser forelskelse på forskjellig måter da?

Det er faktisk noe i det du sier. Det går nemlig an å fake at man ikke er så forelsket som man er, men som Cuckold har påpekt er dette vanskelig (men ikke umulig), Det krever dog enorm selvkontroll og beherskelse. Men det samme poenget står igjen. Kvinner blir ikke betatt av menn som viser at de er forelsket.

[Gjest Maria_Marihøne]

Det er faktisk noe i det du sier. Det går nemlig an å fake at man ikke er så forelsket som man er, men som Cuckold har påpekt er dette vanskelig (men ikke umulig), Det krever dog enorm selvkontroll og beherskelse. Men det samme poenget står igjen. Kvinner blir ikke betatt av menn som viser at de er forelsket.

Ikke presenter dette som en sannhet som gjelder alle kvinner. Mannen min har aldri vært redd for å vise at han er forelska i meg, og sier det mer til meg enn jeg til han. Og det syns jeg er veldig sexy.

[AnonymBruker]

Ja, har møtt han før og det har forsåvit vært hyggelig det. Følelsene går vel på at jeg synes det er litt turnoff at han har hengt seg opp på meg. Lurer liksom på om han har noen venner, nettverk og liv for å si det rett ut. Også føler jeg meg som en skikkelig rotte som tenker sånn..

Burde du ikke funnet ut om han har venner, nettverk og liv om du har kjent han i ett helt år?

[Gjest Chloè]

At usikre gutter er turn off er barnelærdom, det trenger vi ikke diskutere, men det jeg og en god del gutter har lært oss tidlig i livet er at jenter ikke bare har sans for gutter som er sikre på seg selv, du bør heller ikke være for snill. Jenter tiltrekkes ikke seksuelt av gutter som har alle de riktige, gode egenskapene mamma sier en god gutt skal ha. Det har ikke noe for seg å være så snill og grei. Det er mye mer fascinerende med en uregjerlig bad boy, en som ikke er så forelsket i deg at du kan være trygg på at du har ham, men som alltid vil beholde sin følelsesmessige selvstendighet slik at du som jente har noe å kjempe for (å holde på ham).

Det som er litt trist med dette er jo at jenter på denne måten utelukker gutter som er for forelsket i dem. For er du virkelig forelsket i en jente vil din lykke selvsagt avhenge av henne, av om du har henne eller ikke. Og her er vi ved kjernen i jentenes ulykksalige bad boy-fascinasjon: For at en gutt skal være interessant for deg som jente må du vite eller ane at han vil være omtrent like lykkelig uten deg. Hvis hans lykke avhenger av deg mister du interessen. Jeg har selv mer enn en gang opplevd at jenta jeg ikke hadde sjans på når jeg var forelsket har vært klar for noe mer en stund etter at forelskelsen min har lagt seg.

Men dette er jo som sagt litt trist. Jenter narrer seg selv til å tro at gutter som er forelsket er uselvstendige og svake, men det er de altså ikke nødvendigvis, den samme gutten som er svak for deg kan oppleves som en bad boy, sterk og uregjerlig av mange andre jenter, kanskje jenter som objektivt sett er like pene som deg om ikke penere. Men det er ingen som er bad boy overfor jenta han er for forelsket i. Fordi forelskelsen gjør svak vil du oppleve ham som svak, og derfor har han ikke sjans på deg. Før den verste forelskelsen eventuelt har lagt seg, da kan du igjen få øynene opp for ham. Men det du straffer er altså ikke bare usikre gutter, men gutter som er for forelsket.

Så lenge man ikke er forelsket går det helt av seg selv å være selvstendig, så lenge du ikke er for forelsket vil din lykke ikke avhenge av én bestemt jente, og du kan om du vil trygt spille mer forelsket enn du er og hun vil likevel ikke bli skremt bort. For jenter har en sjette sans som forteller henne om gutten er selvstendig men spiller litt mer forelsket enn han er eller om han er oppriktig på knærne, og er han det siste kan han bare glemme det. Et av skjebnens pek for å gjøre lykken litt mer utilgjengelig. :gjeiper:

Spot on! Nesten, jeg har aldri vært mer forelska i "bad boyen" enn når han sa han var forelska i meg.

Hvis du spiler det spillet for lenge,at du aldri innrømmer hva du føler og holder tilbake, så gidder jeg ikke.

[Steinar40]

Spot on! Nesten, jeg har aldri vært mer forelska i "bad boyen" enn når han sa han var forelska i meg.

Hvis du spiler det spillet for lenge,at du aldri innrømmer hva du føler og holder tilbake, så gidder jeg ikke.

Forhåpentligvis får du litt bedre vett med årene du også.