Prøver å se fremover
Jeg prøver virkelig å se fremover her... Håper å få meg fast jobb så snart som mulig. Det er vell det som psyker meg mest ned akkurat nå. Jeg har veldig lyst å beholde huset, men uten fast lønn får jeg ikke lån... Driver å setter meg opp et budsjett for å se hvor mye jeg må ha utbetalt pr mnd for å klare dette med hus og bil alene.. Kjenner jeg blir kvalm og sliten av dette MEN jeg må klare dette!!!
Gud det er så mye å ordne, få på plass etter brudd.. Men samtidig:
Følelsene mine vet jeg ikke hva jeg skal si om... Jeg savner kjæreste, jeg har vært lei meg, såret, sint, bitter og likegyldig.. Tror nok aldri det blir oss to igjen heller. Det har du egentlig sagt for mye til at jeg vil..
Savner venner rundt meg nå kjenner jeg, lurer på hvorfor jeg har så lite venner. Jeg har alltid hatt gode venner, nå føler jeg meg helt alene!!
Er heldig da, som har verdens beste sønn, som jeg elsker over alt på jord. Han er hos pappan sin nå, noe han ikke helt ville, men tror det går greit når han først er der da. Virker sånn ihvertfall.. Gleder meg STORT til han kommer hjem igjen <3
Er også så heldig at jeg har et vikariat noen mnd fremover, og jeg elsker det jeg holder på med. Har også søkt på en stilling som jeg virkelig virkelig har lyst på, så krysser fingrene for den..
Nå skal jeg prøve å sove noen timer, skal opp kl 7 i morgen, tror det blir tøft etter 3 ukers ferie..
Noen som er i samme situasjon som meg, eller har lyst å dele noe med meg, ta gjerne kontakt.
1 kommentar
Anbefalte kommentarer