Gå til innhold

Bellatrix' Blog

  • blogginnlegg
    18
  • kommentarer
    35
  • visninger
    5 271

Å bli tatt på alvor.


Gjest

943 visninger

Bortsett fra den første tiden min på kg, så har jeg aldri lagt skjul på at jeg er syk. Akkurat hva som feiler meg er litt for mye til å skrive om, men det feiler meg det meste og litt til. Sykdommen er en del ev meg og preger store deler av livet mitt - faktisk hele livet mitt. Jeg må hele tiden se an formen og tenke på om jeg klarer eller ikke om noe skal gjøres. Alle vennene mine vet om sykdommen og vet at når jeg sier nei, så er det ikke for å være kjip. De tar meg på alvor. Her på kg derimot er det ikke like lett. Mange brukere er flotte, hyggelige og viser forståelse og repsekt. Men dette gjelder desverre ikke alle. Jeg prøver å ikke la det gå innover meg, men det er ikke noe gøy å måtte forsvare at jeg faktisk ikke har de samme mulighetene som de fleste andre. At mitt liv er annerledes. Det er sårt. Ikke bare må jeg leve et liv der jeg må bruke mestepatrene av tiden på å vare ta vare på meg selv. Jeg går glipp av masse ting som andre kan. Jeg klarer ikke en gang å ha en liten deltidsjobb. Det er sårt at jeg da ikke engang blir tatt på alvor.

2 kommentarer


Anbefalte kommentarer

Kjære Fighter

Det er dessverre sånn at en del mennesker som tror at de er empatiske og forstår hvordan andres liv er ikke har noen anelse. Det er vel kanskje sånn at en del ting forstår man ikke før man har stått i situasjonen eller en liknende selv. Mange av kommentarer som gis på ”generelt” grunnlag og som dermed liksom ikke skal være sårende er ene og alene eksempler på at han eller hun er så heldig at vedkommende ikke har vært i nærheten av din situasjon.

En klok kvinne sa en gang:" Det er så mange som sier at penger ikke er alt, men det er lett å si så lenge du har noen. Prøv å leve i på 25 kr dagen i Norge i dag og fortell meg at penger ikke er alt."

Selv har jeg vært så ufattelig heldig at jeg vant kampen om livet mitt. Jeg pleide å drømme om hvordan det ville være å våkne om morgenen uten å ha smerter. Jeg tenker ikke så ofte på det lenger, men noen ganger særlig hvis jeg er veldig trøtt og det regner og er grått ute og jeg slett ikke har lyst til å stå opp og gå på jobb tar jeg et par minutter og bare kjenner godt etter. Jeg har ingen smerter. Jeg står opp lykkelig og full av energi og når noen spør hva mitt gode humør skyldes svarer jeg: Jeg har ikke vondt noe sted!!

Jeg ønsker deg lykke til i den daglige kampen for et godt og verdig liv. Kampen for respekt fra de som ikke forstår fortsetter dessverre både for deg og meg.

Klem fra Tita K

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...