...og ned her i livet. Og i dag gikk det opp for min del :icon_razz: Jeg har hatt en kjempeflott dag. Men det er jo ofte sånn at. At når den ene dagen er pyton, ja så blir neste dag veldig bra. Dette kommer nok av at jeg etter å ha sutra en stund kommer på at det i stor grad bare handler om å ta seg sammen Nå i kveld har jeg og mannen kosa oss med fruktsalat. Snakk om å være sunne. I stedet for pizza eller lignende mekka vi oss altså fruktsalat. Og mens jeg lagde salaten var mannen ute og jogga Selv var jeg på trening i ettermiddag. Måtte denne gode trenden vare! Men altså, det jeg egentlig skulle fram til var at vi etter å ha kosa oss med fruktsalat og en episode av "Sopranos" på dvd, datt innom Plans artistgalla på TV2. Herregud, jeg klarer ikke sånne programmer Eller jeg klarer det jo på den måten at jeg ser på. Men jeg får så ondt i meg. Satt og gråt og gråt mens jeg så på. Det er forferdelig å se hvilke forhold andre mennesker bor under. Hvilke forhold barn lever under. At barn er syke. At de lever blant kloakk og søppel, ikke har mat, ikke har rent vann. Huff, det var sterkt. Det er sånn at jeg bare får lyst til å springe opp på loftet og knuge de to gode jentene mine inntil meg. Men jeg gjør det ikke. I stedet takker jeg høyere makter for at jeg og familien min er så heldige at vi bor i Norge. At vi ble født her. Vokser opp her. For fy fader altså, vi er priviligerte. Selv er vi ikke Plan-faddere. Vi er faddere gjennom SOS Barnebyer. Og i kveld bestemte jeg meg for at vi skal bli langt mer engasjerte faddere. Jeg har vært veldig dårlig til å holde kontakt med fadderbarnet vårt. Nå skal jeg begynne å skrive brev og å sende litt småtterier innimellom. Og ikke minst skal jeg la Storesøster ta del i dette. Jeg skal fortelle henne om fadderbarnet vårt, hvorfor det er behov for faddere og så videre og så videre. Huff, jeg ble helt satt ut her nå, på en lørdagskveld. Tror jeg skal logge av nå.