Jeg gledet meg noe vanvittig. Her skulle man på kostymeparty og lukket selskap. Jeg sto foran speilet og flira av hvor latterlig jeg så ut i denne Zorro-drakta, da min vakre spanske senorita dro av meg buksa for å finne kården min. Det ble mye latter og mye moro, noe som førte til at vi kom noe sent.

Vi kom inn dørene, og det var herlig dekorert kun for i kveld. Mørkt og mystisk, skulle det være. Og vi hadde faktisk store problemer med å finne kompisen min og dama hans, enda vi visste hva de hadde kledd seg ut som. Det var faktisk en del gangstere og babes i 30-talls klær der. Ante ikke det var å populært. Da vi endelig fant dem, så de begge litt ukomfortable ut, og vi så de satt sammen med en hel jentegjeng som så ut som filmstjerner fra det glade 30-tall. Pluss Sylvester Stallone. Det var iallefall meningen at det skulle være han. At han reiste seg og skrek: "Aiiiiiidriaaaaan!" hvert kvarter, var bare morsomt første gangen. Jeg tok tidlig at han var typen til en av disse jentene, for hun satt og tviholdt på ham. Etterhvert som alkoholen fløy rundt oss, skjønte jeg mer og mer av den apatiske stemningen til kompisen min og dama hans. Det var ufattelig mye sexprat. Jeg tenkte det kunne bli interessant, men det var sykelig prat om penis. Jeg vet jeg er ekstra var over slik på grunn av kompisen min, men dette var virkelig pinlig. Det var fullt i lokalet, så vi var på en måte stuck. Vi kunne selvsagt gå, noe jeg hintet om flere ganger, men jentene vill bli, og kompisen min sa han klarte dette for hennes skyld. Det er ikke ofte man kan kle seg like idiotisk som dette, og få full behandling hjemme etterpå, mente han. Praten var ufattelig overfladisk, og vi fikk med oss at Sly hadde en gigant i buksa. Jeg derimot var utstyrt som en hamster, siden jeg flere ganger ymtet frempå at vi burde gå. Da de begynte å snakke om hvordan man skulle løse problemet var det nok. "Luke bort de dårlige genene", "handicapskilter" og "stempler til skrekk og advarsel" var noen kreative løsninger. Jeg så kompisen min krympe seg, og jeg vet jeg er overbeskyttende angående ham, fordi jeg vet smertelig hvor mye han har slitt med dette. Men det som virkelig irriterte var at ingen av våre to jenter som var med tok det i forsvar. Kompisen min ble stum, og det ble dama hans også. Så jeg var den eneste som sto opp for de små menn, og fikk heller ingen støtte fra min kjære senorita, men hun var kjapt fremme med å benekte at jeg var liten. Det skulle hun ikke ha på seg.

Til slutt gikk jeg. Stod utenfor for å trekke litt luft før jeg gikk videre, da kompisen min kom snublende ut. Han var helt stum. Jeg spurte om han ville snakke om det, men det ville han ikke. Bare komme seg hjem. Etterhvert kom jentene også, ganske oppgitte over at vi kunne stikke fra et slikt klassisk opplegg. Jeg spurte dem om de syntes det var greit det som skjedde der inne, og lurte på hvorfor jeg ikke fikk noe støtte. Jeg ble kalt for partybrems og de kalte det bare litt uskyldig moro. Så slo alkoholen inn skikkelig og jeg tråkket litt for langt. Jeg spurte hvorfor i all verden dama til kompisen min ikke stod opp for ham. Kompisen min gikk bort og hvisket til meg at det hadde vært en ræva kveld, men at jeg nå gjorde den enda verre, før han gikk. Dama fulgte etter.

Jeg sendte en meldig på vei hjem der jeg beklaget. Det var ikke min intensjon å få ham til å føle seg jævlig foran firkløveret vårt som vi kaller det. Fikk melding fra ham et par timer senere om at alt var ok igjen. Han skjønte hvorfor jeg hadde reagert. Han vet jo at alle i firkløveret vet om ham, men det smertet ekstra når det kom fra meg. Det er en jævla ømtålelig ting for menn, som kvinner definitivt burde tenke mer på før de åpner kjeften og skal være morsomme. Noe jeg også snakket med dama om. Hun forstod hun ikke hadde kommet så veldig godt fra det, og beklaget. Det gjorde jeg og. Jeg vet jeg er overfølsom når det gjelder det emnet fordi jeg har sett hvor hardt det kan gå innpå folk. Derfor skrev jeg også et generaliserende rant som innlegg her på kvinneguiden også... Det er ikke vondt ment mot kvinner. Mer som en oppvåkning.

I mellomtiden tror jeg firkløveret skal være for oss selv noen helger nå... hehehe...